Nyhetsstudio

Onsdag legger Oslo-byrådet fram budsjettforslaget for 2027. Nær 400 millioner blir satt av til å styrke beredskapen de neste fire årene.

Det skriver NRK.

Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) innrømmer at Oslo, andre kommuner og staten har nedprioritert tilfluktsrom i flere tiår.

– Vi tar nå grep og setter av 330 millioner kroner for å oppgradere og rehabilitere tilfluktsrommene i Oslo, slik at de er klare til å brukes, sier Solberg til kanalen.

Også «dekningsrom» skal prioriteres. Det er en enklere og billigere versjon av tradisjonelle tilfluktsrom. Dekningsrom kan for eksempel være i parkeringshus.

Byrådslederen sier til NRK at han vil legge fram en egen sak for bystyret senere i høst når det gjelder kommunens kriseberedskap som skal handle om informasjonssikkerhet og beredskap knyttet til IT.

– Vi er dessverre i en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon. Vi må være forberedt på det verste. Så vi forbereder oss på alvorlig krise og krig, i tråd med det statlige myndigheter også gjør, sier Solberg.

(NTB)

124 avganger på totalt ni togstrekninger på Østlandet og Vestlandet er innstilt mandag som følge av lokførerstreiken.

Det viser oversikten hos Vy.

Følgende avganger rammes mandag:

Østlandet

L1 Spikkestad–Lillestrøm: 39 avganger blir innstilt

R13 Drammen–Dal: 13 avganger blir innstilt

R14 Asker–Kongsvinger: 12 avganger blir innstilt

R21 Stabekk–Moss: 2 avganger blir innstilt

RE10 Drammen–Lillehammer: 29 avganger blir innstilt

RE11 Skien–Eidsvoll: 2 avganger blir innstilt

RE20 Oslo S–Halden/Göteborg: 14 avganger blir innstilt

Vestlandet:

L4 Bergen–Arna: 6 avganger blir innstilt

R40 Bergen–Voss/Myrdal: 7 avganger blir innstilt

Det skjer etter at 46 lokomotivførere gikk ut i streik fredag morgen etter brudd i meklingen mellom Norsk lokomotivførerforbund og Vy.

111 avganger innstilles tirsdag, alle på Østlandet.

Vy anbefaler alle reisende om å sjekke reisesøket i Vy-appen eller på vy.no så lenge streiken pågår for oppdatert informasjon.

Enorme tanker fulle av laks med superkvalitet popper opp som paddehatter på Island. Men Sjømat Norge frykter ikke konkurransen – ennå.

En solfylt høstdag klapper ferja til kai på Vestmannaeyjar, Islands sørligste utpost.

På kaia møtes NTB av kommunikasjonssjef Óskar Jósúason i det nokså ferske oppdrettsselskapet Laxey. På et lite, vulkansk nes utenfor byen har et digert anlegg vokst fram.

Her har produksjonen av rosa fisk på land gått fra 0 til 4500 tonn på tre år.

Siden spaden ble satt i jorda i 2023, har 16 enorme betongtanker blitt bygget. De neste årene skal det komme ytterligere 32 tanker.

– Det går veldig fort, sier Jósúason og smiler fornøyd. Målet er å omtrent tidoble produksjonen til 42.000 tonn laks årlig.

Full kontroll

Laxey har full kontroll på hele produksjonen – fra lakseegg til smolt til slakteferdig fisk. Alt foregår i et nøye kontrollert økosystem der sykdom og lakselus holdes ute, laksen holdes inne, mens bunnfall og fiskeslam blir til gjødsel. Vannet som brukes, renses og resirkuleres. Det brukes ingen medisiner.

Mens fisken vokser, får den stadig større tanker å svømme i. Resultatet er atlantisk laks av superior-kvalitet.

– Mange Michelin-restauranter har kontaktet oss. De vil ha laksen vår, forteller Jósúason. Men foreløpig selges det meste til den norske laksedistributøren Seaborn.

Lukrativt

Så langt har driften gått så det suser. Siden oppstarten har Laxey hentet inn rundt 200 millioner euro, drøyt 2,1 milliarder kroner, i egenkapital. Den siste emisjonen ble betydelig overtegnet, ifølge iLaks.

Ifølge Jósúason ble ideen om Laxey unnfanget som et ledd i å skape arbeidsplasser på Vestmannaeyar, som i en årrekke opplevde fraflytting. I dag sysselsetter Laxey 116 personer, mens befolkningstallet har økt med 500 personer til 4700 siden oppstarten.

