Nyhetsstudio

Grunnforholdene i Moss, forsinkede tog og trøblete signalsystem gjør at flere nye togprosjekter blir forsinket, avslører revidert nasjonalbudsjett.

Det nye signalsystemet ERTMS har allerede ført til forsinkelser og store kostnadsoverskridelser, og nå kan det også gå utover flere andre jernbaneprosjekter, skriver Aftenposten.

Utvidelsen fra ett til fire tog i timen mellom Oslo og Tønsberg har allerede blitt utsatt fra desember 2026 til desember 2027, på grunn av forsinkelser med levering av nye tog. ERTMS-forsinkelser kan utsette prosjektet ytterligere, heter det i revidert nasjonalbudsjett. Noe lignende kan også skje i Trøndelag.

Også togutbyggingen mellom Oslo og Moss er forsinket, men her er det moder natur som skaper problemer. Det har nemlig vist seg langt vanskeligere enn planlagt å stabilisere grunnen i Moss sentrum, noe som gjør at Samferdselsdepartementet konkluderer med at de tidligst kommer i mål i desember 2032. Målet var i utgangspunktet 2030.

Selv om gassanlegget ved Melkøya utenfor Hammerfest skal elektrifiseres, krever Sp at dagens gasskraftverk der driftes videre.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener det ikke er nok kraftproduksjon i Finnmark, og at det derfor må driftes videre for å hindre økte strømpriser, skriver Nettavisen.

Gasskraftverket leverer i dag kraft til LNG-anlegget på Melkøya. I 2023 gikk regjeringen inn for at den produksjonen skulle erstattes av minst like mye fornybar kraft.

– Det var et premiss for kraftløftet da det kom at gasskraftverket skulle driftes videre fram til nok fornybar kraft var på plass. Det har ikke kommet noe ny fornybar kraft på snart tre år, og ingenting tyder på at man når målet. Da må gasskraftverket drives videre for å sikre kraftsituasjonen i Nord-Norge, slår Vedum fast.

Han har nå lagt fram et forslag i Stortinget om dette, men åpner også for at det kan driftes ut over konsesjonstiden.

– Blir dette vedtatt, vil det frigjøre veldig mye kraft. Vi har allerede sett at næringslivet og fiskeriindustrien har veldig vanskelig for å få strøm, sier Vedum.

Rødt og Frp refser regjeringen for manglende økning i støtten til oljepionerer i revidert nasjonalbudsjett.

I fjor møtte regjeringen krass kritikk da de tilbød 8G (tilsvarende rundt 1 million kroner) i erstatningsbeløp til oljepionerene. Et stortingsflertall bestemte at prisen skulle opp, og at regjeringen måtte øke summen i revidert.

– Det var en stor overraskelse og skuffelse at regjeringen i høst bare la 8G på bordet til oljepionerene. Beskjeden tilbake var tydelig: Regjeringen måtte komme tilbake med et langt bedre tilbud til de kjemikalieskadede oljepionerene. Derfor er det oppsiktsvekkende at regjeringen velger å se helt bort fra dette vedtaket i Stortinget, når de ikke legger en krone mer på bordet til oljepionerene, sier arbeidspolitisk talsperson Julia Brännström Nordtug i Frp.

Også Rødt reagerer:

– Regjeringen leverer ikke på stortingsvedtaket. Det er skuffende og provoserende. Jeg er sjokkert, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen til NRK.

Oljepionerene viser til de som jobbet i oljeindustrien på 1960- til 1990-tallet, og som fikk alvorlige helseplager etterpå. Arbeiderne hadde ofte dårlig verneutstyr, blant annet tynne kjeledresser som ble gjennomtrukket av oljesøl.

Statssekretær Line Eldring (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet skriver til NRK at regjeringen er glad for at kompensasjonsordningen har kommet på plass.

– I RNB presenterte vi ulike anslag på hva det vil koste å øke nivået på kompensasjonen. Budsjettsaker som omhandler statsbudsjettet for 2027 behandles i den ordinære budsjettprosessen til høsten, skriver hun.

Dette er de viktigste nyhetene fra tirsdag 12. mai så langt.

Revidert nasjonalbudsjett lagt fram

Regjeringen legger ikke opp til store sprell i det reviderte nasjonalbudsjettet. Men norgespris består, og det ligger an til at lønnen øker mer enn prisene.

I det reviderte budsjettet anslår regjeringen at prisene vil øke med 3,5 prosent i år. Det er høyere enn de trodde fjor.

