Norgespris møter motargumenter fra en rekke hold. Strømprisen har allerede har falt, sier NVE, som mener regjeringen vil dempe et stadig mindre problem.

Drøyt fem måneder før norgespris på strøm etter planen skal trå i kraft, er Energidepartementet i gang med å se på tilbakemeldinger som har kommet i høringsrunden.

Mange av tilbakemeldingene går igjen i høringsuttalelsene. Blant annet:

* Folk får svekket insentiv til å tilpasse forbruket for å redusere forbrukstoppene.

* Det blir mindre motivasjon for langsiktig strømsparing – for eksempel varmepumper, isolere boligen eller installere solcellepanel.

* Det kan føre til at strømforbruket blir høyere – som igjen kan føre til økt behov for utbygging av kraft og strømnett.

* Noen mener forsyningssikkerheten kan påvirkes negativt, særlig i anstrengte tørrår.

* Man bør sette forbrukstaket på lavest foreslåtte nivå, 3000 kilowattimer for boliger og 500 kilowattimer for hytter.

* Det mangler analyse av hvilken effekt norgespris vil ha på nettkapasitet og fremtidig etterspørsel etter strøm.

* Det er risiko for at prisforskjeller vil øke mellom ulike landsdeler.

* Næringsliv og offentlig virksomhet, som ikke vil kunne velge Norgespris, kan ende med å få høyere strømregninger. Særlig i perioder med energiknapphet.

* Ordningen er ikke utredet skikkelig. Det mangler alternative forslag og innretninger.

* Det er heller ikke klart hva norgespris vil koste staten.

Bekymret for lite fleksibilitet

Det er særlig bekymring for at forbrukerne i mindre grad vil tilpasse seg svingninger som opptar mange.

– Forbrukerfleksibilitet er spesielt relevant i en tid der tilbudet av stabil kraft fra fossile energikilder erstattes av væravhengig fornybar kraft, påpeker Statistisk sentralbyrå (SSB).

Regjeringen har åpnet for at nettleien kan brukes til å jevne forbruket ut gjennom døgnet, men SSB er skeptiske.

– Det er imidlertid uklart for oss hvordan og i hvilken grad nettleia kan erstatte prismekanismen i strømmarkedet, skriver SSB, som nevner at Norgespris kan bli lavere om natten som en mulig løsning.

Den opphetede strømdebatten la seg brått etter at regjeringen på tampen av januar kom med forslaget: Fra 1. oktober kan folk velge å binde seg til en fastprisordning på 40 øre kilowattimen (pluss moms og avgifter). Eventuelt kan man fortsette med spotprisavtale og få strømstøtte som i dag. Ordningen gjelder også fritidsboliger og hytter, men ikke industrien og næringslivet.

Bakteppet var noen år med volatile og tidvis svært høye strømpriser, samt en heftig energipolitisk debatt. I mange høringsuttalelser uttrykkes det støtte og forståelse for at husholdningene får mer forutsigbare og lavere strømregninger.

NVE: Risikerer stadig nye støtteordninger

Men strømmen er allerede blitt rimeligere igjen og var i fjor tilbake på nivå med 2018 og 2019, argumenterer Norges vassdrags- og energidirektorat. Mens strømprisene har falt, har strømstøtteordningen blitt stadig forsterket, ifølge NVE-direktør Kjetil Lund.

– Vi er dermed i en utvikling der det innføres stadig kraftigere støtteordninger for å dempe et problem som har blitt stadig mindre, skriver Lund.

Han påpeker at kraftsystemet er komplekst. Innfører man støtteordning ett sted, gir det gjerne virkninger et annet sted.

– Man ender fort med å måtte etablere stadig nye støtteordninger eller kostnadskrevende regulatoriske krav for å kompensere for bivirkninger av de støtteordninger man allerede har innført, skriver han videre, og viser til om at det i ettertid har kommet et forslag om å etablere støtteordning også for fjernvarme.

Svenskene ber om at forslaget legges bort

Norgespris-forslaget ble særdeles dårlig mottatt i Sverige da det først ble lagt fram. Blant annet ble det omtalt som lusekofte-sosialisme og valgflesk i avisen Expressen, som mente at energiminister Ebba Busch burde sette seg på første tog til Oslo for å erklære at Sverige ikke vil tolerere en slik fastprisordning.

Nå får Norgespris også kritikk av Energimarknadsinspektionen, som er en tilsynsmyndighet som følger energimarkedet. I en høringsuttalelse argumenterer de for at Norgespris er en dårlig idé.

– En slik fastprisavtale kan føre til høyere strømbruk i Norge og påvirke det nordiske strømmarkedet, skriver tilsynet, som konkluderer med at Norgespris er «feil vei å gå».

Svenska kraftnät, som tilsvarer Statnett og dermed er ansvarlig myndighet for kraftsystemet, mener også forslaget innebærer risiko for det nordiske strømmarkedet. Høyere og mindre fleksibel etterspørsel i Norge kan føre til økt behov for utveksling gjennom Sverige til Sør-Norge, påpeker de.