Og nå tjener bedriften penger.

– For at vi skal kunne overleve på lang sikt, må selskapet være bærekraftig og en kommersiell suksess, sier han.

Selv sitter Jósúason også i kommunestyret på Vestmannaeyjar som representant for Selvstendighetspartiet. Politikerne der jubler over suksessen så langt, forteller han.

Satser offensivt

Også andre steder på sagaøya satses det offensivt på landbasert lakseproduksjon. Produksjonen har gått fra nesten ingenting i 2015 til nærmere 60.000 tonn i fjor, viser statistikk.

Til sammenligning produseres det årlig rundt 1,5 millioner tonn laks i Norge. Og foreløpig frykter ikke Sjømat Norge konkurransen fra Island. I hvert fall ikke på kort og mellomlang sikt.

– Tvert imot. Volumene det er snakk om, er ikke så store at det vil påvirke markedet i særlig grad, sier fagsjef for politikk og kommunikasjon Krister Hoaas til NTB.

Han peker på at Norge er verdens største produsent av sjømat med om lag 50 prosent av produksjonen i verden. I tillegg har volumet av norsk laks vokst med flere hundre tusen tonn de siste årene. Og etterspørselen har økt i samme takt.

– Men på lengre sikt kan konkurransen bli tøffere, medgir han.

– Ikke realistisk

Mens laks på land er i rivende utvikling på Island, er situasjonen en annen i Norge. Her er det mest smolt som dyrkes fram i tanker.

I Norge blir ofte rømt oppdrettslaks, lakselus og forurensing av fjorden trukket fram som problemer. Selv om lakseproduksjon på land løser slike ting, tviler Hoaas på at det vil gå den veien her til lands.

– Med den kraftsituasjonen vi har i Norge, så tror jeg ikke det er realistisk å flytte norsk produksjon til landbasert. Det vil også kreve naturinngrep.

– Og det vi skal ha i bakhodet, er at vårt største konkurransefortrinn er jo nettopp at vi har en kyst som er veldig godt egnet til produksjon, sier Hoaas.

Norge bygger opp Hæren, mens det er bekymring for et Russland som vil ruste opp i skjul etter Ukraina-krigen. Den avtroppende hærsjefen sier Norge må planlegge for å bli overrasket.

– Hvis vi tror vi vet hvordan neste krig kommer til å se ut, så kommer vi til å bomme, sier generalmajor Lars S. Lervik til NTB.

Han går denne uken av som sjef for Hæren, etter å ha hatt jobben siden 2020.

Samtidig står Hæren midt i en massiv oppbyggingsfase, hvor størrelsen skal tredobles fram mot 2036. Det er den største oppbyggingen siden 1950-tallet.

På lang sikt tegner det seg et usikkert bilde av et Russland som kan bygge seg opp i skjul når Ukraina-krigen én dag tar slutt.

– Vi må planlegge med utgangspunkt i at vi kommer til å bli overrasket. Og så handler det egentlig om å være best mulig forberedt, samt å være fleksible, sier Lervik.

– Kursen er satt

Men det finnes likevel mange sikre ingredienser når man legger de langsiktige planene, forklarer den avtroppende hærsjefen.

– Det kommer til å være behov for soldater på bakken. Det kommer til å være mye ubemannede systemer. Lederskap kommer fortsatt til å være den magiske komponenten. Og allierte kommer til å være her, så det er sånne ting vi kan bygge på. Men akkurat hvordan det kommer til å arte seg, det vet vi ikke.

– Hva tenker du om statusen på den Hæren som du forlater?

– Statusen er at vi er der vi skal være på de opptrappingene vi har fått av våre politiske myndigheter – og på noen områder litt foran, sier han.

– De viktige, store beslutningene er tatt, senest nå i sommer, så kursen er satt. Vi har kommet i gang med noe, men det gjenstår veldig mye arbeid.

Bekymring for russisk opptrapping

En fersk rapport fra det finske forsvarets forskningsinstitutt advarte nylig om at Russland vil bli enda mer fiendtlig og trappe opp sin militære kapasitet i nærområdene, skrev Nettavisen. Rapporten peker på en storkrig mellom Nato og Russland som ett av to sannsynlige scenarioer i løpet av 2040.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik sier det er en bekymring for et Russland som vil bygge seg opp i kjølvannet av Ukraina-krigen.

