Oslo kommune har gjennomført kartlegging av fundamentering og grunn under tilsammen 1201 bygg på Majorstuen. Her Majorstuen skole. (Foto: Håkon Jacobsen)

GRUNNFORHOLD

Slik skal kommunen gjøre det lettere i bygge i Oslo

Kan gi enklere planlegging av store prosjekter.

Massiv byggeaktivitet i Bjørvika de siste årene har ført til at området synker og forskyver seg langt raskere enn ekspertene hadde sett for seg.

For å forhindre at det samme skjer i andre deler av byen, holder Oslo kommune nå på med kartlegging av grunnen under bygg på Majorstuen.

Finner sårbare områder

Så langt er grunnen under 1201 bygg kartlagt.

– Den nye kunnskapen om forholdene under bakken kan bidra til å sikre bevaring av de gamle murhusene, og gjøre det blir enklere å planlegge nye byggeprosjekter, sier prosjektleder for undergrunnsprosjektet Ingelöv Eriksson i Oslo kommune.

De siste årene har prosjektgruppen utarbeidet en metode for å kunne kartlegge bevaringsverdig murgårdsbebyggelse i områder med vanskelige grunnforhold.

– Gjennom en analyse av byggesaksarkivet har vi fått informasjon om hvilke bygninger som har gjennomgått større reparasjoner på grunn av setningsskader. På den måten kan vi avdekke områder som er sårbare for setninger, sier Eriksson.

NLink: Norsk robot løser en av de tyngste jobbene for bygningsarbeidere

Kartlegging av grunnen på Majorstuen
Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune har blant annet sett på hvordan byggene på Majorstuen er fundamentert. Oslo kommune

Kan gi føringer

Om karleggingen av grunnen kunne forhindret problemene i Bjørvika kan ikke Eriksson svare på.

Men hun sier dataen som kommer frem i kartleggingen vil kunne hjelpe utbyggere å se hvor en bør bygge, og muligens legge føringer for bygging i områder med dårlig grunn på sikt.

– Akkurat hvordan resultatene vil brukes er vi ikke sikre på ennå. Men de vil vise hvilke bygg som er sensitive for setningsskader om man graver i nærheten av de. De vil dermed vise utbyggere hvor de bør være forsiktige, og hvor man muligens ikke bør bygge, sier hun.

Kartleggingen skal også bidra til å identifisere områder i byen som er sensitive for setninger forårsaket av endringer i grunnvannstand.

– Noe som i sin tur kan spare tid ved planlegging av byggeprosjekter som påvirker undergrunnen, sier Eriksson.

Byggteknisk forskrift: Nye regler kan bety slutten for takvinduer

Kan spare penger

Avdelingsleder for bygg, anlegg og samferdsel i Norges Geotekniske Institutt (NGI), Kristoffer Kåsin, er svært positiv til at kommunen vil gjøre informasjon om fundamentering og grunn mer tilgjengelig.

– Det er helt essensielt å ha god kunnskap om grunnen der man ønsker å bygge. Ved å gjøre informasjonen lettere tilgjengelig unngår man dobbeltarbeid og kan spare en god del penger, sier han.

Manglende informasjon om grunnen, kan ifølge Kåsin gi katastrofale følger.

– I verste fall kan byggropa kollapse helt og ting gå spektakulært galt, sier han.

Men understreker at det jo ikke er lov å føre opp bygg uten tilstrekkelig informasjon om grunnen.

Kunstig øy: «Fjordby» utenfor Oslo skal romme 150.000 mennesker

Dyrt med dårlig grunn

Kartlegging av grunnen på Majorstuen
Her er en gjennomføring av undersøkelser som viser dybden til fjellet unde rbyggene på Majorstuen. Oslo kommune
Til tross for at dårlige grunnforhold ikke vil være avgjørende for om et bygg kan føres opp eller ikke, mener Kåsin gode grunnundersøkelser likevel kan ha betydning for oppføring av bygg på dårlig grunn.

– Har man nok penger kan man bygge hvor som helst, men om målet er å bygge ut for å tjene penger kan undersøkelser som dette være med på å avgjøre hvor bygg skal føres opp, sier han.

Eriksson forteller at kommunen nå ser på mulighetene for å fortsette kartleggingen i andre deler av byen.

– Ved å indentifisere de byggene og områdene med løsmasser som er spesielt sensitive, får man en bedre oversikt over hvor i byen man må være forsiktig når det bygges. Det kan ha betydning både for hvor det bygges og for hvor mye det koster å bygge, sier hun.

Lean Construction: Post-it-lapper ga hus med null byggefeil