Nyhetsstudio

En liten, men betydelig andel foreldre er ofte bekymret for at barnet deres ikke har det bra og ikke sier fra. Nå kan de få chatte med unge om å være ung.

– Det er ikke lett å vite hvordan det egentlig er å være ung i dag. Og det er ikke alltid lett å spørre heller. Derfor snur vi nå Hjelpechatten vår på hodet og åpner den for foreldre, skriver Mental Helse Ungdom om sitt nye hjelpetilbud, Foreldrechatten, som åpner linjene onsdag.

Organisasjonen har allerede en tjeneste der unge voksne mellom 18 og 36 år kan få noen å snakke med. Men også mange foreldre bruker tjenesten.

I tillegg til henvendelser på chat er det høy nettsidetrafikk som viser at mange voksne søker råd hos Mental Helse Ungdom på dagtid i ukedagene.

Kvinner bekymrer seg mest

En fersk spørreundersøkelse Respons Analyse har utført for Mental Helse Ungdom, viser at 68 prosent av norske foreldre mener at innsikt fra andre unge kan hjelpe dem å forstå sitt eget barn.

I undersøkelsen svarer 16 prosent av foreldrene at de ofte er bekymret for at barnet deres ikke har det bra psykisk eller sosialt. 15 prosent opplever dessuten at barnet i liten grad åpner seg om hvordan det har det.

Mødre bekymrer seg mer enn fedre, 23 prosent av kvinnene svarer at de ofte er bekymret, mot 10 prosent blant menn. Bekymringen øker med barnets alder. Blant 16-åringenes foreldre er det en av fire som bekymrer seg mye.

Klare for direkte spørsmål

I en epost til NTB skriver Mental Helse Ungdom at mange foreldre gjerne vil høre fra personer som selv er unge.

– Det er bakgrunnen for at vi nå åpner Foreldrechatten og utvider tilbudet vårt til også å gi voksne et sted der de kan stille spørsmål direkte til dem det gjelder, sier kommunikasjonssjef Line Toft Haaland.

De som svarer, vil i første omgang være frivillige 16-17-åringer. De vet mye om hvordan det kan føles å være ung akkurat nå, og de kan kanskje gi foreldre nye perspektiver, konkrete råd og litt mer trygghet i møte med egne barn, ifølge organisasjonen.

Ebola-utbruddet i Kongo er svært, svært alvorlig. Det finnes verken kur eller vaksiner og samtidig pågår utbruddet i en konfliktsone, sier Lindis Hurum.

Hurum er generalsekretær i den norske avdelingen til Leger Uten Grenser, og hun har tidligere jobbet med ebola-utbrudd i Afrika.

Ebola er en alvorlig virusinfeksjon, som gir blødningsfeber. Dette utbruddet er ekstra bekymringsfullt ettersom det er forårsaket av Bundibugyo-varianten av ebola-viruset. Den estimerte dødeligheten for Bundibugyo-varianten ligger mellom 25 og 40 prosent.

Det er nå konstatert et alvorlig utbrudd av sykdommen i Ituri-provinsen nordøst i Kongo. Provinsen som grenser til Uganda, har i flere år vært preget av konflikter og mange mennesker er på flukt i området.

Sjefen for Verdens helseorganisasjon (WHO), Tedros Adhanom Ghebreyesusm, har uttalt at han er dypt bekymret over omfanget og hastigheten på epidemien, som til nå har tatt over 130 menneskeliv.

Komplisert

– Før dette ebolautbruddet hadde man store helseutfordringer her. Helseresponsen blir derfor veldig komplisert. I tillegg til at vi ikke har verktøy mot sykdommen, ingen vaksiner eller kur som virker, må vi jobbe i en konfliktsone der tilliten mellom mennesker fra før er lav. Og der vi også risikerer å bli angrepet, forklarer Hurum til NTB.

– Det er alltid vanskelig og komplekst å stanse et ebola-utbrudd, og nå har det i tillegg fått lov til å spre seg en tid uten å bli oppdaget. Vi har dermed ikke oversikt over hvor stort utbruddet egentlig er. Det fører til at vi trykker på den store røde knappen, sier Hurum, som er svært glad for at Verdens helseorganisasjon (WHO) har erklært internasjonal folkehelsekrise.

– Det øker oppmerksomheten og finansieringen, og gjør at flere kan få anledning til å bidra i kampen mot viruset, som allerede har spredd seg til nabolandene Uganda og Sør-Sudan og andre provinser i Øst-Kongo. Alle kluter må til for å stoppe viruset, erfaringsmessig tar det tid, sier Hurum. Hun har selv jobbet i felt med ebola.

