Nyhetsstudio

President Donald Trump sier han skal gjøre Hormuzstredet til amerikansk territorium så snart han har beseiret Iran. Iranerne sier stredet forblir deres.

– Etter at vi er ferdig med å beseire Iran – som er i ferd med å gå på et stygt nederlag – skal jeg erklære Hormuzstredet som amerikansk territorium, sa han med et smil i en tale på en politiskole i New York og la humrende til:

– Det er helt sant.

Det meste av skipsfarten stanset

Sammen med Israel gikk Trump til angrep på Iran i februar med mål om å stanse Irans atomprogram og utløse et opprør mot presteregimet.

Men Iran slo hardt tilbake og tok i praksis full kontroll over det viktige Hormuzstredet, som før krigen var åpent for fri skipsfart og sto for en femdel av verdens olje- og gassforsyninger.

Nesten et halvt år etter at krigen startet, er forhandlingene mellom USA og Iran fastlåst mens Iran hindrer det meste av skipsfarten i stredet, og USAs marine hindrer skip i å gå til eller fra iranske havner.

– Vi har blokaden. Ingen skip kommer gjennom om ikke vi lar dem, sa Trump til jublende tilhengere og politiskoleelever.

Iran sier de bestemmer

Irans viseutenriksminister sier på sin side at det er Iran som avgjør om Hormuzstredet skal være åpent eller stengt. På X skriver Kazem Gharibabadi at Iran ikke lar seg skremme av amerikanske trusler eller maktbruk.

– Hormuzstredet har vært iransk, er iransk og vil forbli iransk. Det kan verken erobres med en tweet, et hangarskip, en ordre eller en valgtale, skriver Gharibabadi.

Samtidig sier Gharibabadis sjef, utenriksminister Abbas Araghchi, at det fortsatt ikke er tatt noen beslutning om hvorvidt Iran vil gjenoppta forhandlingene med USA, melder det iranske nyhetsbyrået ISNA.

Araghchi sier meklerlandene Qatar og Pakistan har vært i kontakt med Iran og utvekslet meldinger, men at det ikke innebærer at det pågår forhandlinger.

Under renovering av et hus i belgiske Dendermonde fant byggearbeidere gullbarrer og mynter til en samlet verdi av rundt 9 millioner euro murt inn i kjellerveggene.

Politiet ble varslet om tirsdagens funn, og nå ber de skattejegere holde seg unna byggetomten.

– Det er visst mange som kunne tenke seg å besøke byggeplassen. Til dem har vi et gyllent råd: Det er fullstendig meningsløst, skriver politiet på Facebook. Der har de også delt bilder av gullet som ble funnet.

Huset som renoveres, tilhører en organisasjon som driver med sosialarbeid i Flanderen, men det er foreløpig ikke avklart hvem som er gullets rettmessige eier. Det er heller ikke klart om noen får beholde skatten.

– La oss håpe den ender i de rette hender, skriver politiet.

18 år gamle Kobe, en student med sommerjobb i byggebransjen, var med på å finne det innmurte gullet under forberedelsene til å legge nye avløpsrør.

– Vi så plutselig at det lå noe der. Først trodde vi det var euromynter, så vi begynte å grave dem opp. Så kunne vi se en gullbarre. Det viste seg å være litt mer enn vi hadde trodd, sier han til kringkasteren VTM.

En 29 år gammel kvinne og hennes ni år gamle sønn ble drept av russiske droner i det nordlige Ukraina fredag.

I angrepet i Sumy-regionen ble også fire personer skadet, blant dem den drepte guttens far og bestemor, som ble kjørt til sykehus med alvorlige brannskader.

Angrepet fant sted dagen etter at FN opplyste at juli var den dødeligste måneden for ukrainske sivile siden ukene rett etter den russiske invasjonen for over fire år siden.

Minst 437 sivile ble drept og 2610 skadet i forrige måned, ifølge FNs menneskerettsdelegasjon i Kyiv. Det er 70 prosent høyere enn samme måned i fjor, og 30 prosent høyere enn i juni.

