USA har beslaglagt oljetanker utenfor Venezuela
Amerikansk kystvakt har avskåret og tatt beslag i en oljetanker utenfor kysten av Venezuela.
– Vi har akkurat beslaglagt et tankskip utenfor kysten av Venezuela, en stor tanker, veldig stor – faktisk den største som noen gang er beslaglagt, sa president Donald Trump til journalister i Det hvite hus onsdag.
– Og andre ting skjer, det får dere se senere, fortsatte han, uten å komme med flere detaljer, annet enn å si at det var «en veldig god grunn» til at skipet ble tatt i beslag.
Justisminister Pam Bondi sier kystvakten, med støtte fra militæret har iverksatt en rettsordre om å beslaglegge skipet. Hun har delt en video som viser amerikanske soldater som firer seg ned fra helikopter til skipets dekk og deretter går opp på broen med hevede våpen.
Venezuelas president Nicolás Maduro krever i en uttalelse «en slutt på USAs brutale intervensjon».
Skipet skal ha vært underlagt sanksjoner
Amerikanske medier skriver at oljetankeren var på vei til Cuba – som USA også har et anstrengt forhold til – da det ble stanset av USAs kystvakt.
Kilder sier til TV-kanalen CBS er det snakk om tankskipet Skipper, som er registrert i Venezuelas naboland Guyana. USA innførte sanksjoner mot skipet i 2022, på grunn av koblinger til Iran og Hizbollah-militsen i Libanon.
Guyanas sjøfartsmyndigheter sier amerikanske myndigheter har informert dem om aksjonen. De hevder imidlertid at skipet som ble stanset, ikke er registrert i landet, men har brukt Guyanas flagg ulovlig.
– Vi har sett en uakseptabel trend med uautorisert bruk av Guyanas flagg på skip som ikke er registrert her, sier etaten og varsler tiltak mot uautorisert bruk.
Flere angrep
Det var nyhetsbyrået Bloomberg som første meldte om tankskipet, og det ble kort tid etter bekreftet av Trump. Ifølge nyhetsbyrået markerer beslaget en betydelig eskalering av den spente situasjonen mellom USA og Venezuela.
USA har de siste månedene gjennomført flere angrep mot båter som amerikanerne mener frakter narkotika utenfor kysten av Venezuela. Flere amerikanske krigsskip befinner seg også i farvannene nær landet.
Venezuela har verdens største påviste oljereserver og produserer om lag 1 million fat per dag. Ettersom landet er utestengt fra det globale oljemarkedet på grunn av amerikanske sanksjoner, selger det statlige oljeselskapet det meste av oljen med sterkt rabatterte priser til kinesiske raffinerier.
Dette salget skjer gjennom et komplekst nettverk av skallselskaper og skyggeskip.
Utfordrende
Opptrappingen kan gjøre det utfordrende for Venezuela å eksportere olje ettersom Kina og andre handelspartnere kan bli mer tilbakeholdne med å laste olje på skip i området.
Trumps kunngjøring kom samme dag som Nobels fredspris ble tildelt den venezuelanske opposisjonslederen Maria Corina Machado i Oslo. Machado rakk ikke fram i tide til selv å motta prisen.
Vestre avviser at han planlegger å bli finansminister
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) avviser spekulasjonene om at han sikter mot statsrådsposten i Finansdepartementet.
I slutten av april stilte Høyre-leder Ine Eriksen Søreide spørsmål ved om Vestre egentlig planla å bli finansminister.
Det skjedde da de to møttes i NRKs Politisk kvarter og Vestre sa at man burde bremse pengebruken.
Til TV 2 svarer nå Vestre at han ikke har brukt «en kalori» på å tenke seg til Finansdepartementet.
– Vi har en fremragende finansminister. Vi kunne ikke hatt en bedre finansminister. Jeg håper og tror at han kommer til å fortsette i den jobben lenge, sier Vestre, og legger til:
– Selv stortrives jeg i jobben som helseminister og har satt i gang så mange prosjekter nå som jeg akter å se at blir gjennomført.
Han unngår å svare på kanalens spørsmål om han tror han kommer til å bytte statsrådspost før 2029.
