Nyhetsstudio

I natt er det duket for Donald Trumps «State of the Union»-tale i Kongressen. Det er ventet at han skal selge seg inn til usikre velgere før høstens mellomvalg.

Til tross for spenningene omkring Iran og USAs militære angrep på Venezuela tidligere i år, har signalene vært at talen skal handle om hjemlige forhold i USA.

Derfor blir det trolig snakk om særlig økonomien. Det har presidenten selv forskuttert.

– Se State of the Union-talen. Vi skal snakke om økonomien. Vi arvet et rot, sa Trump om talen i forrige uke.

Det blir Trumps andre tale til nasjonen så langt i den inneværende presidentperioden. I USA kalles den for «State of the Union»-talen.

Dalende tillit til Trump

Etter litt over ett år i Det hvite hus viser målinger at en stor andel av befolkningen har manglende tro på Trump-administrasjonens styringsevne.

Trumps tollpolitikk gikk dessuten nylig på et nederlag da USAs høyesterett slo fast at innføringen av straffetoll mot stort sett alle verdens land er ulovlig.

Da 79-åringen fikk fornyet tillit av det amerikanske folk i presidentvalget i 2024, var det blant annet etter løfter om å få ned priser og få orden på innvandringen til USA.

I begge disse spørsmålene har amerikanerne nå snudd seg fra Trump.

Kun 39 prosent av voksne i USA er tilhengere av den økonomiske politikken hans, og bare 38 prosent støtter innvandringspolitikken han fører, viser den seneste målingen fra AP-NORC.

Mange amerikanere sliter fortsatt med høye priser på mat og bolig – problemer som forverres av den uforutsigbare tollpolitikken.

I tillegg er mange rystet av videoer i sosiale medier, der betjenter fra innvandringsmyndigheten Ice utøvet vold mot sivile. To amerikanere ble skutt av drept av Ice-betjenter tidligere i år.

En test

Og siden republikanerne i fjor fikk gjennom en massiv skattekuttpakke – den såkalte Big, beautiful bill – har ny, økonomisk politikk latt vente på seg.

I taler den siste tiden har Trump snakket om planer for å få ned rentene på boliglån samt et nytt nettsted fra myndighetene for kjøp av reseptbelagte legemidler.

Når amerikanere igjen går til stemmeurnene i november skal hele Representantenes hus og en tredel av Senatet velges. Republikanerne har i dag et knapt flertall i begge kamre.

Trump frykter nå at flertallet kan ryke, og han planlegger en omfattende valgkampturné i forkant av valget.

Temaene Trump snakker om i nattens tale, ses dermed på som en slags testrunde for budskapet han og republikanerne går ut med i forkant av høstens mellomvalg.

– Må styrke budskapet sitt

– Presidenten må styrke sitt økonomiske budskap, sier Alex Conant, en republikansk strateg.

Han viser til tollavgjørelsen til landets høyesterett samt en rapport fra handelsdepartementet fredag om at USAs økonomiske vekst avtok i de siste tre månedene i fjor.

Trump la ikke skjul på skuffelsen etter høyesterettsavgjørelsen, som han har kalt en «skam». Han har siden sagt at han skal bruke andre grep for likevel å få gjennom tollsatser, noe som kan forlenge den økonomiske uroen rundt handel og priser.

– Jeg tror det gjør det enda viktigere at talen fokuserer på økonomi, sier den republikanske strategen.

USAs visepresident J.D. Vance har sagt at Trumps tale kommer til å dreie seg om hva administrasjonen gjør for jobbskaping og for å få ned energipriser.

– Du kommer til å høre mye om viktigheten av å hente jobber tilbake til landet vårt, flytte produksjonen hjem, og om alle de flott fabrikkene som bygges, sa han i et intervju med Fox News lørdag.

Tidligere Sp-statsråd Sandra Borch møter i dag i Nord-Troms og Senja tingrett, siktet for to tilfeller av fyllekjøring. Hun har erkjent forholdene.

Ifølge iTromsø behandles saken som en tilståelsessak, noe som kan skje når en person har gitt en uforbeholden tilståelse, slik at den får en forenklet behandling i retten.

Borch har selv gått ut på Facebook og fortalt om både alkoholproblemene og promillekjøringene, og politiet har bekreftet at hun ble tatt med promillenivåer på 0,64 og 1,56. Ifølge Nordlys har politiet varslet at de vurderer om hun kan idømmes straffereaksjonen «program mot ruspåvirket kjøring»

Borch har advokat John Christian Elden som forsvarer.