– Hver måned i år har antall døde og skadede sivile økt, og trenden akselererte i juli. Antall sivile drepte og skadede er det høyeste siden mars 2022, sier Danielle Bell, som leder FN-delegasjonen.

Ifølge FN er minst 16.874 sivile, inkludert 820 barn, drept i Ukraina siden invasjonen, og 51.273 mennesker, inkludert 3126 barn, skadet.

Russland har den siste tiden trappet opp angrepene med ballistiske missiler som Ukraina har det vanskelig for å skyte ned på grunn av mangel på egnet luftvern.

Samtidig varslet Russlands utenriksminister Sergej Lavrov at Russland har til hensikt å trappe opp luftangrepene ytterligere.

En brannmann er død og tre personer er alvorlig skadet etter to gasseksplosjoner i sentrum av Brussel fredag.

Eksplosjonene skjedde etter at en bygningsarbeider ved et uhell drillet et hull i et gassrør.

Eksplosjonene skjedde ikke ved det skadede gassrøret, men lenger inne i bygningen, og et hundretall mennesker ble evakuert før det smalt. Bygningen ligger rett ved Brussels jernbanestasjon og huser blant annet kontorer tilhørende EU.

De tre skadede er en brannmann og to ansatte i Brussels gassverk Sibelga.

Fredag jobbet brannmenn på spreng mot klokka for å redde et 1.000 år gammelt kloster i nordøst-Spania mens en voksende skogbrann truet med å ødelegge beinrester etter middelalderkonger.

Brannen brøt ut tidligere denne uka og kom farlig nær to klostre ved San Juan de la Peña torsdag. De ligger i et kupert og fjellrikt terreng. Klostrene er et symbol for Aragon-regionen.

Det eldste klosteret har ifølge legenden tilknytning til den hellige gral, og har røtter tilbake til 900-tallet. Det inneholder restene av de første kongene i det middelalderske kongeriket Aragon.

Skogbranner har herjet over 283.000 hektar i Spania i år, ifølge det europeiske skogbrannvarslingssystemet EFFIS. 2025 var et rekordår for landet der nesten 400.000 hektar ble rammet av skogbrann.

Russland avviser et ukrainsk forslag om våpenhvile i Svartehavet der kamphandlinger den siste tiden truer verdens matforsyning.

Talskvinnen for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, sa fredag at Russland ikke ser noe behov for delvise våpenhviler. Hun beskyldte samtidig Ukraina for terrorisme, uten å nevne russiske angrep.

– Vi betrakter disse angrepene (fra Ukraina) som målbevisste angrep for å destabilisere skipstrafikken i Svartehavet med sikte på å øke spenningen og forlenge konflikten, sa hun.

Trappet opp

Både Russland og Ukraina har de siste ukene trappet opp angrepene på kommersielle lasteskip og havneanlegg i Svartehavet, noe som har ført til stigende priser på korn på verdensmarkedet.

Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan foreslo for noen dager siden et moratorium på militæroperasjoner i Svartehavet, og torsdag oversendte Ukraina via en tredjepart et forslag til Russland om gjensidig stans i angrep på sivile mål i Svartehavet.

Tyrkia meglet i 2022 fram en avtale som åpnet for at Russland og Ukraina, som begge er blant verdens største korneksportører, kunne fortsette å forsyne verdensmarkedet.

Men avtalen brøt sammen da Russland anklaget Ukraina og Vesten for ikke å respektere den.

Truer matforsyningen

Ukrainske havner som Odesa har i over en måned i praksis vært helt blokkert av russiske angrep, mens Ukraina på sin side setter russiske havner ut av spill, blant annet med et angrep mot havna Novorossijsk tidligere denne uka som ødela to store terminaler for eksport av korn.

Angrepene er dårlig nytt både for landene selv og bøndene idet de går inn i kornhøsten. Ukraina er en av verdens største produsenter av hvete, mais, bygg og andre kornsorter, i tillegg til solsikkefrø, mens Russland også er en stor kornprodusent.

