13. juli 2025, 13:50 - NTB, Redaksjonen

Vann- og avløpsetaten i Oslo advarer mot å bade

Etter kraftig regn natt til søndag, mener Vann- og avløpsetaten at det kan være fornuftig å vente før man bader.

– Oslo kommune anbefaler å vente minst 24 timer med å bade etter styrtregn. Dette er et generelt føre-var-råd Oslo kommune gir etter styrtregn eller kraftige regnskyll, sier Jean-Yves Manum Gallardo, kommunikasjonssjef i Vann- og avløpsetaten til Aftenposten.

Hensikten er å redusere risikoen for å bli syk av bakterier og forurensning i vannet.

Etter kraftig nedbør kan det nemlig oppstå overløp i avløpssystemer, som kan føre til at urenset avløpsvann havner i fjorden.

Ett døgn er som regel nok for naturen til å rydde opp og forbedre vannkvaliteten. Oslo kommune anbefaler derfor å vente minst 24 timer med bading etter store regnmengder.

15:27 - NTB

Sør-Korea sjekker melding om angrep mot skip i Hormuzstredet

Myndighetene i Seoul sjekker en melding om at et sørkoreansk fartøy er blitt angrepet i Hormuzstredet, melder nyhetsbyrået Yonhap.

Nærmere detaljer om det angivelige angrepet er så langt ikke kjent.

USAs president Donald Trump kunngjorde søndag at USA fra mandag morgen skulle hjelpe skip med å trosse Irans blokade og seile gjennom sundet. Det er uklart hvordan det skal skje i praksis, men 15.000 soldater skal bidra, ifølge USAs forsvarsdepartement.

Ifølge USAs sentralkommando har to handelsskip med amerikansk flagg passert stredet mandag.

15:21 - NTB

Signalfeil i rushtida – togtrøbbel øst for Oslo

Det er fortsatt forsinkelser og innstillinger i togtrafikken på grunn av signalfeil mellom Grorud og Lørenskog.

– Vi jobber med å rette feilen, opplyser Bane Nor, som varsler en ny oppdatering klokka 17.

Ifølge Vy er strekningen Grorud–Lørenskog stengt for togtrafikk. Folk må regne med forsinkelser og at noen tog kan bli innstilt.

14:49 - NTB

Prinsesse Astrid på dysleksi-markering – første dag på jobb etter innleggelse

Kronprins Haakon og prinsesse Astrid deltar mandag på Dysleksi Norge 50-årsjubileum. Det ble hennes første dag på jobb etter sykehusinnleggelsen.

– Det er en stor ære for oss at Dysleksi Norges kongelige beskytter prinsesse Astrid, fru Ferner, og kronprinsen har takket ja til å være med på markeringen, skriver Dysleksi Norge i en pressemelding.

Tidligere på dagen var rapporten «Kompetansestatus 2. Skolenes oppfølging av elever med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker» lansert.

For en måned siden var prinsesse Astrid innlagt på sykehus for lungebetennelse. Hun måtte også stå over da det belgiske kongeparet kom på statsbesøk til Norge i midten av mars. Kongehuset forklarte fraværet med at prinsessen hadde behov for hvile og restitusjon.

14:36 - Redaksjonen

Åpner to nye kvantesentre

– Kvantekommunikasjon handler om å utvikle sikker kommunikasjon, sa prosjektleder for QCNA Carlos Sid. Foto: Arash A. Nejad

– Jeg er dypt imponert over drivkraften, engasjementet og ambisjonene som er samlet i disse to sentrene og i dette rommet, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland under åpningen av to forskningssentre innen kvanteteknologi:

Det var Simula som inviterte til åpning av sentrene Norwegian Quantum Software Centre (NorQSoft) og Centre for Quantum Communication Networks and Applications (QCNA) mandag ettermiddag.

NorQSoft ledes av Shaukat Ali og skal dedikeres til forskning på kvanteprogramvare.

– Her skal vi jobbe med å lage programvare for kvantedatamaskiner, slik at de kan løse kompliserte problemer som ikke kan løses med klassiske datamaskiner alene, forklarte Ali til Digi.

Shaukat Ali mener at kvanteteknologien kan gi konkrete gevinster allerede innen 2030. Foto: Arash A. Nejad

På QCNA er det imidlertid kvantekommunikasjon som skal stå i fokus.

– Kvantekommunikasjon handler om å utvikle sikker kommunikasjon, sa prosjektleder for QCNA Carlos Sid.

Senteret skal utvikle nye metoder for sikker kommunikasjon med kvanteteknologi, lage programmer som kan kjøre på kvantesystemer, og finne måter å rette feil på. De skal også forske på hvordan kvanteteknologi kan bli en del av fremtidens digitale infrastruktur.

