Trump sier Iran er villige til å gi opp atomvåpen: – De har gått med på nesten alt

USAs president Donald Trump sier Iran har forpliktet seg å ikke ha atomvåpen på flere tiår. De skal også ha sagt seg villige til å gi fra seg anriket uran.

Den amerikanske presidenten sier at Iran har gått med på en rekke ettergivelser, uten at dette er bekreftet fra iransk hold.

– Iran er villige til mye nå som de ikke har vært villige til tidligere, sier Trump, som stoppet og snakket med en rekke journalister på vei om bord i Marine One.

Blant annet sier han at Iran har gått med på å ikke ha atomvåpen, i form av en «veldig kraftfull uttalelse» som varer lengre enn 20 år.

– De har gått med på å gi tilbake atomstøvet, sier Trump, en betegnelse han bruker på lagrene av anriket uran som USA mener kan brukes til å bygge atomvåpen.

Iran selv har i lang tid avvist at de utvikler atomvåpen og benektet anklagene fra USA og Israel. Isteden har de sagt at atomprogrammet alltid har hatt sivile formål.

USAs president Donald Trump sier det gjøres «mye fremskritt» med tanke på Iran. Han sier det kan bli møte mellom USA og Iran i løpet av helgen.

Den amerikanske presidenten sier «Iran har gått med på nesten alt» og sier seg også villig til å ta turen til Pakistans hovedstad Islamabad hvis en eventuell fredsavtale blir oppnådd der.

– Det er en veldig god sjanse for at vi får til en avtale, sier Trump.

06:00 - NTB

Nå kommer «regnskogens oljefond» – Norge får lederrolle

Norge skal sammen med Brasil lede arbeidet med det nye internasjonale fondet for regnskogen. Norge skal låne 30 milliarder kroner til fondet.

– Å beskytte regnskogen er det mest effektive klima- og naturtiltaket Norge kan gjøre internasjonalt, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.

Tropical Forest Forever Facility (TFFF) omtales av regjeringen som «den største satsingen for internasjonalt samarbeid om regnskog siden Norge lanserte sin regnskogsatsing for 18 år siden».

– Nå får Norge altså en lederrolle i det som er blitt kalt «regnskogens oljefond», skriver regjeringen.

Bidrar med milliardlån

Fondet ble lansert under klimatoppmøtet i Brasil i fjor, og i samme slengen annonserte også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) et norsk lånebidrag på inntil 30 milliarder kroner.

Klima- og miljødepartementet understreker at lånet blir gitt på visse vilkår, blant annet tilstrekkelig finansiering fra andre.

Til sammen ble det annonsert bidrag på over 65 milliarder kroner på klimatoppmøtet, fra Brasil, Indonesia, Tyskland, Frankrike og Norge.

– Målet er å nå 100 milliarder kroner innen utgangen av 2026. Det langsiktige målet er at fondet skal ha en kapital på 1.250 milliarder kroner, opplyser regjeringen.

– Litt på samme måte som oljefondet

Brasil er initiativtaker til det fondet og skal sammen med Norge ha rollen som styreleder.

Nyheten ble annonsert av utviklingsminister Åsmund Aukrust på et ministermøte om TFFF i forbindelse med Verdensbankens vårmøte i Washington DC i natt.

– Å ta vare på tropisk skog er dobbelt viktig, både som klimatiltak og for å bevare et uerstattelig biologisk mangfold. Det er viktig for oss at dette arbeidet lykkes i det som ellers er krevende tider for internasjonalt samarbeid, sier Aukrust.

Regjeringen forklarer måten fondet skal arbeide på slik:

– Det spesielle med TFFF er at landene vil få private til å investere gjennom et fond som skal gi avkastning – litt på samme måte som det norske oljefondet. Deler av denne avkastningen skal gå til land som bevarer regnskogen sin. Fordi det er snakk om avkastning fra et langsiktig fond, vil fondet bli uavhengig av bistandsmidler på sikt.

04:23 - NTB

IMF og Verdensbanken gjenopptar samarbeidet med Venezuela

Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken gjenopptar samarbeidet med Venezuela som har vært på pause siden 2019.

Gjenopptakelsen åpner for en full gjennomgang av landets økonomi for første gang på rundt 20 år, og kan frigjøre milliarder av dollar i finansiering til Venezuela.

IMF-sjef Kristalina Georgieva opplyser at fondet nå forholder seg til Venezuelas myndigheter under ledelse av den midlertidige president Delcy Rodríguez. Verdensbanken bekrefter også at den gjenopptar kontakten, og viser til at siste utlån til landet var i 2005.

Utviklingen kommer etter at USA tidligere i år avsatte president Nicolás Maduro og har etablert kontakt med Rodriguez-administrasjonen. Washington arbeider samtidig for å øke sin tilstedeværelse i Venezuelas olje- og gruvesektor.

– Dette er et svært viktig skritt for Venezuelas økonomi, sier Rodriguez, som takker president Donald Trump og utenriksminister Marco Rubio for bidrag til å normalisere forholdet.

