Nyhetsstudio

Nullfiskeområdene som er innført i Oslofjorden, har vært omstridt, men nesten seks av ti spurte i en undersøkelse støtter tiltaket.

Totalforbudet mot fiske i store deler av Oslofjorden trådte i kraft 1. januar i år. Målet er å styrke fiskebestanden og bidra til å gjenopprette økosystemet.

Tiltaket førte til sterke reaksjoner, spesielt fra deler av fiskerinæringen, som har pekt på at konsekvensene blir store for dem som har fjorden som arbeidsplass.

Opinion har på oppdrag fra Oslofjordens friluftsråd gjennomført undersøkelsen blant innbyggere rundt Oslofjorden og i kommunene med vann som renner ut i fjorden.

Stor støtte i kystkommunene

I undersøkelsen svarer 58 prosent at de støtter tiltaket. 21 prosent støtter det delvis, mens kun 8 prosent er imot.

Av de spurte i kystkommunene er 62 prosent positive til tiltaket.

– Når over halvparten støtter et så stort og inngripende tiltak som nullfiskeområder, sender det et tydelig signal til politikerne om at folk vil redde Oslofjorden, sier Espen Søilen, direktør i Oslofjordens Friluftsråd,

Følger for fiskerinæringen

Samtidig understreker Søilen i en pressemelding at den brede støtten ikke betyr at konsekvensene for fiskerinæringen kan oversees.

Han peker på at regjeringen har foreslått en midlertidig tilskuddsordning for fiskere som rammes. I tillegg kan berørte fiskere søke støtte til naturrestaureringstiltak i Oslofjorden.

– Myndighetene må sørge for at tiltakene treffer fiskerne som mister inntektsgrunnlaget, og gir dem mulighet til å omstille seg. Skal tiltakene ha legitimitet over tid, må både naturen og menneskene som lever av fjorden, ivaretas, sier Søilen.

Oslofjordens Friluftsråd er et interkommunalt samarbeidsorgan for kommuner og fylkeskommuner rundt Oslofjorden.

Krigen i Iran og usikkerheten skapt av USAs vaklende utenrikspolitiske linje gjør at norske bedrifter mener utsiktene har svekket seg.

Situasjonen har ført til at stemningen blant medlemsbedriftene i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er på sitt svakeste siden pandemiåret 2020.

I tillegg har Norges Bank endret utsiktene for styringsrenten. Istedenfor varslede rentekutt, venter sentralbanken nå en eller to rentehevinger i løpet av året.

– Økte renter betyr redusert kjøpekraft, men også dyrere lån, og kan derfor dempe både forbruk, bilkjøp og boligetterspørsel og boligbygging. Men endringen i forventninger er ikke dramatisk, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum til NTB.

USA og Israels krig mot Iran er den siste i rekken av flere store globale saker som har skapt uro i verdensordenen, men også i markeder og forsyningskjeder.

Pessimismen råder

For NHO-bedriftene har det ført til pessimisme både for nåsituasjonen og for utsiktene.

I april svarer 27 prosent av bedrifter at situasjonen er dårlig, og 19 prosent svarer at den er god. Måneden før var det 25 prosent som mente at situasjonen var dårlig, og 21 prosent som mente den var god.

Situasjonen har svekket seg mer eller mindre kontinuerlig siden august i fjor, og svakere vurdering av nåsituasjonen har det ikke vært siden 2020, ifølge NHO.

I tillegg har også utsiktene svekket seg, der 27 prosent av NHO-bedriftene nå tror at de går dårligere tider i møte. 20 prosent trodde det samme i mars. I tillegg venter 13 prosent av bedriftene bedre tider, litt ned fra mars da 15 prosent svarte det samme.

På spørsmål om hvordan krigen i Midtøsten påvirket bedriftene, svarte fem av seks bedrifter – 84 prosent – at de ble negativt berørt av krigen i Midtøsten. Undersøkelsen ble dog tatt opp før våpenhvilen var klar.

– Ekstremt usikkert med USA

– Hvor mye spiller våpenhvilen og fallet i oljeprisen inn på disse vurderingene?

– Det er svært vanskelig å svare på, for det er fortsatt såpass usikkert. Mange peker på «TACO», at «Trump Always Chickens Out», men jeg synes situasjonen bærer mer preg av at presidenten mangler en strategi for hva han skal oppnå med krigen, sier Dørum.