– Dette øker risikoen for at det ikke er nok overføringskapasitet for annen balansering, for eksempel i Sverige, som kan kreve økte sikkerhetsmarginer på budområdets grenser mot Norge, skriver de.

Væpnede menn skjøt onsdag mot helsearbeidere og politifolk som deltok i en vaksinasjonskampanje mot polio i Pakistan. Minst to av politifolkene ble drept.

En av politifolkene døde på stedet etter å ha blitt truffet av skudd i byen Mastung nær Quetta i den urolige provinsen Balutsjistan, opplyser Sana Ullah i det lokale politiet. En annen politimann ble sendt til sykehus i all hast, men døde av skadene.

Foreløpig har ingen tatt på seg ansvaret for angrepet, men både pakistansk Taliban og IS-grupper er aktive i området og har angrepet vaksinepersonell.

Dette er det andre angrepet med dødelig utfall siden Pakistan denne uken startet en kampanje for å vaksinere rundt 40 millioner barn under 5 år mot polio. En politimann ble drept i en lignende hendelse mandag.

Pakistan og nabolandet Afghanistan er de siste landene der sykdommen – som i hovedsak rammer barn – fortsatt er endemisk, til tross for at polio er utryddet i resten av verden.

Militante islamister har angrepet vaksinepersonell og sikkerhetsstyrkene som beskytter dem. Angriperne hevder vaksinasjonen er en vestlig konspirasjon for å sterilisere muslimer.

Siden denne typen angrep startet i 2012, er rundt 200 vaksinearbeidere og dem som vokter dem, drept.

SV, Rødt og KrF mener milliardinvesteringer som trengs i kraftnettet, må inn på statsbudsjettet. Frp åpner for å se på alternativ finansiering av utbyggingen.

Rødts Sofie Marhaug mener ifølge Klassekampen at det er et nettleiesjokk i vente.

– Når det gjelder sentralnettet, må en inn og finansiere mer av det med offentlige midler, sier Marhaug, som sitter i energikomiteen på Stortinget.

KrFs Kjell Ingolf Ropstad kaller nettleie en av de mest usosiale utgiftene, siden den er vanskelig for folk å velge bort.

– Det logiske vil være at nettutbyggingen er en post på statsbudsjettet. På den måten vil det bli reelle prioriteringer, sier han.

SVs Lars Haltbrekken trekker fram at det i deler av landet mangler kraft fordi flyten er for dårlig.

– Industrien er urolig, forbrukerne er urolige, og jeg deler uroen deres, sier han.

Ifølge Frps Marius Arion Nilsen, som også sitter i energikomiteen, åpner partiet for å se på alternative måter å finansiere nettutbyggingen.

Sør-Koreas økonomi krympet overraskende med 0,1 prosent i første kvartal, ifølge tall fra landets sentralbank.

Den uventede økonomiske nedturen kommer samtidig som landet er inne i en politisk krise og en handelskrig truer.

Donald Trumps planer om 25 prosents «gjensidig» toll på sørkoreanske varer har sendt sjokkbølger gjennom Asias fjerde største økonomi. Aksjekursene falt, og valutaen er på det laveste nivået siden 2009.

Eksporten var i midten av april ned 5 prosent sammenlignet med året før. Den største nedgangen fikk eksporten til USA, som er over 14 prosent lavere enn for ett år siden.

Det internasjonale pengefondet (IMF) justerte denne uken ned sin vekstprognose for Sør-Korea i år fra 2 prosent til 1 prosent.

Landet har også vært rammet av måneder med politisk kaos etter at den nå avsatte presidenten, Yoon Suk-yeol, i desember forsøkte å sette til side det sivile styret. Han ble stilt for riksrett.

Den 17 år gamle sønnen til Tsjetsjenias leder Ramzan Kadyrov har fått plass i delrepublikkens sikkerhetsråd, opplyser rådet på Telegram.

Adam Kadyrov fylte 17 år i november i fjor, og dette er ikke første gang han får et offentlig verv. Plassen i sikkerhetsrådet er den fjerde utnevnelsen hans. Den første kom i 2023, mens han fortsatt var 15 år gammel.

Han er allerede farens fremste livvakt, sitter i styret ved Tsjetsjenias forsvarsuniversitet og er observatør i en ny bataljon i hæren.

Pappa Ramzan Kadyrov er en nær alliert av Russlands president Vladimir Putin og har ledet Tsjetsjenia siden 2007. Befolkningen er overveiende muslimsk, og delrepublikken forsøkte å løsrive seg etter at Sovjetunionen kollapset, noe som førte til flere kriger.

En etterretningsanalytiker i den amerikanske hæren er dømt til sju års fengsel for å ha solgt forsvarshemmeligheter til Kina.

Blant opplysningene sersjant Korbein Schultz skal ha levert til Kina, var dokumenter om amerikanske våpensystemer og militær taktikk og strategi.

