Strid om norsk lønn til sjøfolk: – Brudd på EØS-avtalen midt i tollkrigen, mener Høyre
De som jobber på skip i norske farvann, skal få norske lønninger, mener fiskeriministeren. Frp frykter utflagging, mens Høyre sier det bryter med EØS-avtalen.
Å innføre norsk lønnsnivå vil være viktig både for sjøfolkene og for det maritime næringslivet, ifølge fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap). Fredag la hun fram et forslag for å endre loven.
– Norsk maritim næring er verdensledende i dag, mye takket være erfarne sjøfolk. Skal vi beholde og styrke denne posisjonen, må vi også i fremtiden klare å tiltrekke oss de beste folkene til sjøs. Da må arbeidsforholdene være minst like gode som på land, sier hun.
Bryter med EØS-avtalen – midt i tollkrigen
Høyre er kritisk til forslaget, som også kommer på et svært sårbart tidspunkt. Loven vil bety at Norge bryter med EØS-avtalen, sier nestleder Tina Bru.
– Det er svært uheldig at regjeringen velger å utfordre EØS-avtalen, samtidig som Norge forsøker å komme på innsiden av EUs beskyttelsestiltak i tollkrigen med Trump og ber om spesialbehandling, sier hun.
Lovendringen vil i praksis gjøre det vanskeligere for skip fra EU-land å seile i Norge, påpeker Bru.
– Senest denne uka understreket statsministeren og finansministeren viktigheten av å ikke skape usikkerhet rundt EØS-avtalen nå. Nå ser de ut å ha glemt sine egne advarsler, sier hun.
Frykter norske sjøfolk settes på land
Fremskrittspartiet frykter at regjeringen nå svekker den maritime næringens konkurransekraft. Forslaget øker utgiftene til norske rederier, argumenterer næringspolitisk talsperson Bengt Rune Strifeldt.
– Jeg frykter at konsekvensen av regjeringens forslag er at norske skip flagger ut av landet, og at norske sjøfolk settes på land, sier Strifeldt til NTB.
Frp fremhever at norsk tilstedeværelse i handelsflåten også handler om beredskap og sikkerhetspolitikk. Det illustreres gjennom rollen den norske handelsflåten spilte under andre verdenskrig, påpeker han.
– For Fremskrittspartiet har det hele tiden vært viktig å sikre norske sjøfolk, og at vi har rekruttering til den norske maritime klyngen, sier Strifeldt.
– Skaper usikkerhet
Norges Rederiforbund er bekymret for at forslaget vil føre til færre norske sjøfolk. De viser til en egen konsekvenskartlegging av forslaget, som viser at sysselsettingseffekten vil være negativ.
– For nærskipsfarten anslås det at over halvparten av de norske sjøfolkene vil bli erstattet med utenlandske hvis dette forslaget vedtas. Dette har regjeringen sett bort ifra, skriver forbundet i en pressemelding.
Administrerende direktør Knut Arild Hareide sier at forslaget vil sette norske sjøfolk på land.
– Det koster å ha norske sjøfolk. Når regjeringen øker utgiftene til rederiene et sted, må de ta dem ned et annet sted.
– Dette forslaget skaper usikkerhet for arbeidsgivere og arbeidstakere i en hel bransje, i en tid med nok usikkerhet fra før, sier Hareide.
– Bare tull
I likhet med Høyre mener Rederiforbundet at forslaget er i strid med EØS-avtalen, og mener det skaper unødvendig politisk risiko. Hareide trekker fram at Eftas kontrollorgan Esa sette ned foten da lovforslaget ble sendt ut på høring i mai i fjor.
– Esa har gitt en krystallklar uttalelse om at regjeringens forslag er i strid med EØS-avtalen, sier Hareide.
Advokat, ekspert i EØS-rett og tidligere direktør i Esa, Per Andreas Bjørgan, mener kritikken vitner om manglende forståelse for hvilken rolle Esa faktisk har i EØS-systemet.
– Esa er ikke en domstol, og heller ikke en myndighet med overnasjonal makt. De kan mene noe, men det betyr ikke at staten er forpliktet til å være enig. Det er helt vanlig at Esa og nasjonalstatene har ulike oppfatninger, sier han til Kystens Næringsliv.
