Det statlige svenske energikonsernet Vattenfall stanser arbeidet med å utvikle den svenske delen av det havbaserte vindkraftprosjektet Kriegers Flak.

– Det mangler forutsetninger for investeringer, heter det i en kunngjøring fra Vattenfall.

– En av de grunnleggende forutsetningene for å investere i prosjektet er et rimelig tilknytningspunkt til et utvidet stamnett til sjøs, heter det videre. Det fins ikke.

Tyskland og Danmark har alt satt i verk produksjon på sine respektive deler av Krieges Flak, som ligger i Østersjøen, rundt 30 kilometer sør for Trelleborg i Skåne.

Vattenfall fikk grønt lys til prosjektet av den svenske regjeringen i 2022 og har omtalt dette som Sveriges mest modne havbaserte vindkraftprosjekt.

Opposisjonen i Sverige gir den borgerlige regjeringen skylden for at prosjektet stanser opp og mener Sør-Sverige vil gå glipp av mer og billigere strøm.

– Dette prosjektet har stor verdi i det sørlige Sverige som jo har hatt underskudd og høye priser, sier Socialdemokraternas talsperson i energispørsmål, Fredrik Olovsson.

Rickard Nordin i Centerpartiet er enig.

– Nå ser vi effekten av at regjeringen har gjort det vanskeligere for vindkraft. Elektrisitet som kunne vært levert til husholdninger og industri i Sør-Sverige i 2028, blir ikke produsert, og strømregningene er fortsatt høye, sier han.

En nytt olje- og gassfunn ble gjort i prospektet «Kjøttkake» i den nordlige delen av Nordsjøen av DNO og partnere.

Brønnene ble boret med leteriggen Deepsea Yantai i brønn 35/10-15 S og A, opplyser Sokkeldirektoratet i en pressemelding.

Funnet ble gjort 27 kilometer nordvest for Troll C-plattformen og 44 kilometer sørvest for Gjøa-plattformen.

Størrelsen på funnet er mellom 6,1 og 11,8 millioner standard kubikkmeter (Sm3) utvinnbare oljeekvivalenter (o.e.), viser foreløpige beregninger. Det tilsvarer mellom 38,4 og 74,2 millioner fat utvinnbare o.e.

Kjøttkake er et injektitt-funn. Injektitter, eller intrusive sandavsetninger, er avsetninger av sander som er remobilisert og presset gjennom overliggende lag.

Senterpartiet vil bruke en nøkkelposisjon på Stortinget til å stoppe forsøk på snikmelde Norge i EU, sier partileder Trygve Slagsvold Vedum.

– Norge skal aldri, aldri bli EU-medlem. Senterpartiet er garantisten for det, erklærte Vedum til jubel og stående applaus fra landsmøtesalen i Haugesund.

– Hvis Senterpartiet får en nøkkelposisjon i det neste Stortinget etter valget, så kommer vi til å stoppe ethvert forsøk på den type snikinnmelding i EU, sa han.

Partiet vil dermed ikke gi sin støtte til for eksempel statsbudsjett uten at regjeringen gir tydelig forpliktelse, kunngjorde han.

Det blir ikke snakk om noen form for gradvis tilnærming, understreket han. Det gjelder for eksempel å utrede mulighet for EU-medlemskap eller andre gradvise steg mot EU-medlemskap.

– Skremmer og lurer

Vedum mener det nå pågår en skremselskampanje og en lurestrategi for å overtale folket i EU-spørsmålet.

Hvis Norge ikke er medlem i EU, blir det ekstra tollsanksjoner. Vi blir stående alene i sikkerhetspolitikken, og vi får ikke solgt varene våre, listet Sp-lederen opp.

– En voldsom skremming for å få Norge som medlem i Den europeiske union, sa han.

Man mener ja-siden bruker den urolige verdenssituasjonen og den amerikanske tollkrigen som brekkstang. Samarbeid innenfor EU blir presentert som svar på utfordringene.

– Du har sett folk på ja-sida som snakker om Europas forente stater, sa Vedum.

Advarer mot EU-utredning

Det andre sporet dreier seg om en skrittvis tilnærming. Vedum advarte mot en EU-utredning, som Høyre og Venstre har tatt til orde for.

– Hvis Venstre og Høyre kommer i regjering etter høstens valg, så kommer det til å stå i regjeringsplattformen, sa han.

Han mener også at ja-siden skyver Island foran seg. Islendingene har gjort det klart at de skal ha folkeavstemning før man sender en eventuell EU-søknad.

Da kan man igjen si at det ikke er så farlig å bare prøve å søke, så kan man jobbe for unntak innenfor fisk, landbruk og i pengepolitikken etterpå, mente Vedum.

Regjeringen vil hjelpe kommuner med å heve kompetansen på vindkraft. Det melder Energidepartementet i en pressemelding.

