Nyhetsstudio

Oljeprisene stabiliserte seg fredag etter en turbulent uke, men holder seg høy med en fortsatt anspent situasjon i Hormuzstredet.

Et fat nordsjøolje for levering i juli ble handlet til 110,81 dollar fredag morgen, etter å ha stengt litt over 111 dollar torsdag kveld.

Prisen på amerikansk WTI-råolje for levering i juni falt med rundt 0,5 prosent til 104,74 dollar fatet.

Torsdag steg prisen på nordsjøolje til over 126 dollar fatet torsdag, noe som markerte det største hoppet på fire år. Det skjedde etter at USAs president Donald Trump advarte om at USAs blokade av iranske havner kan vare i flere måneder.

I mange land er imidlertid finansmarkedene stengt fredag på grunn av arbeidernes dag.

Meteorologene har sendt ut gult farevarsel om kraftige vindkast for kysten fra Lofoten til og med Finnmark.

– Fra Lofoten og nordover er det gult farevarsel om kraftige vindkast lørdag og først på søndag. Vinden øker først i sør, skriver Meteorologene i en melding.

Lørdag ventes lokalt kraftige vindkast på 30–35 m/s, og liten storm på kysten.

Vinden kan resultere i snøfokk, som kan gi redusert sikt og fare for kolonnekjøring eller stengte veier.

Meteorologene oppfordrer folk til å sikre løse gjenstander og unngå unødig ferdsel på utsatte steder.

Russland brukte rekordmange langdistansedroner til å angripe Ukraina i april, viser en analyse AFP har gjort.

Til sammen brukte Russland 6583 langdistansedroner til angrep mot Ukraina i løpet av april, ifølge analysen det franske nyhetsbyrået AFP har gjort av tall publisert av Ukrainas luftforsvar.

Det var to prosent mer en antallet som ble brukt til angrep i mars, som også var rekordmange da.

Ifølge tallene skjøt Ukraina ned 88 prosent av alle droner og raketter de ble angrepet med.

Russland har den siste tiden økt antallet droneangrep på dagtid, noe Ukraina har fordømt som et forsøk på å påføre sivile mer skade.

Elbiler sto for 96 prosent av nybilsalget til privatkunder i Danmark i april, viser nye tall.

Dersom man også inkluderer bilene som ble solgt til kommersiell bruk, var andelen elbiler på 81,9 prosent i april, viser tall fra bilforhandlernes bransjeforening Mobility Denmark.

For et år siden var det 400.000 elbiler på danske veier, men i april var tallet økt til 600.000. De utgjør med det en femdel av den totale bilparken i Danmark.

– Trykket på elbiler kan enda øke ytterligere, da prisene på bensin og diesel har steget merkbart i kjølvannet av krigen i Midtøsten, sier privatøkonom Brian Friis Helmer i AL Sydbank til Ritzau.

Beregninger viser at folk har spart i overkant av 8,5 milliarder kroner på norgespris i første kvartal sammenlignet med spotpris, ifølge regjeringen.

– Tallene viser at norgespris og strømstønad gir lavere strømregninger som bidrar til at folk får bedre råd. Det er et bevis på behovet for norgespris, og at folk har trygghet for lommeboka i slike tider, sier energiminister Terje Aasland (Ap) i en pressemelding.

Besparelsen på 8,5 milliarder kroner gjelder for husholdninger og fritidsboliger. Tallene er sammenlignet med spotpris. Utregningen er gjort av Energidepartementet

Norgespris ble innført 1. oktober 2025 og er en valgfri, statlig finansiert ordning som gir husholdninger mer forutsigbare kostnader til strøm og fjernvarme. Man kan velge norgespris både hjemme og på hytta.

Tidligere denne måneden konkluderte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med at høye strømpriser gjorde norgespris svært gunstig i hele landet i første kvartal, også i Nord-Norge, hvor det tidligere var usikkert. Den største besparelsen fant de i Sør-Norge.

