Vattenfall skrinlegger plan om vindkraftprosjekt i Østersjøen
Det statlige svenske energikonsernet Vattenfall stanser arbeidet med å utvikle den svenske delen av det havbaserte vindkraftprosjektet Kriegers Flak.
– Det mangler forutsetninger for investeringer, heter det i en kunngjøring fra Vattenfall.
– En av de grunnleggende forutsetningene for å investere i prosjektet er et rimelig tilknytningspunkt til et utvidet stamnett til sjøs, heter det videre. Det fins ikke.
Tyskland og Danmark har alt satt i verk produksjon på sine respektive deler av Krieges Flak, som ligger i Østersjøen, rundt 30 kilometer sør for Trelleborg i Skåne.
Vattenfall fikk grønt lys til prosjektet av den svenske regjeringen i 2022 og har omtalt dette som Sveriges mest modne havbaserte vindkraftprosjekt.
Opposisjonen i Sverige gir den borgerlige regjeringen skylden for at prosjektet stanser opp og mener Sør-Sverige vil gå glipp av mer og billigere strøm.
– Dette prosjektet har stor verdi i det sørlige Sverige som jo har hatt underskudd og høye priser, sier Socialdemokraternas talsperson i energispørsmål, Fredrik Olovsson.
Rickard Nordin i Centerpartiet er enig.
– Nå ser vi effekten av at regjeringen har gjort det vanskeligere for vindkraft. Elektrisitet som kunne vært levert til husholdninger og industri i Sør-Sverige i 2028, blir ikke produsert, og strømregningene er fortsatt høye, sier han.
Ulver kan ha blitt par i Østerdalen – fellingsområdet justeres
Statsforvalteren justerer lisensfellingsområdet for ulv i Rendalen og Stor-Elvdal etter at to ulver kan ha funnet sammen der.
Endringen ble gjort gjeldende fra onsdag klokka 20, ifølge NRK.
Blant områdene som tas ut av lisensfellingsområdet, er området mellom Glomma og Storsjøen sør for riksvei 30 mellom Koppang og Storsjøen, samt et område øst for Storsjøen i Rendalen.
– Bakgrunnen for endringen av lisensfellingsområdet er dokumentasjon av to ulver i følge i dette området. Etter kontakt med nasjonale myndigheter justerer Statsforvalteren lisensfellingsområdet i tråd med vilkårene i rovviltnemndenes vedtak og klageavgjørelsen fra Klima- og miljødepartementet, skriver Statsforvalteren i Innlandet.
«Dersom det blir påvist pardannelser innenfor fellingsområdet, vurderer Statsforvalteren behovet for å stanse lisensfellingen i det aktuelle området etter 15. februar», heter det i departementets klageavgjørelse.
Formålet er å unngå at hannen i et etablert par felles etter at paringstiden har startet, og dette er i tråd med de generelle hensynene som gjelder for all viltforvaltning, opplyser Statsforvalteren.
Cuba har gått tom for diesel
Cubas energiminister sier landet er gått helt tom for diesel og raffinert olje som følge av USAs oljeblokade av landet.
– Vi har overhodet ingen destillert olje og slett ingen diesel, sier energiminister Vicente de la O Levy i statlige medier onsdag. Han legger til at tilstanden er kritisk i landets strømnett.
– Vi har ingen reserver, sier han og forteller at nettet nå drives utelukkende med råolje, naturgass og fornybar energi.
Omfattende strømbrudd
De siste ukene har det vært hyppigere strømbrudd i hovedstaden Havanna. Mange bydeler har vært uten strøm i 20-22 timer i døgnet, sier ministeren. Det har ført til ytterligere spenning i en by som allerede er preget av mangel på mat, medisiner og drivstoff.
Den amerikanske oljeblokaden har stanset den karibiske øystatens tilgang til olje og drivstoff, men landet forhandler fortsatt med leverandører.