Netanyahu sier han vil «knuse» Hizbollah – Israel trapper opp angrepene i Libanon
Israels statsminister lover å «knuse» Hizbollah og beordrer intensiverte angrep i Libanon, selv om en våpenhvileavtale mellom Iran og USA kan være på trappene.
– Jeg har beordret at vi skal øke tempoet i operasjonene våre enda mer, sier Benjamin Netanyahu i en videomelding publisert på Telegram mandag kveld.
Det israelske militæret meldte på Telegram kort tid etter Netanyahus melding at de angriper Hizbollah-mål i Bekaadalen og andre områder i Libanon.
Tidligere mandag ba to kontroversielle ministre i Israels regjering, sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir og finansminister Bezalel Smotrich, om en opptrapping av krigen mot Hizbollah i Libanon som svar på droneangrep fra Hizbollah.
Smotrich ba om at hovedstaden Beirut må bombes på ny.
– Vil løse dette problemet
– Det stemmer at de angriper oss med droner, inkludert fiberoptiske droner, men vi har team som jobber med mottiltak, og vi vil løse dette problemet … Vi skal slå hardere, øke skytset vår, og vi skal knuse dem, sier Netanyahu på Telegram.
For andre dag på rad ba Israel mandag innbyggerne i en lang rekke landsbyer i Libanon om å forlate sine hjem under trussel om nye israelske angrep tross våpenhvilen.
Også søndag beordret det israelske militæret befolkningen til å flykte fra til sammen 16 landsbyer sør og øst i Libanon, inkludert Bekaadalen og Baalbek-Hermel i nordøst. Advarselen ble fulgt opp med israelske angrep mot 30 steder sør og øst i Libanon, ifølge det libanesiske nyhetsbyrået NNA.
Både Israel og Hizbollah har jevnlig anklaget hverandre for å ha brutt våpenhvilen som Israel inngikk med regjeringen i Libanon 16. april.
Trump forbød israelske angrep
Hizbollah har fortsatt å angripe israelske soldater som har invadert det sørlige Libanon, og forsøkt å sende droner over grensa til Israel.
Minst 3123 mennesker er drept i israelske angrep i Libanon siden 2. mars, ifølge libanesiske myndigheter, blant dem minst 125 helsearbeidere. Bare siden våpenhvilen ble inngått for fem uker siden, er rundt 700 mennesker drept i israelske angrep, særlig mot Sør-Libanon.
Da våpenhvilen trådte i kraft, sa president Donald Trump at USA forbyr Israel å bombe Libanon.
Mulig Iran-avtale på trappene
De israelske angrepene skjer samtidig som det kom sterke signaler fra Washington om at USA og Iran i ferd med å inngå en intensjonsavtale om å forlenge våpenhvilen og avslutte krigen som Israel også er part i.
Avtalen innebærer ifølge iranske medier at Israel må avslutte sin krigføring i Libanon.
Netanyahu understreket søndag at han har fått løfter fra USAs president Donald Trump om at Israel fortsatt vil ha rett til «å forsvare seg selv mot trusler på alle fronter, inkludert i Libanon».
Hizbollahs leder Naim Qassem uttrykte samme dag håp om at USA og Iran snart sluttfører en avtale som også omfatter Libanon og en full stans i kamphandlingene. Samtidig gjentok han Hizbollahs motstand mot direkte samtaler mellom Israel og Libanon.
De to landenes regjeringer innledet i vår slike samtaler med mekling fra USA, og en fjerde runde er planlagt i juni.
Irans president har besluttet å gjenåpne internett helt, ifølge iranske statlige medier
Irans president Masoud Pezeshkian har gitt ordre om å gjenåpne internasjonal internettilgang etter 87 dager med nedstenging, ifølge iranske statlige medier.
Iranske medier siterer mandag kveld en melding fra lederen for informasjonsavdelingen i Irans kommunikasjonsdepartement, gjengitt av nyhetsbyrået Reuters.
Når en eventuell åpning skjer, er ikke opplyst eller kjent.
