USA har beslaglagt oljetanker utenfor Venezuela
Amerikansk kystvakt har avskåret og tatt beslag i en oljetanker utenfor kysten av Venezuela.
– Vi har akkurat beslaglagt et tankskip utenfor kysten av Venezuela, en stor tanker, veldig stor – faktisk den største som noen gang er beslaglagt, sa president Donald Trump til journalister i Det hvite hus onsdag.
– Og andre ting skjer, det får dere se senere, fortsatte han, uten å komme med flere detaljer, annet enn å si at det var «en veldig god grunn» til at skipet ble tatt i beslag.
Justisminister Pam Bondi sier kystvakten, med støtte fra militæret har iverksatt en rettsordre om å beslaglegge skipet. Hun har delt en video som viser amerikanske soldater som firer seg ned fra helikopter til skipets dekk og deretter går opp på broen med hevede våpen.
Venezuelas president Nicolás Maduro krever i en uttalelse «en slutt på USAs brutale intervensjon».
Skipet skal ha vært underlagt sanksjoner
Amerikanske medier skriver at oljetankeren var på vei til Cuba – som USA også har et anstrengt forhold til – da det ble stanset av USAs kystvakt.
Kilder sier til TV-kanalen CBS er det snakk om tankskipet Skipper, som er registrert i Venezuelas naboland Guyana. USA innførte sanksjoner mot skipet i 2022, på grunn av koblinger til Iran og Hizbollah-militsen i Libanon.
Guyanas sjøfartsmyndigheter sier amerikanske myndigheter har informert dem om aksjonen. De hevder imidlertid at skipet som ble stanset, ikke er registrert i landet, men har brukt Guyanas flagg ulovlig.
– Vi har sett en uakseptabel trend med uautorisert bruk av Guyanas flagg på skip som ikke er registrert her, sier etaten og varsler tiltak mot uautorisert bruk.
Flere angrep
Det var nyhetsbyrået Bloomberg som første meldte om tankskipet, og det ble kort tid etter bekreftet av Trump. Ifølge nyhetsbyrået markerer beslaget en betydelig eskalering av den spente situasjonen mellom USA og Venezuela.
USA har de siste månedene gjennomført flere angrep mot båter som amerikanerne mener frakter narkotika utenfor kysten av Venezuela. Flere amerikanske krigsskip befinner seg også i farvannene nær landet.
Venezuela har verdens største påviste oljereserver og produserer om lag 1 million fat per dag. Ettersom landet er utestengt fra det globale oljemarkedet på grunn av amerikanske sanksjoner, selger det statlige oljeselskapet det meste av oljen med sterkt rabatterte priser til kinesiske raffinerier.
Dette salget skjer gjennom et komplekst nettverk av skallselskaper og skyggeskip.
Utfordrende
Opptrappingen kan gjøre det utfordrende for Venezuela å eksportere olje ettersom Kina og andre handelspartnere kan bli mer tilbakeholdne med å laste olje på skip i området.
Trumps kunngjøring kom samme dag som Nobels fredspris ble tildelt den venezuelanske opposisjonslederen Maria Corina Machado i Oslo. Machado rakk ikke fram i tide til selv å motta prisen.
.jpg)
Digdir: Fortsatt problemer etter dataangrep
Natt til tirsdag er det fortsatt problemer med mange offentlige tjenester etter dataangrepet mandag, men situasjonen har bedret seg igjen etter en forverring mandag kveld.
– Det har blitt reversert noen tiltak som forverret situasjonen for løsningene våre, opplyser Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) like før midnatt natt til tirsdag.
Direktoratet opplyser at situasjonen er tilbake på omtrent samme nivå som rundt klokken 21.
– Det vil si at det fungerer for mange, men at det også er mange som fortsatt opplever problemer.
– Angrepene pågår fortsatt, så vi går inn i natten med de begrensningene som har vært stort sett hele dagen i dag.
Klokken 22.01 meldte Digdir om en forverring etter at situasjonen hadde vært stabil i flere timer.
Problemene startet klokken 03.38 natt til mandag. Mandag morgen opplyste Digdir at det dreide seg om et tjenestenektangrep, og at de begynte å få kontroll på saken.
Ti tjenester har vært omfattet av problemene, deriblant ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn. Utover mandag morgen og formiddag bedret situasjonen seg, men flere av tjenestene har hatt begrensninger og driftsforstyrrelser gjennom dagen.
Regjeringen åpner for oljeleting nærmere land
Regjeringen har lagt ut områder for olje- og gassleting nærmere norskekysten enn tidligere. Ett av områdene kan innebære boring bare fire kilometer fra land, skriver Klassekampen.
Tirsdag 1. september går fristen ut for oljeselskapene til å søke om utvinningstillatelser i årets runde med tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO).
Til sammen er 70 blokker i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet tilgjengelige. Da regjeringen lyste ut områdene i mai, var grensen for hvilke områder det kunne søkes på, trukket nærmere kysten enn tidligere, skriver Klassekampen.
