Nyhetsstudio

Tirsdag blir det høyest strømpriser i Nord-Norge. Mellom klokken 15 og 16 vil strømprisen der ligge på 1,22 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-, Sørvest-, Midt- og Vest-Norge blir prisen 1,19 kroner per kWh på sitt høyeste, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,75 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 18,3 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 62,1 øre, Sørvest-Norge 61,3 øre, Midt-Norge 50,6 øre og Vest-Norge 63,6 øre.

Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 86,6 øre per kWh og 3,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,42 kroner per kWh og 6,9 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Høy fart og unge menn bak rattet fører til mange av dødsulykkene på norske veier. Totalt forårsaker menn over 80 prosent av dødsulykkene, ifølge Vegvesenet.

– De unge mennene i analysen kjører for fort, ikke sjelden i ekstreme hastigheter, gjør farlige forbikjøringer, har kort avstand til bilen foran og kjører gjerne også ruspåvirket, sier avdelingsdirektør for trafikksikkerhet Guro Ranes i Statens vegvesen i en pressemelding.

Vegvesenet presenterer nå en rapport som har sett på dødsulykker i perioden 2013 og 2023 og personskadeulykker fra 1983 til 2023.

– Et hovedfunn i rapporten er at unge bil- og MC-førere er spesielt overrepresentert i ulykker som skyldes høyrisikoatferd, sier Ranes.

Sterkt overrepresentert

Analysen viser at menn utgjorde i gjennomsnitt 82 prosent av de bilførerne som forårsaket dødsulykker.

– Blant 18-19-åringer var mannsandelen 92 prosent. Altså var det i denne aldersgruppen over ti ganger så mange unge menn som unge kvinner som forårsaket dødsulykker i trafikken, skriver Vegvesenet.

I grunnlagsmaterialet til rapporten er det en rekke ulykker der høy fart, eller ekstrem fart, har vært en medvirkende årsak til at ulykken skjedde.

– 140 km/t i 80-sone og 112 km/t i 50-sone er to eksempler. De 13 mest ekstreme fartsulykkene, der farten var mellom 120 og 160 km/t, skjedde gjerne på kvelds- eller nattetid, skriver Vegvesenet.

Ni av de 13 førerne i disse ulykkene var 18 eller 19 år gamle, og ti av ulykkene var utforkjøringsulykker.

Mer høyrisiko blant unge menn

Rapporten konkluderer med at høyrisikoatferd er langt mer utbredt blant unge menn enn hos unge kvinner.

– Dødsulykker som utløses av unge førere, er ofte preget av at det er flere personer i ulykkesbilen, og at bilene er eldre enn i dødsulykker forårsaket av eldre trafikanter, skriver Vegvesenet.

Kongsberg Defence & Aerospace har signert en kontrakt med det svenske Forsvarets materielverk for levering av Protector fjernstyrte våpenstasjoner til blant annet stridskjøretøyet CV90.

Kontrakten har en verdi på over 400 millioner svenske kroner, med mulighet for utvidelse gjennom leveranser av flere fjernstyrte våpenstasjoner til andre kjøretøy, opplyses det i en pressemelding.

Systemet har blant annet integrerte sensorer og evnen til å operere flere ulike våpensystemer på lengre avstander mens operatøren forblir beskyttet inne i kjøretøyet, ifølge Kongsberg.

Mandag morgen var det ingen drosjer å oppdrive på Sola flyplass. Flere sjåfører sier de streiker i protest mot et nytt taxisystem.

– Vi kan streike i månedsvis. Vi streiker til vi går konk. For vi går uansett konk med dette systemet, sier taxisjåfør Gabriel Santiago til Stavanger Aftenblad.Han og flere andre sjåfører forteller til avisen at de er misfornøyd med et nytt bestillingssystem for drosjer som er installert på flyplassen.

Mandag morgen parkerte flere drosjer på en oppstillingsplass ti-femten minutters gåtur unna flyplassen. På taxiholdeplassen på Sola var det ved 7-tiden ingen drosjer å oppdrive.

– De første dagene gjorde vi slik vi alltid har gjort: Den som er først inn, får første turen, og så videre. Det var vi fornøyd med. Men så innførte de priskrigssystemet, sier Santiago.

Det betyr, ifølge sjåførene, at de må konkurrere om pris med hverandre, selv sjåfører fra samme selskap, og at de stadig blir presset nedover.

Flere av sjåførene viser Aftenbladet at de har stått i over fire timer og ventet på tur, siden andre sjåfører som har priset seg lavt, har fått stadig nye turer.

Fra nyttår mister Norge den operative ledelsen av alliansens spesialstyrke-operasjoner i Nord-Europa til Danmark.

