Utvalg sier nei til kjernekraft i Norge nå: For dyrt og tar for lang tid
Det er for dyrt, Norge mangler kompetanse, og prosessen tar for lang tid. Det er begrunnelsen for Kjernekraftutvalgets enstemmige nei til kjernekraft.
Det regjeringsoppnevnte utvalget, som har bestått av eksperter innen fysikk, teknologi, økonomi, juss, etikk og samfunnsfag, leverer onsdag sin rapport til energiminister Terje Aasland (Ap).
– Kjernekraftutvalet har gjort et grundig arbeid, og denne rapporten legger et godt grunnlag for en kunnskaps- og faktabasert samtale om kjernekraft. For Arbeiderparti-regjeringen er det viktig at vi får en trygg og god prosess, med en bred og grundig debatt, og vi sender nå rapporten på offentlig høring, sa han etter å ha mottatt rapporten fra utvalgsleder og tidligere SV-leder Kristin Halvorsen.
Etter halvannet års arbeid har utvalget landet på følgende to hovedanbefalinger:
* Norge bør ikke starte en full kjernekraftprosess nå
* Men vi bør bygge opp kompetanse som gjør det enklere å ta en slik beslutning i fremtiden.
Omfattende støtte
En sentral begrunnelse er økonomi. Utvalgets beregninger viser at kjernekraft, selv med de mest optimistiske forutsetningene, trenger kraftpriser på minst 113 øre per kilowattime for å dekke kostnadene. Den anslåtte langsiktige kraftprisen i Norge er 50–80 øre.
– Dersom det skal etableres kjernekraft i Norge, må private investorer finne det lønnsomt å investere i kjernekraft. Da må investeringskostnadene bli 70–80 prosent lavere, står det i rapporten.
Utvalget påpeker at dette stemmer godt med situasjonen i Sverige og Finland, der store energiselskaper som Vattenfall og Fortum sier de ikke kan bygge ny kjernekraft uten omfattende statlig støtte.
– Utvalget ser imidlertid ikke at det foreligger gode samfunnsøkonomiske begrunnelser for at staten skal støtte etablering av kjernekraft i Norge.
Tidligst 2040-årene
En tidkrevende prosess taler også imot kjernekraft. Selv om Norge bestemte seg i dag, mener utvalget at produksjon ikke er realistisk før tidligst midten av 2040-tallet. Først må lovverk, myndighetsapparat og fagmiljøer utvikles.
– Uansett kommer ikke kjernekraftproduksjon tidsnok til å bidra til at Paris-avtalens 2050-mål nås, og vi må bygge ut noe annet i mellomtiden. Og vi har andre alternativer. Det inkluderer oppgradering av vannkraftverk og utbygging av vind- og solkraft, konkluderer utvalget.
Utvalget advarer også mot at utsikter til fremtidig kjernekraft kan hemme utbygging av alternativene.
– Hvis det er utsikter til at det kommer kjernekraft i Norge om 20 år, blir det mindre lønnsomt å bygge ut andre typer kraftverk. Med kjernekraft risikerer vi altså at vi får mindre kraft og mindre omstilling de neste tiårene.
100.000 år
Mye av den norske debatten har dreid seg om små modulære reaktorer (SMR-er). Utvalget er skeptiske til disse som en snarlig løsning: ingen fabrikker er etablert, ingen modeller er standardisert, og det er veldig usikkert hvor billige de vil bli.
Utvalget trekker også fram håndteringen av brukt brensel som en stor utfordring. Brukt brensel avgir skadelig stråling i tusenvis av år, og det er internasjonal enighet om at det må deponeres på rundt 500 meters dyp i stabilt fjell i 100.000 år.
Finland er det eneste landet i verden som har ferdigstilt et slikt deponi.
– Ulykker kan ha store konsekvenser og gjør det nødvendig med svært strenge sikkerhetskrav som gjelder spesielt for kjernekraft … Det er en utfordring at vi ikke vet hva sannsynligheten er, og at det er vanskelig å bedømme hvilke konsekvenser en ulykke kan få.
– Kunnskap, ikke kraftverk
Kjernekraft er imidlertid ikke utelukkende negativt. Utvalget viser blant annet til at man kan produsere mye og stabil utslippsfri kraft på et lite areal over en lang periode. At man heller ikke er avhengig av sol og vind, trekker opp.
I rapporten er utvalget klar på at kompetansebygging innen kjernekraft er viktig.
Det innebærer å styrke fagmiljøer ved universiteter, delta mer aktivt i internasjonalt samarbeid, holde seg oppdatert på teknologiutviklingen og vurdere samarbeid med Sverige og Finland.
