Nyhetsstudio

Slovenias atomkraftverk Krsko vil redusere produksjonen med 20 prosent på grunn av lav vannstand og høye temperaturer i elven Sava. Det er det siste av flere land som har gjort lignende grep, midt i den europeiske hetebølgen.

Ytterligere reduksjon vil bli gjort om nødvendig, ifølge en uttalelse onsdag.

På n ettsidene sine skriver selskapet som driver kraftverket, at tiltaket er planlagt, kontrollert og midlertidig. Det er nødvendig for å overholde krav om at den daglige gjennomsnittstemperaturen i Sava ikke må overstige 28 grader celsius samt at den gjennomsnittlige daglige temperaturøkningen ikke må overstige 3 grader.

Siste gang kraftverket måtte redusere produksjonen på grunn av lav vannstand i Sava, var i 2003, da var den redusert i over 90 dager.

Flere europeiske land har opplevd kraftig hete og tørke den siste tiden. Ungarn har allerede redusert produksjonen i sitt atomkraftverk på grunn av lav vannstand i elven Donau. Mandag sprengte den rumenske hæren en steinformasjon for å øke vanntilførselen i den samme elva for å unngå redusert drift ved landets atomkraftverk.

Mannen fra Kina som ble pågrepet i en bunker ved flystasjonen i Bodø i mai, er utvist fra Norge i fem år.

Han ble uttransportert fra Norge onsdag, opplyser politiet i Nordland.

Mannen ble varetektsfengslet og siktet for ulovlig etterretningsvirksomhet. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) etterforsket saken, men innstilte på henleggelse. Siden han ble løslatt fra varetektsfengsel, har mannen vært internert på Trandum.

Utlendingsdirektoratet (UDI) har fattet vedtak om utvisning.

Mannen ble pågrepet 15. mai i en bunker ved Bodø flystasjon, et viktig militært område for Norge og Nato.

I avhør har mannen gitt flere forskjellige forklaringer om hva han skulle i Norge. Det kom også fram at han hadde gitt uriktige opplysninger i forbindelse med flere visumsøknader til Schengen. Visumene ble dermed tilbakekalt i slutten av juni, og den kinesiske borgeren utvises, opplyser politiet.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum håper å få med seg de andre rødgrønne partiene på avgiftskutt, men utelukker ikke å gå til andre partier hvis de ikke blir enige.

– Vi har sagt at vi kan søke løsninger med alle, sier Vedum til NTB.

Han avviser at Senterpartiet har bundet seg til å la drivstoffavgiftene øke igjen 1. september i budsjettavtalen med de rødgrønne partiene.

– Det er ingen avgiftsvedtak i revidert budsjett. Det var ingen avgiftsforhandlinger i revidert budsjett på den måten. Det siste avgiftsvedtaket i Stortinget er fra mars, sier Vedum.

– Helt forutsigbart fra oss hele veien

Partilederen viser til vedtaket som Senterpartiet og de borgerlige partiene fikk gjennom i Stortinget før påske. Der ble det vedtatt et midlertidig kutt i avgiftene fram til 1. september.

Dette avgiftskuttet ønsker Senterpartiet, Frp og KrF nå å forlenge. Og derfor har Vedum også bedt om et møte med de rødgrønne partiene. De skal møtes på Stortinget torsdag formiddag.

– Det som sto i revidert budsjett, var at hvis det fortsatt er mye usikkerhet og høye energipriser til høsten, så skulle man først søke mot Arbeiderpartiet for å forsøke å finne en løsning på det. Det var vi tydelige på med en gang, at hvis man ikke kan finne flertall der, så kan vi finne andre flertall, sier Vedum.

– Det har vært helt forutsigbart fra oss hele veien.

Han påpeker at det ikke foreligger noen samarbeidsavtale mellom de rødgrønne partiene.

– Vi vil finne løsninger på tvers. Før jul fikk vi løsning med Ap for å kutte avgiftene litt. Før påske var det med Høyre, KrF og Frp. Poenget er jo ikke navnet på partiet. Det er ikke det som betyr noe. Det viktige er jo å få til konkrete forbedringer for folk og næringsliv rundt om i landet.