– Sammen med Danmark har vi blitt enige om en samarbeids­løsning hvor det regionale spesialstyrke­hovedkvarteret flyttes fra Norge til Danmark samtidig som Norge beholder et særlig ansvar for nordområdene, skriver statssekretær Andreas Flåm (Ap) i Forsvarsdepartementet i en epost til VG.

Fredag feiret forsvarssjefene i Norge, Sverige, Danmark og Finland at Norden nå er samlet under én felles Nato-kommando, nemlig JFC Norfolk i USA.

Som del av omstruktureringen skal spesialstyrke-operasjonene ledes fra den danske byen Aalborg.

Dermed mister også Norge en plass i toppledelsen hos sjefen for det nye regionale hovedkvarteret i Norfolk.

I den nye fordelingen av Natos kommando-ansvar, har Norge fått ansvaret for å bygge opp en kommando for luftoperasjoner, med Nato-navnet Combined Air Operations Center (CAOC). Den er nå under etablering i Bodø.

Vegvesenet skal utbedre to korte strekninger av riksvei 52 ved Hemsedalsfjellet. Det er anslått å koste mellom 100 og 300 millioner kroner.

Sju entreprenørselskaper søkte om å bli prekvalifisert til jobben. Nå går Statens vegvesen videre med tre av entreprenørene.

De tre som skal konkurrere om oppdraget er:

- Anlegg Øst Entrreprenør

- Brødrene Dokken

- Isachsen Anlegg

Statens vegvesen håper å tildele kontrakten i løpet av senvinteren. Målet er at arbeidene starter våren 2026. Bygetiden er anslått til mellom halvannet og to år.

35 direktører og ledere i helseforetakene får dekket reise til jobben. 20 av dem får dekket pendlerbolig, viser en gjennomgang Altinget har gjort.

Totalt bruker norske helseforetak 250.000 kroner i måneden på pendlerboliger for sine toppledere, ifølge Altinget.

Mange av direktørene pendler fra storbyene til mindre steder, ifølge gjennomgangen. Til Bodø er det seks direktører som flys inn til byen for å jobbe i Helse nord eller Nordlandssykehuset.

I Helse Møre og Romsdal får fire av 16 toppledere pendlerbolig dekket av foretaket.

– Det står ikke en kø av lokale kvalifiserte søkere til slike stillinger, sier styreleder Herlof Nilssen i Helse Møre og Romsdal.

Skuta Restauration ankommer Norge mandag og avslutter den historiske seilasen i Stavanger dagen etter.

4. juli i år satte replikaskuta kursen fra Stavanger for å gjenskape den første utvandringsseilasen til Amerika for 200 år siden.

Etter en flere måneder lang seilas over Atlanterhavet nådde Restauration New York City 9. oktober. Etter å ha kastet loss fra Pier 16 på Manhattan får mannskapet mandag sin første landkjenning i Norge – når Restauration kommer til den lille øykommunen Kvitsøy i Rogaland.

Tirsdag er det sjarmøretappen som gjenstår. Da tar kaptein Harold skuta de siste nautiske milene før de ved 14-tiden kommer hjem til Vågen i Stavanger, opplyser Restauration venneforening i en pressemelding.

Med en replika av originalskuta har skuta krysset det store havet på samme vis som de første norske utvandrerne.

4. juli 1825 seilte den relativt lille skuta Restauration fra Stavanger med 52 nordmenn om bord. Det regnes som starten på masseutvandringen fra Norge til USA.

Kvinner tar på seg stadig flere kamproller i det ukrainske militæret, særlig som dronepiloter, som har fått en sentral rolle ved frontlinjen.

Da Russland begynte sin fullskalainvasjon av Ukraina for nesten fire år siden, så ikke 26 år gamle Monka for seg at hun kunne ta på seg en kamprolle. I løpet av krigen har imidlertid teknologien endret slagmarken fullstendig og åpnet nye spor.

I fjor forlot hun en stilling som restaurantsjef i utlandet og vendte hjem til Ukraina. Der vervet hun seg som dronepilot.

Monka er en del av en større trend der ukrainske kvinner verver seg til kamproller i en stor skala – mye fordi de nå kan slåss mot fienden tilsynelatende uten å utsette seg for fare, blant annet gjennom droneflyging.

Monka og andre kvinnelige dronepiloter identifiserer seg kun ved kallesignal, i tråd med ukrainsk militær praksis.

Nervøs

Mer enn 70.000 kvinner har tjenestegjort i det ukrainske militæret i 2025, en økning på 20 prosent siden 2022. Ifølge det ukrainske forsvarsdepartementet er over 5500 av disse ved frontlinjen.

Mange ukrainere ser på hæren som en av få reelle sikkerhetsgarantier har mot Russland, selv om det er en risiko for at fredsforhandlinger kan sette et tak på størrelsen til militæret.