– Hun har lagt seg flat og redegjort for et alkoholproblem etter at hun måtte gå av som statsråd. Hun har tatt rev i seilene og selv påbegynt et behandlingsprogram og ønsker å se fremover, sa Elden til Nordlys tidligere i år.

Saken går i tinghuset i Tromsø.

37-årige Sandra Borch var landbruks- og matminister og forsknings- og høyere utdanningsminister i den rødgrønne regjeringen til Jonas Gahr Støre (Ap). Etter åtte år som stortingsrepresentant for Troms ble hun ikke gjenvalgt sist september.

– Etter avgangen i høst har ikke livet vært bra. Jeg har skuffet mine nærmeste aller mest. Det gjør vondt. Alkohol har blitt løsningen, dessverre, skrev Borch på Facebook i desember – og opplyste at hun la seg inn på institusjon.

Hun oppfordret alle som kjenner seg igjen i situasjonen, til å oppsøke profesjonell hjelp.

Det var det aller første vikingskipet som ble gravd ut i Norge, og er verdens tredje beste bevarte vikingskip. Tirsdag flyttes Tuneskipet inn i det nye Vikingtidsmuseet.

– Gokstadskipet og Osebergskipet er allerede på plass, og når flyttingen av Tuneskipet er unnagjort, kan vi alle puste lettet ut. Nå er vi snart i mål med den viktigste milepælen i hele byggeprosjektet, sier museumsdirektør Aud V. Tønnessen.

Mandag starter den flere dager lange prosessen med å flytte Tuneskipet fra det gamle Vikingskiphuset til det nybyggede Vikingtidsmuseet, som er bygget vegg i vegg.

De to forrige skipene står allerede klare på sine plasser etter vellykkede, kompliserte flyttejobber. Tuneskipet har den lengste veien inn i det nye bygget, og derfor må flyttingen skje over flere dager.

– Mest autentiske skipet

Tuneskipet er ett av tre bevarte vikingskip i Norge. I motsetning til Oseberg- og Gokstadskipet, er ikke dette skipet fullstendig. Men der det er utført restaurering på de to andre, har Tuneskipet en helt spesiell verdi i samlingen, sier museumsdirektøren.

– Skipet fremstår mindre bevart enn Oseberg- og Gokstadskipet, men er likevel det mest autentiske vikingskipet i museets samling. Faktisk er det så godt som urørt av menneskehender etter at det ble gravd ut i 1867. Det gir en helt unik innsikt i hvordan vikingene konstruerte sine skip, og dette er også den viktigste historien Tuneskipet skal formidle til publikum når Vikingtidsmuseet åpner, sier hun.

Det skapte sensasjon i Norge da det ble gravd fram i 1867, som det aller første vikingskipet i Norge. Det som frem til da kun hadde plass i de sagnomsuste kongesagaene, ble nå manifestert i fysisk form.

De senere funnene av de to mer fullstendige vikingskipene førte imidlertid til at Tuneskipet etter hvert havnet litt mer i skyggen.

Trolig et hurtig krigsskip

Skipet ble gravd fram på en gård på Rolvsøy i Fredrikstad. Det ble trolig bygget rundt år 910. I likhet med de to andre skipene, består også dette av eik.

Det skal ha vært nær 19 meter langt, litt over 4 meter bredt og hatt plass til et mannskap på 26 mann.

Selv om det er det minste av de tre skipene, har det et spesielt kraftig mastefeste. Det antas at seilet kan ha vært så stort som 100 kvadratmeter. Skipet var trolig et krigsskip bygget for hurtighet og lange avstander.

I motsetning til de to andre skipsgravene, ble det ved Tuneskipet funnet begrenset med gravgods. Det ble funnet rester av en mann, som trolig har hatt en høy rang.

Nye utfordringer venter

Onsdag finner skipet veien til sin siste havn, og de tre skipene står igjen samlet i det nye museet. Men så starter en ny og krevende del av flyttingen:

– De skjøre praktsledene fra Oseberg-funnet skal flyttes fra et lagringsrom i den gamle delen av museet inn i nye montre i nybygget. Sledene flyttes på skinner med spesialbygd utstyr, og operasjonen innebærer også at sledene skal roteres 180 grader, sier prosjektsjef Lars Christian Gomnæs i Statsbygg.

På grunn av klimaforholdene må dette skje innen midten av mai.