Etter at USA og Israel gikk til angrep på Iran 28. februar, har det kommet ulike forklaringer fra Trump-administrasjonen for hvorfor USA gikk til krig. Eksperter har uttalt at Donald Trump virket uforberedt på problemene med Hormuzstredet og oljeprishoppet som fulgte.

Da Trump kunngjorde at USA, Israel og Iran var enige om en våpenhvile onsdag, var det etter flere uttalelser i sosiale medier gjennom påsken der den amerikanske presidenten truet med å bombe Iran «tilbake til steinalderen» og utløse «helvete» i landet.

– Det er ekstremt stor usikkerhet om USAs utenrikspolitikk, sikkerhetspolitikk og handelspolitikk. Prisingen i oljemarkedet peker mot at det hele tiden har vært en forventning om at det kommer en løsning, men mange tenker nok likevel at en slik våpenhvileavtale neppe er verdt papiret det er skrevet på, sier Dørum.

– Israel og Iran blir ikke venner av dette, og det blir ikke varig fred i Midtøsten. Men det vi kan håpe på, er en midlertidig avspenning, sier han videre.

Fortsatt dårlige tider i byggebransjen

Den største pessimisten i NHO er byggenæringen, som har lidd som følge av dyrtid i tre til fire år nå. Konkursomfanget har økt, og flere bedrifter har måttet nedbemanne.

Både krigen i Midtøsten og signalene om høyere renter er nytt i år. Begge deler er dårlig nytt for byggenæringen, sier Dørum.

Han vil ikke varsle videre nedgang i den haltende bransjen, men tror oppsvinget kommer senere enn hva som ble spådd ved starten av året.

– Jeg tror nok at bunnen er nådd, men jeg tror at omslaget vi så for oss, kommer senere og blir svakere enn vi først anslo, sier sjeføkonomen.

USAs president Donald Trump går til angrep på flere av sine tidligere Maga-tilhengere, deriblant TV-profilene Tucker Carlson og Megyn Kelly.

Trump mener at de høyreorienterte profilene, som har kritisert USAs krigføring mot Iran, ville synes det var fantastisk dersom Iran hadde atomvåpen.

Han navngir de tidligere tilhengerne Tucker Carlson, Megyn Kelly, Candace Owens og Alex Jones i et innlegg på Truth Social, der han sier at ingen bryr seg om dem og at de er inkompetente.

– De har én ting til felles: Lav IQ. De er dumme folk, de vet det, familiene deres vet det, og alle andre vet det også!, skriver han.

Trump mener videre at de representerer synspunkt som er det motsatte av det den såkalte Maga-bevegelsen står for:

– De er ikke Maga, de er tapere som bare prøver å klore seg fast til Maga.

Storbritannias statsminister Keir Starmer sier han er «fed up» med Donald Trump og sammenligner ham med Vladimir Putin.

– Jeg er lei av det faktum at familier og bedrifter i hele landet opplever at energiregningene går opp og ned som følge av Trumps eller Putins handlinger, sier Starmer til den britiske TV-kanalen ITV, ifølge avisa The Telegraph.

Starmer er fredag i Midtøsten for å snakke med landene rundt Persiabukta om hvordan Storbritannia kan støtte våpenhvilen mellom USA/Israel og Iran, og hvordan en permanent åpning av Hormuzstredet kan sikres.

Torsdag snakket han også med Trump om nødvendigheten av å få åpnet Hormuzstredet, som en femdel av verdens olje må fraktes gjennom.

Etter at Starmer i fjor høst inviterte Trump på statsbesøk, har forholdet mellom de to blitt stadig mer anstrengt. Trump har blant annet gått til personangrep mot Starmer og sagt han er «ingen Winston Churchill», samt latterliggjort Storbritannias hangarskip.

Hovedindeksen på Oslo Børs starter fredagen med en svak nedgang. Også oljeaksjene faller.

Hovedindeksen falt 0,35 prosent kort tid etter åpning fredag, men steg noe i etterkant. Klokken 9.25 var den ned 0,10 prosent.

Oljeselskapene faller også etter en nedgang i energiprisene. Equinor går ned med 2,35 prosent, Aker BP falt 1,95 prosent, mens Vår Energi sank 1,76 prosent.

