USA brukte ny rakett for første gang – drepte etter alt å dømme nordmann og 20 andre sivile i Iran
Den er blitt markedsført som framtidens rakett; dødelig, langtrekkende og presis. Men da USA brukte våpenet for første gang, skal et stort antall tilfeldige sivile ha blitt drept. Blant dem var en norsk-iraner på pappaperm.
Bak missilet står den amerikanske produsenten Lockheed Martin, som har investert milliarder av dollar i utviklingen av det nye og dødelige våpenet. Det markedsføres som svært effektivt mot mykere mål, og regnes som et alternativ til klasevåpen. Årsaken er at det eksploderer i luften og sprer titusener av metallkuler i alle retninger over et stort område.
Den uavhengige organisasjonen Airwars har konkludert med at det var dette våpenet – kjent under forkortelsen PrSM – som ble brukt mot den søriranske byen Lamerd på Iran-krigens første dag. Rapporten er basert på åpne data, analyser og intervjuer med en rekke våpen- og forsvarseksperter og ble publisert denne uka.
På pappaperm
Lamerd ble 28. februar rammet av tre missiler. Ifølge iranske myndigheter ble 21 sivile drept, deriblant sju barn. Blant ofrene var norsk-iraneren Hamid Amini (46) fra Løren i Oslo. Han var norsk statsborger og hadde siden 2011 jobbet for Det Norske Veritas. Men i februar var han i Iran på pappaperm sammen med kona Zahra Ghaedi og parets sønn, ifølge VG, som har publisert flere videoer fra angrepet og rekonstruert hva som skjedde.
I ettertid har en rekke eksperter konkludert med at det må ha vært Lockheed Martins nye rakett som ble brukt. Det sier både ekspertene som Airwars har snakket med, og to eksperter som har uttalt seg til VG: Seniorforsker Fabian Hoffmann ved Institutt for forsvarsstudier og førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.
– Jeg er veldig sikker på at våpenet er et PrSM-missil, sa Hoffmann til avisen i august.
Ingen militære mål truffet
Missilene eksploderte ifølge analysene over en idrettsarena og to boligområder. Noen av ofrene befant seg ifølge Airwars hele 50 meter fra stedet der eksplosjonene skjedde, og skader er påvist tre ganger så langt unna.
Verken Airwars eller nyhetsbyrået AP har funnet rapporter som tyder på at militære mål ble truffet i angrepet, eller at militært personell ble drept. En bygning som tilhører Revolusjonsgarden, ligger i området, men satellittbilder viser at den er uskadet.
Airwars er de første som dokumenterer hvor stor radius angrepet mot Lamerd hadde, og som også har beregnet den dødelige rekkevidden til våpenet som ble brukt. Dokumentasjonen er verifisert av AP.
Maner til varsomhet
Flere våpeneksperter understreker at PrSM må brukes forsiktig.
– Riktig bruk bør forbeholdes situasjoner med for eksempel store konsentrasjoner av fiendtlig personell med tunge og lett pansrede kjøretøy, sier tidligere Pentagon-rådgiver Wes Bryant til AP.
Også Trevor Ball, en tidligere ekspert på eksplosiver for det amerikanske militæret, maner til varsomhet.
– Den vil drepe folk som befinner seg utenfor boligene sine, og som ikke er beskyttet av vegger, sier han.
En tredje ekspert, Michael Meier, er også svært skeptisk til at raketten ser ut til å være brukt mot sivile områder.
– Det skal godt gjøres å finne en grunn til å bruke PrSM i et tett befolket område, sier Meier, tidligere rådgiver for den amerikanske hæren i krigens folkerett.
Gikk ut av bilen
Norsk-iranske Amini satt i en bil sammen med kona da angrepet rammet. Men han forlot bilen da han hørte den første eksplosjonen, trolig for å sjekke hva det var. Der ble han slått i bakken og ble liggende kritisk såret. Kona har tidligere opplyst at det ene øyet var borte. På sykehuset, der han døde, fant legene flere metallkuler i hodeskallen, skriver VG, som også har tilgang til et CT-bilde som viser en av kulene.
Lockheed Martin har ikke svart på APs forespørsel om en kommentar, og har tidligere ikke villet oppgi hvor bredt nedslagsfelt missilet har.
USA har tidligere skrytt av at det nye missilet er brukt for første gang, og at det skjedde i Iran, men uten å oppgi nøyaktig hvor. 4. mars la Sentralkommandoen ut denne meldingen, skrevet av CENTCOM-sjef Brad Cooper.