– De vil få tilbake over én million soldater som virkelig kan det å krige. Og de har også bygget opp infrastruktur til å mobilisere langs grensene, sier Sandvik til NTB.

– Så det vi gjør nå, er å bygge vårt forsvar, integrere oss tettere i Nato og bygge kapasiteter, for å vise Russland at det de ikke fikk til i Ukraina, det vil være helt utenkelig å få til mot Nato, sier Sandvik.

Norge og Canada skal utarbeide en avtale om tettere forsvarssamarbeid og trene og operere mer sammen i Arktis.

Det ble statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Canadas statsminister Mark Carney enige om under et møte i Ottawa søndag.

– Canada er en nær partner for Norge og en viktig alliert i Nato. Vi deler mange grunnleggende verdier og har felles interesser i Arktis. I en urolig tid trenger Norge flere ben å stå på. Nå styrker vi samarbeidet med Canada ytterligere, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.

Norge og Canada etablerte tidligere i år et strategisk partnerskap som omfatter blant annet sikkerhet i Arktis, støtte til Ukraina, energi, kritiske mineraler, romfart, kunstig intelligens og klima.

I juli sluttet Canada seg til ubåtsamarbeidet mellom Norge og Tyskland. De tre landene skal få identiske ubåter.

– Det vil styrke vår og Natos evne til å overvåke havområdene i nord. Det er svært viktig for vår felles sikkerhet, sier Støre.

Norge og Canada vil også øke samarbeidet mellom forsvarsindustrien i de to landene. I en felles uttalelse slår statsministrene fast at støtten til Ukraina ligger fast.

De norske og canadiske polarinstituttene skal dessuten samarbeide tettere om forskning i Arktis.

Europeiske etterretningssjefer advarer om at Russland kan trappe opp aksjonene mot Europa. En begrenset inntrenging på Nato-territorium kan skje i løpet av måneder.

Det sier sjefen for den tsjekkiske sikkerhetstjenesten BIS, Michal Koudelka, til The Guardian.

– Det er mulig. Det kan dreie seg om en begrenset inntrenging, provokasjoner under falskt flagg eller en omfattende påvirkningskampanje, sier han.

Et slikt scenario kan utspille seg i løpet av «måneder, ikke år», mener Koudelka. Han understreker samtidig at mange arbeider for å forhindre at det skjer.

Latvias sikkerhetssjef Normunds Mežviets er mer tilbakeholden.

– Vi ser ingen tegn til et nært forestående angrep, sier han.

Ifølge Mežviets finnes det tegn på at Moskva forbereder mer omfattende aksjoner i Europa. Det er uklart om Russland har konkrete planer, eller om hensikten er å skape frykt og usikkerhet.

Sveriges militære etterretningssjef Thomas Nilsson mener Russland fortsatt tror landet kan nå sine strategiske mål i Ukraina.

– Jeg har ikke sett noen tegn til at Moskva seriøst vurderer reelle forhandlinger. Min vurdering er at de bare spiller et forhandlingsspill, sier han.

Alle de tre etterretningssjefene venter at russiske sabotasjeaksjoner i Europa vil øke. Mežviets sier Russland i større grad retter seg mot jernbane, infrastruktur knyttet til støtten til Ukraina og forsvarsindustrien.

Koudelka mener formålet er å svekke Europas støtte til Ukraina.

– De tror at dersom de trapper opp tilstrekkelig, vil europeiske land bestemme seg for ikke å støtte Ukraina, sier han.

Forsvaret bruker biler fra kinesiskeide Hertz Norge til øvelser og operativ virksomhet. Bilene brukes også i daglig drift i Forsvaret.

Forsvarets logistikkorganisasjon inngikk i 2024 en landsdekkende rammeavtale om leiebiler for perioden juni 2024 til mai 2028. Avtalen har en maksimal verdi på 350 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv.

Førsteleverandøren er First Rent A Car Norway, som driver Hertz Norge. Selskapets eierkjede ender hos Zhejiang Geely Holding Group. Li Shufu, grunnlegger og styreleder i Geely, sitter i Kinas politiske rådgivende organ CPPCC.

Kjøretøy med kinesisk eierskap eller produksjon er gjenstand for en bred sikkerhetsdebatt i Norge, med advarsler fra både Nasjonal sikkerhetsmyndighet og PST.

