Nyhetsstudio

Nord-Korea har avfyrt nok en ballistisk rakett onsdag, sier militæret til nabolandet Sør-Korea.

Meldingen fra Sør-Korea kommer noen timer etter at de meldte om flere lignende oppskytinger. Den seneste oppskytingen skjedde imidlertid separat fra de andre, legger militæret til.

Ifølge den japanske kystvakten har det som antas å være en ballistisk rakett fra Nord-Korea allerede falt ned i Japanhavet, som ligger mellom Japan og Koreahalvøya.

De siste årene har Nord-Korea trappet opp testingen av raketter kraftig. Analytikere sier målet med dette er å øke kapasiteten til å gjennomføre presisjonsangrep, utfordre USA og Sør-Korea samt å teste våpen før mulig eksport til Russland.

President Donald Trump sier at USA vil bidra til å få i gang skipstrafikken gjennom Hormuzstredet.

– USA vil hjelpe til med trafikkopphopningen i Hormuzstredet. Det vil bli mye positiv handling! Store penger vil bli tjent. Iran kan starte gjenoppbyggingsprosessen, skriver Trump på Truth Social.

Uttalelsen kommer etter at USA, Iran og Israel natt til onsdag norsk tid ble enige om to ukers våpenhvile, gjenåpning av Hormuzstredet og forhandling om en varig løsning på krigen i Iran.

Krigen i Midtøsten, med Irans trusler om å angripe skip som seiler gjennom det viktige Hormuzstredet, har ført til at mange handelsskip ligger fast i Persiabukta, lastet med blant annet olje, gass og kunstgjødsel, uten å komme seg videre og ut i åpent hav.

Telenor-kunder i Myanmar mener selskapet delte sensitiv kundedata med landets militære etter kuppet i 2021 og går til sak. Selskapet sier de ikke hadde noe valg.

Den svenske ideelle organisasjonen Justice and Accountability Initiative (JAI) leverer onsdag inn et gruppesøksmål på vegne av Telenor-kunder i Myanmar mot den norske telegiganten.

De mener Telenor delte sensitiv kundedata med landets militære etter kuppet i 2021 og knytter datadelingene til alvorlige menneskerettighetsbrudd – blant annet henrettelsen av en fremtredende dissident og fengslingen av en annen.

Søksmålet leveres inn til ved Asker og Bærum tingrett.

Over 1200 numre

Erstatningskravet er avhengig av det endelige antallet identifiserte ofre, men det opplyses at saksøkerne kjenner til minst 1253 numre som tilhører brukere hvor data ble delt. De kreves om lag 9000 euro per kunde, som innebærer et samlet krav på minst 11,3 millioner euro.

– For oss som sivilsamfunnsrepresentanter ønsker vi å holde Telenor ansvarlig på vegne av andre brukere av Telenor, ikke bare for spesifikke personer, men også for det bredere samfunnet som ble skadet. Dette er grunnen til at vi anlegger saken, sier Ko Ye, styreleder i Justice and Accountability Initiative i en pressemelding.

Telenor skal nå komme med et formelt svar, men som svar på et varslingsbrev i oktober 2025 avviste selskapet ansvar.

Ifølge JAI uttalte Telenor da at de var juridisk pålagt å etterkomme forespørslene fra militæret og ikke hadde noe annet valg enn å etterkomme for å beskytte sine ansatte.

– Var ikke et reelt valg

Informasjonssjef David Fidjeland i Telenor Group understreker at de ikke kan kommentere spekulasjoner om krav eller beløp.

– Vi har ikke kjennskap til noe søksmål. Vi har derfor ikke grunnlag for å kommentere påstandene eller kravene som omtales, sier han i en epost til Dagens Næringsliv.

Informasjonssjefen peker på at Telenor Myanmar jobbet på bakken i en krigssone.

– Å nekte militærmyndighetene kunne i verste fall bety fengsling, tortur eller dødsstraff. Dette var ikke et reelt valg – vi kunne ikke spille russisk rulett med våre ansattes liv.

Han legger til at det er ingenting i det eventuelle søksmålet som ikke allerede er behandlet tidligere og tror derfor ikke saken vil føre fram.

Regjeringen har satset betydelige summer på å bygge opp romsenteret Andøya Space. Men EU sier nei til å bruke den til å skyte opp sine satellitter.

I EUs romforordning Secure Connectivity heter det eksplisitt at oppskyting av EU-satellitter kun kan skje fra et av EUs medlemsland. Kun i «berettigede unntakstilfeller» kan en romhavn i et tredjeland, som Andøya Space, brukes.

Dette var regjeringen fullt klar over da Norge og EU undertegnet en egen avtale om samarbeid rundt Space Connectivity-programmet i slutten av mars, får NTB opplyst i Næringsdepartementet.

Andøya Space er da heller ikke nevnt eksplisitt i avtalen. Heller ikke EØS-avtalen er nok til å få Norge innenfor.

Håper EU snur

Gjennom Secure Connectivity skal EU skyte opp nærmere 300 europeiske satellitter til det såkalte IRIS2-nettverket. Men altså ingen av dem fra Norge.

