USA kopierer iranske droner
USA har laget sin egen kopi av de langtrekkende, billige iranske Shahed-dronene, melder CNN. Den har fått navnet Lucas, og utplasseres nå i Midtøsten.
Navnet på den amerikanske utgaven står for Low-cost Unmanned Combat Attack System. Den ser til forveksling lik ut som den iranske varianten.
Varianter av Shahed-dronene er blant annet tatt i bruk av Russland i deres krig mot Ukraina. Lucas er bygget etter at amerikanske utviklere fikk tak i en iransk drone og gransket designet, sier en talsperson for det amerikanske forsvaret til CNN.
I en pressemelding sier den amerikanske sentralkommandoen Centcom, som har ansvaret for USAs militæroperasjoner i Midtøsten, at dronene har lang rekkevidde og er selvstyrende.
– De kan ta av ved hjelp av forskjellige mekanismer, som katapulter, raketthjelp samt kjøretøy og mobile bakkesystemer, heter det i meldingen.
Hvor skvadronen som er utstyrt med dronene skal utplasseres i Midtøsten er uklart. USA har de siste månedene jobbet intenst for å videreutvikle sine egne dronekapasiteter. Det skjer etter at dronene de siste årene har dominert slagmarken både i Ukraina og Midtøsten.
Prisen på Lucas-dronene oppgis å være 35.000 dollar stykket, eller rundt 350.000 norske kroner. Det er langt mindre enn de fleste andre amerikanske våpensystemer.
Fortsatt fulle fly for Norse Atlantic
Flyselskapet Norse Atlantic solgte 97 prosent av de tilgjengelige setene sine i november. I alt fløy 124.580 passasjerer med selskapet.
De 97 prosentene tilsvarer en økning på 5 prosentpoeng fra november i fjor, skriver Norse Atlantic i en børsmelding.
Samtidig økte passasjertallet hos langdistanseselskapet med 31 prosent fra i fjor.
Mange fly var likevel forsinket. Kun 73 prosent av selskapets avganger tok av innenfor 15 minutter av oppsatt avgangstid. I pressemeldingen skriver Norse at forsinkelser i avviklingen av flytrafikken, samt fulle flyplasser, bidrar til mange fly ikke tar av til oppsatt tid.
Tyskland forlenger elbilfordeler til 2035
Nasjonalforsamlingen i Tyskland har vedtatt forlengelse av skattefordeler for elbiler med fem år, til 2035.
Hensikten er å gjøre det mer attraktivt for folk å kjøpe elbil.
Den tyske regjeringen anslår at forlengelsen vil føre til rundt 1 milliard euro i tapte skatteinntekter. Beløpet tilsvarer nærmere 12 milliarder kroner.
Partiet Alternativ for Tyskland (AfD) var alene om å stemme imot forslaget. En av partiets folkevalgte, Hauke Finger, anklager regjeringen for «å kaste penger ut av vinduet».
Parlamentsmedlemmet Stefan Korbach fra det konservative regjeringspartiet CDU sier på sin side at det dreier seg om et håndterbart beløp. Han mener forlengelsen både gjør overgangen til elbiler lettere, og at den samtidig støtter bilindustrien og underleverandører.
Ukraina sier de har ødelagt russisk kampfly på Krim-halvøya
Et russisk kampfly av typen MiG-29 er ødelagt i et ukrainsk droneangrep på Krim-halvøya, ifølge ukrainsk etterretning.
Angrepet skjedde natt til torsdag, sto det i en uttalelse fra etterretningstjenesten HUR ett døgn senere.
Flyet sto på militærbasen Kacha og ble ifølge videoopptak som HUR har publisert, truffet av en drone.
Ifølge HUR ble et radaranlegg nær Simferopol på Krim-halvøya også ødelagt i et angrep samme natt.
Påstandene fra den ukrainske etterretningstjenesten er ikke bekreftet fra uavhengig hold.
Serbias eneste oljeraffineri stengt på grunn av sanksjoner
Sanksjoner mot russiske oljeselskaper har ført til at Serbias eneste oljeraffineri ikke har kunnet motta råolje siden oktober. Nå er det helt stengt.
Oljeselskapet Nis har russisk eierskap og ble dermed omfattet av de opptrappede sanksjonene mot russisk oljeindustri fra amerikansk hold. USA krever at de russiske aksjonærene trekker seg helt ut, noe som har vist seg å være vanskelig å få til.
Dermed har ikke raffineriet, som leverer 80 prosent av Serbias bensin og drivstoff, mottatt råolje siden 9. oktober. Tirsdag måtte det stenge dørene helt. Serbiske økonomer frykter nå at det kan gå hardt utover landets økonomi, og at selv en kortvarig stenging kan få ringvirkninger i flere år.
Serbia har økt importen av råolje kraftig de siste dagene, men dette er ikke holdbart på sikt. Og problemet er at dersom man fortsatt handler med de russiske aksjonærene, risikerer den serbiske sentralbanken å bli utestengt fra hele det amerikanske finansmarkedet – en katastrofe for landets økonomi.
En god nyhet for serberne er at USA har suspendert noen av sanksjonene mot det russiske oljeselskapet Lukoil, som sammen med Nis drifter 112 av Serbias bensinstasjoner.
Nato samler nordiske land under amerikansk kommando
Nato integrerer denne uka alle de nordiske landene i Joint Force Command Norfolk (JFCNF) i USA.
