Nyhetsstudio

En båt synker mellom Bugøynes og Vadsø i Finnmark. To fiskebåter og en RIB-båt har kommet fram til båten. Tre personer skal være om bord i båten.

– Det har kommet to fiskebåter og en rib fram til fartøyet, opplyser operasjonsleder Theodor Weberg-Ellingsen i politiloggen.

Redningsskøyta er også på vei ut til båten.

– Helikopter fra luftambulanse har observasjon på fartøyet og guider en sivil RIB-båt inn mot båten for å bistå. Fartøyet flyter fortsatt, opplyste Weberg-Ellingsen i litt før klokken halv tolv.

Operasjonslederen melder om utfordrende vær på sjøen, og meldte om at det var usikkert om helikopter kunne ta seg ut til båten.

Politiet meldte om at nødetatene og Hovedredningssentralen var varslet om båten klokken 11.

Det var mange stygge fall i halfpipekonkurransene i friski, men utøverne slapp fra det uten virkelig alvorlige skader.

Publikum holdt pusten da amerikanske Nick Goepper traff kanten med ryggen først etter et luftig svev i forsøk på å knipe seieren i mennenes finale fredag kveld. Han lå lenge urørlig i bunn av pipen, men kom seg etter hvert på beina og haltet ut.

31-åringen ble sendt til sykehus for sjekk, men USAs lagledelse opplyste lørdag til nyhetsbyrået AP at han ble utskrevet med bare forstuet kne og en kraftig støtskade i leggen.

Fallet var ikke bare et fysisk slag for Goepper, som lå på bronseplass da han satte utfor som nest siste utøver i finalen. Den aller siste, canadiske Brendan Mackay, skjøv ham ned til fjerdeplass.

– Nick er helt utrolig både som utøver, lagkamerat og venn. Han gikk for det, og det krever not. Han er en ekte mann, sa gullvinner Alex Ferreira.

Verdenscupleder og regjerende verdensmester Finley Melville Ives fra New Zealand måtte bæres ut etter å ha falt stygt i kvalifiseringen. Lagledere opplyser at han var bevisstløs rett etter fallet, men at det etter forholdene går bra med ham.

Canadiske Cassie Sharpe, som vant gull i 2018 og sølv i 2022, ble slått bevisstløs i kvinnenes kvalifisering torsdag, men hun unngikk også alvorlig skade, ifølge trener Trennon Paynter.

– Vi er veldig skuffet over det som skjedde, men enda mer glad for at det kommer til å gå bra med henne, sa han.

Brasil og India har inngått en avtale om kritiske mineraler og sjeldne jordarter, opplyser Indias statsminister Narendra Modi.

Avtalen er et «stort steg mot å bygge motstandsdyktige forsyningskjeder», sier Modi, som møtte Brasils president Lula da Silva i New Delhi lørdag.

På forhånd var håpet å lande en avtale om samarbeid om nettopp mineraler og jordarter, som Brasil har verdens nest største reserver av. De brukes i alt fra elbiler, solcellepaneler og telefoner til flymotorer og raketter.

India ønsker å bli mindre avhengige av Kina og har følgelig styrket egen produksjon og gjenvinning, samtidig som de forsøker å lande nye forsyninger fra utlandet.

Kina har nesten monopol på sjeldne jordarter, og også flere andre land jobber med å finne andre å kjøpe fra.

Donald Trump har mer å stri med enn toll. Nå flytter amerikanske investorer penger fra Wall Street til markeder i Europa og Asia i større fart enn på 16 år.

De siste seks månedene har investorene flyttet minst 75 milliarder dollar fra amerikanske børser, 52 milliarder dollar bare siden årsskiftet, ifølge data fra London Stock Exchange Group (LSEG)/Lipper. Det skriver Reuters.

Endringen skjer trass i at dollaren har svekket seg med rundt 10 prosent, noe som gjør utenlandske aksjer dyrere for amerikanske investorer.

– Alle snakker om det

– Jeg har hatt mange samtaler med rike investorer i USA i år. Alle snakker om å investere mer i utlandet fordi de ser resultatene av utenlandske markeder i dollar, og de sier «wow, jeg går glipp av dette», sier Gerry Fowler, som er leder for europeisk og global strategi i finansselskapet UBS, til Reuters.