– Fra januar til mars var kraftprisene i alle de norske prisområdene høyere enn i samme periode i fjor. Sett opp mot kraftprisene de siste 15 årene var prisnivået i hele Norge høyt, sa Magnus Buvik, seksjonssjef i NVE.

Per 27. april 2026 er det over 1,6 millioner bestillinger av norgespris, ifølge regjeringen.

De omdiskuterte ekstra kuttene i CO2-avgift gir både billigere diesel til biler og til ulike grupper i næringslivet.

Etter mye fram og tilbake ble det torsdag endelig bestemt: CO2-avgiftene skal ned for ytterligere fem grupper.

Det kunngjorde en litt motvillig finansminister Jens Stoltenberg (Ap), som gjentok advarselen om at avgiftskuttet kan være lovstridig – og at bedrifter i verste fall kan bli nødt til å betale tilbake penger.

Likevel har regjeringen fulgt marsjordren fra Stortinget og setter 1. mai ned flere avgifter.

Dette kommer i tillegg til kuttene som ble gjort 1. april på bensin, diesel og diesel til fiskeflåten.

Flere kutt

* På vanlig bensin ble veibruksavgiften kuttet fra 3,77 kroner til 0 kroner 1. april. Der blir det ikke gjort ytterligere kutt nå. Inkludert moms var dette kuttet på 4,41 kroner av pumpeprisen på en vanlig bensinblanding.

* På diesel ble det kuttet en del i veibruksavgiften 1. april, men nå kuttes også i CO2-avgiften på disesel med 1,33 kroner per liter.

– Det betyr at pumpeprisene på diesel nå samlet sett går ned med 4 kroner og 26 øre. Det er summen av det som skjedde 1. april da veibruksavgiften på diesel forsvant, og det som skjer nå, når vi kutter CO2-avgiften på diesel, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til NTB.

* I tillegg kuttes CO2-avgiften på anleggsdiesel med 2,50 kroner per liter fra 1. mai.

* For innenriks kvotepliktig sjøfart går CO2-avgiften ned med 1,25 kroner per liter

* Og på innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart går den ned med 1,25 kroner per liter.

* For fiske og fangst i nære farvann kuttes CO2-avgiften med 4,42 kroner per liter.

Vedum: Gledelig på arbeidernes dag

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er strålende fornøyd med at 1. mai starter på denne måten.

– Mange arbeidsfolk har det røft nå. I privatøkonomien og i bedriftene sine. Derfor gleder det meg at folk og næringsliv får et avgiftskutt ved inngangen til arbeidernes dag, sier han til NTB.

Han reagerer på at Ap og Høyre i siste liten jobbet med forslag som enten ville utsette eller oppheve vedtakene.

– Det er ikke til å tro at Arbeiderpartiet og Høyre i kompaniskap var så nære å avlyse et avgiftskutt til arbeidsfolk dagen før 1. mai. Heldigvis fikk vi stoppet omkampen deres, sier Sp-lederen.

Avgiftskuttene er midlertidige og gjelder i perioden fram til 1. september.

– Dette er et konkret grep som virker umiddelbart, sier Vedum.

– Hyggelig å kutte avgifter

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) mener at andre tiltak ville vært bedre for å trygge norsk økonomi og norske bedrifter.

– Vi har gjennomført omfattende tiltak. Det er strømstøtte, redusert elavgift, økt barnetrygd og redusert inntektsskatt. Vi er åpne for å gjøre flere tiltak, men da er vi opptatt av at det skal skje innenfor ansvarlige rammer, og på en måte som ikke kan bryte med EØS-avtalen, sier Stoltenberg til NTB.

– Er det ikke bra med avgiftskutt?

