Nyhetsstudio

Ti tidligere norske F-16-fly befinner seg fortsatt i Belgia, viser det seg – fire flere enn tidligere kjent, skriver Bodø Nu.

Fire av flyene ble fraktet til selskapet Sabena Engineering i januar 2025 for klargjøring til bruk i Romania, men er ennå ikke levert.

Forsvarsdepartementet bekrefter situasjonen overfor Bodø Nu.

– Flyene befinner seg fortsatt i Belgia, noe som skyldes en kombinasjon av knapphet på kritiske deler og kapasitet hos Sabena som følge av stadig økende oppdrag fra Ukraina, sier seniorrådgiver Lars Gjemble.

Sabena har fått økt press etter at Belgia forlenget bruken av egne F-16, noe som spiser av kapasiteten. Samtidig står KAMS Bodø – som har klargjort de øvrige Romania-flyene – uten nye kontrakter og varsler omstrukturering.

Gjemble utelukker at flyene sendes tilbake til Norge.

– Det vil forsinke leveransen vesentlig, sier han.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) bekreftet tidligere denne måneden at seks F-16-flyene som ble lovet til Ukraina i 2023, ikke er satt inn i tjeneste. Alle flyene står på et verksted i Belgia.

Dette til tross for at forsvarssjef Eirik Kristoffersen og to forsvarsministre tidligere har gitt inntrykk av at flyene var levert. Saken har ført til kraftige reaksjoner.

– Dette ser ut som en skandale. Jeg blir faktisk rasende. De fleste i Norge har trodd at de norske flyene var på vingene og beskyttet Ukraina, sa Peter Frølich (H), leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, til NRK forrige uke.

USAs president Donald Trump fordømmer et massivt drone- og rakettangrep som tok livet av minst 19 mennesker over hele Ukraina.

– Jeg synes det er forferdelig, sa Trump på spørsmål fra pressen om han hadde en reaksjon på angrepsbølgen torsdag.

Ifølge Ukrainas luftforsvar sendte Russland 659 droner og 44 raketter i angrepene det siste døgnet.

Flere leilighetsbygg i hovedstaden Kyiv ble rammet, samt andre områder med sivile andre steder i landet. Minst 100 personer ble såret i angrepene.

Det russiske militæret sa at de hadde utført et massivt angrep mot det ukrainske militæret og energimål. Russland har flere ganger i løpet av invasjonskrigen mot Ukraina nektet for å rette angrepene mot sivile.

USAs president Donald Trump sier Iran har forpliktet seg å ikke ha atomvåpen på flere tiår. De skal også ha sagt seg villige til å gi fra seg anriket uran.

Den amerikanske presidenten sier at Iran har gått med på en rekke ettergivelser, uten at dette er bekreftet fra iransk hold.

– Iran er villige til mye nå som de ikke har vært villige til tidligere, sier Trump, som stoppet og snakket med en rekke journalister på vei om bord i Marine One.

Blant annet sier han at Iran har gått med på å ikke ha atomvåpen, i form av en «veldig kraftfull uttalelse» som varer lengre enn 20 år.

– De har gått med på å gi tilbake atomstøvet, sier Trump, en betegnelse han bruker på lagrene av anriket uran som USA mener kan brukes til å bygge atomvåpen.

Iran selv har i lang tid avvist at de utvikler atomvåpen og benektet anklagene fra USA og Israel. Isteden har de sagt at atomprogrammet alltid har hatt sivile formål.

USAs president Donald Trump sier det gjøres «mye fremskritt» med tanke på Iran. Han sier det kan bli møte mellom USA og Iran i løpet av helgen.

Den amerikanske presidenten sier «Iran har gått med på nesten alt» og sier seg også villig til å ta turen til Pakistans hovedstad Islamabad hvis en eventuell fredsavtale blir oppnådd der.

– Det er en veldig god sjanse for at vi får til en avtale, sier Trump.

78 nordmenn har mottatt advarsel fra Kripos etter å ha blitt identifisert som brukere av ulovlige DDoS-tjenester. Det er også opprettet straffesak mot én mann.

Det skjer etter at Kripos deltok i en internasjonal aksjon 13. april, koordinert av Europol med 21 land. Totalt ble over 3 millioner brukere identifisert globalt, 23 ble pågrepet og 53 domener stengt.

– DDoS-angrep rammer både offentlige og private virksomheter og kan føre til store økonomiske tap og driftsforstyrrelser. Mange av brukerne er unge mennesker som kanskje ikke forstår alvoret i handlingene sine, sier politioverbetjent Lene Andreassen Sønsthagen i Kripos i en pressemelding.

Et DDoS-angrep (Distributed Denial of Service), eller tjenestenektangrep, er et digitalt angrep som overbelaster nettsteder eller tjenester med store mengder falsk trafikk fra et botnett av infiserte enheter.

