Statoil planlegger å flagge ut opptil 1000 stillinger innen it, byggadministrasjon, personal og finans.
Professor ved Handelshøyskolen BI, Petter Gottschalk, mener planene virker lite gjennomtenkte.
– I land som USA, Storbritannia og Tyskland er det blitt en trend å ta arbeidsoppgavene tilbake til eget land. Dette skyldes gjerne dårlige relasjoner og lav kvalitet på servicenivå fra leverandørene i lavkostland. Og interessant nok nevnes kostnadsbesparelser som en begrunnelse for backsourcing, sier Gottschalk til Teknisk Ukeblad.
Han forteller at General Motors, et av verdens største selskaper, i 2013 gjennomførte den kanskje største backsourcing av it noensinne.
– Nå bygger selskapet opp en intern it-avdeling på 10.000 ansatte.
Les mer: 78 prosent av utflaggings-gevinsten vil ikke gå til statskassen likevel
Stor risiko
Basert på forskning og erfaringer i andre land mener Gottschalk at det er 50 prosent sjanse for at Statoil vil backsource i løpet av fem år dersom selskapet vedtar den planlagte utflaggingen.
– Men egentlig tror jeg at selskapet vil ta en ny runde på dette internt og innse at dette er et risikoprosjekt.
Professoren sier at det er mer sannsynlig at Statoil vil tape penger på å flagge ut stabstjenester enn at det vil bli lønnsomt.
– Man kan anta at 1000 stillinger i Norge koster 1,5 milliarder kroner i året. Dersom man flagger ut disse stillingene vil man få betydelige engangskostnader knyttet til flyttingen og opplæring av den nye organisasjonen. Man vil også få langsiktige kostnader på grunn av effektivitetstap som følge av språkbarrierer, manglende videreutvikling hos leverandøren og behovet for oppfølging. Jeg vil anslå dette effektivitetstapet på minst 30 prosent.
Les mer: Hevder Statoil prøvde å skjule utflaggingsplaner
Kostbart å snu
Gottschalk mener derfor det ikke er mange millioner Statoil har muligheter til å spare på utflagging. Men selskapet risikerer å tape store summer dersom utflaggingsplanene blir vedtatt.
– Backsourcing er svært kostbart fordi man må bygge opp organisasjonen på nytt.
Statoil understreker at utflaggingsplanene ikke er vedtatt.
– Alle vet det er økonomisk risiko forbundet med slike omstillingsprosjekter. Vi gjennomfører derfor en grundig prosess for å frembringe et solid beslutningsgrunnlag. Det er ikke tatt noen avgjørelse, så jeg er litt usikker på hva Gottschalk referer til når han hevder vi vil ombestemme oss, sier kommunikasjonsdirektør Jannick Lindbæk jr. i Statoil.
Han sier at utflagging er et av flere virkemidler Statoil vurderer for å få ned kostnadene.
– Vi arbeider på bred front med å sikre kostnadseffektiviteten. I den forbindelse vurderer vi om utvidet outsourcing kan være et virkemiddel. Men det er for tidlig å kommentere potensialet for kostnadsbesparelser knyttet til outsourcing konkret. Først må vi innhente den nødvendige informasjon som skal gi grunnlag for en beslutning mot slutten av året, sier kommunikasjonsdirektøren til Teknisk Ukeblad.
Politisk sak
Ifølge Gottschalk er det mer sannsynlig at Statoil går for såkalt selektiv outsourcing hvor man bare setter ut funksjoner med lave transaksjonskostnader.
Han forventer at ledelsen og eierne vil innse at det ikke lønner seg å flytte ut sentrale avdelinger som for eksempel IT og HR.
Professoren tror Statoils utflaggingsplaner er blitt en viktig politisk sak som vil få betydning for flere delvis statseide selskaper.
– Mange sitter på gjerdet og følge nøye med på hva politikerne gjør i forbindelse med Statoils planer. Blant annet har DNB planer å flagge ut et par tusen stillinger, sier han.
Les mer: Statoils overskudd er halvert
Årsaker til backsourcing:
| Faktorer | Eksempler |
| Problem med kontrakter | Høyere kostnader enn forventet Dårligere servicekvalitet enn forventet Tap av styring over ressurser og tjenester Kunnskapssprik mellom kunde og leverandør |
| Mulighet i endret intern organisering | Endring i ledelsen Endring i oppfatning av tjenestenes betydning for virksomheten |
| Mulighet i endret ekstern omgivelse | Eksterne markedsendringer Eksterne samfunnsendringer |
Veltri et al. (2008), Gottschalk.
Les også:
Her er tallene som viser at norske verft er billigere enn asiatiske
