Nyhetsstudio

Minst tre personer har omkommet etter å ha blitt tatt av store bølger på den spanske ferieøya Tenerife.

Ved Los Gigantes på øyas vestre side ble flere personer dratt ut i sjøen av bølgene. Tre personer er bekreftet døde, en er savnet, og en skadet person er innlagt på sykehus, ifølge lokalavisen Canarias7.

Den spanske storavisen El Pais melder også om hendelsen og skriver at personene ble truffet av en bølge i et sjøbad.

Ifølge El Pais er minst tre personer døde, en person har kommet seg etter et hjerteinfarkt, og tre andre personer er skadet. De melder ikke om noen savnede.

Det er ikke kjent om noen norske er rammet, men Utenriksdepartementets pressevakt opplyser til NTB at de undersøker saken.

Også i begynnelsen av november omkom tre personer på Tenerife da de ble tatt av store bølger.

Den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas har beordret en umiddelbar utplassering av deler av beredskapsstyrken etter et avverget kuppforsøk i Benin.

Soldater fra Nigeria, Sierra Leone, Elfenbenskysten og Ghana sendes for å støtte regjeringen og hæren og bevare den konstitusjonelle ordenen og territorielle integriteten til Benin, heter det i en uttalelse fra organisasjonen.

Tidligere søndag fordømte Ecowas forsøket fra en gruppe soldater i Benin som kunngjorde et kupp på statlig TV. President Patrice Talon sier situasjonen er under kontroll og lover at de skyldige skal straffes.

Regjeringen vil at alle ladestasjoner for elbiler skal akseptere bankkort og «tæpping». Nå sendes forslaget ut på høring.

I dag må elbilistene bruke et vell av ulike apper og brikker for å få ladet bilene sine.

Men mandag sender regjeringen et nytt lovforslag ut på høring der de går inn for at både nye og eldre ladestasjoner skal akseptere vanlige bankkort med såkalt «tæpping», skriver TV 2.

– For noen år siden innførte vi dette kravet til de nye ladestasjonene. Nå kommer det også gjennom EU-regulering, og denne lovgivningen gir mulighet for at vi får det på store deler av europaveinettet vårt på de eldre ladestasjonene, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

Enklere løsninger

Stortinget har allerede bedt regjeringen om å få fart på arbeidet med enklere løsninger ved ladestasjonene. EU har innført regler om det samme. Noe av målet er også at det skal være enkelt å betale for lading i andre land enn sitt eget.

Lovforslaget gjennomfører EUs forordning om utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff (AFIR).

Flere krav

Formålet er ifølge regjeringen å etablere nasjonale mål for utbygging av tilstrekkelig infrastruktur for elektrisitet og hydrogen langs veinettet og i havner. Kravene gjelder både effektuttak og maksimal avstand mellom hvert ladepunkt og fyllestasjon, for både personbiler og for tyngre kjøretøy.

– Norge var tidlig ute med elektrifisering av bilparken, og vi har allerede fått på plass flere krav til elbillading. Nå foreslår vi lovendring som vil gi enda bedre tilgang til klimavennlig drivstoff, og sømløs lading av elbiler i Norge og EU. Forslaget skal sikre bilistene god prisinformasjon, enklere betaling og bedre tilgjengelighet og ladekapasitet, sier Nygård i pressemeldingen.

Et russisk angrep mot Petsjenihyj-demningen i Kharkiv-regionen har ødelagt en viktig forsyningsrute for ukrainske styrker, ifølge guvernør Oleksander Husarov.

Veien over Petsjenihyj-demningen på Donets-elven fører til frontlinjen ved Vovtsjansk, Velykyi Burluk og Kupjansk, der ukrainske styrker er under sterkt press, sier Husarov.

Mandag blir det høyest strømpriser i Midt-Norge. Mellom klokken 9 og 10 på formiddagen vil strømprisen der ligge på 86,6 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-, Sørvest- og Vest-Norge blir prisen 82,2 øre per kWh på sitt høyeste, og i Nord-Norge blir den 49,007 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I sørvest og midt ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,3 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 1 og 2 på natten i Nord-Norge, da på 3,8 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 41,4 øre, Sørvest-Norge 30,9 øre, Midt-Norge 36,8 øre og Vest-Norge 53,8 øre.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 94,5 øre per kWh og 0,9 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 95,8 øre per kWh og 11,2 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Den positive utviklingen i Tyskland og andre lands satsing på forsvar er en modell til etterfølgelse, sier USAs forsvarsminister Pete Hegseth.

Hegseth kommenterte lørdag Nato-enigheten om betydelig økning i forsvarsbudsjettene.

– Modell-allierte som går foran, slike som Israel, Sør-Korea, Polen, i økende grad Tyskland, Baltikum og andre, vil få dra nytte av vår favorisering, sa Hegseth på et forsvarsforum i California.

Han la til at USA forventer lignende økte forsvarsbidrag fra andre allierte. Land som ikke oppfyller forpliktelsene, risikerer konsekvenser, advarte han.

Nato-enigheten i juni innebærer et mål om at medlemslandene skal bruke minst 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar, pluss 1,5 prosent i tillegg til forsvarsrelaterte prosjekter, som for eksempel infrastruktur.