Analytikere sier at Venezuela kan få tilgang til rundt 5 milliarder dollar i IMF-midler, mens landets misligholdte gjeld anslås til rundt 60 milliarder dollar. Samlet ekstern gjeld er beregnet til mellom 150 og 170 milliarder dollar.

02:57 - NTB

Frp tar arbeidsinnvandrere i forsvar: Tilrettelegges for dårlig

Frp reagerer på at flere indiske kokker må forlate Norge, og mener systemet i praksis favoriserer kriminelle innvandrere fremfor dem som bidrar til samfunnet.

– Sakens kjerne er at når folk har kompetanse som norske bedrifter etterspør, så bør vi tilrettelegge bedre for dem. Vår oppfatning er at det er bedre tilrettelagt for kriminelle innvandrere enn for dem som bidrar til samfunnet, sier stortingsrepresentant for Frp Himanshu Gulati, til Aftenposten.

Avisen har tidligere skrevet at flere kokker fra India som har jobbet i Norge de siste årene, har fått avslag på søknadene om å fornye oppholdstillatelsen. Mange har jobbet i Norge i flere år og betalt skatt.

– Det er ikke logisk at indiske kokker og andre arbeidsinnvandrere som har jobbet fra dag én, skal bli kastet ut mens de står i nøkkelroller, sier Gulati.

I årets tre første måneder fikk 15 av 22 indiske faglærte innen serveringsvirksomhet avslag da de søkte om å fornye oppholdstillatelsen. Til sammenligning fikk bare én av 116 avslag i 2023.

Arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) opplyser i en epost til avisen at «vi skal ha en streng og kontrollert innvandring til Norge».

– Det betyr at de som kommer hit og søker opphold må oppfylle de kravene som stilles. Det er det bred politisk enighet om, skriver Stenseng.

– Når UDI (Utlendingsdirektoratet) opplyser om omfattende misbruk i form av falske utdanningsdokumenter knyttet til yrkesfaglig utdanning, blant annet i søknader som gjelder arbeid som kokk i Norge, må det tas på alvor. Da er det behov for god kontroll, sier hun.

01:42 - NTB

Flere skip seilte gjennom Panamakanalen

Trafikken gjennom Panamakanalen økte med 3,7 prosent mellom oktober og mars, sammenlignet med samme periode ett år tidligere.

Totalt passerte 6288 fartøyer gjennom kanalen i seksmånedersperioden.

01:21 - NTB

SV og Fellesforbundet med havvind-kritikk mot Rødt

Fellesforbundet og SV refser partiene som er mot å bygge flytende havvind i Norge. Et av dem er Rødt, som i utgangspunktet står både SV og Fellesforbundet nær.

Satsingen på flytende havvind utenfor Utsira vil koste 35 milliarder kroner i subsidier. Høyre har varslet at de vil sette på bremsen i prosjektet – og føyer seg inn i gruppen av havvindkritikere sammen med Rødt og Frp.

I Klassekampen kritiserer Fellesforbundet og SV partiene for å vende ryggen til den industrielle storsatsingen som havvind er tiltenkt.

SV-leder Kirsti Bergstø sier hun er bekymret over at stadig flere peker på havvind og kaller det sløsing. Hun vil heller kalle det en nødvendig investering i norske arbeidsplasser, og i omstillingen av samfunnet.

– Det er nå verftene roper etter oppdrag, og det er nå leverandørindustrien trenger å se nye prosjekter komme inn, sier Bergstø.

Rødt har derimot ingen tro på at det blir en stor industrisatsing på flytende havvind i Norge og mener pengene kan brukes bedre på andre tiltak.

Nestleder og energipolitisk talsperson i Rødt, Sofie Marhaug mener Fellesforbundet og SV overvurderer hvor mye en eventuell utbygging av havvind kommer til å ha å si for norske verft

– Jeg har ikke tro på at dette vil sysselsette norske verft. Nordsjø II gikk ikke til et norsk selskap, og vi vet heller ikke om det faktisk blir bygd. Jeg ser verken vilje eller evne hos regjeringen til å prioritere norsk industri i disse utbyggingene.

00:46 - NTB

USA utsetter våpenleveranser til Europa på grunn av Iran-krigen

USA har varslet flere europeiske land om at planlagte våpenleveranser kan bli forsinket, fordi krigen med Iran tærer på amerikanske lagre.

Det opplyser flere kilder med kjennskap til saken til nyhetsbyrået Reuters. Forsinkelsene vil ramme flere land, blant annet i Baltikum og Skandinavia, ifølge kildene.

Noen av våpnene er kjøpt gjennom det amerikanske programmet Foreign Military Sales (FMS), men er ennå ikke levert. Amerikanske myndigheter har de siste dagene informert europeiske land om at leveransene trolig vil bli utsatt.

Verken Det hvite hus eller det amerikanske utenriksdepartementet har kommentert saken. Pentagon har heller ikke besvart forespørsler om kommentar.

