For å produsere strøm ved hjelp av solceller, trenger man selvfølgelig sol — høyest mulig intensitet på solinnstrålingen og flest mulig soltimer er ønskelig. Men det er også andre forhold som betyr noe for solstrømproduksjonen, og for mange vil det være svært overraskende at et solcelleanlegg på Hvaler er mer effektivt enn et tilsvarende anlegg i Milano.
Hvordan kan det stemme? Jo, solcellepanelenes effektivitet går ned når temperaturen går opp. Varmen i Milano er ingen fordel. For hver grad temperaturen går ned, blir solcellene en halv prosent mer effektive. Vindutsatte områder er også gunstig, fordi vinden kjøler panelene. Samtidig har Hvaler lengre dager enn Milano i sommerhalvåret.
Men skeptikere vil antakelig rynke på nesa når vi sier at solceller kan være mer effektivt i Lofoten enn i Bergen, og at solceller er fornuftig nord for polarsirkelen der mørketiden og fullstendig fravær av sol preger deler av vinterhalvåret.
– Jo, i Lofoten vil det være null produksjon i november, desember og januar, og bare litt i oktober og februar. Men så har Lofoten midnattssol og lange, lyse dager gjennom hele sommerhalvåret, samtidig som det ikke er for varmt.
Det sier Carl Christian Strømberg, og titter opp fra PC-skjermen ved hovedkontoret i Fredrikstad der han studerer soldata fra databasen PVGIS-ERA5. Dette er en database finansiert og utviklet av EU, og baserer seg på soldata fra 2006 til 2016, men har ikke tatt hensyn til snø på panelene. Denne og andre databaser er blant verktøyene som Solcellespesialisten benytter når de gjør simuleringer for hvert eneste solcelleanlegg de prosjekterer.
Det er nemlig ingen ting som er tilfeldig med solcelleanleggene de leverer, og simuleringene kan med god presisjon si noe om hva ulike typer solcelleanlegg kan produsere av strøm rundt om i landet.
Selv om Nord-Norge har mørketid om vinteren, hentes årsproduksjonen inn i sommerhalvåret. Om vinteren er dessuten produksjonen lav i alle landsdeler, så Strømberg er helt klar på at solceller er fornuftig i hele vårt langstrakte land.
– Det er så mange myter rundt temaet solceller, og dette med mørketid og vinter er noe vi alltid får spørsmål om, sier han.
– Det er faktisk slik at jo lenger nord du kommer på kloden vår, dess flere soltimer er det i året. Det er de færreste klar over. Det er 225 færre soltimer ved ekvator enn ved polarsirkelen, sier han, og forklarer hvordan de definerer produksjonen på et solcelleanlegg:
– Vi beregner hvor mye et anlegg produserer pr. kWp (kilowatt-peak). Om du har fire paneler med oppgitt effekt på 250 watt, så har du installert 1 kWp. Vi snakker alltid om hvor mange kWh som 1 kWp vil produsere på årsbasis.
Simuleringene som Strømberg gjør mens han forteller, viser da at sørvendt montasje ytterst i Lofoten vil produsere 1035 kWh i året pr. kWp, mens tallet for Bergen er 1015 kWh i året pr. kWp.
Solcellespesialisten er imidlertid opptatt av å designe solcellanlegg som er mest mulig optimalt for de som holder til i det aktuelle bygget. Da må anlegget ta høyde for strømforbrukmønsteret til virksomheten som holder til der. Spørsmålet er om anlegget bør være sørvendt, øst-vest-vendt eller om fasadene også skal tas i bruk — eller en kombinasjon av disse.
– Rene sørvendte anlegg vil alltid produsere mest på årsbasis og gi de høyeste produksjonstoppene. Det er absolutt mest effektivt, men ikke nødvendigvis optimalt for alle, sier han.
Grunnen er at produksjonstoppen for et sørvendt anlegg oppnås midt på dagen, mens et øst-vest-vendt anlegg vil fordele produksjonen utover hele dagen — panelene mot øst vil ha produksjonstoppen klokka 10, og de mot vest vil ha produksjonstoppen klokka 14. Derfor analyserer alltid Solcellespesialisten strømforbruket til de byggene det skal monteres solceller på, slik at solstrømproduksjonen blir optimal for forbruksmønsteret.
Sjekk potensialet for ditt tak »
– Tak vinner ofte fordi det er enklere og billigere å montere der, men en sørvendt fasade kan være veldig gunstig om man trenger en større del av strømproduksjonen om vinteren. Det er smart på bygg som skoler, som er stengt om sommeren. Alle disse tingene tar vi høyde for når vi anbefaler en solcelleløsning, sier Strømberg.
Simuleringene som Strømberg gjør mens vi snakker er basert på et scenario uten snø. Han er opptatt av å ta livet av myten om at snø betyr så mye for solstrømproduksjonen, selv om det selvfølgelig påvirker årsproduksjonen der det normalt er mye snø.
– I Trondheim vil snø i november til januar svekke årsproduksjonen med bare en til to prosent, og bare to prosent i februar. I mars vil snø svekke årsproduksjonen med 7,5 prosent, så først da begynner det å bety noe, forklarer han.
Poenget er at det er så lite energi i sola i vintermånedene at produksjonen vil være liten selv om det ikke er noe snø.
Snø har imidlertid noe å si for takkonstruksjonen, for taket må tåle vekten av både snø og solcelleanlegg. Dessuten sklir snøen lett av solcellepaneler på skråtak, slik at snøfangere blir ekstra viktig.
Solcellespesialisten leverer gjerne snøsmeltesystemer for solcelleanlegg, der strøm kjøres ut på panelene for å varme dem opp. Slik kan strømproduksjonen komme i gang tidligere på våren. Men hovedgrunnen til å gjøre det er en annen:
— Når vi kan smelte snø på de panelene hvor det har hopet seg opp snø, kan vi legge solcelleanlegg på tak som i utgangspunktet ikke har lastreserver til å ha både mye snø og solceller på taket, sier Strømberg.
Om snø i mars runder han av med å si at at snøen på et solcelletak forsvinner fortere enn snøen på bakken:
– På skrå tak sklir snøen av, men på flate tak blir den gjerne liggende på solcelleanlegget. Men den smelter fortere enn på bakken fordi panelene blir varmet opp av varmelekkasje fra bygget som går opp gjennom taket.
Slik legger vi solceller på flate næringstak. Disse anleggene nedbetales på ca. 10 år.
Flate tak »
Møt oss som jobber i Solcellespesialisten og se ledige stillinger.
Se stillinger »