Regjeringen håper likevel på at EU snur.

– Vi er selvfølgelig ikke enige i formuleringen om at det må skje i EU-land, sier Myrseth til Altinget, som først omtalte saken.

En revidert Secure Connectivity-forordning er på trappene og skal etter planen legges fram neste år. Regjeringen vil bruke tiden framover til å snakke Andøyas sak, får NTB opplyst.

EU er på sin side opptatt av sin strategiske autonomi, det vil si å gjøre seg uavhengig av tredjeland. Dessuten anses romsatsingen som sensitiv.

Dersom EU ikke vil endre på regelverket, blir konsekvensen ganske enkelt mindre bruk av romhavnen på Andøya enn det som er ønskelig – sett med norske øyne.

Knytter håp til konkurransefond

Norske myndigheter knytter også et lite håp til EUs konkurransefond som nå behandles i EU. Der heter det at det kan inngås spesifikke avtaler med tredjeland, som Norge, om blant annet satellittoppskyting.

Men det er lang vei fram før det nye regelverket blir vedtatt, kanskje tidligst i 2028.

EU har i dag to romhavner: Guiana Space Centre i Fransk Guyana i Sør-Amerika, som har vært i bruk siden 1968, og Esrange Space i Kiruna i Sverige, bygget i 1964.

Staten eier 90 prosent av Andøya Space, mens Kongsberg Defence & Aerospace eier resten. I 2021 fikk romsenteret drøyt 365 millioner fra staten for å etablere oppskytingsbasen Andøya Spaceport.

Et tog på Bergensbanen sto i brann tirsdag, og rundt 220 passasjerer ble evakuert. En ny vurdering er varslet klokken 12, men inntil videre er det helt stengt.

Toget, som var på vei fra Bergen til Oslo, stanset ved gamle Bromma stasjon i Nesbyen kommune i Buskerud rett før klokken 17 tirsdag. Litt over en time senere var det kontroll på brannen, som også spredte seg til terrenget. Ingen ble skadet.

Pressekontakt Siv Egger Westin i Vy sier at jernbanen er helt stengt for trafikk mellom Nesbyen og Flå. Alle tog erstattes av buss for tog.

– Stansen rammer også potensielt de tre første avgangene i begge retninger onsdag morgen, sa hun til NTB sent tirsdag kveld.

Så lenge politiet og Statens havarikommisjon gjør sine undersøkelser, blir toget stående, og det sperrer Bergensbanen.

150 meter kjøreledning må byttes

Det er varslet en ny vurdering klokken 12 onsdag. Bane Nor har fått et pålegg om at togvognene skal bli stående, opplyser pressevakt Harry Korslund til NTB.

– Politiet har i samråd med Statens havarikommisjon tatt en beslutning om at de tre togvognene som ble rammet av brannen, ikke skal flyttes, slik at de kan gjøre tekniske undersøkelser, sier han.

De tekniske undersøkelsene starter klokken 8 onsdag, ifølge Korslund. Når de er over, kan Bane Nor gå i gang med å utbedre skadene.

– Vi vet at kjøreledningen som fører strøm til togene, er skadet. Rundt 150 meter av den må byttes ut. Så vi må få inn ny kjøreledning og alt annet som er skadet som hører med anlegget før vi kan starte igjen, sier Korslund.

Tør ikke antyde

Fram til da blir det buss for tog i persontrafikken, men også i godstrafikken mellom Bergen og Oslo.

Korslund tør ikke å antyde når vanlig togtrafikk kan være i gang igjen.

– Det må vi komme tilbake til når vi vet mer om det egentlige omfanget. Alle slike anslag er usikre til vi får trukket togvognene bort fra stedet og studert ordentlig, sier han.

Da kan de få trukket toget til side slik at man kan få i gang trafikken igjen.

– Vi har muligheter til å få det inn på et spor to ved Bergheim eller Nesbyen, som ikke er så voldsomt langt unna. Så i det øyeblikket vi har fått utbedret skaden, vil det være mulig å få parkert det ute på siden.

Foreløpig er det uklart hva som har forårsaket brannen.

– Det er noe av det som politiet og særlig Havarikommisjonen skal kaste lys over, sier han.

Snaut to timer etter at Donald Trump kunngjorde to ukers våpenhvile i krigen mot Iran, hadde prisen på nordsjøolje falt rundt 15 prosent til 93,17 dollar fatet.

Trump sier han vil stanse angrepene i to uker dersom Iran gjenåpner Hormuzstredet.

Allerede 20 minutter etter kunngjøringen fra den amerikanske presidenten, hadde prisen på amerikansk lettolje falt rundt 9 prosent, mens nordsjøolje var blitt snaut 6 prosent billigere.

Prisfallet fortsatte utover natten, og litt etter klokken to norsk tid var prisen ned rundt 15 prosent for de to oljekvalitetene.

Et fat nordsjøolje kostet da 93,17 dollar.

Til tross at utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har sagt USAs angrep i Iran er i strid med folkeretten, vil Norge fortsette å eksportere våpen til USA.

Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i Utenriksdepartementet skriver i en epost til Aftenposten at Norge står overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen på mange tiår.

– Norsk eksport av forsvarsmateriell til Nato-allierte bygger på et langsiktig utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid. En levedyktig forsvarsindustri og sikker tilgang på forsvarsmateriell forutsetter eksport til og samarbeid med våre allierte. Norsk forsvarsindustri er nødvendig for å sikre både vår egen og alliertes sikkerhet, skriver han.

Svaret fra UD kom på et spørsmål fra Aftenposten om det finnes en grense for når Norge vil slutte å selge våpen til USA og om den siste tids trusler påvirker dette.

President Donald Trumps har blant annet truet med at «en hel sivilisasjon vil dø i natt» dersom Iran ikke inngår en avtale eller åpner Hormuzstredet i løpet av dagen.

Utenriksminister Espen Barth Eide har også slått fast at angrep på kraftverk, broer og vannforsyning, som Trump har truet med, er i strid med folkeretten og kan utgjøre krigsforbrytelser.

Norge eksporterte våpen og ammunisjon til USA for 2,8 milliarder kroner i fjor. Det var opp 43 prosent fra året før, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Et skip chartret av den danske fraktgiganten Mærsk er blitt truffet av et prosjektil i Persiabukta ved Hormuzstredet.

Det bekrefter selskapet overfor ShippingWatch.

Selskapet opplyser at besetningen er uskadet, men at det er materielle skader på skipet. Skadene er på skroget over vannlinjen.

Skipet kan seile selv og er på vei til nærmeste anløpshavn, der det skal undersøkes.

Mærsk sier ingenting om hvor prosjektilet kom fra.

Ritzau skrivet at det er snakk om skipet «Qingdao Star».

Også i midten av mars ble et Mærsk-innleid skip truffet av deler av et prosjektil nær Hormuzstredet. Da var det snakk om skipet «Source Blessing».

Det har brutt ut brann i en togvogn på Bergensbanen ved Lauvviken tirsdag ettermiddag. Rundt 220 passasjerer er blitt evakuert fra toget.

Toget, som var på vei fra Bergen til Oslo, stanset ved gamle Bromma stasjon i Nesbyen kommune i Buskerud, ifølge NRK. NRKs reporter på stedet meldte om åpne flammer rett før klokken 17.

Politiet bekrefter at det er brann om bord. Det er ikke meldt om personskader, opplyser operasjonsleder Eskil Hagen Olsen i politiloggen.

Rundt 30 passasjerer var i de tre vognene som er i brann, opplyser han. De tre bakerste vognene er koblet av. I tillegg ble de øvrige passasjerene evakuert fra de fremste vognene, som har kjørt bort fra vognene som brenner.

Spredt seg til terrenget

Brannen har spredt seg til terrenget.

– Brannvesenet har nå fått jordet strømmen og begynner slukking, opplyser Olsen klokken 17.19.

Pressevakt i Vy, Siv Egger Westin, opplyser at Bergensbanen er helt stengt mellom Nesbyen og Flå.

– Slik jeg har forstått det, så er det skader på strømanlegget, altså på infrastrukturen på linjen, sier hun til NTB.

Foreløpig er det for tidlig å si noe om årsaken til brannen, sier hun.

Buss for tog

BT snakket med togpassasjer Svein Mossige. Han fortalte at røyken oppsto bak i toget.

– Det er så mye røyk at vi må bevege oss fram til fronten av toget, sa han og føyde til at det var bagasje igjen i vognen som ble evakuert.

– Vi er heldige fordi det er varmt ute, sa Mossige til avisen.

Fem busser som skal fungere som oppholdsplass for de evakuerte, er sendt til stedet fra Geilo.

Det er også bestilt opp busser som kan frakte passasjerer som har billetter til senere avganger med Bergensbanen, opplyser Vy.

– Kunder på avganger senere i dag, må belage seg på buss for tog, sier Westin i Vy.

Artemis II-mannskapet har tatt bilde av jordkloden som forsvinner bak månen – en gjenskapelse av det historiske «jordoppgang»-bildet fra 1968.

Nasa offentliggjorde tirsdag bildet som viser fenomenet jordnedgang, når Jorden forsvinner bak månen sett fra et romfartøy.

Bildet er tatt av en av Artemis II-astronautene gjennom fartøyet Orions vinduer.

Det skjer 57 år etter den amerikanske astronauten Bill Anders' historiske bilde av Jorden som står opp bak månen, kalt «earthrise» eller jordoppgang på norsk. Han var med på Apollo 8-romferden i 1968, den første bemannede ferden rundt månen.

Romfartøyet Orion og de fire astronautene – Victor Glover, Reid Wiseman og Christina Koch fra USA og Jeremy Hansen fra Canada – har siden starten av april vært på en reise rundt månen.

Natt til mandag norsk tid slo astronautene rekorden fra 1970 for den lengste avstanden et menneske har reist fra Jorden. På bortsiden av månen satte de fire astronautene den nye avstandsrekorden på 406.772,9 kilometer fra Jorden, ifølge Nasa.

Den gamle rekorden ble slått med rundt 6600 kilometer.