– Å jobbe med ebola er noe av det mest kompliserte jeg har vært borti, sier hun.

Leger Uten Grenser mobiliserer og forbereder nå en omfattende innsats.

Ikke grunn til frykt

Selv om ebolaviruset er svært smittsomt, behøver ikke vi i Norge å frykte viruset, mener Hurum.

– Det er bare smittsomt hvis du tar på syke personer. Det smitter via kroppsveske, og pleier du et sykt menneske som kaster opp, svetter og blør uten beskyttelsesdrakt eller uten å vaske deg godt etterpå, smittes man lett. Men det overføres ikke via lufta, og unngår man direkte kontakt, er det derfor svært lite smittsomt.

– Her i vesten har vi langt bedre overlevelsesevne, et godt helsevesen og syke kan bli tilført væske. De mest sårbare er gravide, barn og mennesker med dårlig immunforsvar, sier hun.

Kroppskontakt

Hurum sier det er mange forhold som gjør det vanskelig å forhindre spredning i Kongo. Det er snakk om en befolkning som er fattige, på flukt og som har liten tillit til myndighetene og ikke minst liten tilgang til helsetjenester.

– Når man ser sin mor, sitt barn eller andre slektninger blir syke, svetter, blør og lider, vil man hjelpe. Man vil tørke dem, pleie dem, og til slutt stelle dem for å begrave dem. Da står man i stor fare for å bli smittet, sier hun.

I tillegg frykter Hurum konsekvensene for andre deler av befolkningen, som under et ebola-utbrudd får enda dårligere tilgang til helsehjelp. Eller at syke som trenger hjelp, frykter å ta kontakt med helsesentre der man har opprettet isolasjonsavdelinger.

– Under et ebolautbrudd i Vest-Afrika i 2014, så man blant annet at mødredødeligheten gikk merkbart opp.

Etablere tillit

Hun mener det er svært viktig å etablere god kontakt med lokalbefolkningen for få tillit.

– Befolkningen kan være traumatisert av tidligere epidemier. Tildekkede helsemedarbeidere og isolasjonsavdelinger kan øke frykten i en befolkning som fra før mangler tillit til myndighetene, sier hun.

Derfor er hun glad for at WHO har erklært internasjonal helsekrise. Kanskje det fører til at man får flere ressurser til de rammede områdene – og til at legemiddelindustrien kanskje velger å investere i vaksine eller behandling.

– Legemiddelindustrien har hittil ikke sett ebola som økonomisk interessant, legger hun til.

Kina vil kjøpe 200 Boeing-fly og forsøke å få forlenget handelsavtalen med USA som ble inngått i Kuala Lumpur i fjor.

Det opplyser Kinas handelsdepartement onsdag.

USA skal gi Kina garantier for leveranser av motordeler og andre komponenter til flyene som del av Boeing-avtalen.

Handelsdepartementet sier også at partene skal søke gjensidige tollkutt på varer verdt minst 30 milliarder dollar hver.

Kina sier samtidig at USAs toll på kinesiske varer ikke må overstige nivået som ble fastsatt i Kuala Lumpur-avtalen.

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til onsdag 20. mai.

USA og Israel skal ha vurdert Ahmadinejad som ny leder i Iran

USA og Israel gikk inn i krigen mot Iran med en plan om regimeskifte i Teheran, med tidligere president Mahmoud Ahmadinejad som mulig ny leder, ifølge amerikanske tjenestemenn. Det skriver The New York Times.

Planen var utviklet av Israel, og Ahmadinejad skal ha vært konsultert. Han ble såret på krigens første dag i et israelsk angrep mot boligen hans i Teheran, som ifølge kildene skulle frigjøre ham fra husarrest.

Ahmadinejad overlevde, men skal etterpå ha mistet troen på planen. Han er ikke blitt sett offentlig siden. Det hvite hus avviser ikke opplysningene direkte, men sier at krigens mål var militære.

EU enige om tollavtale med USA

EU-parlamentet og EUs medlemsland er enige om å innføre den såkalte Turnberry-avtalen med USA. Avtalen ble inngått natt til onsdag og skal fjerne toll på import av amerikanske varer.

Ifølge AFP innebærer avtalen i praksis at USA innfører en toll på 15 prosent på de fleste europeiske varer. Reuters skriver at avtalen trolig vil bidra til å avverge høyere amerikansk toll på varer fra EU.

