29. juli 2026, 22:25 - NTB, Redaksjonen

Tungt fall på Wall Street etter rentebeskjed

Samtlige av de tre ledende indeksene på Wall Street falt tydelig etter at den amerikanske sentralbanken holdt styringsrenta i ro.

Industriindeksen Dow Jones falt 2,2 prosent, teknologiindeksen Nasdaq falt 2,2 prosent, mens den brede S&P-indeksen stengte 1,5 prosent i minus.

Som tidligere i uken spredte utviklingen seg på New York-børsene også onsdag. Markedet reagerte ustabilt etter at den amerikanske sentralbanken holdt den amerikanske styringsrenten uendret i intervallet 3,5–3,75 prosent, noe som i seg selv var i tråd med forventningene.

Samtidig har oljeprisen styrket seg kraftig etter nye angrep i Midtøsten natt til onsdag. Ett fat nordsjøolje koster onsdag kveld rundt 88 dollar, en oppgang på over 7 prosent gjennom dagen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonsørinnhold
Com4
Gir drivstoffbransjen sanntidskontroll
10:29 - NTB

Mann pågrepet på Kypros mistenkt for å ha spionert på britisk flybase for Iran

En mann fra London er pågrepet på Kypros, mistenkt for å ha spionert på en britisk flybase på mmddelhavsøya for Iran, opplyser britisk politi.

Ifølge Londons Metropolitan Police er det Rashad Sultanov (44,) en britisk-aserbajdsjansk statsborger, som er mistenkt for å ha drevet «fiendtlig overvåking» av RAF Akrotiri og delt informasjon med Irans islamske revolusjonsgarde.

Han ble pågrepet 17. juli. Politiet opplyser at Sultanov er bosatt i London og britiske medier melder at han jobber som drosjesjåfør.

RAF Akrotiri er Storbritannias viktigste flybase for operasjoner i Midtøsten. Britiske krigsfly har brukt basen til oppdrag mot Den islamske stat i Syria og Irak. Basen ble truffet av en iransk drone i mars.

Britiske påtalemyndigheter har godkjent tiltale etter den nasjonale sikkerhetsloven.

– Denne saken viser at vi kan bruke den nasjonale sikkerhetsloven i utlandet når britiske militærbaser blir utsatt for trusler eller angrep fra andre stater, sier antiterrorsjef Helen Flanagan i London-politiet.

Politiet og britiske etterretningsorganisasjopner sier at Iran-støttede grupper står bak et økende antall angrep i Europa, særlig rettet mot jødiske miljøer og kritikere av det iranske regimet.

10:17 - NTB

Ebola-utbruddet i Kongo det nest største noensinne

3532 personer er nå registrert smittet av ebola i Kongo. Dermed er utbruddet det nest største som noen gang er registrert globalt, ifølge myndighetene.

Antall smittede har dermed passert smittetallet for utbruddet i 2018–2020, da totalt 3481 personer ble registrert smittet.

Hittil er 1556 dødsfall registrert i det pågående utbruddet i Kongo.

Kun utbruddet i Vest-Afrika i 2014–2016 er større. Da ble det registrert totalt 28.616 smittede og 11.310 dødsfall i Guinea, Liberia og Sierra Leone, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

09:36 - NTB

200 lynskader på to uker – Gjensidige venter mange skademeldinger

Over 15.000 lyn ble registrert i Norge torsdag. Gjensidige har allerede mottatt flere skademeldinger og venter at tallet vil stige.

Gjensidige har registrert rundt 200 lynskader de siste to ukene, og erfaringen viser at mange oppdager skadene først etter at tordenværet har passert, opplyser Gjensidige til NTB.

– Vi har allerede fått inn noen skademeldinger etter gårsdagens kraftige tordenvær, men vi venter at det kommer betydelig flere, sier kommunikasjonssjef Bjarne Aani Rysstad i Gjensidige.

Videre forteller han folk ofte ikke oppdager at utstyr er skadet før de skal bruke varmepumpa, TV-en, modemet eller annet elektronisk utstyr.

Rysstad opplyser at erstatningene ligger gjerne på 15-20.000 kroner per skade, og at det hittil i år er registrert 1.700 skademeldinger.

– Mange tenker at de må få et direkte lynnedslag for å bli rammet, men det er ofte overspenningen som forårsaker de største skadene. Det er derfor lurt å trekke ut støpsler til verdifull elektronikk, sier Rysstad.

Han oppfordrer også folk til å følge med på værvarslene og ta forholdsregler i forkant av uværet.

– Noen enkle grep før tordenværet kommer kan spare deg for mye bry i etterkant, sier Rysstad.

09:36 - NTB

Russisk oljeraffineri i brann etter ukrainsk droneangrep

Et oljeraffineri står i brann etter et ukrainsk droneangrep i den russiske byen Volgograd, opplyser guvernøren i byen.