Den nye tilskuddsordningen som skal lyses ut i løpet av våren, gjelder utviklingen av en kompetansetjeneste. Målet er å hjelpe kommuner og fylkeskommuner med planlegging og behandling av vindkraft på land.

− Det er flere kommuner som er interesserte i nye vindkraftplaner, men som samtidig ønsker mer veiledning om prosessen for planlegging av vindkraft på land i sine områder, sier energiminister Terje Aasland, ifølge pressemeldingen.

Kompetansetjenestene skal være uavhengig fra Energidepartementet, og hjelpe kommunene som har spørsmål om prosessen for planlegging etter plan- og bygningsloven.

− Kompetansetjenesten skal ikke utrede virkningene av et vindkraftprosjekt, eller gi råd om en kommune bør si ja eller nei til et prosjekt. Dette er opp til kommunene å bestemme. Kompetansetjenesten skal hjelpe kommunene med prosessen for planlegging av vindkraftverk, slik at kommunene føler trygghet i stegene fram mot en beslutning. Jeg håper og tror at dette kan bidra til at flere kommuner sier ja til utredning av prosjekter, sier Aasland.

Ordningen er midlertidig, og skal evalueres, melder departementet.

Styret i energikonsernet Eviny har innstillt på 1046 millioner kroner i utbytte til eierne. Det melder selskapet selv i en pressemelding.

Selskapet eies av Statkraft og 17 kommuner på Vestlandet, blant annet Bergen kommune og to lokale kraftlag.

I 2024 hadde Eviny et resultat på 1494 millioner kroner. 70 prosent av overskuddet skal gå tilbake til eierne.

− Eviny leverer et godt resultat i et år der kraftprisene er tilbake på et mer normalt nivå enn vi har sett de to siste åra, sier konsernsjef Ragnhild Janbu Fresvik ifølge pressemeldingen.

Bergen kommune er den nest største eieren i Eviny, de får nær 395 millioner kroner i utbytte.

Selskapet peker på en undersøkelse fra Civita, som viser at Eviny ligger helt på topp blant kraftselskapene når det kommer til utbytte.

Natt til søndag stilles klokken fram en time, og vi går fra normaltid til sommertid.

– Når vi stiller klokken en time fram, så mister vi en time søvn, men vi får en time mer dagslys. Vi går lysere tider i møte, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Som næringsminister er hun ansvarlig for Justervesenet, som sørger for at de norske atomklokkene går riktig, og at tiden er så nøyaktig som mulig.

Når vi stiller klokken én time fram «mister» vi timen mellom klokken 2 og 3. Denne timen «får vi tilbake» til høsten når klokken igjen skal stilles tilbake til normaltid. I år skjer det natt til søndag 29. oktober.

Det har vært diskusjon i flere land om å slutte med å stille klokken fram og tilbake. EU-kommisjonen stemte for dette i 2019, og EU-parlamentet i 2020. Koronapandemien og senere krigen i Ukraina og energikrise satte imidlertid en stopper for nye behandlinger av forslaget.

Annenhver bedrift i Oslo synes det er ganske eller meget vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører.

Det melder Nito som ved hjelp av Ipsos Norge har tatt en telefonrunde til 671 private og offentlige virksomheter..

De melder om høy konkurranse på arbeidsmarkedet.

− Hele 4 av 10 mener det er en utfordring. Konsekvensen er at oppgaver ikke blir løst. I mange bransjer er dette kritisk, sier Patrick Mostad, avdelingsleder i NITO Oslo og Akershus ifølge en pressemelding fra foreningen.

Dette er bra for ingeniørene, mener fagforeningen som representerer over 100.000 av dem, men det er kritisk for bransjen om behovet ikke blir møtt.

Aller størst er mangelen på IT-kompetanse. I Oslo oppgir én av fire at de mener det er mangel på ingeniører i IT-fag.

− For ingeniørene og teknologenes del er det bra at behovet øker. På den annen side er det bekymringsverdig dersom roller ikke blir fylt, vi ønsker jo ikke at ting skal stoppe opp som følge av mangel på kvalifisert arbeidskraft, og økt arbeidsbelastning på de som er igjen, sier Mostad.

En føderal dommer i USA sier han vil gi Trump-administrasjon ordre om å ta vare på meldingene fra Signal-chatten om angrepene mot Jemen.

I en høring sier dommer James Boasberg at han vil komme med en midlertidig forføyning som forbyr embetsverket å slette meldingene som ble sendt i den krypterte meldingstjenesten.

Gruppechatten har fått mye oppmerksomhet fordi sjefredaktøren i magasinet The Atlantic ved en feil ble inkludert i gruppen, der sensitive opplysninger ble delt. Flere av toppene i Trump-administrasjonen deltok i meldingsutvekslingen om amerikanske angrep mot houthiene i Jemen – mer enn to timer før de skjedde.