EPP-gruppen sier avtalen skal skjerme europeiske selskaper og arbeidsplasser fra langvarig usikkerhet, men det gjenstår fortsatt uløste spørsmål, blant annet om stål og aluminium. Donald Trump hadde krevd at EU godkjente avtalen senest 4. juli.

Pentagon reduserer antall kampbrigader i Europa

Pentagon reduserer antall amerikanske kampbrigader i Europa fra fire til tre og utsetter midlertidig utplasseringen av amerikanske styrker i Polen. Det opplyser det amerikanske forsvarsdepartementet i en uttalelse tirsdag.

Beslutningen innebærer at USA går tilbake til samme nivå på kampbrigader i Europa som i 2021, etter en «bred gjennomgang av USAs militære nærvær i Europa». Den endelige plasseringen av styrker skal avgjøres etter videre analyser av strategiske og operative behov.

Gjennomgangen skal fremme president Donald Trumps «America First»-linje, blant annet ved å presse Nato-allierte til å ta hovedansvaret for det konvensjonelle forsvaret av Europa. Pentagon understreker at USA skal beholde et sterkt militært nærvær i Polen.

Trump-støttet kandidat slo ut Massie i Kentucky

Ed Gallrein, en tidligere Navy SEAL-soldat håndplukket av president Donald Trump, vant republikanernes primærvalg i Kentuckys 4. kongressdistrikt og vraket dermed sittende kongressrepresentant Thomas Massie.

Massie har sittet i Kongressen siden 2012, men havnet flere ganger på kollisjonskurs med Trump. Gallrein anklaget Massie for å ha sviktet Trump og Det republikanske partiet.

Ifølge AP ble primærvalget det dyreste til Representantenes hus i USAs historie. Resultatet blir sett på som nok et tegn på Trumps sterke grep om republikanske velgere.

Evakueringsplaner for krig klare i 2027 – Nord-Norge prioriteres

Regjeringen har bedt Direktoratet for sivil beredskap (DSB) om å prioritere de tre nordligste fylkene når det gjelder planer for evakuering av sivile ved krig.

Planene skal være klare for Finnmark i 2026 og for resten av landet i 2027, opplyser statssekretær Kristine Kallset (Ap) i Justisdepartementet til Nationen.

Øst-Finnmark utarbeider nå en pilot som skal bli gjeldende for hele landet. Planen er todelt: én for krigsutflytting av deler av sivilbefolkningen, og én for utflytting av nesten hele befolkningen.

Droneangrep mot industriområde i Sør-Russland

Industriområder i Stavropol-regionen sør i Russland er under droneangrep, opplyser guvernør Vladimir Vladimirov. Angrepene skjer rundt byen Nevinnomyssk, skrev han på Telegram natt til onsdag.

Området huser blant annet Nevinnomyssk Azot, et stort kjemisk anlegg og en av Russlands største produsenter av mineralgjødsel. Anlegget produserer også kjemikalier brukt i framstilling av eksplosiver, ifølge ukrainske og uavhengige russiske medier.

I Ukraina ble elleve personer skadet etter russiske angrep mot byen Dnipro og Sumy-regionen, opplyser lokale myndigheter.

Bane Nor skal jobbe med nødvendig vedlikehold og fornyelse på jernbanen i sommer. Passasjerene på mange strekninger må reise med buss når jernbanen stenges.

– Når vi stenger deler av togtrafikken i et lengre tidsrom som i sommer, får vi gjort større og mer omfattende arbeider på en gang. Vedlikeholdet av jernbanen reduserer risikoen for akutte feil, og oppgraderingene gjør at flere passasjerer kan reise raskt, trygt og komfortabelt.

Det sier direktør for kunde- og trafikkinformasjon Victor Hansen i Bane Nor i en pressemelding.

I løpet av sommeren skal Bane Nor jobbe på flere strekninger, spesielt på det sentrale østlandsområdet.

Åpent i Drammen

Togselskapene, Ruter, Statens vegvesen og Bane Nor vil samarbeide slik at vei og jernbane ikke er stengt på samme strekninger samtidig.

Og en gladnyhet til drammensere etter flere sommere med buss for tog: Drammen stasjon vil være åpen for trafikk hele sommeren.

Bane Nor sier at målet er at det skal være lett for de reisende å finne ut hvor de skal gå for å finne buss for tog.