– Kan bli veldig krevende

Foreløpig har Høyre avvist at det er aktuelt å gå med på å forlenge drivstoffkuttene. Dermed ligger det uansett foreløpig ikke an til noe flertall i Stortinget for dette, selv om Senterpartiet skulle søke støtte på borgerlig side.

– Høyre-leder Ine Eriksen Søreide viser til at oljeprisen lå på 120 dollar fatet da dere diskuterte dette i vår, mens den nå er på 84 dollar. Er det fortsatt en krise her?

– Hvis du ser på de siste rapportene fra IAEA, så viser det at drivstofflagrene er mye mer sårbare enn de har vært. Og det er spesielt på diesel. Diesel er et så prekært drivstoff for så mange. Derfor kan situasjonen på diesel fort bli veldig krevende også med de enormt høye strømprisene, fordi etterspørselen etter diesel kan fort gå veldig opp i Europa.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier at leveransene av luftvernmissiler fra allierte land har falt dramatisk så langt i 2026.

– Antallet luftvernmissiler som er levert, utgjør bare en tredel av det vi fikk i 2025. Og dette gjelder ikke bare denne sommerperioden, men hele første halvdel av 2026, skriver Zelenskyj på X.

Han understreker at landene som støtter Ukraina, har missiler, men at det mangler politisk vilje til å sende dem.

– Det er viktig at de nødvendige politiske beslutningene om leveranser og opptrapping av produksjonen endelig blir tatt, inkludert beslutninger om utplassering i Ukraina, skriver presidenten.

Senterpartiet mener at kuttet i drivstoffavgiftene må forlenges ut over 1. september.

– Med den enorme usikkerheten som er i verdens energimarkeder mener Senterpartiet at avgiftskuttene må forlenges, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i en skriftlig uttalelse NTB har fått.

Han sier at Senterpartiet er opptatt av å finne løsninger for folk og næringsliv.

– Derfor har vi hele tiden sagt at vi vil snakke med alle. Jeg tok initiativ ovenfor Ap i går, og derfor blir det møte i morgen, sier han.

Senterpartiet brøt med de rødgrønne og gikk sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Krf for å kutte drivstoffavgiftene tidligere i år. Partiet inngikk derimot en budsjettavtale med Arbeiderpartiet, SV, Rødt og MDG for seks uker siden, der avgiftene etter planen skal øke igjen fra 1. september.

Partiet møter resten av de rødgrønne partiene til møte om drivstoffsituasjonen torsdag.

– Rødt avviser ikke å forlenge kuttet, men vi må se på alle avgiftene, sier Marie Sneve Martinussen til NRK.

Bakgrunnen er at Arbeiderpartiet inviterer SV, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet de grønne (MDG) til møte om drivstoffsituasjonen torsdag.

Senterpartiet brøt med de rødgrønne og gikk sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Krf for å kutte drivstoffavgiftene i vår. Partiet inngikk derimot en budsjettavtale med Arbeiderpartiet, SV, Rødt og MDG for seks uker siden, der avgiftene etter planen skal øke igjen fra 1. september.

Eiendom Norge la onsdag fram boligprisstatistikken for juli.

Justert for sesongvariasjoner sank boligprisene med 1,1 prosent, viser ferske tall fra Eiendom Norge.

– Det er normalt svak boligprisutvikling i juli, men dette er svakere enn vi ventet, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

Kun Fredrikstad, Sarpsborg, Ålesund og Tromsø opplevde vekst i juli, viser boligprisstatistikken.

Negativ prisutvikling

Så langt i år har boligprisene steget med 2,8 prosent.

– Den svake utviklingen gjør at flere områder på Østlandet nå opplever negativ prisutvikling. I Oslo har for eksempel boligprisene falt 0,8 prosent så langt i 2026, sier Lauridsen.

– Med normalt konjunkturforløp betyr dette at boligprisutviklingen i Oslo trolig vil ende flere prosent ned i år. Blir renten satt opp en gang til som Norges Bank har antydet kan utviklingen bli enda svakere.

SSB venter ny renteoppgang

Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 4,25 prosent i juni. Statistisk sentralbyrå (SSB) venter i sine prognoser at vi får en renteheving i løpet av høsten. De anslår at den ikke vil gå ned før i midten av 2027.

I mars endret Norges Bank rentebanen som de la fram i fjor, etter å ha kuttet renten to ganger fra 4,5 til 4 prosent.