Sentrene er en del av en større nasjonal satsing. Regjeringen meldte i desember 2025 om fire nye kvantesentre til Norge. Alle skulle få 61 millioner over fem år.

Nå arbeider regjeringen med en nasjonal strategi for kvanteteknologi som skal lanseres i løpet av 2026.

Ifølge Aasland skal denne sette konkrete mål og peke ut hvor Norge har fortrinn.

14:15 - NTB

32-åring døde i båtulykke i Averøy natt til søndag

Det var 32 år gamle Ola Grønskag Hoset som omkom i båtulykken i Averøy kommune i Møre og Romsdal natt til søndag.

To menn var involvert i båtulykken, som politiet fikk melding om klokka 1.40 natt til søndag.

Det var en fritidsbåt som krasjet og gikk på grunn på en holme.

Den andre som var om bord, ble sendt til sykehus, men var ikke alvorlig skadet.

14:02 - NTB

Rapport slakter nasjonalt reisekort – men MDG har fortsatt trua

Et månedskort for hele landet blir for dyrt og vil ikke føre til mindre trafikk, ifølge en ny utredning. MDG mener likevel at reisekortet er fullt mulig.

Jernbanedirektoratet har sammen med Statens vegvesen vurdert virkninger, kostnader og om det lar seg gjøre å innføre et nasjonalt månedskort for kollektivtransport. Mulig oppstart er i et forslag satt til 2027.

Flere forlokkende løsninger har blitt undersøkt: Nasjonalt månedskort til 499 kroner – med eller uten tog, eller ett til 999 kroner som kan brukes på alt.

– Målene oppnås ikke

Utredningen viser ikke overraskende at slike månedskort ville vært svært nyttig for brukerne. Likevel ville de ikke ført til at de transportpolitiske målene oppnås, særlig når det gjelder å få folk til å la bilen stå.

– Tiltakene innebærer i tillegg høye samfunnsøkonomiske kostnader, økt økonomisk risiko og betydelig kompleksitet i gjennomføringen, heter det i en pressemelding fra direktoratet.

De anbefaler derfor å videreføre dagens ordning – det vil si lokale apper og billettsystemer i ulike kollektivselskaper.

Alternativt forslag: Fortsett subsidier

Som et andrevalg anbefaler direktoratet å fortsette med statlig subsidiering av måneds- og årskort som ett av flere virkemidler.

Som kjent er prisen på månedskort rundt om i landet nettopp blitt kuttet ved hjelp av midlertidige tilskudd på 620 millioner kroner. Det er også satt av 1 milliard kroner til å styrke kollektivtilbudet.

En forutsetning er i så fall at ordningen blir langsiktig, slik at fylkeskommunene kan forholde seg til det når de planlegger.

MDG-optimisme

Utredningen av et nasjonalt månedskort ble tatt inn i avtalen om statsbudsjettet for 2026. Det var Miljøpartiet De Grønne som fikk gjennomslag for en av sine valgkampsaker. Forslaget går ut på at månedskortet skal gjelde på all kollektivtrafikk som fylkeskommunene har ansvaret for i dag – buss, båter, ferger og trikk/bybane. Det skal også gjelder på alle tog som ikke er driftet kommersielt.

Partileder Arild Hermstad i MDG ser ut til å trekke en helt annen konklusjon av utredningen enn Jernbanetilsynet. Han er glad for at et nasjonalt månedskort endelig er utredet.

– Dermed er ikke dette lenger en drøm, men et politisk valg. Innføringen er fullt mulig, og langt billigere og mer sosialt enn de siste drivstoffkuttene, sier han til NTB.

Høringsrunde

Han viser til positive erfaringer fra Tyskland.

– Det kuttet utslipp og biltrafikk, og det er underlig at ikke Jernbanedirektoratet legger mer vekt på den erfaringen. En lav og forutsigbar pris gir også mer frihet i hverdagen, ikke minst til dem med dårlig råd. Dette er gevinster som utredningen ikke tar hensyn til, den ser bare på flere reisende som et problem, sier Hermstad.

Han mener et nasjonalt månedskort må gå hånd i hånd med et styrket kollektivtilbud. Det er ikke Jernbanedirektoratet uenig i.

– For å få redusert biltrafikk tror vi det må flere virkemidler til: Økt tilbud og også å se pris i sammenheng med restriktive virkemidler for bil, sier jernbanedirektør Anne Iren Fagerbakke til NRK.

Dette har det ikke vært Jernbanedirektoratets mandat å utrede i denne omgang.

Utredningen er nå levert til Samferdselsdepartementet og sendes på en innspillsrunde til fylkeskommunene og togoperatørene.