– Derfor mener vi det smarteste vi kan gjøre i dag, er å bygge kunnskap, ikke kraftverk, skriver utvalget.
Russisk drone ødela infrastruktur på Ukrainas største Donau-havn
Et russisk droneangrep mot Ukrainas største havn langs Donau-elven, Izmail, har ført til skader på fasiliteter tilhørende havna.
Angrepet skjedde natt til onsdag, opplyser Ukrainas departement for regional utvikling.
– Fienden fortsetter å angripe logistikk- og havneinfrastruktur, melder departementet på Telegram.
Ifølge meldingen brøt det ut branner ved noen varehus på havna, men disse ble slukket av nødetatene. Det er ikke meldt om døde eller skadede.
Izmail ligger langs elva Donau, helt mot den sørvestlige utkanten av Ukraina. Den ligger overfor rumensk territorium på andre siden av elven.
Den har blitt en viktig logistikkåre for Ukraina, og har vært gjenstand for flere russiske angrep.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 1,37 kroner per kWh torsdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,37 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,44 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 2,3 øre lavere enn onsdag og 90,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 2,3 øre lavere enn onsdag og 90,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 1,28 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,23 kroner per kWh og snittprisen var 1,11 kroner.
Maksprisen torsdag på 1,44 kroner per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 53,03 øre lavere enn onsdag og 91,5 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,032 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,44 kroner, dekkes 62,7 øre.
Minsteprisen blir på 1,28 kroner per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 5,40 øre per kWh torsdag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 5,4 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 16,2 øre.
Torsdagens snittpris per kWh er 10,8 øre lavere enn onsdag og 4,02 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 10,8 øre lavere enn onsdag og 4,02 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en makspris på 16,2 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 47,2 øre per kWh og snittprisen var 41,8 øre.
Maksprisen torsdag på 16,2 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 11,5 øre lavere enn onsdag og 14,4 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 34,1 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på -2,2 øre per kWh mellom klokken 19 og 20 og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 1,07 kroner per kWh torsdag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,068 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,5 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 12,5 øre lavere enn onsdag og 90,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 12,5 øre lavere enn onsdag og 90,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 89,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 68,2 øre per kWh og snittprisen var 59,3 øre.
Maksprisen torsdag på 1,5 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 6,7 øre lavere enn onsdag og 1,24 kroner høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 2,11 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,5 kroner, dekkes 68,3 øre.
Minsteprisen blir på 89,6 øre per kWh mellom klokken 6 og 7 på morgenen.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 1,08 kroner per kWh torsdag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,082 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,38 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 16,7 øre lavere enn onsdag og 51,006 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 16,7 øre lavere enn onsdag og 51,006 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 49,8 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,23 kroner per kWh og snittprisen var 1,1 kroner.
Maksprisen torsdag på 1,38 kroner per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 44,8 øre lavere enn onsdag og 60,6 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,95 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,38 kroner, dekkes 57,02 øre.
Minsteprisen blir på 49,8 øre per kWh mellom klokken 15 og 16.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 1,12 kroner per kWh torsdag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,12 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,39 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 14,8 øre lavere enn onsdag og 56,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 14,8 øre lavere enn onsdag og 56,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 52,7 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,23 kroner per kWh og snittprisen var 1,1 kroner.
Maksprisen torsdag på 1,39 kroner per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 45,9 øre lavere enn onsdag og 63,7 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,96 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,39 kroner, dekkes 58,09 øre.
Minsteprisen blir på 52,7 øre per kWh mellom klokken 11 og 12 på formiddagen.
Makspris på 1,50 kroner per kWh for strøm torsdag
Torsdag blir det høyest strømpriser i Midt-Norge. Mellom klokken 10 og 11 på formiddagen vil strømprisen der ligge på 1,5 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 1,39 kroner per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 1,38 kroner, i Nord-Norge blir den 16,2 øre, og i Vest-Norge blir den 1,44 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,11 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 19 og 20 i Nord-Norge, da på -2,2 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 52,7 øre, Sørvest-Norge 49,8 øre, Midt-Norge 89,6 øre og Vest-Norge 1,28 kroner.
Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,97 kroner per kWh og -3,004 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 77,6 øre per kWh og 1,2 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Nytt forsøk på rakettoppskyting fra Andøya – tar fiskebåt-grep
Torsdag gjøres det et nytt forsøk på rakettoppskyting fra Andøya. Politiet vil da utstede ferdselsforbud i fareområdene.
Forrige forsøk på å skyte raketten i bane rundt jorden ble avbrutt etter at en båt kom for nære området. Torsdag kveld mellom 20 og 22 gjøres det et nytt forsøk, opplyser Isar Aerospace i en pressemelding.