«For første gang i historien ble langtrekkende Precision Strike Missiles (PrSM) brukt i strid under Operation Epic Fury, som har en enestående evne til å ramme dypt inne på fiendens territorium.»
«Jeg kunne ikke vært stoltere av våre menn og kvinner i uniform som bruker innovasjon til å sette fienden i klemme.»
Da angrepet mot Lamerd etter hvert vekket medienes interesse, fastholdt imidlertid CENTCOM at USA ikke hadde angrepet Lamerd verken med PrSM eller andre våpen 28. februar. I pressemeldingen ble det også fastslått at USA ikke angriper sivile.
Iransk rakett?
I stedet antydet Sentralkommandoens talsperson at det var et iransk kryssermissil av typen Hoveyzeh som ble brukt, og at en overvåkingsvideo tydet på dette.
Men våpeneksperter avviser påstanden og sier at missilet på videoen ikke har en rund motor, slik de iranske rakettene har.
AP har også vært i kontakt med det israelske militæret. De avviser at de angrep mål så langt sør i Iran på krigens første dag. Samtidig peker eksperter på at ingenting tyder på at Israel har missiler som eksploderer midt i luften, slik PrSM gjør.
Lengre rekkevidde
Lockheed Martins nyutviklede missil skal etter planen erstatte de langtrekkende bakke-til-bakke-missilene som USA har brukt i flere tiår, ATACMS.
Ifølge selskapet kan det nye missilet treffe mål 499 kilometer unna, mens ATACMS har en rekkevidde på om lag 300 kilometer.
Airwars' undersøkelser viser at missilet som eksploderte over en idrettsarena i Lamerd, også skadet en skole 170 meter unna.
Airwars fastslår ved hjelp av åpne kilder at en tenåringsjente som spilte volleyball, var blant de drepte. Det var også en kvinne som røykte vannpipe foran huset sitt.
Iranske statlige medier har meldt at sju sivile ble drept i angrepet, hvorav de fleste var barn.
Toåring drept
I en annen eksplosjon, over nabolaget Tal-e Khandagh, har Airwars kunnet fastslå at to år gamle Avina Barzegar var blant de drepte. Hun var ute og lekte i bakgården da missilene rammet, og analysene viser at metallkulen som traff Avina, fløy anslagsvis 50 meter fra eksplosjonsstedet.
Flere land har allerede bestilt det nye missilet, blant annet Storbritannia og Australia. Etter angrepet mot Lamerd har dessuten Pentagon signert en kontrakt på over 4 milliarder dollar med Lockheed Martin for at selskapet skal firedoble produksjonen.
Storbritannia meldte i juni at de har avsatt 130 millioner pund – 1,65 milliarder kroner – til innkjøp av våpenet.
Libanons president ber USA om hjelp til å stanse Israel
Libanons president Joseph Aoun kaller Israels opptrapping sør i landet farlig og ber USA og verden om hjelp til å få slutt på angrepene.
– President Aoun holder den israelske siden fullt ut ansvarlig for denne pågående opptrappingen, og ber USA og verdenssamfunnet om å handle umiddelbart for å stanse disse bruddene og holde gjerningspersonene ansvarlige, heter det i en uttalelse fra Aouns kontor søndag.
I alt åtte libanesere er drept og rundt 50 såret i israelske angrep mot Sør-Libanon i helgen. Flere bygninger er lagt i grus, blant dem regjeringsbygg i Nabatieh, en av Sør-Libanons største byer.
Også et sykehus som var ute av drift, er bombet. Israel har beskrevet bygningen som et våpenlager og kommandosenter for Hizbollah.
Aoun, som startet forhandlingene med Israel tidligere i år, anklager nå nabolandet for brudd på våpenhvilen, og sier at de er mer alvorlige enn tidligere. Han anklager også Israel for bevisste angrep på «rene sivile mål», som sivile kontorer og helsesentre.
– Angrepene truer nå libanesiske statsinstitusjoner og infrastruktur knyttet til tjenester som har ansvar for borgersaker og deres daglige behov, samt sykehus og helsesentre, sier han.
Israel har sagt at angrepene er et svar på at Hizbollah har gjennomført droneangrep mot israelske soldater i Israels selverklærte sikkerhetssone, som ligger inne på libanesisk territorium. Det israelske militæret har opplyst at ingen soldater er meldt såret eller drept.
100 politibiler jakter antatt strømsabotør på sykkel i Tyskland
En stor politiaksjon med over 100 politibiler er satt i gang ved Hambach-skogen vest i Tyskland. Ifølge tyske medier jakter de på en mistenkt strømsabotør.