– Isolert sett så er det kjempefint. Problemet er ikke at det ikke er hyggelig å kutte avgifter. Jeg har redusert avgifter og synes det er hyggelig. Det er to problemer: Det ene er at noen av disse kuttene kan være i strid med lover Stortinget har vedtatt. Og så skal de finansieres, og vi mente andre tiltak kunne virket bedre og vært mer treffsikre.

Et russisk droneangrep har ødelagt infrastruktur på en havn i Odesa-regionen natt til fredag, ifølge guvernøren.

To personer ble såret i et angrep som rammet byen Odesa, sier guvernør Oleh Kiper.

Også to høybygg med leiligheter ble ødelagt i angrepet, som vraket flere leiligheter og forårsaket branner, skriver Kiper på Telegram.

Han ga ingen ytterligere detaljer om ødeleggelsene på havnen.

Havnebyen Odesa har blitt rammet av russiske angrep flere ganger denne uken. Natt til torsdag ble minst 18 personer såret i angrepene.

Nå blir det knallvær og varmt i store deler av landet der skogflåtten er utbredt. Flåttsenteret ber folk passe på og slipper ny studie om smitte blant hunder.

Studien viser at overraskende mange hunder i Norge har vært utsatt for en eller flere flåttbårne sykdommer. Av hunder fra hele landet, bærer én av tre spor etter flåttsykdom, ifølge Universitetet i Agder.

– Det er et veldig høyt tall, og det sier noe om hvor utsatt hundene våre faktisk er. Samtidig gir det oss en pekepinn på hvor stor smitterisikoen er for mennesker, sier stipendiat Hanne Kloster ved Universitetet i Agder til NTB.

Kloster har utført den første norske landsdekkende studien som ser på tre flåttbårne sykdommer hos hund samtidig. Det er analysert blodprøver fra 433 hunder i 15 fylker, samlet inn i perioden 2016–2023. Disse blodprøvene ble tatt i forbindelse med ordinære veterinærbesøk, uten mistanke om flåttsmitte. 38 prosent av hundene hadde antistoffer i blodet mot én eller flere av sykdommene borreliose, skogflåttencefalitt (TBE) og anaplasmose.

– Det betyr ikke at alle disse hundene har vært syke, men at de har blitt bitt av flått som bar disse mikrobene, sier Kloster.

Et varsel for mennesker

Noen av de andre overraskende funnene inkluderer at én av ti hunder i Nord-Norge hadde antistoffer. Dette er et område der flåtten tradisjonelt har vært mindre utbredt, og hvor det er registrert lite smitte hos mennesker.

Et annet funn var at 11 prosent av hundene på Vestlandet hadde antistoffer mot TBE-viruset, som kan gi alvorlig hjernebetennelse. I denne regionen har det aldri vært registrert et eneste tilfelle av TBE hos mennesker.

– Det er et paradoks vi ikke har svar på ennå. Det kan handle om flere ulike ting, kanskje er det varianter av viruset som gir symptomfri smitte, sier Kloster.

En annen forklaring er at hundene kan ha blitt smittet på reise andre steder enn hjemstedsregionen. Men det kan også være et viktig forvarsel om økt spredning av smittebærende flått.

Studien viste en tydelig sammenheng mellom borreliose hos hund og registrerte tilfeller hos mennesker. Den viser også hvordan smitte hos hunder kan fange opp virus i omløp før de eventuelt slår ut hos mennesker.

Smitten hittil i år – og framover

Kloster sier at flåtten stadig sprer seg til flere områder, og at varmere klima trolig spiller en rolle. Trekkfugler og dyr som har vært på reise, kan dessuten føre med seg nye flåttarter og nye bakterier til landet. Forskeren sier vi mest sannsynlig vil få nye flåttbårne sykdommer i Norge i årene framover, i tillegg til en økning av de vi allerede har.

Foreløpige tall fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) viser at registrerte tilfeller i første kvartal i år er på nivå med de to siste årene. Flåttsenteret minner om at flåtten for alvor våkner til liv nå som det er blitt varmt ute.

Da er det viktig å sjekke både seg selv og hunden.