27 år gamle Imla sluttet som ishockeyspiller for å verve seg og tjenestegjorde først som sanitetssoldat. Det innebar imidlertid at hun måtte lære seg å fly droner, og etter hvert ble det heltidsjobben. Hun begynte først med små rekognoseringsdroner, og under første oppdrag var Imla så nervøs at hendene hennes ristet mens hun holdt i kontrolleren.

– For å være ærlig hadde jeg lyst til å gråte. Men etter hvert bygger man opp erfaring og får selvtillit, sier hun.

Etter hvert gikk hun videre til droner med bomber og ammunisjon.

Møtte motstand

Mange enheter driver nå aktive rekrutteringskampanjer rettet mot kvinner. Men den ukrainske hæren er til syvende og sist en svært konservativ institusjon. I noen enheter er det fortsatt svært vanskelig for kvinner.

Det fikk 27 år gamle Jaha smertelig erfare. Hun begynte i militæret i 2023 som kontorarbeider, men etter tre måneder ba hun om å få gå på dronekurs. Befalet hennes foreslo til svar at hun kunne ta over kokkejobben.

– Det var ubehagelig for meg, fordi jeg ikke forventet slike ubehagelige forhold, sier Yaha.

Men hun lot seg ikke stanse. Mens hun jobbet i messa leste hun dronemanualer, og på fritiden øvde hun i simulatorer med en kontroller hun hadde kjøpt selv. Til slutt begynte hun som dronepilot.

Rosa og mørkeblått hår

– Krig er ikke kult eller glamorøst. Det er smerte, lidelse, tap. Man bare gjør det fordi man vil endre situasjonen, sier Jaha.

20 år gamle Tsjibi møtte også på motstand da hun skulle begynne som dronetekniker. Medsoldater mente hun ikke kunne ha de samme tekniske ferdighetene som kvinne. En av de mannlige kollegene hennes ga henne imidlertid støtte og hjalp henne på veien.

– Det må være flere kvinner i hæren. Dess flere kvinner som kommer, jo bedre blir holdningen til dem, sier Tsjibi, med rosa og mørkeblått hår. Hun tilbringer dagene i en kjeller i Øst-Ukraina, der hun forbereder dronene til strid.

– En del av den nye hæren

Talskvinnen Olha Melosjyna for Ukrainas dronestyrker sier det ikke stemmer at dronepilot er en mindre farlig jobb. Russiske styrker jager dronepilotene aktivt, fordi ubemannede våpen har blitt en sentral del av krigen i Ukraina. Melosjyna sier 4,2 prosent av dronestyrkene er kvinner, noe hun anser som en stor andel ettersom kvinner verver seg frivillig.

– Vi er en del av den nye ukrainske hæren som ble dannet under og etter invasjonen. Så når det gjelder aksept for kjønn, har ikke vi i dronestyrkene noen gang hatt noen splittelse. Det som spiller en rolle for oss, er vilje og motivasjon, sier hun.

Regjeringen vil at alle ladestasjoner for elbiler skal akseptere bankkort og «tæpping». Nå sendes forslaget ut på høring.

I dag må elbilistene bruke et vell av ulike apper og brikker for å få ladet bilene sine.

Men mandag sender regjeringen et nytt lovforslag ut på høring der de går inn for at både nye og eldre ladestasjoner skal akseptere vanlige bankkort med såkalt «tæpping», skriver TV 2.

– For noen år siden innførte vi dette kravet til de nye ladestasjonene. Nå kommer det også gjennom EU-regulering, og denne lovgivningen gir mulighet for at vi får det på store deler av europaveinettet vårt på de eldre ladestasjonene, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

Enklere løsninger

Stortinget har allerede bedt regjeringen om å få fart på arbeidet med enklere løsninger ved ladestasjonene. EU har innført regler om det samme. Noe av målet er også at det skal være enkelt å betale for lading i andre land enn sitt eget.

Lovforslaget gjennomfører EUs forordning om utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff (AFIR).

Flere krav

Formålet er ifølge regjeringen å etablere nasjonale mål for utbygging av tilstrekkelig infrastruktur for elektrisitet og hydrogen langs veinettet og i havner. Kravene gjelder både effektuttak og maksimal avstand mellom hvert ladepunkt og fyllestasjon, for både personbiler og for tyngre kjøretøy.

– Norge var tidlig ute med elektrifisering av bilparken, og vi har allerede fått på plass flere krav til elbillading. Nå foreslår vi lovendring som vil gi enda bedre tilgang til klimavennlig drivstoff, og sømløs lading av elbiler i Norge og EU. Forslaget skal sikre bilistene god prisinformasjon, enklere betaling og bedre tilgjengelighet og ladekapasitet, sier Nygård i pressemeldingen.