– Vi ønsker å gjøre det helt klart at bruk av slike tjenester er straffbart. Samtidig vil vi nå ut til unge brukere før de havner i en kriminell løpebane, sier politiadvokat Terje Michelsen i Kripos.

Politiet ber om tips etter å ha fått melding om at flere store nett var lagt ut på en holme i Nykan naturreservat på Røst i Lofoten.

I nettene var det fanget seks lundefugler, skriver operasjonsleder Kai Henrik Eriksen i politiloggen.

Lundefugl er rødlistet og er nå i oppstarten av hekkeperioden. Dette anses å være alvorlig miljøkriminalitet, sier Eriksen.

– Politiet ønsker tips dersom noen har gjort observasjoner i området Røst til Nykan naturreservat som kan belyse hvem som står bak, sier han.

Tips kan ringes inn på nummer 02800.

Syria sier de har tatt kontroll over alle militærbaser som har vært vertskap for amerikanske styrker i flere år for å lede en koalisjon mot IS.

De seneste månedene har Syrias nye regjering utvidet kontrollen til deler av den nordøstlige delen av landet, som tidligere ble kontrollert av USA-allierte kurdiske styrker.

Syrias utenriksdepartement sier i en uttalelse at de ønsker den fullførte overleveringen av militærbaser der amerikanske styrker tidligere var til stede i Syria, til den syriske regjeringen, velkommen.

Grepet ble gjort i samarbeid med amerikanske myndigheter, legger de til.

I en kommentar til nyhetsbyrået AFP sier US Central Command, som har ansvar for amerikanske soldater i Midtøsten, at «amerikanske styrker har gjennomført overføringen av alle våre hovedbaser i Syria, som en del av en målrettet og betingelsesbasert overgang».

– Amerikanske soldater vil fortsette å støtte partner-ledede antiterrortiltak, som er essensielle for å sikre at IS forblir nedslått, legger de til.

USA gikk inn i Syria i 2014 for å bekjempe IS, som da hadde overtatt deler av Syria og Irak i en lynoffensiv. Syrias regjering, som har tatt over makten fra den styrtede president Bashar al-Assad, har også sluttet seg til den internasjonale koalisjonen mot IS.

Å la humla suse kan være bra for både mennesker og planter. Men de må ha et sted å bo, og nå skal bøndene få en app som hjelper dem i humle- og biplanlegging.

Humler, bier og blomsterfluer er blant insektene som bestøver ville blomster og noen typer avlinger hos bøndene. Men summingen er ikke like heftig som før: Blant annet er rundt en firedel av bieartene i Norge truet eller nær truet.

De siste årene har mange bønder sådd blomster langs veier inntil jordene. Det fungerer som et matfat for insektene, men det er ikke nok. De må også sikres et sted å bo i en stadig mindre variert natur, skriver Landbruksdepartementet i en pressemelding.

Nå skal et nytt verktøy utvikles – en app som viser hvor på eiendommen bøndene best kan legge til rette for såkalte pollinatorer, altså bestøvende insekter.

– Bonden sitter med nøkkelen. Prosjektet skal hjelpe dem med å finne de viktigste områdene og vise hvilke tiltak som virker best. Appen skal også gi oversikt over relevante tilskuddsordninger, heter det i pressemeldingen.

Tidligere forsøk har vist at mange bønder er interessert i å gjøre tiltak for villbier.

– Villbier trenger at tilgang på både blomsterrike enger og egnede reirplasser finnes innenfor flygeavstand, går det fram av forskningsprosjektet Pollistore, som startet i 2024, og skal avsluttes i 2027.

Rundt 75 prosent av plantene som dyrkes i verden er avhengige av pollinering. I Norge gjelder det særlig frukt, bær og belg- oljevekster, som raps.

Det internasjonale energibyrået (IEA) advarer om at Europa kanskje har seks uker med flydrivstoff igjen. Det er delte meninger hos ekspertene om hvorvidt sommerferien står i fare.

Flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs får nokså optimistiske signaler fra sine kilder.

– Jeg følger med på informasjonen fra IEA og EU og mange andre, men jeg snakker også med bransjen, og ledelsen i flyselskapene. Ingen av lederne i flyselskapene jeg har snakket med har uttrykt bekymring for krise med tanke på å få tak i flydrivstoff i sommer, sier Elnæs til NTB.

De mottar sin informasjon direkte fra leverandørene de kjøper flydrivstoffet av, sier han.

– Jeg vet at innen EU jobbes det med å sikre logistikk og fordeling av drivstoff, og sørge for leveranser fra alternative raffinerier rundt om i verden til Europa.

Elnæs driver flyanalytikerselskapet Winair.

Mindre optimistisk Nordea-analytiker

Sjefanalytiker Thina Margrethe Saltvedt i Nordea er ikke like optimistisk som Elnæs. Hun peker på at årsaken til at IEA er så tydelige, er et ønske om å redusere drivstofforbruket.