Schultz ble pågrepet i mars i fjor på en militærbase ved grensen mellom delstatene Kentucky og Tennessee. I august erklærte han seg skyldig i å ha delt minst 92 dokumenter med sensitive opplysninger fra det amerikanske forsvaret, opplyser justisdepartementet. Sersjanten skal ha mottatt 42.000 dollar for opplysningene.

– Straffen er en kraftig advarsel til dem som sviker landet: Det må du betale dyrt for, sier FBI-sjef Kash Patel i en uttalelse.

54 soldater ble drept i det som antas å være angrep gjennomført av jihadistiske opprørere i Benin i forrige uke.

Angrepet var rettet mot to militærposter i en nasjonalpark nord i landet, nær grensene til Burkina Faso og Nigeria. Myndighetene har tidligere meldt at åtte soldater ble drept.

Ekstremistgruppa JNIM, som er tilknyttet al-Qaida, hevdet for noen dager siden å ha drept 70 soldater i angrepet, meldte organisasjonen SITE.

JNIM står for Jama'at Nusrat al-Islam wal Muslimeen og regnes som Sahel-regionens gren av al-Qaida.

Benin og nabolandet Togo har de siste årene blitt jevnlig utsatt for angrep etter at grupper tilknyttet IS og al-Qaida har fått økt innflytelse utenfor Sahel-regionen i nord.

Sahel er et tørt savanneområde sør for Saharaørkenen som strekker seg tvers over det afrikanske kontinentet fra Atlanterhavet i vest til Rødehavet i øst.

En farmasøyt skal ha skrevet ut resepter i en leges navn uten samtykke. Legen har sendt et varsel til Statsforvalteren i Agder.

Ved minst sju tilfeller skal farmasøyten ha brukt navnet til legen i Arendal uten samtykke, skriver Agderposten.

Legen har sendt et varsel til statsforvalteren, men saken er ennå ikke behandlet.

I varselet står det at da legen så i journalen til en pasient, oppdaget han at farmasøyten hadde skrevet ut papirresepter ved fire anledninger. Farmasøyten skal ha vært en nær familievenn med pasienten.

Også ved flere andre tilfeller skal farmasøyten ha skrevet ut resepter til venner og familie.

Apotekkjeden kjente ikke til saken før Agderposten tok kontakt og vil gjøre nærmere undersøkelser før de kommentere saken.

President Xi Jinping sier at Kinas kamp mot klimaendringene vil fortsette i samme tempo som før selv om verdenssituasjonen er i endring.

Mens president Donald Trump har vendt ryggen til de internasjonale forsøkene på å bremse den globale oppvarmingen og har trukket USA fra Paris-avtalen, varsler Kina at de vil opprettholde innsatsen.

– Uansett hvordan den internasjonale situasjonen endrer seg, kommer ikke Kinas innsats for å bekjempe klimaendringer til å gå saktere, sa Xi da han onsdag deltok på et digitalt klimatoppmøte i regi av Brasil og FN.

Han sa også at Kina i forkant av COP30 – som holdes i Brasil i november – skal kunngjøre hvor store utslippskutt landet vil forplikte seg til fram mot 2035. Kuttene kommer til å omfatte alle klimagasser, ikke bare CO2, ifølge Xi.

Uttalelsene ble samme dag gjengitt av den kinesiske rikskringkastingen CCTV.

En rekke toppledere deltok på onsdagens digitale møte, blant dem Frankrikes president Emmanuel Macron, Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og de to EU-toppene Ursula von der Leyen og Antonio Costa.

FNs generalsekretær António Guterres var også med. Han fastslo at det ikke finnes noen regjering eller gruppe som kan stanse overgangen til fornybar energi.

– Fornybar energi er århundrets økonomiske mulighet. Annerledes tenkende og de med interesser i fossil energi, kan forsøke å stå i veien. Men som vi hørte i dag, verden går framover. Den går framover i full fart, sa Guterres etter møtet.

Vegvesenet håper å åpne E10 i Lofoten fredag ettermiddag etter et stort ras, men sier at opprydningsjobben er stor.

Det er klart etter at Vegvesenets geolog har vært på befaring i rasområdet onsdag ettermiddag.

– Hvis arbeidet går etter planen, håper vi å kunne åpne veien fredag ettermiddag. Men vi kan ikke på dette stadiet gi noen garantier for at den planen holder, sier byggeleder Odd-Roger Warberg i Statens vegvesen.

Warberg forklarer at fjellsiden må renskes grundig, og at opprydningsjobben er stor. Når løs stein er ryddet må veien repareres for skader.

– Det vil ta tid å få gjort det på en god måte, men den tida må vi bare ta oss. Vi kan ikke sette på trafikk forbi rasstedet før vi vet at det er trygt, sier han.

Vågan kommune har satt kriseledelse. Stengingen av E10 betyr blant annet at den eneste veiforbindelsen mellom Svolvær og Nordlandssykehuset Lofoten i Gravdal er brutt. Kommunene Vestvågøy, Flakstad og Moskenes er uten vei til fastlandet. Vågan kommune har satt opp båttransport forbi rasstedet.