De fleste iranere har ikke hatt tilgang til det verdensomspennende nettet på 87 dager, og nedstengingen er den lengste i landets historie, ifølge overvåkingstjenesten NetBlocks.
Delvis gjenåpning i april
Regimet stengte i stor grad tilgangen til det globale internettet kort tid etter at USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar. I stedet ble kun det såkalte nasjonale internettet tillatt, som gir tilgang til statsgodkjente nettsteder.
Bare noen få borgere har hatt tilgang til dyre og avanserte VPN-tjenester som omgår restriksjonene. Samtidig har deler av militæret og maktapparatet hatt ubegrenset tilgang til internett.
I slutten av april lettet Irans regime noe på nettblokaden. Iranere kunne da igjen motta telefonsamtaler fra utlandet, samt ta i bruk noen internasjonale tjenester, som Google. Disse tjeneste har imidlertid vært veldig ustabile.
Informasjonskontroll
Offisielt har myndighetene begrunnet nedstengningen med sikkerhetshensyn. Observatører mener imidlertid at hensikten først og fremst var å hindre spredning av informasjon, bilder og videoer i sosiale medier om krigens reelle skadeomfang og stemningen i befolkningen.
Iranske myndigheter har flere ganger blokkert tilgangen til internett i landet. Det skjedde blant annet under protestene i 2019 og under de voldsomme opptøyene i 2022 etter Mahsa Aminis (22) død i det såkalte moralpolitiets varetekt.
Myndighetene har også blokkert GPS-signaler for å hindre bruk av Starlink som alternativ kommunikasjonskanal.
Småfly kjørte av rullebanen i Billund – ingen skadet
Et småfly kjørte av rullebanen på Billund flyplass i Danmark søndag. Luftrommet er lukket.
Ingen er skadet etter uhellet som inntraff under landing, ifølge Sydøstjyllands Politi.
Politiet og redningsmannskaper jobber på stedet.
– Det henvises til Billund Lufthavn når det gjelder ankomster og avganger, opplyser politiet.
Småflyet har plass til fire personer.
Anthropic-gründer: KI-utvikling kan ikke utelukkende overlates til teknologiselskapene
Medgründer av Anthropic, Chris Olah, sa at ekstern regulering av KI er avgjørende da han besøkte Vatikanet mandag.
Olah talte under presentasjonen av pave Leos første pavelige rundskriv, en såkalt encyklika, som er et offisielt skriv fra paven til kirkens biskoper og troende. Manifestet dreier seg blant annet om å trygge menneskeheten i en tid med økende bruk av kunstig intelligens.
Olah uttalte at utviklingen av KI ikke kan overlates utelukkende til teknologiselskaper og oppfordret til større tilsyn fra religiøse ledere, myndigheter og sivilsamfunnet. Han mener det er en «reell mulighet» for at KI vil fortrenge menneskelig arbeidskraft i «svært stor skala».
– Hvis det skjer, vil det å støtte dem som blir fordrevet, være en moralsk plikt av historiske dimensjoner, sa Olah med paven ved sin side.
Han la til at KI-selskaper opererer under sterkt kommersielt, geopolitisk og personlig press som kan stå i strid med samfunnets bredere interesser.
– Hvert ledende KI-laboratorium opererer innenfor et sett av insentiver og begrensninger som noen ganger kan komme i konflikt med å gjøre det rette, sa han, og la til at selv velmenende forskere blir påvirket av disse kreftene.
Dette gjør ekstern kontroll avgjørende, mener KI-gründeren.
Oljeprisene på laveste nivå på to uker
Oljeprisene har falt til det laveste nivået på to uker. Optimisme rundt utsiktene til en avtale mellom USA og Iran trekkes frem som forklaring.
Prisen på nordsjøolje falt natt til mandag norsk tid 4,55 prosent, en nedgang på 4,71 dollar, til 98,83 dollar fatet. Amerikansk lettolje ble på samme tidspunkt omsatt for 92,03 dollar fatet, en nedgang på 4,57 dollar, eller 4,73 prosent.
Lørdag sa USAs president Donald Trump at Washington og Teheran i stor grad har forhandlet ferdig en intensjonsavtale om en fredsavtale og som kan føre til gjenåpning av Hormuzstredet.