JFCNF er underlagt Allied Command Operations (Aco), en av to overkommandoer i Natos militære kommandostruktur.
– Integreringen av de nordiske landene er et forsøk på å styrke transatlantisk sikkerhet og alliansens posisjon i det høye nord, opplyser Acos øverstkommanderende, den amerikanske generalen Alexus Grynkewich.
Under den nye kommandostrukturen vil alle de nordiske landene bli integrert i hovedkvarteret som holder til i den amerikanske havnebyen Norfolk i Virginia. Det er rettet mot forsvar av Nord-Atlanteren, mens hovedkvarteret i Brunssum i Nederland har ansvaret for Natos nordøstlige flanke.
– Når våre motstandere rundt om i verden samordner seg, er det avgjørende at vi styrker det euroatlantiske området og styrker vår posisjon i det høye nord, sier Grynkewich.
– Norfolk er den strategiske broen mellom Nord-Amerika og Europa, sier han.
Norfolk-kommandoen har ansvaret for Arktis, Danmark, Finland, Grønland, Island, Norge, Sverige og Storbritannia.
Makspris på 1,82 kroner per kWh for strøm fredag
Fredag blir det høyest strømpriser i Nord-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,82 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 95,2 øre per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 92,7 øre, i Midt-Norge blir den 1,48 kroner, og i Vest-Norge blir den 1,0023 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,5 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 33,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 83,5 øre, Sørvest-Norge 85,8 øre, Midt-Norge 77,5 øre og Vest-Norge 80,8 øre.
Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,62 kroner per kWh og 33,1 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,28 kroner per kWh og 6,2 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Strømproblemer over på Rikshospitalet – tilbake i normal drift
Rikshospitalet i Oslo var torsdag en kort stund rammet av strømproblemer. Klokken 13 har sykehuset stabil strømforsyning og er tilbake i normal drift.
Det bekrefter spesialrådgiver Anders Bejer ved Rikshospitalet overfor Dagbladet.
Det var Aftenposten som først meldte om strømproblemene.
– Rikshospitalet har ikke normal strømforsyning. Nødprosedyrer er iverksatt. Operasjoner er utsatt. Vi jobber for å løse problemet. Årsak er ukjent, sa Bejer til avisen i 12.45-tiden.
Sykehuset økte ikke beredskapen, men beredskapsstaben fulgte situasjonen nøye.
Rikshospitalet, som er en del av Oslo universitetssykehus, har over 25.000 ansatte.
Det foregår for tiden omfattende byggearbeid på og rundt sykehuset.
Sps gjennomslag i budsjettforhandlingene gir én liten gratis tank i året
Senterpartiets gjennomslag i budsjettforhandlingene for avgiftskutt på bensin og diesel gjør at dieselbilister sparer 600 kroner – én liten tank i året.
Et av Senterpartiets viktigste mål i budsjettforhandlingene var få stanset avgiftsøkningen på bensin og diesel, opplyser P4.
I regjeringens forslag til statsbudsjett var det foreslått å øke bensin- og dieselavgiftene med henholdsvis 80 og 117,5 øre per liter.
Beregninger fra Opplysningsrådet for veitrafikken og Naf viser at hvis du kjører dieselbil, har Senterpartiet spart deg for rundt 600 kroner neste år. Bensinbilister sparer 450 kroner.
Tallene er regnet ut fra gjennomsnittlig kjørelengde for personbiler, som var 112.015 km i 2024.
Det betyr at Senterpartiets gjennomslag i praksis tilsvarer litt under en gratis tank i året.
De 600 kronene betyr mye, mener stortingsrepresentant Maren Grøthe for Senterpartiet.
– Det er en innsparing for mange. Jeg tror dette er penger som er avgjørende for en del i hverdagen.
Norge på 20. plass i KI-kåring – dårligst i Skandinavia
Sverige har gått forbi Norge i det britiske tidsskriftet The Observers liste over KI-utviklingen i verden.
93 land er med på den rangerte listen til The Observer.
Norge havner på 20. plass – en plass bak Sverige på 19. plass og to plasser bak Danmark på 18. plass.
Finland er best i Norden på 15. plass, mens Island havner bak Norge på 30. plass.
Overordnet blir landene målt på gjennomføring, innovasjon og investering som igjen deles opp i ni kategorier: Talent, infrastruktur, driftsmiljø, research, utvikling, styringsstrategi, kommersielt økosystem, omfang og intensitet.
Helt øverst troner USA, som til sammen scorer høyest innenfor de ni kategoriene.
Norge scorer best innenfor kategorien driftsmiljø, der vi rangeres på fjerdeplass.
EU-kommisjonen åpner KI-granskning mot Meta
Facebook-eier Meta skal undersøkes for begrensninger på KI-leverandører, og om dette bryter med EUs konkurranselovgivning.
EU-kommisjonen sier de er bekymret for om Meta forhindrer konkurrerende KI-leverandører fra å kunne tilby sine tjenester gjennom meldingstjenesten WhatsApp.
– Vi må sikre at europeiske borgere og bedrifter kan dra full nytte av denne teknologiske revolusjonen, og vi må handle for å hindre dominerende digitale aktører i å misbruke sin makt til å presse ut innovative konkurrenter, sier EUs konkurransekommissær Teresa Ribera.
Meta kunngjorde i oktober at selskapet vil nekte KI-leverandører å bruke WhatsApp til å kommunisere med kunder når kunstig intelligens er hovedtjenesten som tilbys.