I budsjettet legger regjeringen til grunn at lønningene vil stige med 4,4 prosent i år, i tråd med rammen i frontfaget. Dermed kan folk fortsatt vente seg at lønnen stiger mer enn prisene.

– Aktiviteten i norsk økonomi ventes å holde seg oppe både i år og neste år som følge av fortsatt lav arbeidsledighet, sysselsettingsvekst og god reallønnsvekst, skriver regjeringen.

Samlet strømstøtte økes til 21,5 milliarder

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) sier til VG at regjeringen øker rammen til norgespris og setter av til sammen 21,5 milliarder kroner til generell strømstøtte i revidert nasjonalbudsjett.

Miljøstiftelsen Zero og fagforeningen Tekna mener ordningen må evalueres. Zero påpeker at strømstøtten i år koster nesten like mye som hele statens støtte til havvindområdet Sørlige Nordsjø II, som skal produsere strøm i 30 år.

Russland angrep Ukraina da våpenhvilen utløp

Etter at den korte våpenhvilen løp ut, ble Ukraina angrepet med over 200 droner natt til tirsdag, sier president Volodymyr Zelenskyj. Energianlegg, boligblokker og en barnehage ble skadet i angrepene.

Også Russland rapporterer om ukrainske angrep tirsdag. Russlands militære sier 27 ukrainske droner ble avskåret etter at våpenhvilen utløp. Kyiv Independent skrev om eksplosjoner i Kyiv.

Ruud slo Musetti og er klar for kvartfinale i Roma

Casper Ruud slo 8.-seedede Lorenzo Musetti ut av Masters 1000-turneringen i Roma med 6-3, 6–1. Musetti slet med et vondt lår underveis og var etter hvert sjanseløs.

– Jeg er veldig fornøyd med denne seieren, sa Ruud i seiersintervjuet. I kvartfinalen møter han russeren Karen Khatsjanov.

Iran vurderer urananriking opp til 90 prosent

Iran kan anrike uran opp til 90 prosents renhet dersom landet blir angrepet igjen, advarer en talsperson for sikkerhetskomiteen i Irans nasjonalforsamling.

– Et av Irans alternativer dersom det kommer et nytt angrep, vil være å anrike til 90 prosent, skriver Ebrahim Rezaei på X, og legger til at nasjonalforsamlingen skal se på forslaget.

BBC: USA har foreslått nye baser på Grønland

Amerikanske tjenestemenn har i møter med Danmark foreslått å opprette tre nye militærbaser sør på Grønland, med status som amerikansk territorium, ifølge en kilde til BBC.

Basene skal først og fremst overvåke russisk og kinesisk maritim aktivitet i Nord-Atlanteren. Danmark har tidligere avvist USAs krav om å overta Grønland på det sterkeste.

Statssekretær Kravik i Teheran for samtaler om USA-Iran-konflikten

Statssekretær Andreas Kravik er i Teheran, der han har hatt samtaler med iranske ledere. Den pågående konflikten mellom USA og Iran er hovedtema, opplyser utenriksminister Espen Barth Eide.

Kravik understreker at angrepene på kommersiell skipsfart gjennom Hormuzstredet må opphøre. Det er avtalt oppfølging på ekspertnivå mellom Norge, Oman og Iran om dette.

Styrkeprøven avlyst – arrangør kritisk til Vegvesenet

Det tradisjonsrike sykkelrittet Trondheim-Oslo, kjent som Styrkeprøven, blir ikke avholdt i år. Statens vegvesen avslo søknaden 6. mai, med henvisning til en ny risikoanalyse for lange sykkelritt.

Arrangøren er kritisk til både prosessen og innholdet i rapporten. Over 800 deltakere var påmeldt rittet, som skulle gått over 540 kilometer 20. og 21. juni.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen legger press på politiet knyttet til vakt og sikring. I revidert nasjonalbudsjett foreslås det 105 millioner kroner ekstra.

– Oslo politidistrikt opplever også økt press knyttet til blant annet vakthold og sikring som en del av hovedstadsoppdraget, skriver Finansdepartementet

Politiet får 105 millioner kroner i økt bevilgning for å håndtere situasjonen, som legger press på alle områder, både etterforskning, beredskap og sikring.

Oslo-politiet har flere ganger sagt at distriktet er i en krevende situasjon.

– Det ulmer hos oss. Vi jobber med ting vi ikke kan fortelle om av hensyn til pågående etterforskning. Og vi jobber hardt, sa politimester Ida Melbo Øystese i april.