Europeiske tjenestepersoner sier utsettelsene svekker deres forsvarsevne og setter dem i en vanskelig situasjon.

00:43 - NTB

Trump nominerer tidligere helsetopp til ny CDC-sjef

USAs president Donald Trump sier han vil nominere Erica Schwartz til ny direktør i det amerikanske smittevernbyrået CDC etter flere lederbytter i etaten.

Schwartz var visedirektør i det amerikanske folkehelsedirektoratet under koronapandemien i Trumps første presidentperiode og deltok i den føderale håndteringen av pandemien.

Dersom hun blir godkjent, vil Schwartz lede Atlanta-baserte CDC, som overvåker og håndterer nasjonale og internasjonale trusler mot folkehelsen. CDC-direktøren har tradisjonelt siste ord i amerikansk vaksinepolitikk.

Nominasjonen omtales som et mer tradisjonelt valg til den pressede etaten, samtidig som Det hvite hus forsøker å rette oppmerksomheten bort fra vaksiner og mot mer samlende saker som legemiddelpriser og mattrygghet.

Schwartz vil rapportere til helseminister Robert F. Kennedy Jr., som lenge har stilt spørsmål ved sikkerheten til vaksiner. Trump sparket den tidligere CDC-direktøren Susan Monarez i august i fjor etter uenighet om planlagte endringer i vaksinepolitikken.

Schwartz er utdannet lege, hun har en mastergrad i folkehelse, juridisk embetseksamen og er spesialist i forebyggende medisin.

Hun har tidligere arbeidet med pandemiberedskap, vaksinasjonsprogrammer og sykdomsovervåking, blant annet i den amerikanske kystvakten.

00:27 - NTB

Iran lemper på nettblokade og åpner for samtaler fra utlandet

Iranere kan igjen motta telefonsamtaler fra utlandet, og internettilgangen er delvis gjenopprettet for første gang siden i slutten av februar.

Myndighetene har åpnet for internasjonale samtaler til fasttelefoner «som del av en gradvis oppmykning av kommunikasjonsrestriksjonene», men samtaler til mobiltelefoner er fortsatt blokkert, ifølge lokale medier.

Tjenester fra Google er også tilgjengelige igjen etter nær 50 dager, men fungerer fortsatt ustabilt.

Regimet stengte i stor grad tilgangen til det globale internettet kort tid etter at angrepene startet 28. februar. I stedet ble kun det såkalte nasjonale internettet tillatt, som gir tilgang til statsgodkjente nettsteder.

Samtidig har deler av militæret og maktapparatet hatt ubegrenset tilgang til internett.

Offisielt begrunner myndighetene nedstengningen med sikkerhetshensyn. Observatører mener imidlertid at hensikten først og fremst var å hindre spredning av informasjon, bilder og videoer om krigens reelle skadeomfang og stemningen i befolkningen i sosiale medier.

Børsfall for Netflix til tross for bedre inntekter enn ventet

Børsene reagerte raskt negativt etter at Netflix la fram resultatet for første kvartal torsdag, til tross for at inntektene var bedre enn ventet.

Aksjekursen til Netflix falt rundt ni prosent i den etterhandelen torsdag.

Inntektsresultatet endte på 12,25 milliarder dollar i årets tre første måneder, noe som var mer enn de 12,18 milliardene som analytikere på forhånd hadde spådd, ifølge CNBC.

Inntektene steg med 16 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, sier Netflix i kvartalsrapporten. Overskuddet endte på 5,28 milliarder.

I februar trakk Netflix seg fra en kamp om å kjøpe Warner Bros. Discovery Inc, da investorene var bekymret for hvor mye gjeld de kom til å ta på seg under en eventuell avtale.

I kvartalsrapporten melder også Netflix at medgrunnlegger og styreformann Reed Hastings slutter når mandatet hans utløper i juni.

Frivillige forsøker å få løs strandet hval i Tyskland

Seks frivillige forsøker å få løs en strandet knølhval i en pågående redningsaksjon utenfor kysten av Tyskland. Hvalen har sittet fast i flere uker.

I den grunne sjøen rundt øya Poel i Østersjøen vasset de frivillige ut til hvalen torsdag, hvor de plasket vann på hvalen før de flyttet seg bort igjen. De har også lagt tøystykker på den skrantende hvalen.

Redningsaksjonen er satt på pause fram til sent fredag for å gi hvalen tid til å hvile, sier en talsperson.

Den private redningsaksjonen kom til etter at flere forsøk fra myndighetene ikke lyktes i å få løs den strandede hvalen – som har sittet fast siden slutten av mars.

Sagaen om frigjøringen av hvalen har fått mye medieoppmerksomhet, og noen medier har direktestrømmer som følger hvalens bevegelser.

Planen nå er å prøve å plassere luftputer under den 12.35 meter lange hvalen og forsiktig løfte den. Men før det må slam fjernes under den.