En gang i tiden var det enklere å levere strøm. For bare ti år siden handlet det i hovedsak om å forsyne folk med strøm fra vannkraft. Relativt ukomplisert.
Bildet er mye mer sammensatt i dag, og det grønne skiftet innebærer en betydelig elektrifisering av hele samfunnet. I tillegg til transportsektoren, ser vi i dag nye, store industrielle behov som krever mye strøm. For eksempel oppdrettsanlegg, batterifabrikker eller datasentre. Kraftproduksjonen har også endret seg: Vindkraft, solceller og småkraft fører strøm inn i nettet fra mange flere områder.
Produksjonen kan endre seg raskt i løpet av en dag: Tidligere ble det etterspurt kW med strøm, nå er det henvendelser om MW med strøm som skal tilknyttes.
Samtidig blir overvåkningen betydelig endret. Det brukes sensorer, droner og automatisk styring i en mye større skala enn noensinne. Og utviklingen vil bare fortsette.
Lyse-konsernet investerer mye ressurser i å styrke det eksisterende strømnettet og bygge nytt. Med de store endringene som foregår, kan det være utfordrende å ha gode prognoser for fremtidig behov for strøm i ulike områder av regionen. Samtidig driver Lyse med omfattende digitalisering av det eksisterende nettet. Det åpner for helt nye muligheter for å overvåke, og ha kontroll på forbruk, produksjon og kapasitet.
– Det er det grønne skiftet som driver oss. Både vi som konsern, og våre eiere, samt hele landet som helhet, er opptatt av å elektrifisere. Vi i Norge er ganske godt rigget til det, siden vi produserer mye fornybar strøm. I konsernet er det vannkraft som gjelder, men nettet skal også ta i mot kilder som vind og sol, sier Håvard Tamburstuen, administrerende direktør i Lyse Elnett, nettselskapet som distribuerer strøm i regionen.
Tamburstuen viser til at det å kjøpe elektriske biler er blitt helt dagligdags i Norge. Men det er bare begynnelsen på elektrifiseringsbølgen. Andre transportmidler er også i ferd med å gå over til elektrisitet: Busser, ferger og hurtigbåter er stadig oftere elektriske, og elektriske fly er noe som rykker nærmere.
I sammenheng med økt behov for strøm må det bygges mer nett, og det er nødvendig å se på hvordan man kan styre forbruket for å avlaste nettet som allerede finnes.
– Batterier har hatt en formidabel utvikling de siste årene, og vil i fremtiden kunne spille en viktig rolle i nettet. De vil kunne trekke ned effekttopper for å styre lading. Vi vil vurdere å bruke batterier for å få mer kapasitet akkurat når det trengs. Og vi vil trenge smartere styring, bedre analyser, og bedre overvåkning, påpeker han.
Derfor har Lyse også behov for ansatte som har en teknisk kompetanse og forståelse, som er opptatt av det kraftfaglige, men også teknologien rundt det. Håvard Tamburstuen presiserer at fremtidens energisystem blir en kombinasjon av teknologi og elkraft, og større energiselskap som Lyse satser like mye på begge de aspektene.
Store næringskunder vil trenge mer kapasitet fremover. Vi må allerede nå se på hvordan vi kan utnytte nettet bedre
Kristin Rekdal, Lyse Elnett
Senioringeniør i Lyse Elnett, Kristin Rekdal jobber målrettet med å tilrettelegge for en elektrifisering av transportsektoren, for å møte fremtidens behov. Hun er enig i at strømnettet trenger å utvikles og tilpasses nye måter å bruke elektrisitet på:
– Nettet er bygget for det forbruket som er i dag. Men de siste årene har det kommet forespørsler fra nye næringer om like mye effekt som vi kanskje har i hele regionen totalt. Derfor må vi utnytte dagens nett smartere, i tillegg til å bygge ut, sier hun.
I et pilotprosjekt ser vi på tre konkrete geografiske områder: Forus Næringspark, Risavika Havn og Stavanger lufthavn Sola.
– Dette er tre industrikunder med forskjellig forbruk og forskjellige typer lastekurver. Vi ser på hvilke metoder vi kan bruke for at alle de kan utnytte mulighetene i fremtiden, uten at sikringen går. Arbeidet stiller nye krav til hvordan vi gjør analysene våre og hvordan vi drifter nettet.
Hun viser til at en flyplass i dag bruker mye strøm for å drifte byggene, men i fremtiden vil det også være nødvendig å lade el-fly. Og det vil måtte skje raskt, i rushtiden, når trafikken er stor. Risavika Havn vil også ha stadig mer behov for å lade skip og båter, samt at næringer rundt havna vil trenge mye effekt. Et næringsområde som Forus vil på sikt trenge å lade busser varebiler hos bedrifter, og privatbilene til de ansatte eller besøkende.
– Vi ser på forskjellige modeller på hvordan vi kan dele effekten, og om vi kan flytte effekttoppene. Samtidig oppgraderer vi en del av nettstasjonene slik at de kan fjernstyres, forteller hun.
Kristin ser også klart behovet for nye kolleger som kan bidra til denne utviklingen. Hun har selv jobbet hos Lyse i litt over to år, og søkte seg til Lyse fordi hun ville jobbe for et selskap som står sentralt i arbeidet med å tilrettelegge for ny og bærekraftig næringsutvikling.
– Hvis du liker å tenke på å hvordan man kan finne best mulig løsninger for flest mulig, er Lyse et riktig sted. Her er det også store muligheter for å finne nye oppgaver og nye utfordringer hver dag, avslutter hun.