Kripos har nylig uttalt at de opplever ukentlige bestillinger av voldsoppdrag. Politimesteren bekrefter at Oslo politidistrikt har avverget slike saker i år.

(©NTB)

Den sikkerhetspolitiske situasjonen krever at statsministeren deltar mer internasjonalt. Regjeringen setter av 10 millioner kroner ekstra til dette.

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen internasjonalt setter krav til statsministerens tilstedeværelse, heter det.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 10 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett.

Regjeringen mener også at det er behov for tre nye årsverk ved Statsministerens kontor på grunn av den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen, ifølge regjeringens reviderte budsjett.

– Gitt den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen internasjonalt og at regjeringen behandler flere saker knyttet til nasjonal sikkerhet, er det nødvendig å styrke kapasiteten på Statsministerens kontor med tre årsverk, heter det i budsjettdokumentet.

NHO-sjef Ole Erik Almlid sier Ap-regjeringens budsjettrevisjon er ansvarlig og oppfordrer dem til å holde igjen i forhandlingene med samarbeidspartier.

– Revidert nasjonalbudsjett bør være en arena for mindre og nødvendige korreksjoner, og i det store og hele har regjeringen levert en ansvarlig budsjettrevisjon. Det er viktig at regjeringen holder igjen på pengebruken i forhandlingene og ikke sier ja til forslag som kan ramme norsk næringsliv, sier Almlid.

3,5 til 4 milliarder kroner ekstra settes av til kommunene og fylkeskommunene til neste år. KS hadde forventet mer. – Dette er ikke mye å rope hurra for.

Det sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS i en pressemelding.

Kommunenes og fylkeskommunenes handlingsrom øker med en halv til en milliard kroner, justert for demografiske endringer. Samtidig justeres anslaget for kommunesektorens handlingsrom i 2026 opp med en halv milliard kroner.

– Det betyr mellom 88 og 177 kroner ekstra per innbygger. Det er klart at det fortsatt blir krevende for kommunesektoren. Vi står i historisk store omstillinger, og mange sliter med å levere viktige tjenester. Dette budsjettopplegget endrer ikke det bildet, sier Helgesen.

Hun ser til Stortinget for en styrking av kommuneøkonomien og understreker at denne må komme i form av frie inntekter.

Det er fortsatt et gap mellom de oppgavene og kravene kommunene og fylkeskommunene møter, og det handlingsrommet de får til gjennomføringen, mener Helgesen.

Selv om bevilgningene til kommunene har økt med flere milliarder, er økonomien likevel ikke friskmeldt. I fjor endte sektoren samlet med overskudd, men en viktig forklaring er at det ble kuttet betydelig blant annet i vikarbruk, overtid og investeringer, påpeker Helgesen.

– Likevel gikk hver tredje kommune i minus. Mange har brukt opp sparepengene, og mange drifter med tung gjeldsbyrde, sier hun.

Regjeringen foreslår å bevilge 22 millioner kroner til Epstein-kommisjonens driftsutgifter i revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Ifølge budsjettdokumentene skal midlene dekke kommisjonens oppstartskostnader og forventede aktiviteter i 2026.

Altinget antyder at det kan bli Norges dyreste kommisjon. Til sammenligning kostet Koronakommisjonen 37,8 millioner kroner totalt, og Domstolkommisjonen kostet 22,6 millioner kroner, mens Epstein-kommisjonen altså koster 22 millioner kroner – bare i år.

Kommisjonen ble opprettet 14. april og hadde sitt første møte 5. mai. Midlene kan også brukes til å engasjere ekstern bistand.

Skipstunnelen på Stad blir skrinlagt i revidert nasjonalbudsjett. – Dette er et prosjekt med veldig lav nytte, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

– Jeg forstår at noen er skuffet at mange gjerne ville at det prosjektet skulle gjennomføres. Men vår vurdering er at i en tid der vi må bruke mye mer penger på helse og omsorg, fordi vi blir flere eldre, der vi må øke bevilgningene betydelig til forsvar, så er det viktig at vi bruker pengene der de gir mest nytte, sier Stoltenberg på en pressekonferanse tirsdag ettermiddag.

Stortinget vedtok bygging av tunnelen i 2021 med forventninger om at prisen ikke burde passere 5 milliarder kroner. Det nyeste anslaget fra Kystverket er på 8,6 milliarder kroner. Ideen med tunnelen er å gjøre det sikrere å passere det værutsatte farvannet utenfor Stad.

– Dette er et prosjekt med veldig lav nytte. Det er relativt få som ville bruke den skipstunnelen, sier finansministeren.