– Det er et fysisk marked med fysiske begrensninger. Om noen bruker mer, er det mindre til andre. Noen er nødt til å bruke mindre for å få det til å gå rundt, og de ber om at man er mer forsiktige.

Også Saltvedt tror imidlertid at det først og fremst vil dreie seg om høyere billettpriser og kanskje noen innstillinger av mindre populære ruter etter hvert som flyselskapene ser at prisene fortsetter å øke.

– Prisene på flydrivstoff har økt mer enn på råolje og diesel. Bensin er faktisk prisen som har økt minst. Jeg har sett at noen av flyselskapene er bekymret for utviklingen.

Reservelagre

IEA har krav om at land skal ha minst 90 dager reserver av flydrivstoff, bensin og flere andre petroleumsprodukter.

Flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs peker på at mange land i Europa har seks til åtte måneders lagre av flydrivstoff i øyeblikket, mens noen er nede i tre måneder. Norge er i en særstilling, fordi vi er oljeprodusent, og slipper dermed unna med 20 dager.

– Men man bør ikke få hakeslepp av det. Nærings- og fiskeridepartementet melder ikke om problemer med leveranser av flydrivstoff og logistikk rundt det for øyeblikket.

Det er også andre faktorer som spiller inn, blant annet i form av at flyselskaper i Midtøsten nedskalerer trafikken sin til Europa. Dermed trenger ikke de å tanke opp på europeiske flyplasser.

Pris, ikke forsyning

– Daglig forbruk i Europa er rundt 1,6 millioner fat flydrivstoff, hvorav 500.000 er importert. Av dette igjen er 75 prosent importert fra Midtøsten. Men raffinerier i resten av verden har giret opp produksjonen fordi det er penger å tjene.

Derfor tror ikke Elnæs at forsyningene er et problem foreløpig. Om krigen fortsetter fram mot høsten, kan det derimot bli verre. Men i øyeblikket er det prisene, ikke tilgangen, som er problemet.

– Mange ruter som går dårlig fra før, er fryktelig ulønnsomme nå. Men flyselskapene tjener pengene sine på sommeren, og vil gjøre maksimalt for å fly passasjerer dit de skal, påpeker han.

Har man allerede bestilt sommerferie, er det altså ikke grunn til å avbestille den ennå.

Flyselskapene har iverksatt tiltak

Kommunikasjonssjef i SAS, Øystein Schmidt, sier til VG at de har iverksatt tiltak for å møte den pressede drivstoffsituasjonen.

– Dette innebærer blant annet et begrenset antall kortsiktige justeringer i trafikkprogrammet.

Han peker blant annet på at man «konsoliderer» kapasiteten på avganger som har høy frekvens, og at berørte kunder vil bli informert.

Pressesjef Catharina Solli i Norwegian sier de er i daglig dialog med sine drivstoffleverandører. De har foreløpig ikke forhåndskansellert noen avganger.

– Vi er i dialog med leverandører som har forsikret oss om at de kan operere som vanlig en god stund fremover.

– Hovedtyngden av vår virksomhet er i Europa, med utgangspunkt i de nordiske landene. Der får vi levert drivstoffet fra raffinerier i regionen. Vi er i tett dialog med leverandørene, som beroliger oss. Vi flyr som normalt slik situasjonen er per i dag, sier hun til VG.

Flyselskapet KLM stiller inn 160 flyginger den neste måneden på grunn av økende drivstoffkostnader.

Ifølge KLM selv blir mindre enn 1 prosent av flygingene deres i Europa påvirket av innstillingene.

Flyselskapet sier også at de ikke venter seg drivstoffmangel.

Tidligere torsdag advarte Det internasjonale energibyrået at Europa kanskje har igjen seks uker med flydrivstoff dersom ikke Horsmuzstredet åpnes for fri ferdsel. Olje, gass og andre viktige varer blir holdt tilbake i Hormuzstredet på grunn av krigføringen mot Iran.

Oppskalering av EU-landenes forsvar var blant diskusjonstemaene da EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen møtte Nato-sjef Mark Rutte torsdag.

De to ble ifølge von der Leyen enige om å jobbe de kommende ukene med å styrke EUs forhold til militæralliansen Nato.

– Vi diskuterte det kommende Nato-toppmøtet og hvordan vi kan oppskalere produksjonen til forsvarsindustrien i Europa, sier von der Leyen i en melding på X etter å ha møtt Rutte i Brussel.

– Vi må investere mer, produsere mer og gjøre begge deler raskere. Med økningen i globale sikkerhetstrusler ble vi enige om å jobbe tettere sammen de neste ukene for å styrke forholdet mellom EU og Nato og forberede et vellykket toppmøte i Ankara, sier hun.

Rutte skriver i et separat innlegg om sitt møte med von der Leyen at «et sterkere Europa betyr et sterkere Nato».