Von der Leyen vil ha europeisk sikkerhetsråd – og tettere samarbeid med Norge
EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen tar til orde for et nytt europeisk sikkerhetsråd og tettere sikkerhetspolitisk samarbeid med blant andre Norge.
Planene ble lansert i hennes tale om unionens tilstand i EU-parlamentet onsdag formiddag.
– Vi har lenge diskutert et lederformat med fokus på sikkerheten til kontinentet vårt. Med partnere som Canada, Ukraina, Storbritannia, Norge og andre involverte, sa von der Leyen.
Hun sa at dette haster enda mer nå, tatt i betraktning risikoene som utspiller seg.
– Dette er hvorfor vi vil legge fram våre ideer for å gjøre et europeisk sikkerhetsråd til en realitet.
– Fiendtlig verden
EU-kommisjonens leder mener også at Europa trenger en egen sikkerhetsmekanisme à la Natos artikkel 4. Tanken er at ett medlemsland kan kreve at alle medlemmene kommer sammen for å drøfte kriser og sikkerhetstrusler som oppstår.
Ikke minst kan dette bli aktuelt i møte med hybride trusler som dataangrep, sabotasje og droner som skaper farlige situasjoner. Von der Leyen sa at Europa trenger en ny strategi for å håndtere slike angrep.
Hun advarte i talen om at EU nå må forholde seg til «en åpent fiendtlig verden».
– En territoriell angrepskrig raser på kontinentet vårt, andre har brutt ut i nærheten.
Eide: – Ønsker det velkommen
I en uttalelse til NTB sier Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) at det er bra at EU styrker sikkerhetssamarbeidet i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.
– Vi ønsker velkommen at EU vil at også Norge, Storbritannia, Canada og Island skal involveres i dette, sier Eide.
Samtidig minner han om at Nato fortsatt er rammen for Norges kollektive forsvar.
– Fortsatt alliert samhold er avgjørende for vår felles sikkerhet. Dette krever et tett samarbeid mellom Nato og EU, understreker Eide.
Tett samarbeid med Canada
Sammen med EU-politikerne satt Canadas statsminister Mark Carney i salen og hørte på von der Leyens tale. Hun tok til orde for en kraftig oppgradering av samarbeidet mellom Canada og EU.
– Jeg ønsker å samarbeide med deg om å åpne døren for at Canada kan bli EUs første assosierte medlem, sa von der Leyen.
– Vi ser verden med samme øyne. Fra KI til klimaendringer, fra Arktis til geopolitikk.
Tidligere denne uken sa Carney at Canada ønsker en «unik allianse» med EU – uten å forsøke å bli ordinært medlem av unionen på den andre siden av Atlanterhavet.
Stående applaus
Noe av bakgrunnen for at Canada og EU søker sammen, er utfordringene i forholdet til USA med Donald Trump i Det hvite hus.
I forrige måned kollapset handelssamtaler mellom Canada og USA. Von der Leyen mener Canada og EU må samarbeide om industri, kunstig intelligens (KI), mineraler og energi.
Under talen satte EU-politikerne i salen stor pris på at Carney var til stede, og han fikk stående applaus.
I utgangspunktet åpner ikke EU-traktatene for at land kan bli assosierte medlemmer av unionen. Konseptet er likevel lansert av Tysklands forbundskansler Friedrich Merz, som i mai foreslo en slik ordning for Ukraina.
Revolusjonære endringer
I åpningen av talen snakket von der Leyen om hvordan ulike land forsøker å navigere i en tid med voldsomt raske teknologiske endringer. De leder til store muligheter og store farer, ifølge von der Leyen, som siterte åpningen av Charles Dickens' roman «To byer», som foregår under den franske revolusjon.
– Det var den beste av alle tider, det var den verste av tider.
Von der Leyen advarte om farene som følge av ukontrollert KI-utvikling, og hun sa at EU skal legge fram en ny KI-strategi. Som tidligere varslet ønsker hun 13 års aldersgrense på sosiale medier – og 15-årsgrense for å opprette egen brukerkonto.
For å håndtere klimaendringene vil EU lansere en ny ordning for å sørge for bedre forsikring for dem som rammes av ekstremvær.