Fem personer ble såret i angrepet, opplyser guvernør Andrej Botsjarov på Telegram fredag morgen. I tillegg brenner det i et lager tilhørende Wildberries, Russlands største nettbutikk.

En boligblokk og et hus fikk også skader.

Det er over fire år siden Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina, i februar 2022. De siste månedene har Ukraina trappet opp angrep med langtrekkende droner.

Angrepene er særlig rettet mot Russlands oljeproduksjon. Også flere av lagrene til Wildberries er angrepet de siste to ukene. Ifølge Ukraina selges droner og annet militært utstyr for russiske soldater i nettbutikken. Elleve anlegg tilhørende Wildberries er satt fyr på i denne perioden.

08:17 - NTB

Iran sier de har angrepet amerikansk base i Kuwait

Irans militær sier de har gjennomført et droneangrep mot amerikanske militæranlegg i Kuwait fredag.

I en uttalelse sier det iranske militæret at de har angrepet hangarer for kampfly, satellittkommunikasjonssystemer og lagerfasiliteter ved Ahmad al-Jaber luftbase i Kuwait.

USAs midtøstenkommando (Centcom) har ikke kommentert eller bekreftet angrepet.

Det iranske militæret sier angrepet er et svar på den amerikanske offensiven mot Iran natt til torsdag, da USA angrep flere titalls mål de sier var knyttet til Revolusjonsgarden.

USA og Iran har trappet opp angrepene mot hverandre denne uken etter en kortvarig pause i krigshandlingene.

USAs president Donald Trump uttalte mandag at partene forhandlet og at amerikanske myndigheter hadde «svært inngående samtaler med Iran». Iran avviste kort tid etter at de hadde innledet forhandlinger med USA.

02:20 - NTB

Trump sår tvil om lisensiering av Patriot-missiler til Ukraina

Det er likevel ikke sikkert at Ukraina kan få lisens for missiler til luftvernsystemet Patriot, sier USAs president Donald Trump i et intervju med Financial Times.

I et telefonintervju med avisen torsdag sa Trump at han «ikke var sikker» på om Washington kom til å gi lisensen til Ukraina, men at de «ser på saken».

– Det er et ekstraordinært våpen, og vi må være litt forsiktige med hvem vi gir lisensen til, sa Trump.

Under Nato-toppmøtet i Tyrkia forrige måned sa Trump det stikk motsatte:

– Vi gir dem rettighetene til å lage Patriot, vi skal vise dem hvordan det gjøres, sa han under møtet mellom de to presidentene.

Også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa tidligere denne uken at han hadde vært i et møte med representanter for produksjonen, etter at Trump hadde gått med på å gi landet lisenser.

00:27 - NTB

Saudi-Arabia etablerer forsvarsallianse for å sikre Rødehavet

Saudi-Arabia har inngått en forsvarsallianse med 13 andre land for å forsvare handelsskip som seiler gjennom det strategisk viktige stredet Bab al-Mandab i Rødehavet.

Den jemenittiske Houthi-militsen har innført en blokade av Saudi-Arabias havner i Rødehavet og stått bak en rekke drone- og rakettangrep mot saudiarabiske mål.

De 13 landene i tillegg til Saudi-Arabia er: Bahrain, Bangladesh, Djibouti, Egypt, Jordan, Kuwait, Nigeria, Pakistan, Qatar, Somalia, Sudan, Tyrkia og Jemen.

I en uttalelse sier landene at de skal øke sikkerheten, beskytte navigeringsfriheten, sikre internasjonale handelsruter og forsyningsruter for energi, samt beskytte delte maritime interesser ved Bab al-Mandab-stredet, i Rødehavet og i Adenbukta.

Saudi-Arabia venter at flere land tilslutter seg alliansen etter hvert. Til sammen 51 land og organisasjoner var invitert til en konferanse om alliansen i Riyadh torsdag.

Saudi-Arabia er verdens største oljeeksportør. Rødehavet har vært kritisk for å kunne levere saudisk olje til det internasjonale markedet, spesielt siden blokkeringen av Hormuzstredet i stor grad kuttet tilførselen fra Persiabukta.

Historisk lav vannstand i Donau rammer kraftproduksjonen i Europa – flere atomkraftverk delvis stengt

Vannstanden i elva Donau er rekordlav flere steder. Vannmangelen rammer kapasiteten på atomkraftverk og vannkraftverk i Østerrike, Romania og Ungarn.

I Ungarn er kapasiteten på kjernekraftverket Paks allerede halvert på grunn av vannmangelen. Kraftverket står normalt for nesten halvparten av Ungans strømforsyning, ifølge nyhetsbyrået AP. Statsminister Péter Magyar advarer om at kraftverket kan bli helt stengt torsdag eller fredag, samtidig som landet rammes av en hetebølge.

Han har bedt store kraftforbrukere, som batteri- og bilprodusenter, om å frivillig redusere forbruket mellom klokka 17 og 22 under hetebølgen. Også vanlige borgere blir bedt om å spare strøm.

