Måler 200 ganger i sekundet for å få jernbanesporet klart til morgentrafikken
Når jernbanespor vedlikeholdes og bygges om, må store maskiner, mannskap fra ulike fagmiljøer og strenge toleransekrav spille sammen. Scan Survey har oppgradert sin måletralle for jernbanemålinger og leverer nå justeringsdata og parametre for ompakking av spor ti ganger raskere enn tidligere.
.jpg)
– Landmåling er kritisk. Du må vite at sporet legges riktig, at overhøyden stemmer, og at sporet ligger som prosjektert. Det handler om sikkerhet, komfort og forebyggende vedlikehold, slik at togene går slik de skal, sier oppmålingsingeniør Jan Gunnar Bakke i Scan Survey.
Han har mastergrad i geomatikk med spesialisering innen geodesi, og har hatt ansvar for Scan Surveys rolle som underleverandør til Veidekke og Bane NOR på flere jernbaneprosjekter denne våren. Blant annet på Rørosbanen, Dovrebanen, Hovedbanen og Romeriksporten.
Når hver natt teller
Så lenge det har eksistert jernbane, har det vært behov for vedlikehold, justering og utskifting av spor. Utviklingen ligger i hvordan arbeidet utføres, og hvor raskt og nøyaktig det måles og dokumenteres.
.png)
Der store mannskaper tidligere kunne arbeide langs jernbanen i ukevis, gjennomføres moderne sporombygging langt raskere. Store tog og maskiner river opp gamle skinner og sviller, legger nytt spor, transporterer pukk, pakker om og justerer.
Men selv de største og mest effektive maskinene er avhengige av noe langt mindre synlig: presise måledata.
– På Rørosbanen foregikk arbeidet med sporombyggingstoget (SPOT) på nattestid, mens den vanlige togtrafikken skulle gå som normalt på dagtid. Med slike forutsetninger er prosessen helt avhengig av effektive og nøyaktige landmålere som måler, beregner og leverer strukturerte digitale data til pakkmaskinen. Og etter all justering er det først etter en godt dokumentert kontrollmåling at sporet er trygt å kjøre på, sier Bakke.
Våren 2026 har Scan Survey benyttet den oppgraderte måletrallen som underleverandør til Veidekke, som er hovedentreprenør, med Bane NOR som byggherre. Samarbeidet har fungert svært godt, og nyttige erfaringer tas fortløpende med videre i arbeidet for å gjøre produksjonen enda mer effektiv.
Før, under og etter sporombyggingen
Når et jernbanespor skal bygges om, starter landmåleren før selve anleggsarbeidet. Først måles sporet inn slik det faktisk ligger i terrenget i dag. Disse dataene brukes som prosjekteringsgrunnlag når Bane NOR optimaliserer sporgeometrien og definerer hvor sporet skal ligge etter ombyggingen.
– Vi måler effektivt inn sporet slik det ligger, og innmålingen brukes til å optimalisere sporgeometrien. Målet er blant annet at toget skal gå jevnere, at reisen blir mer behagelig, og at toget kan holde god hastighet der forholdene ligger til rette for det, forklarer Bakke.
Så kommer sporombyggingstoget (SPOT). Det river opp gammelt spor og legger nye sviller og skinner. Men sporet ligger ikke ferdig justert med én gang.
– Sporet ligger nødvendigvis litt grovt etter SPOT. Derfor måler vi det på nytt, beregner forskjellen mellom målt linje og prosjektert linje, og leverer korreksjonsdata videre til pakkmaskinen, sier Bakke.
Pakkmaskinen bruker korreksjonsdataene til å løfte og sideforskyve sporet. I fagmiljøet omtales dette som løfting og baksing.
Måledata rett til pakkmaskinen
I praksis foregår sporombygging som en stor logistisk operasjon der hvert ledd er avhengig av at forrige ledd leverer. På korte nattbrudd må arbeidet starte på kvelden og være ferdig før togtrafikken starter neste morgen. Da kan ikke pakkmaskinen stå og vente på nye målefiler.
– Dataflyten er noe av det mest krevende i disse prosjektene. Vi må hele tiden ligge foran pakkmaskinen. Den skal helst ha noe å jobbe med hele tiden, sier Bakke.
Landmålerne kan måle en strekning, stoppe opp med laptop ute i felt, gjøre beregninger og levere filene direkte inn i pakkmaskinen.
– Vi sitter ofte i grøftekanten og kjører landmålingsberegningene. Det handler om at pakkmaskinen fortløpende skal få dataene den trenger, sier han.
Resultatet er et datasett med korreksjonsverdier for løft og baksing. Det forteller maskinen hvor mye sporet skal flyttes opp og til siden. Etter pakkingen følger en ny kontrollmåling før eventuell ny pakking.
– Etter to iterasjoner ligger sporet stort sett der det skal. I enkelte krevende kurver kan det være behov for flere iterasjoner, men målet er å komme innenfor kravene med færrest mulig runder, sier Bakke.
Måler 200 ganger i sekundet
Foran 2026-sesongen har Scan Survey oppgradert sin GEDO måletralle med treghetsplattform (IMU) og gyrostabilisert totalstasjon. Det gjør at måletrallen samler inn store mengder data raskere enn før.