WHO ser lyspunkt i kampen mot ebola i Kongo
Ebolaepidemien i Kongo sprer seg fortsatt, men det er enkelte forbedringer, sier Verdens helseorganisasjon onsdag.
– Vi begynner å se motiverende tegn på at det går i riktig retning, sier WHO-sjef Tedros Ghebreyesus.
Siden Kongo erklærte epidemi i midten av mai har flere enn 3500 mistet livet og totalt minst 7200 blitt smittet av sykdommen.
I den hardt rammede Ituri-provinsen, senteret for smittespredningen, har nå antallet nye smittede begynt å falle. I Sør-Kivu-regionen har det ikke vært nye tilfeller siden mai. Samtidig starter behandling av smittede å gi resultater, sier Tedros.
– Utprøving av vaksiner skal begynne de kommende ukene. Men ikke misforstå: Denne pandemien fortsetter å vokse og fortsetter å drepe, sa Tedros.
Verdens helseorganisasjon har tidligere slått fast at utbruddet er ute av kontroll og at det kan bli verre enn utbruddet i Vest-Afrika mellom 2014 og 2016. Det krevde over 11.000 liv.
Trumps stabssjef kreftfri
Stabssjef Susie Wiles i Det hvite hus er friskmeldt etter å ha blitt diagnostisert tidlig med brystkreft, sier hun selv.
I mars ble det kjent at Wiles fikk behandling for brystkreft, men at hun ikke kom til å ta permisjon.
Melonis valgløfte: Vekk med bompengene
Italias statsminister Giorgia Meloni lover å skrote bompenger for biler og motorsykler før valget neste år. Prislapp: Mer enn 2 milliarder euro.
– I dag eliminerer regjeringen en av avgiftene som er mest hatet av italienerne, sa Meloni i en uttalelse onsdag.
Med løftet håper regjeringen på et oppsving i støtten foran valget neste år, som senest kan skje i desember.
Foreløpig leder Melonis parti Italias brødre på meningsmålingene, men hakk i hæl ligger det demokratiske partiet PD, mens ytre høyre-partiet Nasjonal framtid, ledet av den tidligere generalen Roberto Vannaci, har hatt et kraftig oppsving den siste tiden.
Bompengekuttet vil foreløpig gjelde alle motorsykler og rundt 70 prosent av mindre og mellomstore biler. Bilene må imidlertid være riktig forsikret for å slippe bompenger.
Nedskutt drone i Litauen var trolig russisk, ifølge presidenten
Dronen som ble skutt ned av et Nato-kampfly mandag, var trolig på vei mot Ukraina, sier Litauens president.
– Dronen var trolig rettet mot Ukraina, men ble påvirket av ukrainsk elektronisk krigføring og ble slått ut av kurs, sier president Gitanas Nauseda onsdag.
Han sier dronen var av typen Gerbera og bygget av billig kryssfinér, slik som russiske droner ofte er, og at Litauen etter alt å dømme ikke var målet.
Litauens militære undersøker nå elektronikken i dronen for å forsøke å avdekke mer om målet dens, sier han.
Dronen som ble skutt ned sent mandag kveld, var den første som ble skutt ned av kampfly fra Nato siden alliansen startet patruljeringen langs Russlands grense mot de baltiske landene i 2004, da Estland, Latvia og Litauen ble medlemmer av Nato.
Både Polen og de baltiske landene har flere ganger opplevd krenkelser av luftrommet sitt i forbindelse med krigen i Ukraina.
Ulefoss brannstasjon rammes av Jernværk-nedleggelsen
Halvparten av mannskapet på Ulefoss brannstasjon jobber på Ulefos Jernværk som er vedtatt lagt ned. Brannsjef slår alarm.
– Det er ganske dramatisk for oss, sier Svein Olav Kåsa, brannsjef i Nome og Midt-Telemark, til NRK.
Brannstasjonen har i alle år hatt en samarbeidsavtale med jernverket. Den innebærer at fem personer ved jernverket raskt kan løpe eller sykle bort til brannstasjonen – som ligger et steinkast unna.
Denne uken ble det kjent at jernverket legges ned i løpet av tre år.
Det skaper nå bekymring for ressursene ved brannstasjonen. Kåsa sier de kommer til å få en solid utfordring med å opprettholde tjenesten på en god måte.
