Dette lærer Cyberforsvaret av Ukraina

Da Russland gikk til krig mot Ukraina i februar 2022, hadde ukrainerne mange eldre IT-systemer på egne servere. Halvor Johansen, sjef for Cyberforsvaret, beskriver en infrastruktur med svak sikkerhet, begrenset funksjonalitet og dårlig evne til å få systemene til å virke sammen.

Fire år senere har Ukraina gjennomført en digital omstilling som Johansen mener Norge har mye å lære av.

– De har gått fra å ligge litt etter til å være helt i fremkant, og lenger fremme enn mange andre vestlige land, sier generalmajor Johansen.

Stikkord er raskere datadeling og mer robust infrastruktur.

Et av de mest synlige grepene tidlig i krigen var å flytte data fra egne servere til kommersielle skyer i utlandet. Satellittkommunikasjon gjennom Starlink fra SpaceX har dessuten hatt stor betydning for Ukrainas evne til å opprettholde kommunikasjonen og motstanden mot Russland.

Omstillingen har skjedd med omfattende støtte fra vestlige land og kommersielle teknologiselskaper.

På Attack-konferansen i oktober skal Johansen diskutere hva erfaringene betyr for det norske totalforsvaret.

– Vi følger krigen tett for å lære, men også for å lære de riktige tingene. Det er ikke alt som skjer i Ukraina, som nødvendigvis er relevant for oss.

Datadeling gjør beslutningene raskere

Johansen beskriver overgangen fra et nettverkssentrisk til et datasentrisk forsvar som et avgjørende skifte.

Ved fronten i Ukraina kobles nå data fra radarer, droner og andre sensorer sammen med våpensystemer og beslutningstakere i sanntid.

– Tidligere var oppmerksomheten i stor grad rettet mot å koble systemer og nettverk sammen. Nå er deling og utnyttelse av data det sentrale. Beslutningssløyfen kan gå fra dager til timer, og faktisk minutter og sekunder.

Kunstig intelligens får samtidig en stadig større plass. Sammen med datadelingen vil teknologien forme militære konsepter og måten kriger føres på, mener han.

– IKT og data har gått fra å være en klassisk støttefunksjon til å bli et premiss for den krigføringen som faktisk foregår.

Moderniserer mens systemene er i drift

Forsvaret arbeider med mye av den samme moderniseringen her hjemme, fra mer robust infrastruktur til nye skytjenester og datadeling.

Samtidig må eksisterende systemer fungere og beskyttes mot et mer krevende trusselbilde. Kommunikasjonsinfrastruktur, datasentre og plattformer videreutvikles parallelt med at nye løsninger innføres.

– Vi kan ikke bare kaste ut alt det gamle og ta i bruk masse nytt. Vi jobber på flere spor med å styrke motstandskraften vår.

Innsatsen dreies i økende grad mot modernisering. Investeringer i den digitale grunnmuren kommer tidlig i Forsvarets langtidsplan, med nye skyløsninger, datasentre og bedre kommunikasjonsinfrastruktur.

Forsvaret må samtidig avgjøre hvilke data og funksjoner det skal kontrollere selv, og hvor det kan akseptere høyere risiko ved å bruke andre leverandører.

Skystrategien kombinerer allmenne, kommersielle skytjenester med private skyer i Forsvarets egen infrastruktur og egne datasentre.

Informasjon med høyere gradering og kritisk verdi skal være under sterk nasjonal kontroll. Mye av den øvrige informasjonen kan ifølge Johansen ligge i allmenne skyer, både i Norge og i utlandet.

– Vi differensierer. Vi tror ikke det finnes en enten-eller-løsning som vil fungere.

Johansen konstaterer at stadig flere trusselaktører bruker kunstig intelligens. I det siste har vi også sett en opptrapping av cyberangrep, blant annet mot offentlige tjenester.

– Forsvaret må i økende grad bruke kunstig intelligens for å motstå de digitale truslene som er generert eller støttet av KI.

Bekymret for fysiske angrep

Erfaringene fra Ukraina handler også om hva som skjer når infrastrukturen ødelegges. Johansen peker på de omfattende angrepene mot kraftforsyning, fiberinfrastruktur og mobilkommunikasjon, med missiler, bomber og andre fysiske midler.

Han er tilbakeholden med å rangere hva som er den største trusselen mot Norge i dag. Men i et krigsscenario som det vi ser i Ukraina, er vurderingen tydelig:

– Da vil jeg nok være mer bekymret for sabotasje og fysiske angrep mot kritisk infrastruktur enn for cyberangrep. Selv om cyberangrep selvfølgelig også kan være alvorlige.

Norges langstrakte geografi gjør beskyttelsen av infrastrukturen til en særlig utfordring. Johansen trekker frem kraftforsyning og robust digital infrastruktur som viktige områder å mobilisere rundt.

– Forsvaret har egne nett og systemer, men disse er koblet sammen med, og delvis en del av, den øvrige infrastrukturen i Norge. Motstandskraften må derfor bygges i samarbeid mellom dem som eier og drifter de ulike delene.

Trenger private leverandører

Privat næringsliv gir tilgang til innovasjon, skalerbarhet og et utviklingstempo Forsvaret trenger.

– Jeg tror vi hadde hatt et mer umoderne, mindre innovativt og mindre kapabelt forsvar hvis Forsvaret skulle ha gjort veldig mye mer selv.

Men samarbeidet reiser også et finansieringsspørsmål. Kommersielle aktører bygger robusthet for å levere til kundene i det daglige. Insentivene til å investere i det som trengs i krise og krig, er ikke nødvendigvis de samme.

– Det er en diskusjon om staten burde gå inn og finansiere mer, slik at for eksempel Telenor, Telia og andre kan bygge ut infrastrukturen mer robust for hele nasjonen.

Han understreker at utviklingen går fremover, og at sivile leverandører tar samfunnsansvar.

– Men de må også tjene penger.

Vil øve mer på infrastrukturen

Johansen mener samarbeidet mellom Forsvaret, andre offentlige virksomheter og private aktører har blitt bedre på cyberområdet.

NATO-øvelsene Locked Shields og Cyber Coalition bidrar til å utvikle kompetansen og evnen til å håndtere hendelser sammen i totalforsvaret.

Under Locked Shields, som er verdens største cyberforsvarsøvelse med 4000 deltakere fra 41 nasjoner, samles det norske laget med 140 deltakere fra en rekke virksomheter på Jørstadmoen. Johansen trekker frem hvordan de finner hverandre, løser oppdrag og utvikler en felles forståelse av hvem som gjør hva.

Det han etterlyser er mer øving på scenarioer som rammer selve infrastrukturen: datasentre, kraftforsyning og kommunikasjonsnett.

– Mitt ønske er at vi blir like gode på det som vi er på cyber.

Her mener han Norge kan lære av Sverige. Johansen viser til svenske erfaringer med sabotasje mot digital infrastruktur og beredskapslagre med komponenter til kraftforsyning og elektronisk kommunikasjon.

Han ser et behov for at det øves på scenarioer der infrastrukturen rammes.

– Det har jeg til dags dato ikke vært med på i Norge annet enn internt i Forsvaret.