Tysk politi er på intens jakt etter en 48 år gammel mann kalt Daniel V etter tre sabotasjeforsøk mot strømnett. Ved Hambach-skogen vest for Köln er det blitt observert 100 politibiler på stedet.
– Jakten pågår fortsatt. Vi har mottatt tips og følger de opp, sier en talsmann for Köln-politiet, ifølge nyhetsbyrået DPA.
Lørdag gikk etterforskerne ut med en offentlig etterlysning med bilder av den mistenkte. Sabotasjeforsøkene har funnet sted i delstatene Nordrhein-Westfalen, Brandenburg og Sachsen. I alle tre delstatene utvinnes det brunkull til å produsere strøm. Fredag fant politiet sprengstoff i den mistenktes leilighet.
– Vi må anta at det er snakk om klimaekstremisme, har Tysklands innenriksminister Alexander Dobrindt tidligere denne uken uttalt til DPA.
Den mistenkte mannen er fortsatt på frifot, og det lokale politiet mistenker at han beveger seg på en sykkel, ifølge den tyske avisen Bild.
Reuters: Europeiske sikkerhetstopper er i Kyiv
Både Storbritannia, Frankrike og Tyskland har sendt sine øverste sikkerhetsrådgivere til Kyiv i forbindelse med at USA-utsendinger besøker byen.
Det opplyser en ikke navngitt kilde til Reuters søndag.
Samme dag ankom USA-utsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner den ukrainske hovedstaden, der de skal ha samtaler med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Lørdag var de to i Moskva, der de møtte president Vladimir Putin.
Statens strøminntekter faller
Statens inntekter fra kraftsektoren har variert stort de siste årene, opplyser finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til Stortinget.
Inntektene har falt de siste årene, viser oversikten til Stoltenberg i et skriftlig svar til Stortinget. Europower omtalte saken først.
Slik ser inntektene ut siden 2021, men anslagene betegnes som usikre:
* 2021: 7,6 milliarder kroner
* 2022: 39,6 milliarder kroner
* 2023: 91,8 milliarder kroner
* 2024: 51,7 milliarder kroner
* 2025: 32,6 milliarder kroner
– Statens inntekter fra kraftproduksjon består av alminnelig selskapsskatt og grunnrenteskatt fra vann- og vindkraftforetak, konsesjonsavgift fra vannkraft og utbytte fra Statkraft og Statnett, i tillegg til det tidligere høyprisbidraget, skriver Stoltenberg.
Staten har samtidig utbetalt flere milliarder kroner i strømstøtte. Etter at norgespris ble innført i 2025, anslår staten at de støtter folks strømregning med 21,5 milliarder kroner i 2026.
– Vi har norgespris nettopp fordi prisene kan gå i været. Staten, fylkene og kommunene får også inn mer penger når strømprisene er høye, siden vi heldigvis har stort offentlig eierskap i kraftsektoren, sa leder Mani Hussaini (Ap) i Stortingets energi- og miljøkomité til E24 forrige måned.
Zelenskyj om USA-besøk: Vi vil ha fred, men trenger sikkerhetsgarantier
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier at Ukraina vil ha fred, men at landet trenger sikkerhetsgarantier.
Uttalelsen blir gitt like før de amerikanske utsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner ankom Kyiv, dagen etter at de besøkte Moskva.
Ifølge USAs president Donald Trump kommer de to med et nytt og konkret fredsforslag.
Angrep både mot Ukraina og Russland tross USA-besøk – men ikke mot Moskva og Kyiv
Minst én person er drept og flere såret i russiske angrep mot en rekke ukrainske regioner søndag, opplyser ukrainske nødetater.
De amerikanske spesialutsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner er ventet til Kyiv etter at de lørdag møtte Russlands president Vladimir Putin i Moskva.
Selv om Ukraina og Russland har lovet å ikke angripe hverandres hovedsteder mens USAs meglerduo er på besøk, har begge land fortsatt angrepene mot andre steder i løpet av natten.
Eldre mann drept
I Zaporizjzja sørøst i Ukraina ble en 74 år gammel mann drept og tre personer såret i et russisk droneangrep, ifølge myndighetene der. Byen ligger like ved frontlinjen.
I Khmelnytskyj-regionen vest i Ukraina skal sju mennesker ha blitt såret i et droneangrep mot en boligblokk.