Kan ta lengre tid

– Se etter gule skilt, plakater og flagg. Vi bruker alltid gul farge for informasjon om buss for tog eller andre avvik fra det normale, oppfordrer Hansen.

Han advarer om at reisen kan ta lengre tid med buss, og det tar tid å bytte mellom buss og tog.

– Vi har forståelse for at det er en ulempe. Vi anbefaler at du sjekker hvordan din reise påvirkes på forhånd og at du har litt tålmodighet med på turen, sier Hansen.

Her jobber Bane Nor i sommer:

* Dovrebanen:Fra lørdag 30. mai til og med søndag 14. juni mellom Eidsvoll og Løten/Støren. Den første helgen er det stengt helt til Trondheim.

* Trondheim S:Fra mandag 22. juni til og med søndag 28. juni er Trondheim S helstengt.

* Romeriksporten, Gardermobanen:Fra lørdag 27. juni til og med søndag 9. august mellom Oslo S og Lillestrøm på Gardermobanen.

* Østfoldbanen:Fra lørdag 4. juli til og med søndag 2. august mellom Oslo S og Ski. Blixtunnelen er åpen.

* Vestfoldbanen:Fra lørdag 4. juli til og med søndag 19. juli mellom Drammen og Porsgrunn.

* Jærbanen:Fra lørdag 11. juli til og med tirsdag 14. juli mellom Egersund og Stavanger.

* Østfoldbanen østre linje: Fra mandag 27. juli til og med søndag 2. august mellom Ski og Rakkestad.

* Hovedbanen:Fra fredag 31. juli til og med søndag 9. august mellom Lillestrøm og (Dal) Eidsvoll på Hovedbanen.

* Kongsvingerbanen:Fra mandag 10. august til og med søndag 16. august mellom Sørumsand og Kongsvinger.

* Gjøvikbanen:Fra 29. august til og med 11. september mellom Oslo S og Roa.Fra 29. august til og med 1. september er det i tillegg stengt mellom Roa og Gjøvik.

I sommer er det flere som skal på bilferie med elbil enn bensin- og dieselbil, viser en ny undersøkelse.

I undersøkelsen Norstat har gjort for Naf, svarer 36 prosent av de som eier en elbil at de skal på bilferie i Norge. Det er ni prosent flere enn befolkningen generelt og sju prosent flere enn de som eier en bensin- eller dieselbil.

– Elbiler utgjør bare en tredel av bilparken, det er altså flere blant elbilistene som tar med bilen på sommerferie i år enn de som eier en bensin- eller dieselbil, sier Nils Sødal, senior kommunikasjonsrådgiver i Naf i en pressemelding.

Tallene viser at mange har tenkt å ta med elbilen ut av landet i sommer.

Litt mer enn én av ti sier de skal på bilferie med elbil i Norden, mens 4 prosent skal nedover på kontinentet. Tallene er like for de som eier en bensin- eller dieselbil.

– Det begynner å bli godt utbygd med ladere både i de andre nordiske landene og nedover i Europa. Med litt planlegging får du en fin europatur med elbil, sier Sødal.

Pentagon reduserer antall amerikanske kampbrigader i Europa fra fire til tre og utsetter midlertidig utplasseringen av amerikanske styrker i Polen.

Det opplyser det amerikanske forsvarsdepartementet i en uttalelse tirsdag.

Ifølge Pentagon innebærer beslutningen at USA går tilbake til samme nivå på kampbrigader i Europa som i 2021. Beslutningen kommer ifølge uttalelsen etter en «bred gjennomgang av USAs militære nærvær i Europa.»

Departementet opplyser at utplasseringen av amerikanske styrker til Polen blir midlertidig forsinket som følge av beslutningen. Polen omtales i uttalelsen som en «modellalliert» for USA.

Pentagon skriver at den endelige plasseringen av amerikanske styrker i Europa skal avgjøres etter videre analyser av USAs strategiske og operative behov. Det skal også vurderes i hvilken grad europeiske allierte selv kan bidra med styrker til forsvaret av Europa.

Gjennomgangen skal ifølge uttalelsen fremme president Donald Trumps «America First»-linje, blant annet ved å presse Nato-allierte til å ta hovedansvaret for det konvensjonelle forsvaret av Europa.

Pentagon sier USA vil ha tett kontakt med polske myndigheter mens gjennomgangen pågår. Departementet understreker samtidig at USA skal beholde et sterkt militært nærvær i Polen.