Moderne biler kan samle inn blant annet GPS-posisjon, kjøreadferd og sensordata. Forsvarsmateriell vil ikke opplyse hvilke krav avtalen stiller til GPS, kameraer, sensorer, fjernaksess og datalagring.

– Dette er konfidensiell informasjon « jf. offentleglova § 21 – unntak av omsyn til nasjonale forsvars- og tryggingsinteresser», skriver Forsvarsmateriell til DN.

Forsvarets pressevakt Aleksander Engborg Hage sier Forsvaret er bevisst på problematikken knyttet til elektronikk og kjøretøy.

– Men vi har ikke et generelt forbud mot å bruke biler fra spesifikke lands produsenter, sier Hage.

Russlands valgsjef Ella Pamfilova sier at russisk valginfrastruktur har vært målet for store dataangrep de siste dagene.

Ifølge Pamfilova er det snakk om over 1000 tilfeller av tjenestenektangrep, eller DDoS-angrep.

– I løpet av den siste perioden er det registrert mer enn 1000 bølger med DDoS-angrep mot infrastruktur i Russland som er direkte involvert i valgprosessen, uttalte valgsjefen søndag, ifølge russiske nyhetsbyråer.

DDoS-angrep er en type dataangrep som overbelaster en nettside eller server med mange falske forespørsler.

Et jordras har gått over E39 Jørlstravegen i Sunnfjord i Vestland. Det er nå manuell dirigering forbi stedet.

Ingen personer, biler eller bygninger ble truffet av raset, opplyser Vest politidistrikt på politiloggen klokken 10.19 søndag.

Raset er rundt ti meter bredt og én meter høyt og består av gjørme og trær.

Politiet fikk meldingen om skredet klokken 10.19, og litt over en time senere opplyser operasjonsleder Knut-Dahl Michelsen på politiloggen at det er åpnet for manuell redigering forbi stedet mens opprydning pågår.

- Tyngre kjøretøy slippes igjennom, mindre biler benytter omkjøringsvei, skriver han.

Ifølge Statens vegvesen er et kjørefelt stengt, og oppryddingen antas å være ferdig litt over klokka 14.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utstedte oransje farevarsel om jord- og flomskredfare for hele Vestland fylke og deler av Rogaland denne helgen.

Ukrainske styrker skjøt over 1600 droner mot Russland natt til søndag, opplyser russiske myndigheter. Ifølge Moskvas ordfører er angrepet det største noensinne.

Russlands forsvarsdepartement opplyser at styrkene skjøt ned 1100 ukrainske droner over landet, over den annekterte ukrainske halvøya Krym og over Svartehavet.

Moskva-regionens guvernør Andrej Vorobjov opplyser at minst to personer ble drept i angrepene. Ifølge Reuters opplyser Russlands valgsjef at to personer ble drept i den russiskkontrollerte Kherson-regionen i Ukraina, deriblant en valgfunksjonær.

Oljeraffineri truffet

Moskvas ordfører Sergej Sobjanin sier at mer enn 1600 droner ble avskåret og skutt ned, hvorav 450 var rettet mot Moskva.

Sobjanin sier at et anlegg på området til et oljeraffineri er påført skader. Raffineriet er også tidligere truffet av ukrainske droner.

Han anklager samtidig Ukraina for å ha forsøkt å forstyrre det strengt kontrollerte parlamentsvalget, som er ventet å befeste president Vladimir Putins 26 år lange grep om makten.

– Det enestående angrepet var tydelig planlagt med mål om å forstyrre valget. Fienden lyktes ikke, skrev han på Telegram.

Roser angrepene

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj roste angrepene:

– Et av Russlands viktigste anlegg i oljeindustrien og angriperens logistikkanlegg ble truffet. Dette er milliarder av dollar som holder krigsmaskinen i gang, skrev han på X.

I en annen melding peker han på at et russisk droneangrep lørdag traff et kloster i Kherson-regionen og drepte en person. Han skriver at bare denne uken har Russland skutt over 2000 angrepsdroner mot Ukraina – i tillegg til 1700 luftbomber og 19 missiler av ulike typer.

Trappet opp droneangrep

Angrepene kommer i en periode der Kyiv har trappet opp sin langtrekkende dronekampanje mot Russland de siste månedene, særlig mot energiinfrastruktur.

Angrepet kommer også etter at USAs president Donald Trump mandag sa at Ukraina og Russland hadde blitt enige om ikke å angripe hverandres energianlegg, men begge land har fortsatt med slike angrep.