I gruppesamtalen delte forsvarsminister Pete Hegseth tider for når amerikanske militærfly skulle ta av for å utføre angrepene. Også sikkerhetsrådgiver Mike Waltz i Det hvite hus og USAs nasjonale etterretningsdirektør Tulsi Gabbard var blant deltakerne i gruppechatten.

Bilder The Atlantic har publisert, viser at meldingene i den omstridte chatten etter planen skulle forsvinne etter en uke.

Gruppen American Oversight gikk til retten for å kreve at meldingen blir arkivert i tråd med loven. Gruppen mistenker at administrasjonen jevnlig bruker den kommersielle Signal-tjenesten til kommunikasjon.

Denne uken kom det fram at toppene i Trump-administrasjonen diskuterer hemmelig informasjon i appen Signal. Det gjør ikke den norske regjeringen, ifølge SMK.

– Vi er ikke kjent med at regjeringsmedlemmer deler sikkerhetsgradert informasjon gjennom Signal-appen eller tilsvarende apper, sier kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse ved Statsministerens kontor til Nettavisen.

Det var da amerikanerne skulle diskutere hemmelige angrepsplaner mot Jemen, at de ved et uhell inkluderte avisen The Atlantics sjefredaktør, Jeffrey Goldberg, i en gruppechat på Signal.

Eget system for regjeringen

Visepresident J.D. Vance, forsvarsminister Pete Hegseth og CIA-sjef John Ratcliffe var blant deltakerne i chatten, som ble publisert i sin helhet av The Atlantic.

– Det har regjeringsmedlemmene egne, godkjente systemer for, sier Hjukse.

Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) er det øverste organet for å diskutere graderte sikkerhetsspørsmål i Norge.

De faste medlemmene i utvalget er statsministeren, utenriksministeren, justisministeren, forsvarsministeren og finansministeren. Forsvarssjefen, PST-sjefen og sjefen for Etterretningstjenesten deltar også som regel på RSU-møtene.

– Tenk på hvor dataene lagres

Direktør Arne Christian Haugstøyl i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mener det ville ha vært et veldig alvorlig sikkerhetsbrudd dersom norsk gradert informasjon ble delt på Signal.

– Gradert informasjon kan ikke deles på en applikasjon som Signal. Signal er for ugradert informasjon, sier han til Dagbladet.

Haugstøyl mener at ingen av de norske EOS-tjenestene – NSM, PST eller etterretningstjenesten – ville delt gradert informasjon seg imellom i en gruppechat på Signal.

– Jeg tenker også at hvis man har sensitiv informasjon – selv om den ikke er gradert – så må man tenke seg om når man bruker disse ulike applikasjonene, blant annet med tanke på hvor dataene lagres, og hvem som får tilgang til de dataene du deler, sier han.

Det planlagte forsøket på å skyte opp bæreraketten Spectrum fra Andøya Spaceport i Nordland er utsatt fra fredag til tidligst lørdag.

Raketten skulle i utgangspunktet sendes opp mandag denne uken, men har grunnet værforhold blitt utsatt flere ganger.

Nå er neste mulighet lørdag ettermiddag mellom 12.30 til 16.10, opplyser Andøya Spaceport i en pressemelding.

Været i Børvågen på Andøya har vært preget av både vind og snø denne uka. Lørdag er det meldt lite eller ingen nedbør, men litt vind, ifølge Yr.

Prøveoppskytingen, om den gjennomføres, vil bli den første en rakett som kan bære en satellitt fra Andøya og fra Fastlands-Europa. Målet er å sende opp to norske satellitter innen 2028.

En nordmann var blant de 45 passasjerene om bord på turistubåten som sank utenfor Egypt torsdag. Alle de seks som omkom i forliset, var russiske statsborgere.

UD opplyser til NRK at en norsk person som var om bord, er i god behold.

– Vi har per nå ingen opplysninger om at flere norske borgere var om bord, opplyser UD.

39 personer er reddet, og ingen turister er savnet, opplyser guvernør Amr Hanafi for regionen Rødehavet.

To av de omkomne er barn, ifølge russiske medier.

Hanafi sier ifølge BBC at passasjerene i ubåten kommer fra Norge, Sverige, Russland og India. I tillegg var det et egyptisk mannskap på fem.

Blant de til sammen 45 turistene som var om bord i båten, var det flere barn.

Ubåten sank utenfor det populære feriestedet Hurghada ved Rødehavet. Ifølge BBC dreier seg om en ubåt som kan gå ned til 25 meters dyp. Ubåten brukes til turistturer for å vise fram korallrevene i havet.

I november sank en turistbåt i samme område. Elleve personer døde, mens 35 overlevde.