Nyhetsstudio

Amerikanske styrker har bordet et tredje tankskip i Indiahavet etter å ha fulgt det hele veien fra Karibia. Pentagon mener skipet har brutt USAs oljesanksjoner.

– Fra Karibia til Indiahavet, vi sporet det og stanset det, står det i en uttalelse fra det amerikanske forsvarsdepartementet på X tirsdag.

Der har Pentagon også inkludert et videoklipp som viser amerikanske styrker fire seg ned fra helikoptre til tankskipet, som går under navnet Bertha.

Aksjonen skjedde på et ikke spesifisert sted i Indiahavet natt til tirsdag. Pentagon uttaler at fartøyet hadde brutt USAs karantenebestemmelser på sanksjonerte skip i Karibia.

Dette er det tredje skipet som amerikanske styrker har bordet i Indiahavet denne måneden, og det tiende siden president Donald Trump beordret blokade av sanksjonerte oljetankskip på vei til og fra Venezuela i desember.

Det amerikanske sykehusskipet Mercy har forlatt skipsverftet i Mobile i Alabama, etter at USAs president i helgen sa at et sykehusskip skulle til Grønland.

Sporingstjenestene MarineTraffic og VesselFinder viste begge natt til onsdag norsk tid at USNS Mercy har forlatt verftet i byen Mobile i Alabama.

Imidlertid fremkommer det ikke opplysninger om hvor skipet skal. MarineTraffic oppgir at skipet har Mobile som reisemål, mens VesselFinder ikke har informasjon om noen reisemål.

Den danske avisen Berlingske skriver at det ikke er kjent hvor skipet skal, og at man ikke vet om det kan være på vei til Grønland.

Lørdag uttalte USAs president Donald Trump at et sykehusskip da var på vei til Grønland.

Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen uttalte etterpå i sosiale medier at de verken har bedt om eller har behov for noe amerikansk sykehusskip.

– Det blir et nei takk herfra, sa han.

Ifølge The Washington Post har skipet vært på verftet i Mobile for omfattende vedlikeholdsarbeid, en oppgave som ifølge avisen ikke blir fullført før til sommeren.

Ifølge danske TV 2 er det første gang at dette fartøyet forlater havnen siden 3. august i fjor.

Kongen er innlagt på sykehus på Tenerife, opplyser Slottet. Han behandles for infeksjon og dehydrering.

Kongens tilstand er etter forholdene god, ifølge meldingen. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) håper kongen blir fort frisk.

– Jeg ønsker kongen vår god bedring, og håper han blir fort frisk, sier Støre.

Kongen ligger på Hospital Universitario Hospiten Sur på Tenerife.

Livlegen reiser ned

– Kongens livlege vil reise til Tenerife for å bistå det lokale helsevesenet. Kongeparet er for tiden på et privat opphold på Tenerife i anledning deres vinterferie, heter det videre.

– Vi vil komme med en oppdatering om Kongens helse i løpet av onsdag 25. februar, etter at livlegen har vurdert situasjonen, skriver Slottet.

Innleggelsen skjer tre dager etter at kongen fylte 89 år.

Kongehuset har opplevd mye uro den siste tiden, med både den pågående rettssaken mot Marius Borg Høiby samt avsløringene om kronprinsesse Mette-Marits kontakt med Jeffrey Epstein.

Syk utenlands

Dette er ikke første gang kongen er blitt syk mens han er på ferie utenlands. I 2024 var kongeparet i Malaysia. Under denne turen ble kongen innlagt på sykehus med en infeksjon.

Han måtte få operert inn en midlertidig pacemaker i Malaysia, før han ble fløyet hjem i et medisinsk evakueringsfly, en flyreise som ble fulgt av tusenvis av mennesker på overvåkingstjenesten Flightradar. Over 94.000 fulgte med da flyet landet. Vel hjemme i Norge fikk kongen operert inn en permanent pacemaker på Rikshospitalet.

Det ble den gang stor debatt rundt pengebruken for kongens hjemreise, med en anslått kostnad på to millioner kroner som ble tatt fra forsvarsbudsjettet.

Kongen har også hatt flere sykehusopphold og sykmeldinger tidligere år, og har gjennomgått flere operasjoner. I 2020 fikk han operert inn en ny biologisk hjerteklaff som erstattet en klaff han fikk operert inn allerede i 2005. To år før fjernet kongen en kreftsvulst i urinblæren.

Leveranser av russisk olje til Slovakia, via en rørgate på ukrainsk område, vil starte opp igjen torsdag, sier Slovakias økonomiminister.

I forrige uke truet slovakiske myndigheter med å kutte forsyningene av nødstrøm til nabolandet Ukraina dersom ikke Druzhba-rørledningen gjenåpnes.

Både Slovakia og Ungarn får russisk olje på denne måten.

– Den siste fristen for å gjenåpne er av ukrainerne satt til torsdag 26. februar, heter det i en uttalelse fra økonomidepartementet i Bratislava. Slovakia sier det ikke er gitt noen forklaring fra ukrainsk side om den forsinkede gjenåpningen.

Den danske regjering vurderer om den ukrainske droneprodusenten Skyfall skal få etablere seg i Danmark. Fabrikken blir i så fall den andre på dansk jord.

I september i fjor kunngjorde regjeringen at bedriften Fire Point skal produsere rakettdrivstoff i den sønderjyske byen Vojens. Danmark var det første land i Nato som hilste ukrainsk våpenproduksjonen velkommen.

