Bygger i to verdener: Slik skal Statsbygg skalere med data og KI

De fleste virksomheter som satser på data og kunstig intelligens (KI), jobber med én type informasjon, i ett miljø, fra ett ståsted. Det store spennet gir Statsbygg en helt spesiell posisjon.

Statsbygg bygger og forvalter alt fra megaprosjekter som Regjeringskvartalet og Norsk havteknologisenter i Trondheim til ambassader i utlandet. Det minste bygget er et toalett på Finnmarksvidda.

Dette betyr at de har data gjennom hele livsløpet til et bygg, fra de første tegningene til tiår med driftshistorikk. Med en portefølje på 2300 eiendommer er det snakk om enorme datamengder.

For Gøran André Hansen var nettopp dette ende-til-ende-perspektivet grunnen til at han byttet rådgiverbransjen mot Statsbygg høsten 2025.

– Fra rådgiverperspektivet ser du aldri hele bildet. I Statsbygg kan du følge reisen fra tidlig planlegging til drift. Mye av motivasjon for meg ligger i å forstå helheten, sier han.

Som teknisk hovedarkitekt er oppgaven hans å holde den røde tråden i hele teknologilandskapet – fra integrasjonsnormer og skyarkitektur til datakvalitet og KI.

Harini Jeyakumar var nyutdannet da hun kom til Statsbygg. Som data scientist jobber hun tett på prosjektorganisasjonen med å oversette operative behov til tekniske løsninger – og omvendt.

– Statsbygg sitter på en gullgruve av informasjon. Men vi må sørge for at den flyter på tvers av systemer uten at verdifull kontekst går tapt, sier hun.

En mer utrygg verden

Byggene Statsbygg forvalter er fulle av sensorer som måler CO₂, temperatur, bevegelse og energiforbruk. De er koblet til nett, integrert med driftssystemer og i stadig større grad styrt av data.

Det gir store muligheter for effektivisering, men stiller også høyere krav til kontroll.

– Byggene blir smartere, kanskje også mer sårbare. Vi lever i en mer utrygg verden, og sikkerheten i dette er en ganske stor utfordring, sier Hansen.

For Statsbygg handler dette om mer enn tradisjonell IT-sikkerhet. En del av porteføljen er sikkerhetsgradert etter sikkerhetsloven. 

– Å få til de samme teknologiske løsningene på gradert side som på ugradert side er ikke alltid så enkelt, understreker han.

Dette øker behovet for sikkerhetskompetanse.

– Vi må ha folk som tar de riktige sikkerhetstiltakene, som skaper fart, men med en trygghetssans. Utfordringen er å finne den rette balansen.

Grunnmuren er på plass

Statsbygg har over tid bygget opp et solid fundament: dataplattform, skyarkitektur i Azure, integrasjoner og struktur på informasjonsflyten.

– Det er veldig mye «under panseret» som må stables på riktig måte for at data faktisk skal gi den verdien man ønsker. Vi har lagt mye av grunnmuren, sier Hansen.

– Skal du lykkes med KI og maskinlæring, er gode data alfa og omega, understreker Jeyakumar.

Et av de viktigste grepene har vært å rydde opp i hvordan data flyter mellom fasene i et byggeprosjekt.

– Vi må sikre at informasjonen fra prosjekteringsfasen havner riktig inn i driften, og at data fra drift kan gå tilbake til ny prosjektering. Det er det hårete målet vi jobber mot, sier Hansen.

Når data tas i bruk

I overleveringsfasen av bygg har Statsbygg tradisjonelt brukt betydelige ressurser på manuell gjennomgang av FDVU-dokumentasjon. Nå skal KI analysere innholdet, klassifisere dokumenter og identifisere mangler automatisk.

– Målet er å sikre at dokumentasjonen gir et korrekt bilde av bygget, samtidig som vi reduserer tidsbruk og risiko, sier Jeyakumar.

Sensordata fra byggene gir dessuten nye muligheter for å forstå faktisk bruk.

Ved å analysere mønstre i data fra CO₂, temperatur og bevegelse, og koble dette med energiforbruk, kan Statsbygg tilpasse driften mer presist.

– Vi kan identifisere rom som står tomme og justere ventilasjon, varme og belysning etter faktisk bruk, ikke bare faste tidsskjemaer, forklarer hun.

Med en portefølje som rommer noen av Norges mest kjente, komplekse og samfunnsviktige bygg, gir smartere drift og datadrevet optimalisering store muligheter for gevinst.

Klare for neste steg

Statsbygg sitter midt i et økosystem av departement, statlige virksomheter, rådgivere, entreprenører og byggherrer. Derfor stopper heller ikke effekten av digitaliseringen ved egen organisasjon.

– Det hjelper ikke at vi sitter på hver vår tue. Vi må få til ting sammen, slik at hele bransjen utnytter potensialet, sier Hansen.

Mye handler nå om å skalere.

– Hovedmålet er å øke utviklingstakten, og for å lykkes med det må vi finne riktig balanse mellom egne ansatte og bruk av konsulenter. Nå ser vi et tydelig behov for flere egne ansatte. 

For Jeyakumar er det kombinasjonen av teknologi og samfunnsoppdrag som gjør jobben i Statsbygg spennende:

– Det er veldig givende å jobbe i skjæringspunktet mellom IT og forretning, og å være med å bygge opp noe som faktisk betyr noe.

– Vi er en teknologidrevet virksomhet med et bredt samfunnsansvar. Ønsket om å bidra og gå foran der det trengs ligger til grunn for alt vi gjør, avslutter Hansen.