Siden stengetid torsdag har prisen på nordsjøolje falt med omtrent 2 dollar per fat og ligger på rundt 97 dollar etter børsåpning.

Blant de mest omsatte aksjene stiger DNB med 0,75 prosent og Subsea 7 med 0,96 prosent, mens Norsk Hydro faller med 0,61 prosent.

De toneangivende børsene i Europa merker lite endring. FTSE 100-indeksen i London falt 0,06 prosent, DAX 30 i Frankfurt gikk ned 0,08 prosent, mens CAC 40 i Paris gikk opp 0,06 prosent etter åpning.

Ansatte i Det hvite hus ble advart mot å vedde på såkalte spådomsmarkeder dagen etter en beordret kort pause i angrepene mot Irans energiinfrastruktur.

Ifølge The Wall Street Journal ble advarselen gitt i en epost til ansatte fra Det hvite hus' ledelse 24. mars.

Dagen før beordret USAs president Donald Trump en kort pause i angrepene mot iransk energiinfrastruktur, hvoretter oljeprisene falt med 15 prosent.

Børsdata og beregninger gjort av nyhetsbyrået Reuters viser at flere uidentifiserte personer satset 500 millioner dollar på spådomsmarkeder knyttet til olje kort tid før Trumps kunngjøring.

– Mens Trump ønsker et sterkt og lønnsomt aksjemarked for alle, bør medlemmer av Kongressen og andre myndighetspersoner forbys å bruke ikke-offentlig informasjon til sin økonomiske fordel, sier talsperson for Det hvite hus, Davis Ingle, i en uttalelse til Reuters.

Såkalte spådomsmarkeder lar folk vedde på at omtrent hva som helst kommer til å skje, alt fra utfallet av fotballkamper til når land kommer til å angripe hverandre.

Saudi-Arabias oljeproduksjon har falt med rundt 600.000 fat olje om dagen som følge av angrep på blant annet raffinerier og rørledninger.

Det opplyser kilder i det saudiske energidepartementet til det statlige nyhetsbyrået SPA.

I tillegg har kapasiteten til en viktig rørledning som gjør det mulig å frakte olje utenom Hormuzstredet, falt med rundt 700.000 fat oje om dagen etter at en pumpestasjon ble truffet i et angrep.

Den rundt 1200 kilometer lange rørledningen frakter til vanlig mellom 5 og 7 millioner fat olje om dagen.

I tillegg er anlegg for flytende gass (LNG) rammet av iranske angrep, ifølge SPA.

Hundrevis av kjøretøy og dieselaksjonister er ventet til veier i Oslo-området fredag. Byrådet advarer og varsler bøter.

– Hvis Dieselbrølet kommer til Oslo for å lage kaos, vil de ikke bli møtt av rød løper, men en haug av bøter, sier miljø- og samferdselsbyråd Marit Vea (V) i Oslo i en uttalelse til Dagbladet.

Dieselaksjonistene har varslet at de fredag vil komme med 100 vogntog, 30 traktorer og 650 biler for å protestere mot høy pumpepris, og at flere avgiftskutt ennå ikke er gjennomført.

Fredag morgen kjørte aksjonistene på E18 gjennom Bamble i Telemark.

– Blir helt vilt

På vei mot Oslo vil flere henge seg på kolonnen etter hvert. På Liertoppen er planen å kjøre traktorene av trallene som da vil bli en del av køen, ifølge talsperson Jan-Erik Rafoss i Dieselbrølet.

– Vi kjører til Majorstuen der vi møter de som kommer fra Kløfta og kjører så til Filipstadkaien. Da vil det bli et tusentall lastebiler, traktorer og småbiler som skal ta seg gjennom Oslo. Det blir helt vilt, sier Rafoss til Avisa Oslo og Avisen Agder.

Facebook-gruppa Dieselbrølet aksjonerte mot høye drivstoffpriser før påske, også etter at det var vedtatt å redusere avgiftene.

Advarsel fra vegvesen og politiet

Også Statens vegvesen og politiet har advart i forkant av fredagens aksjon.

– Slike aksjoner kan skape frustrasjon for mange. Vi oppfordrer både deltakere og øvrige trafikanter til å ta hensyn til hverandre og bidra til å redusere risiko for farlige situasjoner, sa Nils Karbø avdelingsdirektør i Vegtrafikksentralen.