Da så sentralbanken for seg flere kutt i år, men nå ligger det an til at renten heller går opp.

En Falcon 9-rakett fra SpaceX har trolig krasjet i månen, sier romfartseksperter til The Guardian. Nedslaget var ventet, men ekspertene mener krasjet kunne ha vært unngått.

En vrakdel fra SpaceX-raketten vurderes onsdag morgen å ha truffet månen, sier romfartseksperter til The Guardian. Forskerne har imidlertid ikke lyktes med å bekrefte nedslaget. Ifølge avisen kan dette være fordi nedslaget skjedde nær månens synlige kant.

Raketten ble skutt opp i januar 2025 og har siden vært på vei mot månen med en hastighet på nær 8700 kilometer i timen.

Kan gi oss viktig kunnskap

– Hendelsen setter fokus på problemet med romsøppel, men gir også forskerne en gylden mulighet til å studere hva som skjer med tanke på de mange fremtidige ferdene til månen de kommende årene, og ikke minst hvordan en slik hendelse vil kunne skade fremtidige astronauter på månen, skrev astronomi- og romfartsformidler Anne Mette Sannes i Astroevents i en epost til NTB tirsdag.

Krasjet vil uansett ikke bli synlig fra Norge da himmelen er for lys. Men fra østlige deler av USA og Canada, der månen vil være høyt oppe på mørk himmel, vil profesjonelt utstyr kunne fange opp dramatikken og studere i detalj hva som skjer. Det er ikke bare interessant, men også viktig for å finne ut hvordan vi i fremtiden kan hindre at raketter treffer månen, forklarte hun.

Krasjet var ventet, og ifølge Astroevents ville det utløse en energi tilsvarende tre tonn TNT.

Det var aldri SpaceX' hensikt å treffe månen, men romeksperter sier at krasjet kunne vært unngått dersom rakettens øvre trinn hadde blitt dyttet inn i bane rundt solen. En Falcon 9-rakett består av to deler. Den nederste sørger for at raketten løftes til værs og faller senere fra farkosten. Det er den øvre delen som tar over etter at den nedre er brukt opp, og setter det som måtte være av last på raketten i riktig bane.

Krasjet skjedde på den siden av månen som er vendt mot jorden, nær Einstein-krateret. Raketten er tolv meter lang, fire meter bred og veier fire tonn.

Sannes skrev videre at tyngdekraften på månen er svært lav, bare en sjettedel av tyngdekraften på jorden, og at det heller ikke finnes vind som kan blåse bort støvet. Stein, støv og vrakrester vil virvle opp fra overflaten etter nedslaget og være synlige med profesjonelt utstyr i 20–90 minutter, mener hun.

En gyllen mulighet

Kollisjonen antas å ha skapt et krater på rundt 30 meter. Det er for lite til å ses fra jorda, men synlig for romfartøy, ifølge Astroevents.

– Nedslaget onsdag vil i ettertid gi oss en gylden mulighet for å studere hva slags sammensetninger som har blitt kastet opp i luften, og siden forskerne både kjenner størrelsen på raketten, farten og omtrent hvor farkosten vil treffe, vil de få nøyaktig kunnskap om hva som skjer når noe treffer månens overflate, ifølge Sannes.

Det er den andre kjente raketten som krasjlander på månen ved en feil. I 2022 krasjet en kinesisk rakett på månen.

Fyllingsgraden i vannmagasinene var i uke 31 på 62,8 prosent, litt opp fra uka før. Det er fremdeles lavt for årstiden, og NVE ber kraftprodusenter ta ansvar.

I dag la NVE fram de oppdaterte tallene som viser at fyllingsgraden i Norge totalt har økt med 1 prosentpoeng fra uke 30, men at den faller på Østlandet, i prisområdet NO1. I Sør-Norge er den ennå på det laveste nivået på over 20 år.

Lav fyllingsgrad betyr at det er mindre vann til kraftproduksjon og kan bidra til at kraftprisene blir høyere enn de ellers ville ha vært.

– Det er viktig at kraftprodusentene tar inn over seg ansvaret de har for forsyningssikkerheten når de disponerer vannet framover. Vi vet ikke nå om høsten blir våt eller tørr. Vi må ha igjen nok vann til å dekke kraftbehovet for vinteren, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i en kommentar til NTB.