– Hunder går der vi går, men de er enda mer utsatt for flått enn oss. De er nærmere bakken, de har pels som flåtten lett kan gjemme seg i, og de beveger seg gjennom høyt gress og kratt. Når vi ser mye smitte hos hund i et område, er det god grunn til å tro at mennesker også er utsatt, sier Kloster.

Kan oppføre seg rart

Kloster har jobbet flere år som assistent på dyreklinikk. Hennes inntrykk er at mange hundeeiere ikke vet nok om flått og flåttbårne sykdommer. Hun understreker at mange hunder som blir bitt og smittet, kun har forbigående symptomer som kan ligne på en forkjølelse, eller ingen symptomer i det hele tatt. Ifølge studien hadde de fleste av hundene ikke vært syke, selv når de hadde antistoffer i blodet.

Har man en hund som oppfører seg rart etter å ha hatt flått, anbefaler hun sterkt å gå til veterinær.

– Noen dyr blir skikkelig syke. Det er spesielt TBE som er farlig. Vi har sett tilfeller der hunder har fått hjernehinnebetennelse, sier Kloster.

Kameruns væpnede styrker har drept 14 personer som den omtaler som «terrorister», opplyser landets forsvarsdepartement.

I en uttalelse torsdag sier departementet at sikkerhetsstyrkene «nøytraliserte» 14 personer i den nordvestlige byen Ndzerem-Nyam søndag.

– Soldatene handlet hensiktsmessig og profesjonelt etter at de ble kraftig beskutt av tungt bevæpnede terrorister, heter det i uttalelsen.

– Flere krigsvåpen og hjemmelagde bomber ble beslaglagt, ifølge departementet.

De to engelskspråklige regionene i det hovedsakelig fransktalende Kamerun har vært åsted for nesten et tiår med væpnet og voldelig konflikt etter forsøk på løsrivelse.

I april besøkte pave Leo landet og fordømte det han kalte en «endeløs syklus med destabilisering og død».

Den ikke-statlige organisasjonen African Conscience (Afrikansk samvittighet) fordømmer søndagens hendelse og omtaler sammenstøtet som «brutale drap på 14 personer, hovedsakelig ubevæpnede sivile». Organisasjonen avviser påstander om at de drepte hadde våpen og sier bare noen få var separatister. De krever en offentlig gransking av hendelsen.

En libanesisk soldat og flere familiemedlemmer ble drept i et israelsk angrep mot Sør-Libanon torsdag kveld, opplyser landets væpnede styrker.

Militæret i Libanon sier huset til soldatens familie ble rammet i et angrep i den sørlige regionen Nabatieh. Den israelske hæren (IDF) har ikke svart på en forespørsel om å kommentere anklagen, melder nyhetsbyrået DPA.

Det libanesiske nyhetsbyrået NNA melder om flere andre angrep sør i landet torsdag kveld. Siden dagen før har det vært over 70 angrep mot blant annet områdene rundt havnebyen Tyr og byen Bint Jbeil. Flere mennesker er drept og såret, og både boliger og infrastruktur er ødelagt.

Siden krigsutbruddet i mars, er 2586 mennesker drept, ifølge Libanons helsedepartement.

IDF opplyser på sin side at en israelsk soldat ble drept torsdag i et droneangrep utført av iranskstøttede Hizbollah i Sør-Libanon. En annen soldat ble såret i angrepet.

Libanons president fordømte torsdag det han beskriver som Israels gjentatte brudd på våpenhvilen.

– Krenkelsene i Sør-Libanon fortsetter tross våpenhvilen. Det gjør ødeleggelsen av boliger og gudshus, og tallet på drepte og sårede øker daglig, sier Joseph Aoun.

I en uttalelse ber presidenten om internasjonalt press for å få Israel til å respektere folkeretten og ikke angripe sivile, helsepersonell, sivilforsvar eller humanitære organisasjoner.