Samtidig varsler de største oljeselskapene økt leteaktivitet på norsk sokkel. Equinor, Aker BP og Vår Energi kunngjorde mandag et nytt strategisk letesamarbeid i håp om å gjøre nye store funn.
Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik har også varslet en leteoffensiv og mener det er betydelig mer olje og gass å finne på norsk sokkel. Equinor planlegger ifølge Stavanger Aftenblad 250 nye letebrønner de neste ti årene.
Naturvernforbundet reagerer på at enkelte av de nye områdene ligger svært nær land.
– Vi snakker nå om boring så nær som fire kilometer fra land, sier Erik Hammer, leder i Naturvernforbundet i Rogaland, til Klassekampen.
Også Norges Kystfiskarlag etterlyser grundigere konsekvensutredninger av områdene nær kysten.
Regjeringen skrinlegger planer om toetasjes tog
Regjeringen har satt punktum for flere års utredning av toetasjes tog på Østlandet. Det blir ikke noe av, skriver Aftenposten.
Jernbanedirektoratet anbefalte i 2023 å gå videre med dobbeltdekkere, som kunne gitt betydelig flere sitteplasser på flere av de mest belastede togstrekningene. Men etter en ny vurdering i fjor trakk direktoratet anbefalingen. Nå har Samferdselsdepartementet besluttet at arbeidet ikke skal føres videre, og saken anses som avsluttet, melder Aftenposten.
Seniorrådgiver Edvard Andersen i Samferdselsdepartementet opplyser at det ikke finnes toetasjes tog på markedet som oppfyller alle kravene til regiontog på Østlandet, blant annet til toppfart og gulvhøyde ved inngangspartiet.
– Videre er ikke dagens verksteder, spor og tunneler nødvendigvis tilpasset toetasjes tog, noe som ville medføre potensielt store kostnader og forsinkelser, skriver han.
Toetasjes tog har vært vurdert siden 80-tallet. I 2023 anslo Jernbanedirektoratet at dobbeltdekkere kunne gi 40 prosent flere sitteplasser enn enetasjes tog.
Regjeringen viser i stedet til bestillingen av 36 nye lokaltog og 32 nye regiontog, som er kraftig forsinket. De første skulle opprinnelig vært satt i trafikk i fjor. I april ble det antydet at togene kan komme neste år.
Trump ber Canada gi etter – Carney nekter
President Donald Trump truer Canada med langt verre konsekvenser enn 50 prosent toll dersom landet ikke gir etter for hans krav.
USA varslet mandag 50 prosent toll på kjøretøy, bildeler og stål fra Canada.
Canadas statsminister Mark Carney gjorde det alt i helgen klart at landet i så fall kommer til å svare med samme mynt. Dette misliker Trump sterkt.
– Noen burde få disse klovnene til å gi etter, ellers vil konsekvensene for Canada bli langt VERRE!, skriver han på Truth Social.
– USA vil alltid være langt større, rikere og sterkere enn Canada. Uten USA kunne ikke Canada overleve, fortsetter Trump.
Ifølge Carney bekrefter Trump Canadas frykt for at Washington forsøker å avvikle landets bilindustri.
Amerikanske bilprodusenter som Ford og General Motors har store produksjonsanlegg i Ontario.
Canada er villig til å forhandle, understreker Carney, men bare dersom USA respekterer landets suverenitet.
– En holdning ved forhandlingsbordet om at Canada er et datterselskap av USA er ikke noe vi kommer til å akseptere, sier Carney.
Trump har kjøpt aksjer i SpaceX
Donald Trump investerte i juni opptil 50.000 dollar i Elon Musks selskap SpaceX, ifølge en finansiell erklæring.
Den amerikanske presidenten har dermed økonomisk interesse i et selskap som nyter godt av store kontrakter med det offentlige i USA.
Aksjekjøpet var et av over 1000 aksjehandler som Trump gjennomførte i juni.
Historiens største
SpaceX gikk den måneden på børs og ble verdsatt til 1770 milliarder dollar, over 16.000 milliarder kroner. Det ble omtalt som historiens største børsnotering.
En talsperson for Det hvite sier at Trump ikke var direkte involvert i aksjekjøpet ettersom familiens aksjeportefølje forvaltes av finansinstitusjoner.
– Verken president Trump eller noe medlem av hans familie har mulighet til å styre, påvirke eller gi innspill om hvordan porteføljen investeres, eller når investeringer kjøpes eller selges, sier Davis Ingle.
Økonomisk kobling
Trumps investering i SpaceX skaper imidlertid en økonomisk kobling mellom presidenten og Musks rakettselskap. Det skjer samtidig med at Trump-administrasjonen tar beslutninger som påvirker selskapets økonomi og framtid.
SpaceX har mange og store kontrakter med føderale etater i USA, blant dem Pentagon.
Senest torsdag i forrige uke beordret Trump en kraftig økning i antallet kommersielle romoppskytninger. SpaceX er en dominerende aktør i den sektoren.
Britiske fly spionerte på russiske baser fra Norge – for første gang
For første gang siden 1950-tallet har det foregått etterretningsflytokt til Kolahalvøya fra norske baser. To ganger i forrige uke brøt britiske fly en langvarig norsk praksis.
