200 norske tunneler oppfyller ikke EUs tunnelsikkerhetskrav. (Bilde: Kjell Herskedal)

TUNNELSIKKERHET

200 norske tunneler har for dårlig sikkerhet

Oppgraderingen vil koste syv milliarder kroner.

Norske tunneler

Totalt har vi 1060 tunneler på riks- og fylkesvegnettet i Norge.

Mindre enn halvparten av tunnelene på riks- og fylkesvegnettet er lenger enn 500 meter (484 tunneler).

Ved inngangen til 2013 var det på riksvegnettet totalt 498 tunneler med en samlet lengde på 578 km.

Kilde: Statens vegvesen

200 av 253 norske tunneler tilfredstiller ikke EUs krav til tunnelsikkerhet. Det viser tall fra Statens vegvesen.

Forskriftene sier at det skal være parallelle redningstunneler i alle tunneler over 500 meter med en årsdøgntrafikk på mer enn 8000.

Tunnelene skal heller ikke ha en stigning som er brattere enn fem prosent.

Syv milliarder

30 av de 253 tunnelene langs risveinettet er bygd etter 2007 da kravene kom, og er dermed bygd i henhold til kravene i Tunnelsikkerhetsforskriften.

Det er gjennomført noe rehabilitering av eldre tunneler bygd før 2007. Arbeidet fortsetter, og det gjenstår rundt 200 tunneler som må rehabiliteres før 1. april 2019.

Vegvesenet anslår at opprustingen tilsammen vil koste syv milliarder kroner.

Les også: E6 kan bli 3-4 måneder forsinket

Ulike behov

I de fleste eldre tunnelene er det behov for mindre tiltak, mens det for enkelte er snakk om mer omfattende utbedringer opplyser Vegvesenet.

- Den største jobben blir å bytte ut de elektriske anleggene og øke strømforsyningen i tunnelene, sier direktør Lars Aksnes i Vegdirektoratet.

Aksnes legger til at det ikke er snakk om å utvide noen av tunnelene fra en- til toløpstunneler.

- Tunnelene vil fysisk være som i dag, men de vil ha mer utstyr som vifter, lys, radioapparater, telefoni, stoppsignaler og avstandsmålere, sier han.



Les også: Seks av ti offentlige bygg må utbedres

- Ikke farlige

Til tross for at flertallet av de statlig eide tunnelene ikke oppfyller EUs krav, sier Aksnes at sikkerheten i prinsippet er god nok.

- Tunnelene er ikke farlige. Men vil stå bedre rustet til å bli opplevd å være mer trygge å kjøre i etter oppgraderingene, sier han.

Hvor tunnelene med størst oppgraderingsbehov ligger, ønsker han ikke å kommentere.

- Vi holder for tiden på med et handlingsprogram for perioden 2014-2017 som vil bli offentliggjort i januar. Hva som må gjøres i de ulike tunnelene og hvilke tunneler som vil kreve mest arbeid vil offentliggjøres da, sier Aksnes.

Les også:

«Uten oppgradering er risikoen i Gudvangatunnelen så høy at den ikke kan aksepteres»

Nødsambandet sviktet under tunnelulykken