– Å si at dette undergraver EØS-avtalen er bare tull. Det er et forsøk på å skape frykt, fortsetter han.
– Mer attraktiv yrkesvei
Forlaget fra regjeringen skal omfatte skip i innenriksfart, uavhengig av hvor de er registrert. Det gjelder kystfart, cruise og skip som yter andre tjenester i norsk territorialfarvann.
Sivertsen Næss mener forslaget vil sikre tilgang til flere dyktige sjøfolk, ikke færre.
– Et rettferdig arbeidsliv til sjøs vil bidra til å skape forutsigbarhet og gjøre maritim næring til en mer attraktiv yrkesvei. Alle som arbeider på skip i norske farvann og på norsk sokkel skal ha rett på norsk lønn, sier fiskeriministeren, og legger til:
– Dette historiske tiltaket vil bidra til at norske arbeidsplasser ikke utkonkurreres på grunnlag av lønnsforskjeller mellom Norge og land med lavere lønnsnivå. Dette kan også styrke rekrutteringen og kompetansen i næringen.
SV er positive til forslaget, og mener det både er god arbeidspolitikk og god næringspolitikk.
– SV har lenge jobbet sammen med fagbevegelsen for trygge arbeidsforhold og et lovverk som beskytter sjøfolk fullt ut. Jeg vil gratulere norske sjøfolk med en stor seier, dette var på tide, sier leder Kirsti Bergstø.
Vil stille krav til cruiseskip
Ifølge forslaget skal det stilles krav om at rettighetshavere sørger for norske lønnsvilkår til ansatte som jobber på skip som leverer tjenester til norske virksomheter. Det kan dreie seg om offshoreskip som forsyning- og ankerhåndteringsfartøy, beredskapsfartøy og konstruksjons- og vedlikeholdsfartøy. Tankskip/bøyelastere er unntatt.
Et partssammensatt utvalg skal nå vurdere hvordan det kan stilles krav til cruiseskip som har Norge som hoveddestinasjon, opplyser regjeringen.
USA: Én drept i angrep mot mistenkt smuglerbåt
Det amerikanske militæret sier de har angrepet en båt de mener ble brukt til narkotikasmugling i Stillehavet. En person ble drept i angrepet.
Angrepet mot det som beskrives som «et lavprofilfartøy», skjedde i internasjonalt farvann øst i Stillehavet, opplyser Southcom, USAs militærkommando for Sør- og Mellom-Amerika.
Ingen amerikanske soldater kom til skade i forbindelse med angrepet, skriver Southcom på X.
USA stanser godkjenning av utenlandske droner
USAs kommunikasjonstilsyn FCC viser til rikets sikkerhet og sier de ikke lenger vil godkjenne import og salg av nye utenlandske droner.
Kinesiske DJI og Autel blir sammen med andre utenlandske droneprodusenter satt opp på tilsynets liste over selskaper som ikke vil få godkjent nye modeller og deler. Uten slik godkjenning kan ikke dronene selges i USA.
Mandagens beslutning er en kraftig opptrapping av amerikanske myndigheters innsats mot kinesiske droner de siste årene. I september varslet handelsdepartementet innstramminger på importen av kinesiske droner.
FCCs beslutning hindrer imidlertid ikke import og salg av dronemodeller som allerede er godkjent. Tilsynet sier også at den ikke får noen betydning for droner som allerede er kjøpt inn, og at forbrukere lovlig kan fortsette å bruke droner som allerede er godkjent.
DJI, som er verdens største produsent av droner, sier de er skuffet over vedtaket, og sier det ikke har kommet noen opplysninger om hva slags informasjon som ligger til grunn for myndighetenes vurdering.
Skip og havn fikk skader i russisk angrep på Odesa
Russiske styrker rammet den ukrainske havnebyen Odesa sent mandag, i et angrep som førte til skader på et skip og på havneanlegg, sier guvernør Oleh Kiper.
På Telegram skriver Kiper at nødetatene håndterer ettervirkningen av angrepet, men kommer ikke med noen nærmere detaljer ut over at det ikke er meldt om sårede eller drepte.