Russiske droner har dessuten rammet en grensestasjon mellom Romania og Ukraina vest i landet, noe som har ført til at grensen ble stengt, opplyser lokale myndigheter.
– Brann på russisk oljeraffineri
I den russiske grenseregionen Belgorod melder lokale myndigheter at en mann ble drept og en kvinne alvorlig såret da en ukrainsk drone traff et kjøretøy.
I Russland blir det også meldt at en ukrainsk drone førte til brann ved et oljeraffineri i Rjazan sørøst for Moskva.
Opplysningene er publisert i flere Telegram-kanaler, men de er ikke offisielt bekreftet. Guvernøren i området, Pavel Malkov, har meldt om et angrep og en brann på et industrianlegg, men uten å si hvor.
Tre dagers pause
Det er også meldt om ukrainske droneangrep mot Rostov-regionen sør i Russland.
Putin ga lørdag ordre om en tredagers pause i angrepene mot Kyiv fra og med midnatt søndag. Pausen skal legge til rette for at USA-utsendingene kan besøke Kyiv.
Lørdag kveld, noen timer før Putins ordre trådte i kraft, skal tre personer fra samme familie ha blitt drept da en russisk drone rammet byen Tsjuhujiv i Kharkiv fylke nordøst i Ukraina.
Massivt sikkerhetsopplegg når konger gravlegges: – Skal være verdig og usynlig
For 35 år siden ble kong Olav stedt til hvile under strengt sikkerhetsopplegg. Når kong Harald bisettes onsdag, dobles politiinnsatsen – men målet om diskresjon og verdighet er det samme.
– Den største komplimenten man kan få etter en slik innsats, er at publikum merket lite til det omfattende opplegget, sier advokat Ellen Holager Andenæs.
Under kong Olavs gravferd i 1991 var hun ordenssjef i Oslo politidistrikt og hadde det operative ansvaret for sikkerheten. I etterkant skrev NTB at sikkerhetstiltakene hadde vært omfattende, men diskrete.
Hun fikk også skryt fra amerikanske Secret Service, som sa at beredskapen hadde vært meget bra. De sikret visepresident Dan Quayle og kona, som representerte USA.
Andenæs er i dag forsvarsadvokat og representerer blant andre Marius Borg Høiby, dronning Mette-Marits sønn.
Om lag 1500 politifolk var involvert i gravferden i 1991. I tillegg deltok et titall væpnede sikkerhetsvakter fra USA, Sovjet og andre land og styrker fra Forsvaret.
Trygg og verdig
Når kong Harald skal bisettes onsdag, blir dimensjonene enda større. Politidirektør Håkon Skulstad opplyste til NTB fredag at nærmere 3000 politifolk vil være operative i forbindelse med gravferden. I tillegg hentes det inn forsterkninger fra Sverige og Danmark.
Sentrum i hovedstaden blir nærmest hermetisk lukket for biler, sykler og sparkesykler, og publikum må regne med sjekk og ransaking. Heller ikke paraplyer tillates.
– Gjennom mer enn tre tiår på tronen var kong Harald en konge som politifolk over hele landet møtte i tjeneste. Nå er politiets oppgave å bidra til at begravelsen og markeringene rundt kong Harald kan gjennomføres på en trygg og verdig måte, sa Skulstad fredag.
Skal unngå pinlige episoder
Ellen Holager Andenæs er lettet over at sikkerheten ikke er hennes ansvar ved denne anledningen, men peker på at de grunnleggende prinsippene for operasjonen er de samme i dag som i 1991.
– Risikovurderingen var akkurat like viktig den gang som nå. Det som styrte opplegget vårt, var hvordan vi skulle beskytte arrangementet mot alt fra pinlige episoder til et attentat. Det var hele spekteret, sier Andenæs.
Hun understreker at politiets oppgave er å sørge for tryggheten til både gjestene og publikum, uten å stjele oppmerksomheten.
– Det skal gå verdig for seg. Politiet skal ikke være i fokus eller gjøre mer ut av seg enn nødvendig. Politiet skal helst ikke synes, sier den tidligere ordenssjefen.
Hun minnes at det var en stor lettelse da det siste flyet med utenlandske gjester tok av fra Fornebu i 1991.
Rolig og vennlig
Ankomsten av prominente utenlandske gjester og statsoverhoder stiller ekstra strenge krav til samhandling.
– Hver gjest med et særlig beskyttelsesbehov øker kravet til innsats fra politiets side. Dersom det kommer statsledere med et enormt sikkerhetsoppbud, oppstår det mange problemstillinger. De vil gjerne være bevæpnet, men det er fortsatt norsk politi som har hovedansvaret for sikkerheten på norsk jord, påpeker Andenæs.