En nedstenging av kjernekraftverket Paks og en forventet økning i strømforbruket på grunn av varmen, kan føre til det Magyar kaller en kritisk situasjon innen mandag.

Reaktorer stengt i Romania

I Romania har vannstanden falt til en tredel av gjennomsnittet for juli. Begge reaktorene som har vært i drift ved kjernekraftverket Cernavodă, har blitt stengt ned. De står normalt for rundt en femdel av Romanias strømforsyning.

I Østerrike fører tørken til at vannkraftverkene i Donau opererer med 30 prosent lavere kapasitet enn vanlig, melder kringkasteren ORF. Årsaken er mangelen på nedbør, men også stadig mindre smeltevann fra isbreer, opplyser Florian Seidl i Østerrikes største vannkraftleverandør Verbund.

Mangler kjølevann

Vannstanden i Donau er ved Paks i Ungarn 121 centimeter lavere enn den tidligere bunnrekorden, ifølge det lokale vannverket.

– Det ser ut til, slik situasjonen er nå, at en full nedstenging av kraftverket Paks kan skje allerede i dag, men sannsynligvis i morgen, sa Magyar tidligere torsdag.

Paks har fire russiskbygde reaktorer med en kapasitet på totalt 2 gigawatt, men to av reaktorene måtte stenges på grunn tørken i Donau, som kraftverket henter sitt kjølevann fra. Ungarn har en importkapasitet på 3600 til 3800 megawatt, noe som kan dekke strømbehovet i tilfelle Paks må stenge, opplyser han.

Skipsvrak og mammut

Den rekordlave vannstanden i Donau, som renner gjennom ti land fra det sørvestlige Tyskland til Svartehavet, rammer også turismen, båttrafikken, fiskeri og annen industri.

Tidligere i uka måtte nesten 200 passasjerer evakueres fra et cruiseskip i Bulgaria som gikk på grunn i elva.

I Ungarns hovedstad Budapest ble vannstanden onsdag morgen målt til 23 centimeter, 10 centimeter lavere enn bunnrekorden fra 2018. Det er ikke meldt noen betydelige nedbørsmengder framover, i stedet er det varslet over 38 grader i regionen.

Steiner, sandbanker, gamle skipsvrak og sågar mammutbein er kommet til syne. Sistnevnte ble funnet i nærheten av byen Ruse nordøst i Bulgaria. Skjelettbitene stammer sannsynligvis fra en ullhåret mammut som levde i istiden og er i svært god stand, opplyser en lokal museumsdirektør til nyhetsbyrået AFP torsdag.

Skogbrann nær atomkraftverk i England: – Svært alvorlig

Britiske brannmannskaper kjemper mot flammene i en skogbrann i Suffolk nær et atomkraftverk. Brannen omtales som svært alvorlig.

– Vi følger åpenbart nøye med på situasjonen. Det er en svært alvorlig hendelse. Jeg vil sørge for at brannvesenet i Suffolk har alt de trenger, og at de får bistand fra alle nødvendige nødetater, sier landets ferske statsminister Andy Burnham, ifølge Sky News.

På lik linje med Sør-Europa har britene hatt høye temperaturer over lang tid, og onsdag ble det klart at over halve England offisielt er rammet av tørke. Denne uka har det vært over 30 grader en rekke steder.

Skogbrannen, som er på 1 kvadratkilometer eller over 100 fotballbaner, har blitt beskrevet som en av de verste i området.

Den befinner seg noen mil unna et atomkraftverk. Brannvesenet sier det per nå ikke er fare for spredning i den retningen, men eierne av kraftverkene sier de følger situasjonen tett.

Brannen har ført til at mange i området har blitt evakuert. Flere veier er i tillegg blitt stengt. Dessuten er strømnettet stengt midlertidig i flere områder.

En campingplass med rundt 200 campingvogner ble evakuert torsdag. Ingen er meldt skadet.

Russland anklages for Polen-rakett – Nato aktiverte forsvarssystem

Et rakett landet torsdag på et polsk jorde, og Russland anklages for å ha avfyrt raketten. Nato aktiverte sitt forsvarssystem etter hendelsen.

Raketten landet like utenfor landsbyen Tarnawa Kolonia, rundt 80 kilometer unna grensen til Ukraina tidlig i morgentimene torsdag.

Der lagde raketten et krater på 10 meter. Både Nato og europeiske ledere har pekt på Russland.

– Fragmenter som er blitt analysert, peker mot en russisk Kh-101-missil, sa Polens statsminister Donald Tusk på en pressekonferanse nær krateret torsdag.

– Det er ingen grunn til å tro at Polen var målet, la han til, samtidig som han påpekte at to «objekter» hadde brutt polsk luftrom.

Polen, som både er medlem av Nato og EU, har gjentatte ganger siden 2022 opplevd lignende tilfeller hvor raketter lander på polsk område i forbindelse med Ukraina-krigen.