Angrepet mandag kveld er det andre i regionen på under ett døgn. Natt til mandag var havnen og energiinfrastruktur mål for et angrep som utløste en brann i en viktig havn og forstyrret strømforsyningen til titusenvis av mennesker.
– Russland forsøker å forstyrre den maritime logistikken gjennom systematiske angrep på havne- og energiinfrastruktur, skrev visestatsminister Oleksij Kuleba på Telegram.
Russland har ikke kommet med noen umiddelbar kommentar om de to angrepene.
Wegovy godkjent som slankepille i USA
Novo Nordisk har fått klarsignal fra det amerikanske legemiddeltilsynet FDA for å selge pilleversjonen av slankemedisinen Wegovy i USA.
Pillen inneholder 25 milligram semaglutid, som er den aktive ingrediensen i slankesprøyten Wegovy og diabetesmedisinen Ozempic.
Med den nye godkjenningen i USA har den danske legemiddelgiganten fått en konkurransefordel som kan hjelpe dem å vinne tilbake noen av markedsandelene de har tapt til rivalen Eli Lilly. Konkurransen har bidratt til et turbulent år med fallende aksjekurs og tregere salg av sprøyteversjonen av Wegovy.
i forrige uke opplyste Novo Nordisk at de også har søkt om godkjenning av en ny slankemedisin som kombinerer semaglutid med et annet virkestoff, i håp om å oppnå enda større vekttap.
Soldater i Ecuador dømt til 35 års fengsel for barnedrap
Elleve soldater i Ecuador er dømt til snaut 35 år i fengsel etter at fire barn ble bortført og drept. De brente likene ble funnet på julaften i fjor.
Barna, som var mellom 11 og 15 år gamle, gikk for å spille fotball i den voldsherjede havnebyen Guayaquil da de ble pågrepet av flyvåpenet, ifølge videobevis og vitnemål fra familiemedlemmer.
Julaften ble de funnet døde. De brente likene hadde skuddskader i hodet og bar preg av tortur.
De elleve soldatene er dømt til 34 år og 8 måneder i fengsel for forsvinningen, opplyser påtalemyndigheten. Fem andre personer, som samarbeidet med etterforskerne i saken, er dømt til to og et halvt års fengsel.
Under rettssaken ble det lagt fram videobevis der ett av barna blir skutt på kloss hold. Retten fikk også se video av at en av soldatene slo ett av barna med geværet sitt.
Saken har rystet Ecuador og ført til påstander fra rettighetsorganisasjoner om tiltakende maktmisbruk fra landets væpnede styrker under president Daniel Noboas kamp mot kriminelle gjenger.
– Dommene er et tydelig steg i retning av sannhet og rettferd. Ingen er hevet over loven, og alle offentlige tjenestemenn, på alle nivåer, som bryter mot normer og rettigheter, må møtes med konsekvenser, sier Nataly Morillo, som leder innenriksdepartementet.
Forsvarsminister Gian Carlo Loffredo ba i januar offentlig om unnskyldning for bortføringen.
Sandra Borch innrømmer alkoholproblem – legges inn på institusjon
Tidligere Sp-statsråd og -stortingsrepresentant Sandra Borch skriver i sosiale medier at hun har et alkoholproblem og legger seg selv inn på institusjon.
– Jeg velger å være åpen. Jeg har et alkoholproblem, som jeg må ha hjelp til. Jeg har derfor valgt å legge meg selv inn på institusjon, skriver hun.
– Heldigvis har jeg hatt mange rundt meg som har støttet meg, fortsetter hun.
37-åringen var landbruks- og matminister og forsknings- og høyere utdanningsminister i den rødgrønne regjeringen til Jonas Gahr Støre (Ap). Etter åtte år som stortingsrepresentant for Troms ble hun ikke gjenvalgt sist september.
– Etter avgangen i høst har ikke livet vært bra. Jeg har skuffet mine nærmeste aller mest. Det gjør vondt. Alkohol har blitt løsningen, dessverre, skriver Borch, som forteller at hun ikke kommer til å svare på henvendelser fra journalister og ber om forståelse for det.
Samtidig oppfordrer hun alle som kjenner seg igjen i situasjonen, til å oppsøke profesjonell hjelp.