– Cube er åpent for alle som ønsker å selge oss drivstoff, sier ministeren. Samtidig påpeker han at økende priser på olje og på frakt som følge av USA og Israels krig mot Iran gjør situasjonen enda mer krevende.
USA fornyer tilbud
USA fornyet onsdag sitt til bud til Cuba om 100 millioner dollar i bistand dersom landet samarbeider. Cubas kommunistregjering har avvist dette, sier USAs utenriksminister Marco Rubio, som selv har cubanske foreldre. USA sier de ønsker å fremme reformer på Cuba.
Cubas utenriksminister anklager Rubio for løgn og sier «ingen her kjenner noe til» det amerikanske tilbudet om hjelp.
– Vil det være en gave, et bedrag eller en skitten avtale som innskrenker vår uavhengighet? Ville det ikke vært enklere å oppheve oljeblokaden, spør Bruno Rodriguez på X.
Alle reddet etter flystyrt i havet utenfor Florida-kysten
Alle de elleve om bord ble reddet fra en livbåt etter at et tomotors propellfly styrtet i Atlanteren rundt 130 kilometer fra Florida-kysten.
Flyet var på vei fra Bahamas da det gikk ned øst for byen Melbourne i Florida. Signalet fra en nødpeilesender ble fanget opp av den amerikanske kystvakten, som sammen med luftforsvaret satte i gang en redningsaksjon.
Et tordenvær var på vei mot de nødstedte da redningsflåten deres ble oppdaget. Et Hercules-fly fra det amerikanske flyvåpenet slapp ned mat, vann og flere flytemidler. De overlevende fra flyulykken hadde da vært på flåten i fem timer.
Til slutt ble de heist opp i et redningshelikopter og fløyet til land.
– At alle overlevde er ganske mirakuløst, sier major Elizabeth Piowaty, som fløy Hercules-flyet som fant de overlevende.
Myndighetene på Bahamas har satt i gang etterforskning for å finne årsaken til flyulykken. Ifølge den amerikanske kystvakten meldte flyet om motorstopp underveis på den rundt 160 kilometer lange flyturen.
Jernbane og oljeanlegg truffet i angrep i Ukraina
Russiske angrep rammet ukrainske jernbaneanlegg og materiell 23 ganger onsdag, sier president Zelenskyjs rådgiver. Også to olje- og gassanlegg ble truffet.
Tog, vogner, depoter og broer ble skadet i angrep mot jernbanerelaterte mål, sier en av president Volodymyr Zelenskyjs fremste rådgivere. Tross skadene ble togtrafikken opprettholdt, ifølge rådgiveren.
I løpet av den mer enn fire år lange krigen har jernbanen vært svært viktig for Ukraina og har blitt en økonomisk og logistisk livline.
Det statlige olje- og gasselskapet Naftogaz sier to av deres infrastrukturanlegg er skadet i russiske angrep. Skadene skjedde i regionene Kharkiv og Zjytomyr, opplyser selskapet.
Jernbaneforbundet frykter at togverkstedene skal privatiseres
Det er dramatisk om statens togverksted Mantena privatiseres i løpet av året, sier Jernbaneforbundet (NJF). Næringsministeren sier flere grep er aktuelle.
Jernbaneforbundet protesterer mot at staten planlegger å selge seg ut av Mantena. De mener at hvis aksjer skal bytte eier, må det være til en annen statlig aktør. I revidert nasjonalbudsjett ber regjeringen om fullmakt til blant annet salg av aksjer og avvikling eller salg av deler av Mantenas virksomhet.
– Når vi mister fagfolk og reservedeler i fredstid, svekker vi direkte evnen til å holde tog i drift under kriser. Vi snakker om et reelt sikkerhetsproblem, sier forbundsleder Torfinn Håverstad i Jernbaneforbundet til Klassekampen.
Peker på Norske Tog
Forbundet mener det er et dramatisk forslag, men håper at det kan løse seg. Hvis Mantena skal selges, må det være til en annen statlig aktør, mener de.