I tillegg ser det ut til at tvil rundt KI har dempet investeringslysten i amerikanske tek-selskaper. Nå vender investorene seg heller mot tradisjonelle industribedrifter og forsvarsindustrien, ifølge nyhetsbyrået.

Mange av disse er notert på børser andre steder enn i USA, som i Tyskland, Storbritannia, Sveits og Japan.

Toll-knekk

Donald Trumps toll-økonomi fikk en solid knekk fredag, da USAs høyesterett omsider kom med kjennelsen mange hadde ventet på:

Trumps straffetoller er ulovlige. Grunnen er at tollsatsene ikke er godkjent av den amerikanske Kongressen.

Trumps plan var å finansiere deler av statsbudsjettet med tollinntektene.

Han har også brukt straffetoll i saker som ikke har noe med handel å gjøre, for eksempel for å få India til å slutte å kjøpe russisk olje, eller som straff for påstått smugling av fentanyl til USA.

Trumps tollpolitikk har også vært direkte i strid med reglene til Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Bare få minutter etter at kjennelsen var kunngjort, meldte hundrevis av bedrifter seg med krav om å få tilbakebetalt det de har betalt i toll.

Det er foreløpig ikke klart hva som vil skje med slike krav.

Piler peker nedover

Fredag kom også nedslående tall om den amerikanske økonomien. I fjerde kvartal i fjor var veksten på bare 1,4 prosent, langt under det som var forventet, skriver Financial Times.

Nedgangen er på hele 3 prosentpoeng fra kvartalet før, da veksten var på 4,4 prosent.

Nedgangen kommer blant annet som følge av den 43 dager lange nedstengingen i oktober og november, en av de lengste i amerikansk historie, som førte til at myndighetene brukte mye mindre penger.

Også forbruket blant vanlige folk sank.

Sterke jobbtall

På den positive siden kom det uventet sterke jobbtall i februar. I desember ble det skapt 130.000 nye arbeidsplasser utenfor landbruket, og arbeidsledigheten falt til 4,3 prosent.

I 2025 som helhet ble det imidlertid bare notert 181.000 nye arbeidsplasser, noe som er det svakeste siden pandemiåret 2020.

Fem av Europas største militærmakter går sammen om raskt å utvikle rimelige droner etter at bruken av droner i Ukraina har bidratt til endre moderne krigføring.

Forsvarsministrene til Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia og Polen kunngjorde det nye initiativet fredag. De sier det skal «bidra til å forbedre vår kollektive sikkerhet» innenfor Nato og samtidig styrke europeiske samarbeid.

Droner er blitt allestedsnærværende og avgjørende i krigen i Ukraina og har tvunget fram nye tanker om luftforsvarssystemer. Polens forsvarsminister Wladyslaw Kosiniak-Kamysz påpeker at dronesystemer har revolusjonert krigføringen i nabolandet og allerede har ført til endrede rustningsstrategier.

Utbredelsen av droner langs fronten – og etter hvert også langt bak frontlinjene – har ført til omstilling av luftvernsystemer. Det er ikke kostnadseffektivt å bruke dyre raketter mot droner, og derfor er det behov for å utvikle nye og billigere systemer.

– Målet med prosjekt er å raskt og rimelig utvikle innovative systemer, særlig for forsvar mot droner, og så produsere dem i stort antall like raskt, sier Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius på en pressekonferanse.

Fredag ble ministrene også enige om å påta seg større ansvar for å ivareta Europas sikkerhet og jobbe for et «mer europeisk Nato».

Ungarns statsminister Viktor Orban truer med å legge ned veto mot EUs milliardlån til Ukraina dersom ikke landet gjenåpner en oljerørledning fra Russland.

Drusjba-ledningen, som går fra Russland gjennom Ukraina til Slovakia og Ungarn, er nå stengt. Ifølge ukrainske myndigheter ble den skadet i et russisk angrep 27. januar.

Orban anklager Ukraina for å blokkere ledningen og skriver på Facebook at Ungarn vil blokkere EUs lån på 90 milliarder euro til Ukraina helt til den blir gjenåpnet.