Om nødvendig vil NVE innføre en rapporteringsordning for kraftprodusentene.

Geografisk variasjon

Fyllingsgraden varierer geografisk. I prisområdene for Sørlandet, Vestlandet og Midt-Norge er den lavere enn på over 20 år.

I sør og vest har magasinfyllingen falt enda litt etter en tørr juli, mens situasjonen i Midt-Norge er noe forbedret. Nord-Norge skiller seg ut, med rekordhøy fyllingsgrad.

– I en situasjon med lavere magasinfylling enn normalt og mye usikkerhet internasjonalt må vi regne med at kraftprisene kan bli høye gjennom høsten og vinteren, sier Lund.

Flere faktorer

Samtidig er det mer enn kun fyllingsgraden som avgjør kraftprisen.

– Blant annet kan mengden vindkraftproduksjon, forbruksnivået og prisnivået i våre naboland påvirke, sier seksjonssjef i NVE, Magnus Buvik, til NTB.

Dessuten kan faktorer utenfor Norge påvirke strømprisene her. Det er tørke og problemer med kraftproduksjon i Europa, samtidig som krigene i Ukraina og Midtøsten påvirker prisene på olje og gass.

– Til tross for at dette gir høyere kraftpriser, vurderer vi utsiktene for krafttilgang på kontinentet fremover som gode, og dermed også importmulighetene for kraft. Samtidig lever vi i en usikker tid med naturkatastrofer og geopolitisk uro. Vi vurderer situasjonen i det europeiske kraftsystemet fortløpende, sier seksjonssjef i NVE, sier Buvik.

Ikke som i 2021/2022

Han understreker at situasjonen er en annen enn for 4-5 år siden. Sommeren og høsten 2021 startet en markant stigning i strømprisene i Norge, særlig i sør, etterfulgt av prissjokk i 2022, med store variasjoner. Sør-Norge opplevde historisk høye priser. Den høyeste månedlige strømprisen ble registrert i NO2 (Sørvestlandet) i august hvor strømprisen endte på 543,11 øre/kWh.

– Sammenlignet med situasjonen i 2021/2022 er mye annerledes. Gassprisene er fortsatt langt lavere enn vi så i 2021/2022, EU har redusert gassforbruket mye og økt kapasiteten for å importere LNG betydelig som erstatning for russisk rørgass. Dette gir større fleksibilitet når det kommer til import av gass, sier Buvik.

Bør vurdere tiltak

NVE henstilte for to uker siden vannverkseiere, brønneiere og andre som tar ut vann, om å følge utviklingen, og understreket at vannmangel kan ramme mange forbrukere og viktige samfunnsfunksjoner. NVE oppfordrer derfor eiere av blant annet settefiskanlegg, vannverk og brønner til å vurdere vannbesparende tiltak dersom vannmagasinene er uvanlig lave.

– Lav fyllingsgrad skyldes i stor grad at det har vært rekordlite snø i vinter. Dette har gitt mindre tilsig fra snøsmeltingen gjennom våren og sommeren. I juli har det også vært relativt lite nedbør, som er normalt om sommeren. I samme periode har kraftprodusentene i sørlige Norge produsert omtrent like mye som det som historisk har vært snittet for perioden. I sum har det gitt uker med nedgang i magasinfyllingen i sommer, sier Buvik.

Behov for svært mye nedbør

Spørsmålet er om det kan bli tilstrekkelig med nedbør de neste månedene, slik at fyllingsgraden øker før snøen og vinteren kommer. Meteorologisk institutt har allerede spådd at det ikke blir spesielt mye regn de neste tre månedene.

– Store deler av Sør-Norge vil mest sannsynlig få en tørrere sesong enn normalt for denne årstiden. For Nord-Norges del indikerer varselet en høyere sannsynlighet for at det blir en våt sesong. Det samme gjelder Spitsbergen, var beskjeden i sesongvarselet for høsten.

Silje Eriksen Holmen, leder for fundamentalanalyser og hydrologi i Volt Power Analytics, sier til Teknisk Ukeblad at det må en veldig våt høst til for at vannmagasinene skal fylles opp til det normale.

– Om vi får en tørr høst, øker spriket mellom markedsprisen og det folk betaler, og det blir dyrere for staten, sier hun, med henvisning til norgespris og strømstøtteordningen for boliger og hytter.