Byggebransjen er den største fastlandsnæringen i Norge. Med sin omfattende eiendomsportefølje på 2,8 millioner kvadratmeter fordelt på ca. 2300 bygninger er Statsbygg i posisjon til å lede an i digitaliseringen av en bransje med et enormt bærekraftpotensial.
Effektivisering og forbedring av bygge- og forvaltningsprosesser kan i tillegg til miljøgevinster gi store besparelser.
Avdelingsdirektør for data og analyse i Statsbygg, Brendan Slater, nevner innsiktsarbeid på kostnader i byggeprosjekter som et felt der det kan være mye å hente. I 2022 investerte Statsbygg totalt 8,3 milliarder i byggeprosjekter.
– Hver måned legger Statsbygg store summer i byggebransjen. Hvis vi ved hjelp av datamodeller kan oppnå én prosent kostnadsbesparelse, utgjør det enormt mye for staten Norge.
Slater poengterer at Statsbygg ved å stille krav til bransjen i forbindelse med nybygg og rehabiliteringer kan stimulere til innovasjon og verdiskaping.
– Digital transformasjon og grønn omstilling går hånd i hånd. Vårt perspektiv strekker seg over alle faser av livssyklusen til et bygg, fra planlegging og bygging til drift, vedlikehold og gjenbruk. Denne langsiktigheten gjør at vi ofte sikter mot gevinster som ligger mange år fram i tid.
Statsbygg forvalter alt fra høyteknologiske nybygg som Nasjonalmuseet til verneverdige byggverk som Eidsvollsbygningen. Det settes nå inn et støt for å optimalisere driften av hele bygningsmassen. I verktøykassen ligger sensorikk, maskinlæring, smarte KI-assistenter og store mengder data.
Tradisjonelt har drift og vedlikehold vært kalenderstyrt. Hvis et bygningselement har en forventet levetid på ti år, begynner man å tenke på utskiftning etter åtte. Med dagens teknologi kan man tenke helt nytt.
Statsbygg legger nå inn et ekstra gir for å bli mer datadrevet. Dette innebærer et økende behov for teknologer.
– Vi trenger folk som er nysgjerrige og har en iver etter å eksperimentere, men som samtidig jobber systematisk. Her får man muligheten til å bygge opp noe fra scratch, sier Slater.
– Ved å benytte data på nye måter så vil man lettere kunne gjøre tilpasninger til beste for brukerne av et bygg. Maskinene kan faktisk hjelpe oss, men det er noen forutsetninger som ligger bak.
Det sier Niclas Wilhelm Thoresen, fagspesialist i avdeling for drift og vedlikehold i Statsbygg.
Både han og Slater mener vi står midt i et paradigmeskifte. Oppmerksomheten er rettet mot avansert dataanalyse. Formålet: å finne nye innsikter som skaper grunnlag for økt forretningsverdi.
Samtidig vektlegges samspillet mellom teknologer og fagfolk. Med sin praktiske erfaring har håndverkere verdifulle innfallsvinkler på hva som er mest hensiktsmessig å utvikle.
– På den ene siden må vi tørre å teste ut nye ting, på den andre siden må vi skape et stabilt og tillitvekkende fundament som kan brukes også av de som ikke har IT-bakgrunn, sier Slater.
– Gapet fra teknologiperspektivet til hammer og spiker er i ferd med å minske. Det handler om å lære av hverandre, gode ideer oppstår ofte i brytningspunktet mellom ulike ståsteder. Men det handler også om å etablere et språk som gjør det lettere å skape en felles forståelse, sier Thoresen.
Inspeksjon av tak og fasader er et felt der ny teknologi kan gi en rekke fordeler. Statsbygg har som et pilotprosjekt tatt i bruk droner til fotografering. I seg selv er dette mer effektivt enn å rigge til stillas og gå opp på taket.
Men det som virkelig kan endre hele måten å jobbe på, er bruken av maskinlæring og KI for å gjenkjenne og kontekstualisere skader ut fra fotomaterialet.
.jpg)
Dette er spesielt verdifullt når man tar bilder av de samme områdene over tid. Da finner man ikke bare skadene, men også potensielle skader.