Selv om trusselbildet har endret seg og teknologien er en helt annen enn under Golfkrigen i 1991, mener hun kjernen i politiarbeidet handler om holdninger og tilstedeværelse.
– Mye av personellet kan være sivilt og bevege seg i folkemengden for å være årvåkne. Det handler om å være rolig og vennlig. Folk er der for å følge kongens båre og ta et verdig farvel, og politiets oppgave er å sørge for at alle er trygge mens det skjer, sier Andenæs.
Politiet i Oslo: – Ikke ta med paraply på gravferdsdagen
Det blir ikke lov å ha med seg paraply innenfor sikkerhetssonen under kong Haralds gravferd onsdag.
– Politiet vil at befolkningen og publikum som ønsker å være til stede under gravferdsdagen, skal få mulighet til dette. Vi forventer at mange vil delta, og bruk av paraply vil kunne hindre sikt, og det vil kunne føre til uro og ordensforstyrrelser, skriver Oslo politidistrikt i en pressemelding.
Det betyr at publikum heller må finne fram regnjakken. Onsdag er det meldt regnvær i hovedstaden.
Det blir en jernring rundt Oslo sentrum onsdag. Alle som vil gå inn, må gjennom visitasjon og sjekk av bagasje.
Politiet oppfordrer dermed alle til å pakke lett.
– Ikke ta med større gjenstander eller stor bagasje med mindre det er helt nødvendig, skriver operasjonsleder Rune Hekkelstrand i politiloggen.
Innenfor sikkerhetssonen blir det kun mulig å bevege seg til fots. I en oversikt fra Oslo kommune kommer det fram at elsparkesykler som leies med app, slutter å fungere et godt stykke utenfor sikkerhetssonen.
Dette gjøres med såkalt «geofencing» og gjelder fra natt til tirsdag og fram til klokken 21 onsdag.
Sykler er heller ikke ønsket innenfor gåsonen.
Utenfor byen bes bilister om å beregne god tid på E6 mellom Oslo og Gardermoen fra tirsdag morgen og fram til torsdag. Det vil i denne perioden tidvis foregå kortesjekjøring av utenlandske gjester til gravferden.
Nytt forsøk på rakettoppskyting på Andøya i kveld
Isar Aerospace opplyser at at de er klare til å skyte opp sin Spectrum 2-rakett fra Andøya Spaceport i kveld.
Dersom værforholdene er bra og sikkerheten er godkjent, skal raketten skytes opp klokka 22.
Det skriver NRK og viser til en pressemelding fra selskapet.
Politiet har iverksatt ferdselsforbud både på land og til havs rundt Andøya Spaceport i forbindelse med den planlagte rakettoppskytingen. Ferdselsforbudet på land gjelder fra klokka 12 til klokka 24.
Det er sjette gang Isar Aerospace forsøker å sende opp en rakett fra Andøya. Fredagens oppskyting ble avlyst, uten at selskapet oppga årsaken til det, men det blåste mye på Andøya fredag.
Sju timers ventetid for å defilere ved kong Haralds båre
Køen for å komme inn i Slottskapellet og gå sakte forbi kong Haralds båre var over en kilometer lang lørdag formiddag. Senere på kvelden var ventetiden betydelig redusert.
Lørdag formiddag viste NTBs undersøkelser at køen var 1,2 kilometer lang. Det ga en ventetid på rundt sju timer.
Slottet har utvidet åpningstidene til klokken 23 i helgen og mandag på grunn av lange køer. Tidligere i uken stengte det klokken 18.
Klokken 18.30 meldte kongehuset at 4500 hadde vandret forbi båren lørdag.
De som beregnet en tidlig kveldstur til Slottet, tok et klokt valg. Ventetiden var på under en time da klokken begynte å nærme seg 19.
Likevel spredte trolig ryktene om en kort kø seg raskt, for litt senere på kvelden hadde ventetiden økt til godt over timen igjen, anslår NTBs reporter på stedet.
– Verter vil informere i køen dersom vi ser at det er noen som mest sannsynlig ikke vil rekke å komme inn i Slottskapellet denne dagen, skrev Slottet i en pressemelding fredag.
Slottskapellet er åpent fra 10 til 23 lørdag, søndag og mandag, mens det er åpent fra 10 til 19 tirsdag. Onsdag er kong Haralds gravferd.