– Polen har vist både evne og vilje til å forsvare seg. Andre Nato-allierte bør følge etter, heter det i uttalelsen.

En amerikansk kampbrigade består vanligvis av flere tusen soldater, ofte rundt 4.000–5.000, avhengig av type og oppdrag.

Hensyn til reinsdyr og dverggås kan føre til at kostnadene med en ny kraftlinje til Øst-Finnmark kan koste 9,3 milliarder kroner, seks ganger mer enn planlagt.

Da Statnett søkte om å få bygge kraftlinjen mellom Skaidi og Lebesby i Finnmark i 2020, anslo selskapet at prisen ville havne på 1,5 milliarder kroner. Nå tror Statnett at prislappen vil ligge et sted mellom 7,2 milliarder og 9,3 milliarder kroner.

Den 140 kilometer lange kraftlinjen med spenning på 420 kilovolt (kV) skal i hovedsak følge samme trase som dagens 132-kV-linje. Utbyggingen og kapasitetsøkningen skal øke forsynings­sikkerheten til Øst-Finnmark, legger til rette for næringslivet og åpne for økt kraftproduksjon, skriver Klassekampen.

Høyere byggekostnader, samt større hensyn til reindrift og naturverdier enn i den opprinnelige planen, er årsakene.

Porsanger-ordfører Jo Inge Hesjevik (H) reagerer på priseksplosjonen. Han kritiserer regjeringen for å pålegge Statnett å ta for store hensyn til reindrift, dverggås og sårbar natur.

– I tillegg til å bli dyrere vil kraftlinjen også bli forsinket. NVE har pålagt Statnett en rekke ekstratiltak, sier ordføreren.

Sametinget har også hatt flere innsigelser mot prosjektet. De er blant annet skeptiske til at en ny kraftlinje kan åpne for mer vindkraft i Øst-Finnmark, noe de frykter vil øke presset mot reindriften.

Industriområder i Stavropol-regionen sør i Russland er under droneangrep, opplyser guvernør Vladimir Vladimirov.

Angrepene skjer rundt byen Nevinnomyssk, skrev Vladimirov på Telegram natt til onsdag. Han ga ingen flere detaljer om angrepene.

Området huser blant annet Nevinnomyssk Azot, et stort kjemisk anlegg og en av Russlands største produsenter av mineralgjødsel. Anlegget produserer også kjemikalier som brukes i framstilling av eksplosiver, ifølge ukrainske og uavhengige russiske medier.

Anlegget er tidligere blitt omtalt som et mål for droneangrep.

I Ukraina ble elleve personer skadet etter russiske angrep mot byen Dnipro sørøst i landet og Sumy-regionen i nord, opplyser lokale myndigheter på Telegram.

Stavropol-regionen ligger sørvest i Russland, nord for Kaukasus. Russiske industriområder, raffinerier og militære anlegg er gjentatte ganger rammet av droneangrep etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina for vel fire år siden.

Elisabeth Raasholm Larby fikk medhold i sin sak mot staten om behandling av sykdommen endometriose. Staten har ikke anket, og nå er dommen rettskraftig.

– Det er helt uvirkelig. Jeg har aldri vært så lettet, sier Raasholm Larby i en pressemelding.

Hun saksøkte staten for mangelfull utredning og helsehjelp.

Raasholm Larby vant først fram i Østre Innlandet tingrett, men staten valgte å anke. Hun fikk også medhold i Eidsivating lagmannsrett, og nå er det klart at staten ikke anker saken videre.

– I dag markerer vi en historisk dom. Dommen slår fast at ingen skal møtes på samme måte som Elisabeth ble møtt på av helsevesenet vårt. Alle har krav på forsvarlig utredning og helsehjelp, sier styreleder i Endometrioseforeningen, Marte Øien.

Allerede som 13-åring gikk Raasholm Larby til legen for å få hjelp med voldsomme menstruasjonssmerter og andre relaterte plager. Først 14 år senere ble hun henvist til gynekolog, men heller ikke da fikk hun tilstrekkelig hjelp, ifølge tingrettens dom.

Raasholm Larbys advokat, Janne Larsen, mener det er på tide å ta et oppgjør med hvordan systemet fungerer.

– Det er på høy tid å rette søkelyset mot hvordan pasientskadeordningen fungerer i praksis, og hvordan skadelidte opplever møtet med staten – både i forvaltningen og i domstolene, sier hun.

Staten ved Pasientskadenemnda er dømt til å betale sakskostnadene på nesten 730.000 kroner.