– Hvilke kriterier må til for å definere en skade? Hvor alvorlig er den? Hvordan spiller beliggenhet og værforhold inn? Ved å trene en modell på data vil vi kunne automatisere arbeidet med å gjennomgå bildene. Dette gir grunnlag for mer prediktivt vedlikehold der skader og feil tas før de oppstår, sier Slater.
– En taktekker som i utgangspunktet var skeptisk, ble omvendt da han fikk se et par rapporter fra droneinspeksjoner, sier Thoresen.
– Noen ganger må man bare våge å gjøre ting litt annerledes. Har man den faglige kompetansen på feltet er det lettere å se mulighetsrommet. En liten trigger er gjerne alt som skal til for å utløse entusiasmen, fortsetter han.
Ledige stillinger i Statsbygg »
Kvalitetssikring og tilgjengeliggjøring av data er et viktig steg på veien. Statsbygg jobber blant annet med å gjøre søkbarheten bedre.
– Ved å benytte en avansert språkmodellteknologi (LLM) på interne data, kan man raskt og effektivt hente ut nødvendig informasjon. For eksempel om man leter etter en spesifikk innstillingsverdi på en enhet, men også annen informasjon som kan være vesentlig for å kunne ta gode datadrevne beslutninger, sier Thoresen.
– I stedet for å gå gjennom store mengder dokumenter kan man hente ut sammenstillinger, se mønstre, finne de mest relevante tegningene, og så videre. En digital KI-assistent åpner for ny innsikt, poengterer han.
Men for å komme dit er man avhengig av god datakvalitet.
– Mye av dataene som finnes i dag er ikke standardiserte. For å løse dette må vi stille krav til leverandørene våre om å levere data i et format vi enkelt kan bruke. Dette er noe som vil komme hele byggenæringen til gode, sier Slater.
Slater kom til Statsbygg fra Skatteetaten, der det også satses stort på å bli mer datadrevet.
– En av fordelene med min bakgrunn, er at jeg kan ta alt jeg har lært i bransjer som er kommet lengre i den digitale transformasjonen og bruke det i en 'greenfield'-kontekst der vi i større grad kan starte med blanke ark.
Thoresen har bakgrunn som elektriker. For han var det mer spennende å sette opp et sikringsskap enn testing og dokumentasjon som måtte gjøres i etterkant. Kanskje fordi det ikke var så lett å se verdien i den delen av jobben.
– Gradvis ble jeg mer opptatt av hvordan og hvorfor. Jeg stilte spørsmål ved mye av det som ble gjort. Hvorfor ikke bruke samme leverandør når det er fem eiendommer i en kommune med tilsvarende behov? Hva hindrer oss i å se det store bildet? For meg handlet det om å finne ut hvordan dokumentasjon og analyse kunne brukes på nye måter.
Han mener at Statsbygg nå har kommet dit at det er lettere å ta datadrevne beslutninger.
– Vi vil nok leve med tradisjonell FDVU-dokumentasjon lenge enda, men måten vi bruker denne dokumentasjonen på er i endring. Vi har begynt å løfte dataene ut av dokumentasjonen, sammen med dataene i applikasjonene våre kan vi gjøre analyser som skaper ny innsikt.
For Thoresen har det vært en reise fra det praktiske til det teoretiske og litt tilbake til det praktiske perspektivet igjen.
– Jeg tenker hele tiden «kan vi gjøre ting mer riktig, hva kan vi lære av dette prosjektet?».
Slater fremhever det tette samarbeidet mellom IT og eiendomsdrift.
– I fjor hadde vi 50 medarbeidere på dataopplæring, de skal underbygge data- og analysestrategien og gå i bresjen for å utnytte den faglige verdien i dataene. 30 av disse hadde ingen IT-bakgrunn.
Statsbygg styrker dessuten den digitale satsingen gjennom en rekke nyansettelser.
– I tillegg til spennende arbeidsoppgaver er vi opptatt av å skape et hyggelig arbeidsmiljø. Også det er viktig hvis Statsbygg skal klare å vise vei for byggebransjen, sier Slater med et smil.
