Vi møter den ferske Glasopor-sjefen i Fredrikstad på en av deres to fabrikker. Både her og på deres andre fabrikk i Skjåk produserer de markedets letteste og mest miljøvennlige lettfylling av resirkulert emballasjeglass fra husholdninger i hele landet.
Truls Børresen tok over som administrerende direktør i Glasopor 1. mai i år. Selv har han lang fartstid i bransjen med over 20 års internasjonal ledererfaring. Han kommer direkte fra rollen som salgs- og markedsføringsdirektør i Leca Norge.
– Hittil har det bare vært positive overraskelser siden jeg startet i Glasopor. Vi selger alt vi klarer å produsere, og har allerede fått en god start på salget i 2023. Produksjonen går for fullt, og fabrikkene har oppetider som jeg ikke har sett maken til, forteller Børresen, mens han viser fram deler av produksjonen på fabrikken deres i Fredrikstad.
På 20 år har skumglassprodusenten vært igjennom et skikkelig industrieventyr, og vokst fra en liten beskjeden bedrift i Skjåk i Gudbrandsdalen, til i fjor å omsette for 129 millioner kroner. I Norge er Glasopor i dag en markedsledende produsent av miljøvennlig lettfylling.
LES OGSÅ: Sparer tid og miljø med Glasopor
Glasopor er et ekte norsk industrieventyr, og ifølge Børresen er eventyret langt fra over. Han har allerede satt noen hårete mål for selskapet som de styrer etter.
– Våre ambisjoner er ganske så enkle: Oppnå nullutslipp, vokse 50 prosent innen 2025, og samtidig forbedre økonomisk lønnsomhet.
Glasopor ble kjøpt opp av den finske skumglassprodusenten Foamit Group i 2021, som også åpner for en del vekstmuligheter.
– Foamit Group skal være den største aktøren i Europa på skumglass, og planlegger for betydelig vekst. Vi har også mål om å utvikle nye løsninger og produkter som vil komme i den perioden.
– Foamit Group er i dag representert i Norge, Sverige og Finland, og vi har planer om å både utvikle samarbeidet og styrke markedsandelene der. Vi ser også på vekstmuligheter utenfor disse landene. Foamit er den største grupperingen innen segmentet, og skal bli vesentlig større. Glasopor vil ha rolle i dette, både nasjonalt og internasjonalt, fortsetter Børresen.
LES OGSÅ: Verdiskaperne som gir glass nytt liv
Børresen forteller at de nå selger alt de klarer å selge, og at etterspørselen i det lengre løp er økende.
– Det er all grunn til å se lyst på fremtiden. Vi er den løsningen som veldig mange bruker for å nå sine bærekraftsmål. Produktet vårt er 100 prosent resirkulert, og på fabrikken i Skjåk produserer vi allerede elektrisk og i prinsippet utslippsfritt. Der er det kun transporten som ikke er nullutslipp.
– Vi skal bli reelt klimanøytrale minst 20 år før resten av bransjen. Når jeg sier nullutslipp, tenker jeg det gjort på den ordentlige måten ved å legge om produksjonen, og ikke kjøpe klimakvoter, understreker han.
Han forteller at de nå ser på muligheter for å redusere utslippene ved fabrikken i Fredrikstad.
– Vi skal komme til null her i Fredrikstad også, men det blir litt annerledes enn ved fabrikken på Skjåk. Nå i første omgang har vi satt i gang et IoT-prosjekt her som et steg på veien, hvor vi kontinuerlig overvåker og effektiviserer.
Børresen mener Glasopor treffer blink på de store trendene i byggebransjen.
– Alle ser vi hvilken vei det går og kjenner rammevilkårene. Nå kommer taksonomien som begynner å tallfeste bærekraft, så vi går fra å snakke om bærekraft til å tallfeste hva det faktisk innebærer. Det blir veldig spennende for oss nå når disse konkrete kravene til blant annet resirkulering kommer, og fokuset på sirkulær økonomi intensiveres og blir mer håndfast. Glasopor faller rett inn i denne sirkulærøkonomien.
Han forteller at trendene i byggebransjen rundt bærekraft ikke bare gjelder utslipp.
– Vi ser en tendens til at bærekraft ikke lenger bare handler om CO2-utslipp, men også klimatilpasning og det å bygge gode holdbare løsninger som tåler påvirkning fra et våtere og villere klima. Glasopor med sine unike egenskaper treffer midt på målskiva når det gjelder klimatilpasning.
– Det handler om samfunnssikkerhet, og Glasopor gjør det mulig å realisere prosjekter som ellers ville vært svært vanskelige og kostbare å gjennomføre. Det kan for eksempel være prosjekt i rasutsatte områder, slik som prosjektet i Rissa er et godt eksempel på. Der får de en ny trygg vei og reduserer muligheten for ras senere, så de får både i pose og sekk.
LES OGSÅ: Glasopor gir stabilitet og miljøfordeler til ny rasutsatt fylkesvei
Prosjektet ville ifølge Børresen ikke vært mulig å realisere uten Glasopor.
– Vi jobber med lette fyllmasser, isolasjon rundt grunnmurer, brokar, veier, frostsikring, telehiv. Vi reduserer forbruket av materialer, og er mer holdbare enn alternativene, som igjen betyr mindre utgraving og inngrep. Behovet for dette kommer bare til å øke framover, og Glasopor og Foamit sin ledende posisjon gjør at vi kan levere på både de økonomiske, tekniske og miljørelaterte rammene, avslutter han.