Tirsdag og torsdag tok et britisk RC-135W-etterretningsfly av fra Ørlandet flystasjon, fløy oppover norskekysten og svingte rundt Finnmark før det sirklet rundt i internasjonalt luftrom utenfor Kolahalvøya, skriver Aftenposten.
Norge har siden 1950-tallet forbudt Nato-fly å bevege seg øst for Hammerfest eller operere fra norske flybaser under tokt mot de strategisk viktige havområdene nord for Kola og vest for Novaja Zemlja. Dette skyldes at Russland alltid har plassert noe av sitt tyngste arsenal i området, og Norge har forsøkt å unngå provokasjoner.
Også et britisk P-8-maritimt patruljefly befant seg i samme område i forrige uke, på tokt fra Evenes lufthavn.
Nato-soldater mistenkt for elgskilttyveri i Målselv
Opp mot ti skilt om fare for elg er sporløst forsvunnet i Målselv kommune. Viltnemnda mistenker at allierte Nato-soldater har tatt med seg en liten suvenir.
– Det er klart at det er en antakelse, men vi vet at det er i det tidsrommet at skiltene ble borte, sier nestleder Tor Eriksen i Målselv viltnemnd til NRK.
Det er langs fylkesveinettet i Målselv kommune i Midt-Troms at skiltene har forsvunnet. Både NRK og Troms Folkeblad, som hadde saken først, melder at det kan være snakk om opptil ti skilt. Og mistanken faller altså på Nato-soldater som var i området under øvelsen Cold Response i våres.
– Men hvordan de eventuelt har fått disse minnene med seg i bagasjen, kan man jo bare spekulere på, sier Eriksen til lokalavisa.
Ofte er det turister som tar med seg skiltene med fare for elg. Eriksen understreker at det er viktig at skiltene står der de står, for trafikksikkerhetens del. Nå håper han at de får satt på plass nye skilt så fort som mulig før høstmørket senker seg.
– Lignende skilt har over tid forsvunnet fra norske veier, og ut ifra opplyst faktum fremstår en mistanke mot allierte styrker som grunnløs, skriver kommunikasjonssjef Vegard Finberg ved Forsvarets operative hovedkvarter i en e-post til NRK.
Han legger imidlertid til at fareskilt som forsvinner utgjør en sikkerhetsrisiko.
Kun følgeforsinkelser igjen i flytrafikken
– Vi venter kun følgeforsinkelser utover dagen, sier Avinors pressekontakt Camilla Haugen Walla til NTB fire timer etter at flygelederstreiken ble avsluttet.
– Nå jobber vi for å få normal drift så raskt som mulig, sier hun.
Flygelederstreiken, som begynte fredag klokka 11, ble avsluttet etter enighet i mekling klokka 14 mandag ettermiddag. De tolv flygelederne som gikk ut i streik i første omgang, var ansatt ved flyplassene i Oslo og Bergen.
– Alle de store lufthavnene har vært preget av følgeforsinkelser siden helgen, der både Oslo og Bergen ble hardt rammet hver sin dag. I og med at det er mange forbindelser derfra, har det spredt seg i systemet. Vi venter at det er tilbake til normalt i morgen, sier Walla.
En rask kikk på Avinors oversikter for både Oslo og andre større flyplasser viser ganske riktig at det kun er en håndfull forsinkelser og innstillinger.
Fellingstillatelse på bjørn i Nordreisa
Statsforvalteren i Troms og Finnmark har gitt fellingstillatelse på en bjørn i Nordreisa i Troms.
Fellingstillatelsen gjelder for et avgrenset område, skriver avisa Framtid i Nord.
Bakgrunnen for fellingen er at en bjørn de siste ukene har tatt sau i Reisadalen i Nordreisa. De døde dyrene er funnet øst for Reisaelva, mellom Moskodalen og Sappen, skriver avisa.
Svensk havarikommisjon: Småbåter var synlig på radar før ulykken ved Tjörn
Fritidsbåten som ble truffet av det norske lasteskipet Misje Verde utenfor Tjörn i Sverige i juli, var synlig på skipets radar.
Også en annen fritidsbåt i samme følge var synlig på lasteskipets radar, opplyser Statens havarikommisjon i Sverige.
Ifølge kommisjonen passerte lasteskipet også følgebåten på nært hold.
To personer omkom og to andre ble alvorlig skadet da Misje Verde kolliderte med den ene fritidsbåten. Noen minutter senere passerte skipet den andre fritidsbåten på nært hold.
Ifølge en statusrapport fra havarikommisjonen var begge de to fritidsbåtene synlige i Misje Verdes radarsystem en stund før kollisjonen.
Det samme opplyste svensk påtalemyndighet da varetekten for lasteskipets kaptein ble forlenget.
Også losen som var om bord, er mistenkt for straffbare forhold.
Ifølge havarikommisjonen holdt lasteskipet en fart på rundt 12 knop da det kolliderte med fritidsbåten.
– Et viktig spørsmål for etterforskningen er å besvare hvorfor de ikke oppdaget hverandre, skriver kommisjonen.