Til høsten fjernes de store flytteriggene rundt vikingskipene. Deretter starter innflyttingen av over 5200 gjenstander som sammen med skipene og sledene skal fortelle historien om norsk vikingtid i sin helhet.

Museet åpner etter planen november 2027.

USAs forsvarssjef Dan Caine har advart president Donald Trump og hans rådgivere om risikoer ved militær aksjon mot Iran.

Det skriver amerikanske medier med henvisning til kilder med kjennskap til interne diskusjoner. Ifølge Axios og Washington Post advarte Caine blant annet mot faren for å bli trukket inn i en langvarig konflikt.

Washington Post skriver også at han pekte på mangel på sentrale våpensystemer og begrenset støtte fra allierte som betydelige risikofaktorer.

Caine skal ha tatt opp bekymringene under et møte i Det hvite hus med Trump og seniorrådgivere i forrige uke.

En omfattende militæraksjon mot Iran vil ifølge de to mediene kunne bli krevende fordi amerikanske våpenlagre er svekket etter støtte til Israel og Ukraina.

Trump avviste meldingene i et innlegg på Truth Social og kalte dem «100% feil». Han anklaget i stedet «Fake News Media» for å hevde at Caine motsetter seg krig mot Iran.

Presidenten understreket at det er han alene som tar beslutningene, og gjentok at han foretrekker en avtale med Iran.

– Jeg er den som tar avgjørelsen. Jeg vil helst ha en avtale, men hvis vi ikke inngår en avtale, blir det en veldig dårlig dag for det landet, og dessverre, for folket, sier Trump videre med henvisning til Iran.

USA og Iran forhandler for tiden om Teherans omstridte atomprogram. En ny runde med samtaler er ventet i Genève torsdag, ifølge amerikanske kilder.

Trump har sendt store styrker til Midtøsten og truet med bruk av militærmakt dersom Iran ikke går med på en ny atomavtale. Det er planlagt et nytt møte mellom de to landene torsdag.

Bevæpnede menn kledd i militærlignende uniformer drepte sju personer vest i Ecuador mandag, opplyser politiet.

Angrep utført av personer kledd som soldater er blitt vanlige i det søramerikanske landet, der narkotikagjenger med bånd til internasjonale karteller kjemper om kontroll over territorier.

Mandagens massedrap fant sted på en ranch i Manabí-provinsen, som sammen med åtte andre provinser har vært under unntakstilstand siden januar. President Daniel Noboa har satt inn militæret i kampen mot narkotikakriminalitet, men antallet drap har likevel økt til rekordhøye 9.216 voldelige dødsfall i fjor.

Før de ble drept, ble ofrene ført til en gårdsplass, avhørt og deretter skutt med rifler og håndvåpen. Blant de drepte var en 16 år gammel gutt.

Ecuador har på få år gått fra å være et av Sør-Amerikas tryggeste land til å bli et viktig knutepunkt for kokainhandel, preget av gjenger med tilknytning til mexicanske og colombianske karteller.

Landets strategiske beliggenhet ved Stillehavet har gjort det til en transittkorridor for kokain fra Colombia og Peru med kurs for USA og Europa.

Rødt fremmer forslag om en ny maktutredning i Stortinget og får støtte fra både Fremskrittspartiet og lederen av den første maktutredningen.

Partileder Marie Sneve Martinussen viser til de to tidligere maktutredningene fra 1982 og 2003, som kartla hvem som har makt i det norske samfunnet og hvordan den utøves.

– En forutsetning for at demokratiet skal fungere, er at vi kjenner maktstrukturene og har virkemidler for å motvirke skjevfordeling, sier Martinussen til Klassekampen.

Hun opplyser at Frp vil støtte forslaget, men er usikker på hvordan de øvrige partiene stiller seg.

Sosiolog, forsker og tidligere Ap-statsråd Gudmund Hernes, som ledet den første maktutredningen mellom 1973 og 1982, er positiv til en ny utredning og sier det har skjedd store endringer i maktstrukturene i samfunnet de siste 50 årene.

– De viktigste institusjonene i samfunnet er radikalt endret. De er større, mer sammenvevd og tettere koblet sammen – også globalt.

Han peker særlig på medieutviklingen.

– For eksempel har papiravisene ikke bare falt i opplag; de redaktørstyrte mediene er svekket, og mediehus driver multimediale virksomheter på tvers av landegrenser.

Også profesjonaliseringen av den offentlige samtalen bør granskes, ifølge Hernes.