Et russisk luftangrep mot infrastruktur i byen Krementsjuk i natt har ført til strømbrudd og kutt i vannforsyningen, ifølge byens ordfører.

Ordfører Vitalij Maletskyj har publisert et bilde i sosiale medier og som viser store flammer fra det som ser ut til å være industribygninger.

Arbeidet er i gang med å gjenopprette strøm-, vann- og varmeforsyning i de delene av byen som er berørt, skriver han i et innlegg.

Detaljer rundt angrepet blir klare senere søndag etter at myndighetene har fått vurdert ødeleggelsene, ifølge ordføreren.

Nyhetsbyrået Reuters har ikke kunnet verifisere Maletskyjs opplysninger. Flere ganger tidligere på natten advarte det ukrainske luftforsvaret på sin Telegram-konto at byen var truet av russiske drone- og rakettangrep.

Byen ligger ved elven Dnipro og er et viktig industrielt senter. Blant annet ligger et av Ukrainas største oljeraffinerier i byen.

Byen har blitt truffet av russiske raketter mange ganger i løpet av den snart fire år lange krigen, blant annet i 2022 da minst 21 mennesker ble drept i et angrep mot et kjøpesenter.

Reparasjoner etter et stort russisk angrep mot Ukrainas kraftnett kan ta flere uker, ifølge en prognose fra den ukrainske nettoperatøren Ukrenergo.

Situasjonen er alvorlig og reparasjonen kommer til å ta uker, ikke dager, forteller Ukrenergos toppsjef Vitalij Zaitsjenko til ukrainsk statlig fjernsyn.

Ødeleggelsene er så store at det er innført utvidede strømavbrudd i flesteparten av landets regioner, opplyser han. Tidligere gjaldt strømrasjoneringen i perioder på fire til åtte timer. Nå vil den gjelde i 12-16 timer hver dag. Slike avbrudd medfører ofte at husstander i disse tidsrommene også mister vanntilførselen.

Det var natt til lørdag at russiske styrker rettet angrep mot ukrainske energianlegg landet rundt. Ifølge den amerikanskbaserte tankesmien Center for Strategic and International Studies (CSIS) brukte russiske styrker 653 droner og 51 raketter i angrepet.

Ukrainas luftforsvar opplyste lørdag at 585 av dronene og 30 av rakettene ble skutt ned.

Russland har de siste ukene trappet opp angrep mot ukrainske energinanlegg og annen infrastruktur.

Ulovlig fiske, underrapportering og manipulering av data truer forvaltningen av fiskebestandene, mener Fiskeridirektoratet.

I fiskerikriminalitetssaker stilles det særlig høye krav. Det skyldes ikke bare at sakene er kompliserte, men at konsekvensene er store, skrev Fiskeridirektoratet i en pressemelding tidligere denne uken.

Ulovlig fiske, underrapportering og manipulering av data er alvorlige praksiser som direkte truer forvaltningen av fiskebestandene, og dermed grunnlaget for hele kystøkonomien, heter det.

– Det kan ramme hele kystsamfunn, mener Karianne Moen som er seksjonssjef for kriminalitetsforebygging i Fiskeridirektoratet.

Direktoratet understreker at når enkelte aktører tilegner seg urettmessige gevinster, undergraver det de som forsøker å følge regelverket.

Fiskeridirektoratet mener tverretatlig samarbeid er det viktigste våpenet mot fiskerikriminalitet.

– Ingen etat kan møte dette alene. Politiet har etterforskningsmetodikken, men mangler fagkunnskap om fiskeri. Andre etater som Fiskeridirektoratet og Kystvakten har spisskompetanse som er nødvendig for å avdekke lovbruddene, heter det i pressemeldingen.

Feilvurderinger kan ramme næringsaktører og hele kystsamfunn. Derfor må etterforskningen være presis, grundig og faglig godt forankret, skriver Fiskeridirektoratet.

USA mener Europa må lede an på forsvarsfronten etter et oppslag om at Pentagon vil sette en 2027-frist for at Europa skal overta mesteparten av Nato-forsvaret.

– Vi har vært veldig tydelige på at europeere må lede an i det konvensjonelle forsvaret i Europa, sier talsperson Kingsley Wilson i det amerikanske forsvarsdepartementet, også kalt Pentagon.

Fredag meldte nyhetsbyrået Reuters, med henvisning til fem anonyme kilder, om utviklingen. Diplomater ble denne uken fortalt av tjenestemenn i Pentagon at USA vil at Europa skal overta hovedansvaret for Natos konvensjonelle forsvarsevne, fra etterretning til missiler, innen 2027, ifølge Reuters.

– Vi vil jobbe gjennom Natos koordineringsmekanismer for å styrke alliansen og sikre dens langsiktige levedyktighet mens europeiske allierte i økende grad tar ansvar for konvensjonell avskrekking og forsvar i Europa, sier han videre i en kommentar til saken.

Han avviser ingen av påstandene i Reuters-saken.

EU har satt et mål om å gjøre kontinentet klart til å forsvare seg selv innen 2030. Tjenestemenn og analytikere sier at selv den fristen er svært ambisiøs.