– Vi ser for oss at Norske tog er en aktuell kandidat. De eier togmateriellet, og vi i Jernbaneforbundet mener at eierskap og vedlikehold hører sammen, sier forbundssekretær Petter Trønnes i Jernbaneforbundet til Fri FagbevegelseVerkstedbedriften Mantena utfører blant annet vedlikehold på togmateriell for Vy, SJ og CargoNet.
– Alvorlig situasjon
– Den økonomiske situasjonen til Mantena er alvorlig. Det er ikke mulig å oppnå lønnsomhet i Mantena i sin nåværende form, og vi må derfor starte en prosess for å finne løsninger som gir fortsatt togdrift i Norge, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til NTB.
Hun mener regjeringens forslag tar hensyn til både hva som er best for jernbanen, og hva som er best for Mantena som selskap. Samtidig lukker hun ikke døren for at Mantena kan bli værende under statlig kontroll.
– Aktører som for eksempel togoperatører og togeier kan være aktuelle kjøpere. Vi har ikke dialog med noen private aktører, sier Myrseth.
Hun legger til at samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i revidert budsjett har bedt Stortinget om å åpne for kjøp av deler, utstyr og tjenester som er nødvendige for å opprettholde drift av togtilbudet.
– Vi ber om en bred fullmakt for at relevante aktører kan starte dialog og dermed sikre togvedlikehold i Norge. Det inkluderer muligheter for salg av hele eller deler av virksomheten, utskillelse eller andre grep.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 1,26 kroner per kWh torsdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,26 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,41 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 5,3 øre lavere enn onsdag og 75,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 5,3 øre lavere enn onsdag og 75,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 1,086 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 95,3 øre per kWh og snittprisen var 68,4 øre.
Maksprisen torsdag på 1,41 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 13,06 øre lavere enn onsdag og 74,7 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,98 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,41 kroner, dekkes 59,5 øre.
Minsteprisen blir på 1,086 kroner per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 19,90 øre per kWh torsdag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 19,9 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 26,04 øre.
Torsdagens snittpris per kWh er 30,9 øre lavere enn onsdag og 17,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 30,9 øre lavere enn onsdag og 17,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en makspris på 26,04 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 19,1 øre per kWh og snittprisen var 9,9 øre.
Maksprisen torsdag på 26,04 øre per kWh er mellom klokken 16 og 17. Den er 77,3 øre lavere enn onsdag og 20,1 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 43,9 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 11,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14 og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 75,20 øre per kWh torsdag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 75,2 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,064 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 39,9 øre lavere enn onsdag og 71,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 39,9 øre lavere enn onsdag og 71,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 57,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 19,1 øre per kWh og snittprisen var 9,9 øre.
Maksprisen torsdag på 1,064 kroner per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 34,4 øre lavere enn onsdag og 90,4 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,55 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,064 kroner, dekkes 28,3 øre.
Minsteprisen blir på 57,1 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 1,13 kroner per kWh torsdag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,13 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,48 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 13,3 øre lavere enn onsdag og 32,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 13,3 øre lavere enn onsdag og 32,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 66,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,076 kroner per kWh og snittprisen var 72,8 øre.
Maksprisen torsdag på 1,48 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 21 og 22. Den er 14,5 øre lavere enn onsdag og 19,4 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,079 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,48 kroner, dekkes 66,07 øre.
Minsteprisen blir på 66,6 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 1,13 kroner per kWh torsdag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,13 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,45 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 14,3 øre lavere enn onsdag og 35,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 14,3 øre lavere enn onsdag og 35,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 66,7 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 95,3 øre per kWh og snittprisen var 68,4 øre.
Maksprisen torsdag på 1,45 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 14,01 øre lavere enn onsdag og 23,8 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 2,046 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,45 kroner, dekkes 63,7 øre.
Minsteprisen blir på 66,7 øre per kWh mellom klokken 15 og 16.