Men flere vanskelige elementer i en mulig avtale gjenstår å enes om. Søndag sa Trump at han har bedt sine utsendinger om å ikke ha noe hastverk for å få på plass en avtale med Iran.
Før Iran-krigen startet, ble rundt en femdel av verdens olje- og flytende gass-forsendelser sendt via dette stredet og ut på verdensmarkedet.
Analytikere mener imidlertid at det kan ta flere måneder før oljeforsendelsene via stredet er tilbake på normalt nivå etter at en eventuell avtale er på plass. De viser også til at det vil ta tid å reparere olje- og gassanlegg som har blitt angrepet i regionen.
Strømproblemer på Sørlandsbanen fikset
Togtrafikken går igjen på Sørlandsbanen etter at strømtrøbbel ga full stopp for et tog mellom Gjerstad og Nelaug i Agder søndag kveld.
Feilen oppsto litt før klokken 19 og ble rettet i 22.15-tiden.
– Du må fortsatt regne med forsinkelser, opplyser Bane Nor på sine nettsider.
Det ble satt opp buss for tog videre til Kristiansand for passasjerene.
Vellykket rakettoppskyting i Kina
Den kinesiske Long March 2-F-raketten lettet søndag kveld lokal tid fra oppskytingssenteret Jiuquan i Gobi-ørkenen nordvest i landet.
Oppskytingen er en del av oppdraget Shenzhou-23, der en kinesisk astronaut for første gang skal tilbringe et helt år i bane rundt jorden.
Til sammen er tre astronauter om bord i romfartøyet. Mannskapet skal gjennomføre en rekke vitenskapelige prosjekter innen biovitenskap, materialvitenskap, fysikk og medisin.
Oppdraget anses som et viktig skritt i Kinas plan om å sende mennesker til månen innen 2030.
Trump har forsikret Netanyahu om at Irans atomprogram skal avsluttes
USAs president Donald Trump har forsikret Israels statsminister Benjamin Netanyahu om at han kommer til å stå på kravet om at Irans atomprogram skal avsluttes.
De to verdenslederne snakket sammen lørdag kveld, opplyste en høytstående israelsk tjenesteperson til nyhetsbyrået AFP lørdag.
I en sluttforhandlet avtale mellom Iran og USA må også alt anriket uran fjernes fra iransk territorium, har Trump lovet, ifølge kilden.
– Han kommer ikke til å signere en avtale uten disse betingelsene, sa tjenestepersonen.
Siden bekreftet Netanyahu samtalen og at det var enighet om krav både om fjerning av anrikingsanlegg og fjerning av anriket materiale fra Iran i en sluttavtale.
Iran har sagt at de ikke har godtatt noen tiltak når det gjelder landets atomprogram i et såkalt omforent memorandum (MOU) – en intensjonsavtale, som Trump lørdag hevdet i stor grad var framforhandlet. Det er ventet at en våpenhvile forlenges gjennom intensjonsavtalen mens forhandlinger om en fremtidig sluttavtale fortsetter.
Søndag sier Trump på Truth Social at de ikke kommer til å forhaste seg om en avtale, siden USA «har tiden på sin side».
Iran har gjennom alle år avvist at de vil utvikle atomvåpen og har insistert på atomprogrammet er sivilt.
Trump antydet åpent tidligere i helgen at spørsmålet om Irans høyanrikede uran må være med i en sluttforhandlet avtale.
– Jeg kommer bare til å skrive under en avtale der vi får alt vi vil ha, sa Trump til CBS News.
Makspris på 1,40 kroner per kWh for strøm mandag
Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,4 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 1,31 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 42,5 øre, i Nord-Norge blir den 16,2 øre, og i Vest-Norge blir den 1,048 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørvest, sørøst og vest ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der. I midt ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,98 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 14 og 15 i Sørvest-Norge, da på -3,7 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge -1,4 øre, Midt-Norge 0,1 øre, Nord-Norge 0,09 øre og Vest-Norge 0,4 øre.
Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,25 kroner per kWh og -12,3 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 76,1 øre per kWh og 1,2 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.