– Med det nye systemet får vi veldig mye data om sporet mens vi triller fremover. Vi måler blant annet posisjon på spormidt og skinnestrenger, samt sporbredde, overhøyde og vindskjevhet, sier Bakke.
Måletrallen trilles på sporet i en hastighet rundt fem kilometer i timen. Samtidig måler treghetsplattformen forflytning og vinkelendringer i alle plan 200 ganger i sekundet.
– Nøkkelen er at vi får målt lange avstander og store mengder spor på kort tid. Tidligere måtte vi flytte totalstasjonen når vi ikke lenger hadde sikt til trallen. Nå kan vi holde langt bedre tritt med togene og maskinene som bygger om sporet, sier Bakke.
Ifølge Scan Survey gjør den oppgraderte måletrallen spormålingen fem til ti ganger mer effektiv enn tradisjonell metode. På ett skift måler de nå opptil syv kilometer spor. Med tradisjonell metode kunne én kilometer på en natt være krevende nok.
Millimeter som påvirker fremdriften
Jernbanemåling handler ikke bare om tempo. Det handler også om strenge krav og små toleranser.
Bane NORs tekniske regelverk stiller omfattende krav til ferdig spor. Ifølge Scan Survey er kravet til ferdig lagt spor 20 til 50 millimeter, avhengig av banetype, geometri, hastighet og andre faktorer. Måledataene som skal dokumentere at denne kvaliteten er levert, må være langt mer presise enn kravet.
– Den relative nøyaktigheten vi måler med ligger på 0,3 millimeter over 20 meter. Mellom fastmerkene, som står med rundt 100 meters avstand, ligger vi på cirka 1,5 millimeter, sier Bakke.
Fastmerkene er kjente punkter langs sporet som landmålerne måler og knytter seg mot. GNSS/GPS brukes til etablering av disse punktene og knytter prosjektet til riktig koordinat- og høydesystem. Men når sporet skal måles, justeres og dokumenteres med nødvendig presisjon, må det benyttes landmålingskikkert (totalstasjon).
– Noen tenker kanskje at vi kan klare oss med kun satellittbasert posisjonsbestemmelse, GNSS/GPS, men jernbanemålinger krever at landmålingen løftes til et annet nivå. Etablerte fastmerker og landmålingskikkert er nødvendig for å levere nøyaktigheten som kreves, sier Bakke.
Dersom sporet må pakkes på nytt over flere skift, kan det bety store ekstrakostnader i maskinleie, personell og sportilgang.
– Hvis vi bare får målt én kilometer, kan pakkmaskinen bare pakke én kilometer. Da får de ikke gjort mer med sporgeometrien enn det vi har rukket å dokumentere og beregne, sier Bakke.
Scan Survey
Scan Survey er et norsk geomatikk- og landmålingsselskap som leverer måledata, dokumentasjon og digitale beslutningsgrunnlag til bygg, anlegg og infrastrukturprosjekter.
På jernbane har selskapet lang erfaring med fastmerkenett, sporombygging og ferdigdokumentasjon (As-Built), i tillegg til etablering av prosjekteringsunderlag for planlegging og arbeid på jernbane, inkludert krysningsspor som kan øke kapasiteten på jernbaneinfrastrukturen.
Selskapet har også lang erfaring med Mobile Mapping, det vil si laserskanning og 3D-modellering av spor, kontaktledningsanlegg (KL), vegetasjon, fjellskjæringer og tunneler. Scan Survey jobber også med fjernstyrte dronestasjoner, monitorering og endringsdeteksjon av bygninger, bruer og annen infrastruktur.
Vil integrere dataflyten tettere
For Scan Survey handler oppgraderingen av måletrallen ikke bare om å måle mer spor på kortere tid. Den passer inn i en større utvikling der landmåling, rask digital dataflyt, maskinstyring og dokumentasjon knyttes tettere sammen.
.png)
– Denne typen effektive og høyteknologiske landmålingsinstrumenter, med raskere dataprosessering og sømløs overføring videre til andre maskiner og integrerte arbeidsprosesser, skjer innenfor flere av våre oppmålingstjenester, sier Håkon Andresen, markedssjef i Scan Survey.
Scan Survey har også sett tilsvarende gevinster med fjernstyrte dronestasjoner på anleggsplasser, og innen monitorering og endringsdeteksjon av terreng, bruer, bygninger og annen infrastruktur.
– Fellesnevneren er raskere tilgang på presise data, bedre dokumentasjon og mer effektive arbeidsprosesser.
Han peker på at måletrallen også har en praktisk fordel ute i felt. Den er lett nok til å løftes av sporet når ballasttoget eller andre skinnegående maskiner skal passere, og krever ikke like omfattende sertifisering og mannskapslogistikk som et større måletog.
– Det er en fordel at måletrallen er såpass håndterbar og enkel å operere, samtidig som den gir oss datakvaliteten og effektiviteten vi trenger, sier Andresen.
Han mener moderne landmåling får en stadig viktigere rolle i jernbaneprosjekter der tidsvinduene er korte og kravene høye.
– Når store og komplekse maskiner, korte tidsvinduer og strenge krav skal fungere sammen, må landmåleren levere raskt og riktig. Det er nettopp der vi ønsker å bidra, avslutter Andresen.
.png)