Blokadene i 2022 sørget for at 70 millioner mennesker verden rundt, ikke minst i Midtøsten, kom i akutt fare for matusikkerhet.

Regjeringen vil styrke Norges drivstoffberedskap etter anbefalinger fra en ny rapport, som foreslår store økninger.

Rapporten fra konsulentselskapet Oslo Economics anbefaler å øke Norges beredskapslagre for drivstoff fra dagens 20 dager til 61 dagers innenlands forbruk.

– Vi lever i en mer urolig tid enn tidligere. Drivstoff er avgjørende for beredskap, næringsliv og tilgang til viktige samfunnstjenester, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i en pressemelding.

Rapporten, bestilt av regjeringen, konkluderer med at dagens lagre ikke er tilstrekkelig dimensjonert for langvarige forsyningsforstyrrelser. Dagens system ble opprettet i 2006, og rapporten anbefaler en gradvis styrking av lagrene.

Dagens beredskapsnivå på 20 dager er mindre enn i andre medlemsland i Det internasjonale energibyrået (IEA), blant annet fordi Norge er nettoeksportør av petroleum.

Første steg er å øke beredskapen til om lag 45 dager gjennom lagring i Norge. Deretter kan nivået økes til 61 dager gjennom en kombinasjon av innenlands lagring og avtaler om utenlandslagring.

– Rapporten viser at styrket drivstoffberedskap er et klokt og nødvendig tiltak, sier Myrseth.

Regjeringen vil legge fram et forslag til oppfølging av rapporten i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2027.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum appellerer til Høyre om å likevel bli med på å forlenge avgiftskutt for diesel.

Uten avgiftskuttene ville gjennomsnittsprisen for diesel vært høyere så langt i august enn i mars, sier Vedum.

Nå ber han Høyre-leder Ine Eriksen Søreide om å snu.

I mars gikk Sp, Høyre, KrF og Frp sammen om å kutte i drivstoffavgiftene fram til 1. september. Høyre har nå satt foten ned for å forlenge avgiftskuttet.

– Prissmell kommer

Søreide mener en bedre løsning vil være lavere skatter. Bare i en krisesituasjon vil det være aktuelt å støtte et nytt avgiftskutt, har hun understreket.

Dette er uforståelig, mener Vedum.

– Høyres leder sier det er forskjell på «hverdag» og krise. Om markedsprisen på diesel holder seg på dagens nivå, vil folk og næringsliv få en skikkelig prissmell om drøye to uker. Dette rammer vanlige folk og dem som holder hele Norge i gang fra anleggsmaskinen, fiskebåten, lastebilen og traktoren, sier Vedum.

– Høyere snittpris

Nettsiden bensinpris.net er en god indikasjon på hvor prisnivået ligger. Ifølge nettsiden ville gjennomsnittsprisen for diesel uten avgiftskutt vært 27,50 kroner per liter så langt i august. I mars var snittprisen 24,71 kroner per liter.

Nettsiden har prisinformasjon fra drivstoffstasjoner i de store byene, og statistikken er basert på frivillige brukertips.

– I mars sa Høyre at det var krise, da ble gjennomsnittsprisen for diesel 24,71 kroner. Hvordan kan Høyre da mene at 27,50 kroner er hverdag? Høyres argumentasjon henger ikke på grep. Har de i det hele tatt sett på prisene da de tok avgjørelsen om å gå imot avgiftsøkningene? sier Vedum.

To personer er alvorlig skadet etter at et tog veltet nær Lewes togstasjon i Sør-England, melder Sky News. Ni andre er lettere skadet.

Totalt elleve personer er skadet i togulykken, to av dem alvorlig, ifølge Sky News. Omtrent 150 personer var om bord på toget.

Bilder i sosiale medier viser minst to vogner liggende på siden med redningsarbeidere og andre stående oppå toget.

– Jeg er dypt bekymret over meldingene om en avsporing med et Southern-tog, skriver Storbritannia samferdselsminister Heidi Alexander på X.