Nyhetsstudio

Russlands president Vladimir Putin sier at de vil selge olje og gass til europeiske land dersom samarbeidet er langsiktig og ikke innebærer politisk press.

I et TV-sendt møte mandag sa Putin at Russland vil fortsette å levere olje til «pålitelige» partnere i Asia, samt EU-medlemmene Ungarn og Slovakia.

– Hvis europeiske selskaper og europeiske kjøpere plutselig bestemmer seg for å orientere seg på nytt, og gi oss et langsiktig, bærekraftig samarbeid, fritt for politisk press, så bare kom. Vi har aldri avvist det, sa Putin.

Uttalelsen kommer etter at oljeprisen har steget kraftig som følge av krigen i Midtøsten, og at Hormuzstredet, der en femdel av verdens olje- og gassforsyninger fraktes gjennom, er stengt.

– Vi er klare til å jobbe med europeerne, men vi trenger noen signaler fra dem om at de er klare og villige til å jobbe med oss, og at de vil sikre denne bærekraften og stabiliteten, la Putin til.

Tross krigsuro og store svingninger i oljeprisen endte hovedindeksen på Oslo Børs opp 0,31 prosent til 1910,10 poeng mandag.

På ukas første dag var oljeprisen en kort periode oppe i 120 dollar fatet. Så høy har ikke prisen på nordsjøolje vært siden sommeren 2022, viser tall fra dataleverandøren Infront, ifølge E24.

Før Iran-krigen brøt ut og mesteparten av skipstrafikken gjennom Hormuzstredet opphørte, lå prisen på drøyt 70 dollar fatet.

Da Oslo Børs stengte mandag ettermiddag, lå prisen på litt under 100 dollar fatet.

Oljeaksjene skjøt i været fra start, men oppgangen endte moderat. Equinor endte opp 2,75 prosent, mens Aker BP og Vår Energi endte opp henholdsvis 0,75 prosent og 3,13 prosent.

Børsens soleklare vinner blant tungvekterne var Kjell Inge Røkkes Aker. Aksjen steg mer enn 10 prosent. I motsatt ende endte oppdrettsgiganten Mowi, som falt 3,58 prosent.

Mens Oslo Børs gikk i pluss mandag, falt de europeiske storbørsene. I 16.40-tiden var FTSE 100 i London og DAX 30-indeksen i Frankfurt nede 0,50 og 0,60 prosent, mens CAC 40 i Paris hadde falt hele 0,95 prosent.

Fredag falt hovedindeksen på Oslo Børs marginalt med 0,1 prosent, men i løpet av uken sett under ett var den opp 1,5 prosent. Da børsen stengte fredag, lå oljeprisen på litt over 90 dollar fatet.

Anthropic ligger i strid med Trump-administrasjonen som vil bruke KI-teknologi til masseovervåking og autonome våpensystemer. Nå går saken til retten.

Pentagon-sjef Pete Hegseth kastet fredag Anthropic ut og begrunnet det med at selskapet nå er en «risiko i forsyningsleddet for nasjonal sikkerhet».

Forsvarsdepartementets beslutning kom noen timer etter at president Donald Trump beordret alle føderale etater til å skrinlegge samarbeid med Anthropic.

Anthropic vil ikke gå med på Pentagons krav og leverte mandag to stevninger, én ved en føderal domstol i California, den andre ved en føderal ankerett i Washington. De to stevningene gjelder ulike sider av Pentagons utestengelse av selskapet.

Målet med stevningene er å få opphevet Pentagons beslutning.

Coop tilbakekaller Coop Wokmiks Teriyaki 350 g. Årsaken er at dressingposen i wokmiksen inneholder sesam, noe som ikke kommer fram i ingredienslisten.

Produktet kan være helsefarlig for personer med allergi mot sesam. For personer som ikke er allergiske mot sesam, er produktet ufarlig.

Tilbakekallingen gjelder for pakninger med følgende holdbarhetsdatoer:

Forbrukere med allergi mot sesam bes om å ikke spise produktet. Kunder som har kjøpt produktet, kan returnere det i butikk og få pengene tilbake.

Dersom krigen i Midtøsten vedvarer, kan det føre til inflasjonssjokk i verdensøkonomien, advarer EU-toppen Valdis Dombrovskis.

– I et mer gunstig scenario, der konflikten er under kontroll innen et par uker, kan man forvente at den ikke vil ha stor effekt på den globale og europeiske økonomien, sa Dombrovskis mandag.

Han er EU-kommissær for økonomi og produktivitet.

Men dersom konflikten vedvarer og blir mer langvarig, og angrepene fortsetter mot energiinfrastrukturen i golflandene, blir situasjonen en annen, ifølge Dombrovskis. Det kan ifølge ham føre til et inflasjonssjokk med høyere energipriser.

Natt til mandag hoppet oljeprisen til det høyeste nivået på flere år som følge av krigen i Iran og stengingen av Hormuzstredet.

Sinkverket Boliden Odda får sterk kritikk for flere miljøbrudd over flere år.

Sinkverket utenfor Odda sentrum, Boliden Odda, får kritikk etter at det har blitt avdekket at de er ansvarlig for ulovlige utslipp over flere år, melder BT.

– Vi ser alvorlig på bruddene Boliden har hatt på tillatelsen, sier seksjonsleder Ragnhild Orvik i Miljødirektoratet til avisen.