Avsnittsleder Torgeir Brenden i Oslo-politiet sa torsdag til Dagbladet at det erfaringsmessig er utfordrende med markeringer som sperrer eller hindrer trafikken.

– Hindringer og sperringer av trafikken vil kunne anses som å utgjøre fare for liv og helse. Politiet vil derfor vurdere tidlig inngripen ved slike markeringer.

Leieprisene i de fire største byene steg med 3,4 prosent i første kvartal. Siden slutten av pandemien har prisene steget kraftig – og skyter nå fart igjen.

– Faktisk har vi siden målingene startet i 2013 aldri målt en så sterk vekst i et første kvartal, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

Leieprisene begynte å stige kraftig i andre kvartal 2022.

– Siden den gang har leieprisene steget med 28,9 prosent, noe som er langt mer enn veksten i konsumprisindeksen i samme periode som er på litt over 19 prosent, sier Lauridsen.

Sterkest vekst i Bergen

Prisveksten i første kvartal var sterkest i Bergen med en oppgang på 8,9 prosent, deretter følger Trondheim med 6,9 prosent. I Stavanger og Sandnes økte leieprisene med 1,5 prosent, mens prisene i Oslo økte 2,1 prosent.

De siste fire kvartalene har leieprisene i Norge steget med 7,9 prosent. Sterkest utvikling i denne perioden hadde Stavanger og Sandnes med en oppgang på hele 13,2 prosent, etterfulgt av Bergen med 9,6 prosent.

– Høyere renter og økte utgifter for utleiere med mer formuesskatt og økte kostnader under dyrtiden, har gitt et historisk prispress i leiemarkedet. I tillegg har vi på samme tid hatt en stor reduksjon i antall utleieboliger, samt historisk lav tilførsel av nye boliger, sier Lauridsen.

Spår videre økning

Han tror leieprisene kommer til å fortsette å øke framover, særlig dersom Norges Bank setter opp renta og dersom regjeringen fortsetter å øke formuesskatten på sekundærboliger.

– Dette vil gjøre det tilnærmet umulig for Norges Bank å nå inflasjonsmålet på 2 prosent da leieprisene utgjør rundt en firedel av KPI, sier han.

Norsk studentorganisasjon (NSO) mener prisutviklingen er alvorlig og rammer studentenes lommebok.

– Husleia er allerede den største utgiften vi har, og når den fortsetter å øke, vil det føre til at vi går enda flere tusen kroner i minus enn vi allerede gjør, sier leder Sigve Næss Røtvold.

Løsningen er flere studentboliger og studiestøtte som holder tritt med prisøkningen. Støtten bør knyttes til folketrygdens grunnbeløp, mener han.

Norge gir 780 millioner kroner over fire år til Global Environment Facility. GEF støtter arbeid mot klimaendringer, naturtap og forurensning.

Dette er effektiv bruk av Norges bistandsmidler fordi det samtidig bidrar til utvikling og fattigdomsreduksjon, påpeker utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap).

– Verdens miljø- og klimakrise forsvinner ikke selv om vi står overfor andre globale kriser. Med dette bidraget vil Norge styrke utviklingslands tilgang til effektiv finansiering for å håndtere natur- og klimakrisen. Det er også et tydelig uttrykk for Norges støtte til det multilaterale miljøsamarbeidet, sier han i en pressemelding

GEF har også bidratt til å skaffe store bidrag fra andre aktører, også private.

– Et eksempel er den banebrytende Wildlife Conservation Bond, der GEF har bidratt til å utløse 150 millioner dollar i privat kapital til bevaring av truede neshorn. Prosjektet gir både målbare gevinster for naturen og positive ringvirkninger for lokalsamfunn, ifølge pressemeldingen.

Nå skal de minst utviklede landene og små øystater være blant det som prioriteres høyt.

GEF er den viktigste multilaterale finansieringsordningen for gjennomføring av globale miljøavtaler. Fondet spiller en nøkkelrolle i å styrke motstandskraft, forbedre naturforvaltning og legge til rette for grønne og bærekraftige arbeidsplasser i utviklingsland.

Fondet ble opprettet i 1991 for å kanalisere statlig støtte fra giverland til prosjekter og programmer i utviklingsland som bedrer det globale miljøet. GEF har i dag 178 medlemsland, når man teller med både giver- og mottakerland.