– Vi ønsker at mannskap både jobber og bor i nærheten av brannstasjonen, og det er ikke gitt at de fem som i dag er tilknyttet jernverket, finner seg en annen hovedarbeidsgiver i nærområdet, sier Kåsa.
Under halvparten av oss kan bruke kart og kompass: – Rett og slett for dårlig
Færre enn halvparten av nordmenn har tro på egne evner til å finne fram uten digitale hjelpemidler. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er bekymret over tallene.
– Vi har blitt vant til at digitale tjenester alltid er tilgjengelige, men mange av tjenestene vi er avhengige av, er koblet til satellittbaserte systemer slik som for eksempel GPS. Det er billig og effektivt, men kan også være sårbart for forstyrrelser, sier avdelingsdirektør Espen Slette i Nkom i en pressemelding.
En GPS er avhengig av radiosignaler fra fra satellitter i bane rundt jorden for å fungere. Disse signalene kan bli forstyrret (jammet) eller manipulert (spoofet), slik at GPSen slutter å fungere.
For ett år siden ble nordmenn oppfordret til å friske opp kunnskapene om kart og kompass som en del av egenberedskapen.
– Vi har de siste årene sett flere forstyrrelser i Øst-Finnmark. Samtidig har vi gjort oss veldig avhengige av satellittbaserte navigasjonsløsninger og over tid bygget ned alternative løsninger. Når under halvparten av nordmenn klarer å finne veien uten mobilen, er det rett og slett for dårlig, sier Slette.
Undersøkelsen til Nkom viser at rundt seks av ti menn og fire av ti kvinner har tro på egne kartferdigheter. Det kan godt være at flere overvurderer egne evner.
– Det at særlig mange menn har stor tro på seg selv, overrasker meg ikke. Jeg havner fort i den kategorien selv, sier Slette.
Aker BP med gassfunn i Nordsjøen
Aker BP har gjort et nytt gassfunn i Nordsjøen. Funnet kan være på alt mellom 1 og 15 millioner fat oljeekvivalenter.
Størrelsen beregnes fra 0,15 til 2,4 millioner standard kubikkmeter med utvinnbare oljeekvivalenter. Det skal nå vurderes om det er økonomisk lønnsomt å utvinne.
Funnet ble gjort tett på fastlandet, sør for Florø. Aker BP har en eierandel på 40 prosent, Inpex Idemitsu 30 prosent, Okea 20 prosent og Harbour Energy 10 prosent.
EU varsler KI-strategi i november
EU vil i november legge frem en strategi som skal sikre at kunstig intelligens skaper verdi på en trygg og klimavennlig måte, sier EU-kommisjonens leder.
Ursula von der Leyen holder onsdag en tale om unionens tilstand. Den siste tiden har det fra flere hold blitt reist alvorlige bekymringer om farene ved ukontrollert KI-utvikling.
En av dem som har sagt fra, er den tidligere Anthropic-utvikleren Jacob Coxon, som sa opp stillingen sin og anklaget både selskapet og OpenAI for å delta i et kappløp mot selvforbedrede superintelligens uten å opptre ansvarlig. Han har tidligere jobbet i OpenAI.
– Jeg vil invitere de ledende, banebrytende laboratoriene til en diskusjon om hvordan vi kan støtte pågående bransjeinnsats for å regulere tempoet, sa von der Leyen til EU-parlamentarikerne.
– Vi vil trappe opp innsatsen sammen med likesinnede partnere som Canada, Storbritannia og andre, fortsatte hun.
Anthropic og OpenAI er blant de ledende laboratoriene som bygger verdens mest avanserte og kraftfulle KI-modeller. Enkelte forskere ønsker at utviklingen av KI skal bremses.
EU lanserer klimaforsikringsordning etter sommer med ekstremvær
EU vil opprette en «klimaforsikringsallianse» med mål om å øke forsikringsdekningen ved ekstreme værhendelser, opplyser EU-kommisjonens leder.
– I dag er bare rundt 25 prosent av katastrofetapene i Europa dekket av private forsikringer. Det betyr at nasjonale budsjetter altfor ofte blir forsikrer i siste instans. Vi må handle for å tette dette gapet, sa Ursula von der Leyen i en tale til Europaparlamentet.
Hun holder onsdag tale om unionens tilstand, og var innom en lang rekke aktuelle temaer.