Det skal være snakk om høye utslipp av flere tungmetaller og gasser. Den største overskridelsen gjelder svoveldioksid, som er en fargeløs og giftig gass.

I 2023 slapp Boliden Odda ut 189 tonn med gassen, som er over tolv ganger mer enn utslippsgrensen på 14,4 tonn dette året. Høye nivåer av svoveldioksid kan være både helsefarlig og skadelig for naturen.

Ifølge HR- og kommunikasjonsansvarlig Karl Ystanes i Boliden var årsaken en feil i varmeveksler i svovelsyrefabrikken.

Miljødirektoratet ble varslet mai 2023 om feilen.

Selskapet får også kritikk for en serie andre ulovlige utslipp.

Under et tilsyn i slutten av oktober i fjor avdekket Miljødirektoratet åtte avvik. Tre av dem har ført til vedtak om tvangsmulkt.

Frankrikes president Emmanuel Macron sier de vil sende flere hangarskip og fregatter til Midtøsten for å eskortere tankskip gjennom Hormuzstredet.

– Vi er i prosess med å sette opp en ren defensiv eskorteoperasjon, som må forberedes med både europeiske og ikke-europeiske stater, sa Macron da han besøkte Kypros mandag.

Han sier to skip sendes til EUs Aspides-oppdrag i Rødehavet, og at det sendes andre skip til Middelhavet og Hormuzstredet. Til sammen er det snakk om et hangarskip, to helikopterhangarskip og åtte andre marinefartøy.

Målet er å eskortere tankskip gjennom Hormuzstredet og åpne det for trafikk når situasjonen har roet seg. Macron ber også europeiske og ikke-europeiske partnere om å delta i planleggingen av eskorteringsoppdraget, uten å nevne konkrete land.

– Dette er avgjørende for internasjonal handel, men også for flyten av gass og olje, som igjen må kunne forlate denne regionen, sa Macron.

Siden angrepene mot Iran har svært få skip med olje og gass passert det ellers travle stredet. En femdel av verdens oljeeksport passerer stredet vanligvis.

Lederen av Irans nasjonale sikkerhetsråd, Ali Larijani, mener på sin side at Hormuzstredet vil være utrygt så lenge krigen med USA og Israel pågår.

– Det er lite sannsynlig at det kan oppnås noen sikkerhet i Hormuzstredet midt i brannene som er tent av USA og Israel i regionen, skriver Larijani i et innlegg på X etter Macrons uttalelser.

Et atomavfallslager på Kjeller utenfor Oslo har ikke blitt undersøkt siden 2019 siden ingen formelt får lov til å åpne det. Det får Bellona til å steile.

Lageret er for lengst utdatert og oppfyller ikke dagens krav til sikkerhet, skriver Altinget.

Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller utenfor Oslo og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) mener begge det haster med å finne en løsning. IFE har ansvaret for sikkerheten på anlegget, mens DSA er tilsynsmyndighet.

I desember 2019 fikk IFE håndteringsforbud fra DSA. Sistnevnte må godkjenne alle tiltak IFE foreslår. Det har de ikke gjort enda, og dermed er situasjonen fastlåst.

Samtidig understreker begge at deres vurdering er at dagens situasjon ikke utgjør en fare for omgivelsene og at tilstanden på atomavfallet er stabil.

Det holder ikke, mener atomsikkerhetsrådgiver Oskar Njaa i Miljøstiftelsen Bellona.

– Det er vanskelig å tro at man har god nok oversikt til å kunne si med sikkerhet at dette er trygt, når man ikke har inspisert brenselet siden 2019, sier han.

– Det eneste vi kan være sikre på, er at det med stor sannsynlighet blir verre med tiden, sier Njaa.

Til sammen har 3 tonn radioaktivt avfall ligget i den såkalte Stavbrønnen på atomanlegget på Kjeller siden 1961. Under inspeksjoner før 2019 ble det gjort bekymringsverdige funn som fukt og rust.

En større opprydding av norske atomavfallslagre er anslått å koste mellom 32 og 56 milliarder kroner.

Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 19 og 20 vil strømprisen der ligge på 2,15 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 2,11 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,083 kroner, i Nord-Norge blir den 43,3 øre, og i Vest-Norge blir den 2,00088 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,91 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 26,6 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,12 kroner, Sørvest-Norge 1,13 kroner, Midt-Norge 69,4 øre og Vest-Norge 1,11 kroner.

Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 2,17 kroner per kWh og 25,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,19 kroner per kWh og 1,1 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

EU-kommisjonen sier det ikke er noen umiddelbar mangel på olje etter at krigen i Midtøsten dro oljeprisen opp til over 100 dollar fatet mandag morgen.

– Vi er langt mindre bekymret over forsyningssikkerheten enn vi er over de høye energiprisene, sier talsperson Anna-Kaisa Itkonen i EU-kommisjonen mandag.

Alle EU-medlemsland er pålagt å ha oljereserver tilsvarende 90 dagers forbruk.

Itkonen sa samtidig til journalister at hun ikke hadde øvrige kommentarer til prisøkningen, bortsett fra at de følger prisøkningen med forsiktig bekymring.

Blant G7-landene diskuteres det om det skal frigis deler av den strategiske oljereserven for å bøte på prishoppet. Landenes finansministre skal møtes i dag for å avgjøre dette.