– Det har vokst fram en politisk klasse der unge rådgivere rekrutteres og sveises sammen i kommunikasjonsbyråer, og der de mot betaling kan motarbeide det de under midlertidige opphold i politikken forfektet og fremmet.

En kraftig vinterstorm i det nordøstlige USA førte til mer enn 8.000 kanselleringer og forsinkelser i flytrafikken mandag.

Stormen la store områder under et tykt snødekke, stengte veier og førte til at skoler holdt stengt.

Ifølge analyseselskapet Cirium ventes 7 prosent av flygningene i USA å bli kansellert tirsdag, ned fra litt over 19 prosent mandag. På en normal dag i det amerikanske innenriksmarkedet er rundt 1 prosent av flygningene innstilt.

Southwest Airlines opplyser at de «er i rute til å starte opptrappingen av driften i morgen, dersom forholdene tillater at vi gjør det på en trygg måte».

American Airlines opplyser at driften er gjenopptatt ved Washington Reagan National og i Philadelphia. Delta og American venter å gjenoppta trafikken ved New Yorks LaGuardia- og JFK-flyplasser samt i Boston sent tirsdag formiddag. Delta regner også med å starte opp igjen fra Newark tirsdag.

JetBlue ble særlig hardt rammet og kansellerte rundt 80 prosent av flygningene mandag, ifølge FlightAware. Selskapet har totalt kansellert 1.600 flygninger fram til onsdag.

American, Delta og United kansellerte alle rundt 20 prosent av flygningene mandag. Snøstormen førte til mer enn 75 centimeter snø enkelte steder i det nordøstlige USA.

Togselskapet Amtrak innstilte et titalls tog mellom New York og Boston og på andre ruter i nordøst. Flere delstater ba bilister unngå ikke-nødvendige reiser på grunn av det kraftige snøfallet.

Mexicanske myndigheter utplasserte mandag ytterligere 2.000 soldater til den vestlige delstaten Jalisco etter drapet på landets mest ettersøkte gjengleder.

Nemesio Rubén Oseguera, også kjent som «El Mencho» var Mexicos mest ettersøkte mann. Det var utlovet en dusør på 15 millioner dollar, over 150 millioner kroner, for opplysninger som kunne føre til at han ble pågrepet.

Etter at han ble drept i en militæroperasjon i delstaten Jalisco søndag, har narkokartellet Jalisco New Generation gjennomført en rekke hevnangrep i ulike deler av landet. Også en ansatt ved kontoret til statsadvokaten i Jaisco er drept, ifølge Mexicos sikkerhetsminister Omar Garcia Harfuch.

Mexicos sikkerhetsminister sier at minst 25 soldater er drept i delstaten Jalisco etter at Oseguera ble drept.

Ett tilfelle av tuberkulose er påvist i en barnehage i Trondheim, opplyser oppvekstbyråd Siv Mari Forsmark (V).

Berørte foreldre og ansatte ble innkalt til møte mandag ettermiddag, skriver Adresseavisen. Alle barn får nå tilbud om å bli testet, ifølge avisa.

Det er ikke klart om det er et barn eller en voksen som har fått påvist smitte.

Tuberkulose-typen er svært lite smittsom, ifølge smittevernoverlege Eli Sagvik i Trondheim kommune.

– Etter at det ble påvist tuberkulose hos en person i barnehagen, har vi gjort en kartlegging av hvem som kan ha vært utsatt for smitte og som skal testes, sier hun.

Politiet rykket ut med flere patruljer i Tønsberg sentrum etter melding om bruk av skytevåpen ved togstasjonen. Flere angivelig involverte ble anholdt.

– Det er ikke funnet tegn til bruk av skytevåpen per nå, men det er hørt smell. Det er anholdt noen involverte, opplyste operasjonsleder Eskil Hagen Olsen i politiloggen.

Vitner har siden forklart at det har vært et masseslagsmål med rundt ti involverte ved togstasjonen.

– I forbindelse med slagsmålet skal det ha blitt vist fram en pistol, og det har blitt hørt noen lave smell, opplyser Olsen og legger til at politiet søker etter en navngitt person.

Foreløpig er det ikke funnet skadede eller et våpen.

Togtrafikken sto stille som følge av mistanke av at noen kunne være inne i tunnelen. Politiet søkte med hund i tunnelen, men ingen ble funnet. Klokken 20.25 opplyste politiet at stasjonen var gjennomsøkt og at trafikken var i gang igjen.

Politiet meldte om hendelsen klokken 20.06 mandag kveld.