Denne gang planlegger politiet i Nordland å iverksette ferdselsforbud både på land og til havs. På sine nettsider opplyses det at ferdselsforbudet skal ivareta sikkerheten, samt sikre at aktiviteten kan gjennomføres som planlagt.
– Da det tidligere har vært tilfeller av aktivitet i havområdet innenfor sikkerhetssonen, har politiet etter anmodning fra Andøya Space valgt å utvide ferdselsforbudet til også å gjelde havområdene som er innenfor sikkerhetssonen, skriver politiet i meldingen.
Til havs gjelder ferdselsforbudet fra klokken 18 til 23. Fartøyer som befinner seg i området må være ute senest klokken 19. Forbudet på land gjelder fra klokken 12 til 1.00 påfølgende dag.
Ikke godt mottatt
Det var TV 2 som meldte om den planlagte rakettoppskytingen først.
– Vi ønsker en god, forutsigbar og langsiktig løsning for oppskytninger, og kan samtidig ikke risikere gjentatte avbrutte oppskytningsforsøk på grunn av ikke-klarerte fareområder. Det er veldig synd at vi nå må gå til dette skrittet, sier konserndirektør Ketil Olsen ved Andøya Space til kanalen.
Ferdselsforbudet blir ikke godt mottatt av de lokale fiskerne i området, skriver NRK.
– Det vil være ganske drastisk, og vi går inn i en helt annen grad av arealkonflikt enn det man har hatt til nå, sa sjarkfisker og sekretær i Andøy Fiskerlag Eirik Norvoll før påske.
Eksploderte og falt i havet
Raketten som skal skytes opp, har navnet Spectrum 2 og skal kunne frakte satellitter som skal gå i bane rundt jorda. Raketten er nesten 30 meter høy og veier rundt 50 tonn.
Det første forsøket på å få raketten opp i lufta ble gjort i mars i fjor. Da fløy den i rundt 30 sekunder før den eksploderte og falt i havet.
Oppskytingen ble likevel omtalt som vellykket fordi den ga viktige data.
Siden det forrige forsøket har det blitt gjort endringer på datasystemene, og flere tusen deler har blitt byttet ut, skrev NRK før forrige forsøk.
Vedum krever fortgang i avgiftskutt for bensin og diesel
Fem av ni vedtatte avgiftskutt på bensin og diesel er fortsatt ikke gjennomført, ifølge Senterpartiet – som krever svar fra regjeringen.
I slutten av mars gikk regjeringens budsjettkamerat Senterpartiet sammen med opposisjonen på høyresiden og vedtok kutt i både veiavgift og CO2-avgift på diesel og bensin.
Men nesten to uker senere er bare fire av ni avgifter kuttet. De fem som gjenstår, er CO2-avgiften på vanlig diesel, anleggsdiesel og ulike dieseltyper for sjøfart og fiskeflåten.
«Diesel-sinke»
I forkant av spørretimen hadde Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum møte på Stortinget med flere berørte aktører, blant dem Rederiforbundet, Norges Fiskarlag og organisasjonen Fiskebåt.
Overfor VG omtalte han finansminister Jens Stoltenberg (Ap) som en «diesel-sinke». Deretter stilte han følgende retoriske spørsmål til næringsminister Cecilie Myrseth fra Stortingets talerstol:
– Mener næringsministeren at det er riktig og viktig å få gjennomført de avgiftskuttene som ble vedtatt før påske?
– Vi vil selvfølgelig følge opp Stortingets vedtak, som seg hør og bør, bedyret Myrseth.
– Godt i gang
– Men det er noen av de vedtakene som krever mer arbeid. Det handler om endringer i forskrifter, endringer i avgiftssatser, det handler om statsstøtteregelverket. Dette arbeidet er finansministeren godt i gang med, slo hun fast.
Arbeidet skal være klart innen 1. mai, ifølge næringsministeren. Det er også fristen Stortinget har satt.
Røkke-fond kjøper seg inn i drone-programvare
Nederlandske Airhub har hentet 4,4 millioner euro, nærmere 50 millioner kroner, i en lukket serie A-runde. Det norske venture-fondet RunwayFBU, som er en del av Aker og grunnlagt av Kjell Inge Røkke og Tor Bækkelund, er blant investorene som har deltatt i runden. Det opplyser RunwayFBU til TU.
Airhub utvikler et droneoperasjonssenter som brukes til å planlegge, gjennomføre og styre droneoperasjoner. Teknologien brukes i dag av blant annet belgisk føderalt politi, Securitas, Shell og Dubai-politiet til hendelseshåndtering og inspeksjon.