Ungarns utenriksminister Peter Szijjarto skriver på X at Ungarn vil sette foten ned, og han anklager Ukraina for utpressing. Szijjarto hevder myndighetene i Kyiv jobber sammen med EU og den ungarske opposisjonen for å presse opp prisene på brensel før valget på nasjonalforsamling i Ungarn i april. For første gang på 16 år, risikerer Orban å tape valget.

Ungarn har tidligere samtykket til låneavtalen, men den må fortsatt formelt vedtas i EUs ministerråd, der medlemslandenes ministre samles, før pengene kan betales ut. Dette har blitt regnet som en ren formalitet, men nå er avstemningen utsatt.

Slovakias statsminister Robert Fico truet tidligere i uken med å stanse landets nødleveranser av strøm til Ukraina dersom ikke Drusjba-rørledningen blir gjenåpnet.

Reparasjonsarbeidet på rørledningen er ferdig, hevdet Fico.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sier situasjonen mellom USA og Iran er spent, og at man nå må forvente alt.

– Jeg har hørt at det har vært en viss fremgang i de samtalene, men det er usikkert, sier Eide til TV 2.

Han forteller videre at han for noen dager siden snakket med direktør Rafael Grossi i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Han har ifølge Eide deltatt i noen av samtalene.

– Han mente at samtalene hadde vært krevende, men relativt gode. Men det er jo til slutt partene, USA og Iran, som må bestemme. Vi følger dette nøye. Jeg skal være veldig forsiktig med å spå om dette blir avtale, eller om det blir ny krig, sier Eide og legger til:

– Jeg tror vi bare må ta inn over oss at alt kan skje. Og det er lenge siden det har vært så spent mellom USA og Iran som det er nå.

Rullebanen på Bodø lufthavn måtte fredag kveld stenges på grunn av det dårlige været.

Avinor stengte rullebanen klokken 17.23 fredag ettermiddag, ifølge Avisa Nordland.

– Det er veldig dårlig vær der, og det er ikke mulig å holde det i god nok stand under disse forholdene, sa kommunikasjonssjef Cathrine Framholt i Avinor til avisen.

NRK omtalte også nedstengingen.

Klokken 19.24 viste Flightradar at det igjen var aktivitet på rullebanen.

– Det har landet noen fly 19.05, og det er noen fly som tar av nå ti over halv åtte, så trafikken er i gang, sa Framholt til Avisa Nordland like etter klokka 19.30.

Nasa håper å sende nye astronauter til månen i mars etter vellykkede tester av drivstofftilførsel, ifølge Nasa-sjef Jared Isaacman.

Oppskytingsgruppene gjorde stor framgang mellom første nedtellingsøvelse, som ble forstyrret av hydrogenlekkasje, og den andre testen. Den ble gjennomført uten problemer torsdag kveld og var et «stort steg mot USAs retur til månen», skriver Isaacman på X.

Oppdraget Artemis 2 skal sende et mannskap på fire astronauter på en forbiflygning av månen. Romfartøyet skal passere rundt Månen uten å gå i stabil månebane, før det vender tilbake til jorda ved hjelp av månens tyngdekraft.

Romferden kan starte 6. mars. Det blir den første bemannede ferden til månen på mer enn 50 år.

Kjennelsen i USAs høyesterett om at Donald Trumps straffetoll er ulovlig, betyr kaos for Trump, mener USA-ekspert Hilmar Mjelde.

– Dette er et skikkelig skudd for baugen for hele Trumps økonomiske politikk. Trump har brukt toll for å legge om både amerikansk og internasjonal økonomi, sier Mjelde til NTB.

– Kjennelsen kaster Trumps tollpolitikk ut i kaos og stor usikkerhet. Ingen vet egentlig hvordan den blir seende ut fremover, sier han.

Men fredagens kjennelse i høyesterett betyr likevel ikke slutten på Trumps tollpolitikk, påpeker han.

– Men han vil måtte nedskalere den og forankre den i andre deler av amerikansk lovverk.

Mjelde, som er professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, peker på at Trump-administrasjonen har vært forberedt på kjennelsen.

– De har forberedt seg i lang tid på dette utfallet og har en plan B klar, uten at vi vet helt hva den vil gå ut på. Et stort spørsmål nå er hvordan de som har betalt straffetoll, eventuelt kan kreve erstatninger og tilbakebetaling for tollen de har betalt, sier han.