Forsvarsminister Troels Lund Poulsen var tirsdag i Kyiv under markeringen av fireårsdagen for krigens utbrudd. Under oppholdet har han drøftet forsvarsetableringen med Ukrainas forsvarsminister.

– Danmark har siden krigsutbruddet vært en av Ukrainas sterkeste støttespillere. Først med donasjoner og trening av ukrainsk personell, deretter med direkte investeringer i ukrainsk forsvarsindustri, sier Lund Poulsen.

Han legger til at denne type bedriftsetablering, i samspill med dansk industri, vil styrke sikkerheten både til Ukraina og Danmark.

Flertallet av partiene på Stortinget vil forby selskaper å generere seksualiserte bilder.

– Teknologigigantene raser fra oss, og vi kan ikke sitte og vente på EU i årevis. Norge må handle nå for å sikre trygge digitale liv og digital suverenitet, sier Mirell Høyer-Berntsen, familiepolitisk talsperson for SV, i en pressemelding.

Et forslag om å forby «å generere og spre ulovlig innhold, deriblant seksualiserte 'deepfake'-bilder av personer» har fått flertall i Stortingets familie- og kulturkomité.

Elon Musk har fått kritikk for gjennom KI-verktøyet Grok å tillate generering av seksualiserte bilder av personer som ikke samtykker til det.

SV fremmet sitt forslag om å forby dette i kjølvannet av sakene om Grok. Det ble behandlet i komiteen i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen «Trygg digital oppvekst».

Både stortingsmeldingen og forslagene skal stemmes over i Stortinget 3. mars.

Økt tidsbruk i sosiale medier eller dataspill kan ikke knyttes til økte psykiske plager over tid hos ungdom, viser en studie fra FHI.

En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) og University of Manchester har fulgt 25.629 engelske ungdommer i alderen 12 til 14 år gjennom tre år (2021–2023). Forskerne finner ingen holdepunkter for at økt tidsbruk i sosiale medier eller gaming henger sammen med senere symptomer på angst eller depresjon hos ungdom.

– For eksempel fant vi ingen sammenhenger mellom tid brukt i sosiale medier ved ett tidspunkt og økte psykiske plager året etter, verken hos gutter eller jenter, sier forsker Turi Reiten Finserås.

Utvalget i undersøkelsen var i tidlig ungdomsalder, en fase som ofte er blitt trukket fram som ekstra sårbar for psykiske plager.

Hva og hvordan teller mer

I den offentlige debatten blir digital teknologi ofte pekt ut som en hovedårsak til at flere unge sliter psykisk, mener FHI. Samtidig har forskningen vært sprikende.

Forskning på norske ungdommers liv og vaner har tidligere vist at hva man gjør på skjermen og hvordan man opplever det, kan være mer relevant for psykisk helse enn tidsbruk.

Nå har de sett konkret på hvor mye tid ungdom brukte i sosiale medier og utvikling.

Verken økt skjermtid eller økt gamingfrekvens er knyttet til økte psykiske plager over tid i undersøkelsen.

– Funnene våre tyder på at digital atferd ikke er en drivkraft bak psykiske vansker, men heller speiler individuelle forskjeller og behov i ungdomstiden, sier Finserås.

Arrangerer «Hekta»

Torsdag markerer Medietilsynets Safer Internet Day 2026 med arrangementet «Hekta». Dette er en internasjonal satsing som retter søkelyset mot tryggere digitale liv for barn og unge.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) åpner arrangementet som tar for seg hvordan manipulerende design i sosiale medier og plattformene er utviklet for å holde barn og unge i appene.

Medietilsynet vil samtidig publisere nye funn, rapporten «Fanget i feeden», om unges bruk av skjerm og sosiale medier, i tillegg til at temaet belyses fra politisk hold, fagpersoner, tidligere ansatte i bransjen og ungdommene selv.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,035 kroner per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,22 kroner.

Onsdagens snittpris per kWh er 16,5 øre lavere enn tirsdag og 48,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Onsdagens snittpris per kWh er 16,5 øre lavere enn tirsdag og 48,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 93,4 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,084 kroner per kWh og snittprisen var 97,7 øre.

Maksprisen onsdag på 1,22 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 42,3 øre lavere enn tirsdag og 62,1 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,75 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,22 kroner, dekkes 42,7 øre.

Minsteprisen blir på 93,4 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 33,8 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 47,9 øre.

Onsdagens snittpris per kWh er 88,5 øre lavere enn tirsdag og 29,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Onsdagens snittpris per kWh er 88,5 øre lavere enn tirsdag og 29,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er under norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 29,1 øre per kWh og snittprisen var 27,6 øre.

Maksprisen onsdag på 47,9 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 1,51 kroner lavere enn tirsdag og 43,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 65,8 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 26,8 øre per kWh mellom klokken 20 og 21 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 78,7 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 94,9 øre.

Onsdagens snittpris per kWh er 47,04 øre lavere enn tirsdag og 55,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Onsdagens snittpris per kWh er 47,04 øre lavere enn tirsdag og 55,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 67,2 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 47,7 øre per kWh og snittprisen var 35,2 øre.

Maksprisen onsdag på 94,9 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 91,4 øre lavere enn tirsdag og 58,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,41 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 94,9 øre, dekkes 17,9 øre.

Minsteprisen blir på 67,2 øre per kWh mellom klokken 10 og 11 på formiddagen.