Trump lanserer storstilt bygging av krigsskip
Den amerikanske marinen har fått klarsignal til å bygge to nye slagskip, opplyser president Donald Trump, som varsler bygging av flere store militærfartøy.
Ifølge Trump er det snakk om en ny klasse slagskip som skal bli «større, raskere og 100 ganger kraftigere» enn det største av USAs krigsskip.
– Det begynner med to skip, men skal utvikle seg til ti og til slutt til 20-25, sier Trump, som sier satsingen også inkluderer styrking av hangarskipsflåten.
– Vi bygger tre store hangarskip, legger han til.
Trump sier han selv skal møte viktige leverandører til uken, og at det kommet til å bli forhandlinger med selskapene som driver marineverft.
Timeplanen for byggingen er noe av det han ønsker å diskutere.
– Det går for treigt, mener presidenten.
USA godkjenner våpensalg til Danmark og Spania
Utenriksdepartementet i USA har gitt grønt lys for salg av våpen og militært utstyr til Danmark og Spania for rundt 1,2 milliarder dollar.
For Danmarks del er det snakk om missiler for opp mot 951 millioner dollar, eller snaut 10 milliarder norske kroner, opplyser USAs forsvarsdepartement mandag.
Samtidig opplyser Pentagon at utenriksdepartementet har godkjent salg av flymotorer for opptil 200 millioner dollar – drøyt 2 milliarder kroner – til Spania.
Equinor følger stoppordren for vindkraft i USA – frykter forsinkelser
Equinor opplyser at selskapet etterkommer stoppordren som omfatter flere vindkraftanlegg i USA. Selskapet understreker at de overholder alle sikkerhetskrav.
Mandag ble det kjent at innenriksdepartementet i USA har satt fem havvindprosjekter på pause. Begrunnelsen var knyttet til nasjonal sikkerhet.
– Empire og leverandører etterkommer ordren og suspenderer nå alle pågående aktiviteter knyttet til Empire Wind-prosjektet på den ytre kontinentalsokkelen på en trygg måte. Kun aktiviteter som er nødvendig for å håndtere nødssituasjoner og/eller forhindre påvirkninger på helse, sikkerhet og miljø vil bli utført, skriver energiselskapet i en pressemelding mandag kveld.
Samtidig understreker Equinor at de følger relevante nasjonale sikkerhetskrav.
– Disse ble identifisert som en del av den regulatoriske prosessen som pågikk over flere år. Empire planlegger å fortsette samarbeidet med Boem og andre føderale etater for å gjennomføre alle nødvendige tiltak for prosjektet, heter det.
Boem er den amerikanske havenergietaten Bureau of Ocean Energy Management.
Ifølge Equinor er prosjektet er mer enn 60 prosent fullført. For tiden har det pågått grøftegraving, kabellegging og kabeltrekking.
– Totalt har dusinvis av fartøy, om lag 1.000 mennesker og mer enn hundre selskaper i USA og globalt jobbet koordinert med å gjennomføre Empire Wind-prosjektet. Stoppordren kan forsinke disse aktivitetene, og uten en rask avklaring kan den ha betydelig innvirkning på prosjektet, understreker selskapet.
Minst tre drept i sammenstøt i Syria
Minst tre sivile ble drept da sammenstøt brøt ut mellom styrker tilknyttet Syrias forsvarsdepartement og den kurdisk-dominerte SDF-militsen mandag.
Sammenstøtene oppsto i den nordlige byen Aleppo, melder statlige medier og en overvåkingsgruppe.
Det statlige nyhetsbyrået Sana rapporterte at to sivile ble drept og minst 15 andre skadet. SDF rapporterte at én kvinne ble drept og 17 sivile skadet.
Sammenstøtene utløste en bølge av sivil fordrivelse på grunn av økende sikkerhetsproblemer. Innbyggere fortalte til nyhetsbyrået DPA at tunge våpen ble brukt i kampene, mens videoopptak viste regjeringsstridsvogner som rykket inn i området.
SDF og regjeringen inngikk i mars en avtale om å integrere de kurdiske militære og sivile institusjonene i de sentrale myndighetene, men partene har ikke klart å bli enige om gjennomføringen av avtalen.