Fristen for å gi innspill er 15. august.

13:47 - NTB

Emiratene: Iran skjøt droner mot tankskip i Hormuzstredet

De forente arabiske emirater anklager Iran for å ha skutt to droner mot et oljetankskip tilknyttet det statlige oljeselskapet Adnoc i Hormuzstredet.

– Å angripe handelsskip og bruke Hormuzstredet som et verktøy for økonomisk press eller utpressing utgjør piratvirksomhet fra Revolusjonsgarden i Iran, sier utenriksdepartementet i De forente arabiske emirater.

Abu Dhabi National Oil Company er det statseide oljeselskapet i Emiratenes hovedstad. Emiratene er blant USAs nære allierte i Persiabukta og huser en amerikansk flybase.

Meldingene om droneangrepet kom kort tid etter at USA avviste meldinger fra Iran om et amerikansk marinefartøy var truffet av to iranske raketter.

En høytstående iransk tjenestemann fastholder overfor Reuters at det ble avfyrt raketter, men kaller det varselskudd og medgir at det er uklart om skipet ble truffet.

12:57 - Redaksjonen

Våpenleveranser til Norge kan bli forsinket

Norge har blitt informert av USA om mulig forsinkelse i planlagte leveranser av våpen, ifølge Forsvarsdepartementet.

– Norge har blitt kontaktet av amerikanske myndigheter som har gitt beskjed om at forsinkelser kan forekomme, men det understrekes at ingen beslutning er tatt. Norge har en løpende og tett dialog med USA om dette, skriver pressetalsperson i Forsvarsdepartementet (FD), Brage Berglund, i en e-post til Aftenposten.

FD vil ikke gå nærmere inn på hvilke mulige forsinkelser det er snakk om. Amerikanske våpen- og ammunisjonslagre er satt under press grunnet USAs krigføring i Iran.

Allerede før Iran-krigen var USAs våpenlagre strukket langt, blant annet som følge av støtte til Ukraina og Israels krigføring i Gaza.

(NTB)

12:10 - NTB

USA avviser at amerikansk krigsskip ble truffet av raketter

USA avviser meldinger om at et amerikansk krigsskip mandag ble truffet av to raketter nær Hormuzstredet. Iran medgir at det er uklart om rakettene traff.

Ifølge det statlige iranske nyhetsbyrået Fars, som viser til lokale kilder, ble det amerikanske marinefartøyet truffet av to raketter ved havnebyen Jask nær Hormuzstredet. Deretter skal skipet ha snudd, lød meldingen.

Dette blir imidlertid avvist av USAs sentralkommando.

– Ingen amerikanske marinefartøy er truffet, heter det i en uttalelse.

En høytstående iransk tjenestemann fastholder overfor Reuters at det ble avfyrt raketter, men kaller det varselskudd og medgir at det er uklart om skipet ble truffet.

Iransk statlig TV meldte mandag at den iranske marinen hadde hindret amerikanske krigsskip å passere gjennom Hormuzstredet.

USAs president Donald Trump varslet i helgen at den amerikanske marinen ville begynne å eskortere skip gjennom det strategisk viktige stredet, der Iran har innført blokade som svar på USAs og Israels angrepskrig mot landet.

Irans militære sentralkommando advarte mot å gjøre dette.

– Vi advarer om at enhver utenlandsk væpnet styrke, særlig det aggressive amerikanske militæret – dersom de har til hensikt å nærme seg eller gå inn i Hormuzstredet, vil bli utvalgt som mål og angrepet, sa generalmajor Ali Abdollahi i en uttalelse viderebrakt av den statlige kringkasteren IRIB.

Normalt passerer rundt en femdel av verdens olje gjennom stredet, som er en flaskehals for utskiping av olje fra Persiabukta.

11:40 - NTB

Kaptein på mistenkt skyggefartøy pågrepet i Sverige

Kapteinen på oljetankeren som søndag ble bordet utenfor Trelleborg i Sverige, er pågrepet, melder svenske medier.

Tankskipet, som heter Jin Hui, står på EUs, Storbritannias og Ukrainas sanksjonsliste, ifølge svenske myndigheter.

Kapteinen, som er en kinesisk statsborger, er ført i land, opplyser pressesjef hos den svenske kystvakten Mattias Lindholm.

Han er mistenkt for bruk av falske dokumenter, noe som er et grovt brudd på loven.

Bordingen av skipet er det femte i sitt slag i Sverige de siste månedene.

Skyggeflåten er skip som seiler under andre lands flagg, men som gjennom kompliserte eierstrukturer i praksis er koblet til Russland og brukes til å omgå sanksjoner og frakte russisk olje ut i verden. Mange av dem er i dårlig stand og uten forsikring.