Nyhetsstudio

Legemidler som skal bremse utviklingen av Alzheimers sykdom, gir ingen meningsfull effekt for pasienter og kan øke risikoen for væskeansamling i hjernen og blødninger, ifølge en ny gjennomgang.

Ifølge en analyse fra forskningsnettverket Cochrane, som lager systematiske gjennomganger av medisinsk forskning, var effekten hos pasienter i tidlig fase av sykdommen «enten fraværende eller konsekvent minimal».

Gjennomgangen omfatter 17 studier med over 20.000 pasienter. De fleste deltakerne hadde mild kognitiv svikt eller demens, med en gjennomsnittsalder på 70 til 74 år.

– Effekten er langt under det som er nødvendig for at pasienter og pårørende i det hele tatt skal merke den, sier nevrologiprofessor Edo Richard.

Ubetydelig effekt

Også nevrolog Francesco Nonino er kritisk:

– Bevisene tyder på at disse legemidlene ikke utgjør noen meningsfull forskjell for pasientene, sier han.

– Selv om tidlige studier viste statistisk signifikante resultater, er det viktig å skille mellom dette og klinisk relevans. Det er vanlig at studier finner statistisk signifikante resultater som ikke gir en meningsfull klinisk forskjell for pasientene, sier han.

Flere av studiene gjaldt såkalte anti-amyloid-legemidler, som skal fjerne proteinavleiringer i hjernen og dermed bremse kognitiv svikt. Analysen viser at effekten etter 18 måneder er ubetydelig.

Samtidig peker forskerne på økt risiko for hevelse og blødninger i hjernen. Bivirkningene ga som regel ikke symptomer, men langtidsvirkningene er uklare.

For negativ

Kritikere mener imidlertid at analysen gir et for negativt bilde. De viser til at den slår sammen resultater fra både mislykkede og nyere, mer lovende studier.

– Konklusjonene får situasjonen til å se mørkere ut enn den er, sier Richard Oakley i Alzheimer's Society.

Han viser blant annet til studier av legemidlene lecanemab og donanemab, som britiske legemiddelmyndigheter mener gir en «beskjeden, men meningsfull effekt» hos enkelte pasienter.

Ny norsk forskning viser at den nordligste delen av Polhavet i praksis er tom for fisk.

Forskere fra Norsk Polarinstitutt har under to forskningstokt i 2022 og 2023 trålt farvannene fra Svalbard til Nordpolen. Hovedfunnet er at havet er fisketomt nord for 82. graden, skriver Klassekampen.

Sør for denne breddegraden er det et rikt marint liv med både torsk, lodde, uer og andre arter.

– Vi visste at det sentrale Polhavet var næringsfattig, men vi ble likevel overrasket over det totale fraværet av fisk. Det er rett og slett for lite mat til at pelagiske arter (sild, makrell og lodde) flytter seg ut i det sentrale polhavet, sier marinøkolog Haakon Hop ved Norsk Polarinstitutt.

I stedet domineres området av isavhengige arter som sel og isbjørn, som lever på næringskilder knyttet til havisen.

– Det lille livet som finnes, er helt avhengig av isen. Forsvinner den, forsvinner også livsgrunnlaget deres, sier Hop til Framsenteret – som tidigere har skrevet om saken.

Han sier studien viser at det ikke finnes grunnlag for kommersielt fiske i det sentrale Polhavet.

En 12 år gammel gutt og en 35 år gammel kvinne er drept i russiske angrep mot Ukrainas hovedstad Kyiv natt til torsdag. Minst ti personer er såret.

Seks av de sårede er innlagt på sykehus, opplyser Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko på Telegram.

Angrepet utløste brann og førte til materielle skader flere steder i byen.

Klitsjko sier luftvernet var i aksjon, og at vrakdeler fra nedskutte missiler falt ned flere steder.

Han forteller at en rakett traff sjette etasje i en boligblokk på 16 etasjer i Podil-distriktet sentralt i byen, men uten at det oppsto brann. Han opplyser også at det brøt ut en større brann i en bygning i Obolon nord i Kyiv. Fire helsearbeidere ble såret.

Trump-administrasjonen ønsker at bilprodusenter og andre amerikanske industriselskaper skal spille en større rolle i produksjon av våpen og militært utstyr.

Ifølge The Wall Street Journal har forsvarstopper hatt samtaler med toppledere i blant annet General Motors og Ford om økt produksjon.

Samtalene startet før krigen i Iran, ifølge avisen, som viser til kilder med kjennskap til diskusjonene.

– Forsvarsdepartementet er forpliktet til raskt å utvide den industrielle forsvarsbasen ved å utnytte tilgjengelige kommersielle løsninger og teknologier, sier en talsperson for Pentagon.

Bakgrunnen er økende press på USAs våpenlagre som følge av krigene i Ukraina og Iran. Myndighetene vurderer derfor om sivile produsenter kan støtte opp under tradisjonelle forsvarsleverandører.

Norge har ingen planer om å redusere Oljefondets investeringer i USA, til tross for uro knyttet til krig i Midtøsten og økende amerikansk statsgjeld.

– Vi har ingen planer om å redusere eksponeringen vår i USA, sier finansminister Jens Stoltenberg til Financial Times.

Oljefondet, verdens største statlige investeringsfond med en verdi på over 2000 milliarder dollar, har mer enn halvparten av investeringene plassert i USA. Enkelte på Stortinget har tatt til orde for å redusere denne andelen.

– Det har vært spørsmål om vi bør redusere. Det er en politisk beslutning, men jeg ser ikke for meg noen store endringer, sier Stoltenberg til avisen.

Han peker på at USAs kapitalmarkeder er så dominerende at store fond i praksis må ha betydelig eksponering der. Samtidig uttrykker finansministeren bekymring for utviklingen i verdensøkonomien.

– Jeg er bekymret for de økonomiske konsekvensene av krigen i Midtøsten. Jeg er bekymret for statsgjeld, som er mye høyere enn siden andre verdenskrig.

– Jeg er bekymret for at mange land sliter med å få ned inflasjonen, at Europa sliter med å få opp veksten, og at enkelte aksjemarkeder kan være overvurdert.

Stoltenberg sier likevel at han er optimist på lengre sikt og legger til at det er i USAs interesse å opprettholde sterke allianser som Nato.

To amerikanske menn er dømt til lange fengselsstraffer for å ha bidratt til et omfattende IT-bedrageri som skaffet millioner av dollar til Nord-Koreas regime.

Kejia Wang (42) er dømt til ni års fengsel etter å ha erkjent straffskyld for blant annet bedrageri, hvitvasking og identitetstyveri. Zhenxing Wang (39) er dømt til sju år og åtte måneders fengsel for tilsvarende forhold, opplyser det amerikanske justisdepartementet.

Ifølge myndighetene la de to til rette for at nordkoreanske IT-arbeidere kunne få fjernarbeid for over 100 amerikanske selskaper ved å utgi seg for å være bosatt i USA. Ordningen brukte stjålne identiteter fra minst 80 amerikanere og genererte over 5 millioner dollar til Nord-Korea.

– De tiltalte beriket seg i årevis ved å hjelpe nordkoreanske aktører med å skaffe seg arbeid hos amerikanske selskaper gjennom bedrageri, sier assisterende justisminister John A. Eisenberg.

Opplegget ble gjennomført via såkalte «laptopfarmer», der datamaskiner sto fysisk i USA, men ble fjernstyrt av personer i utlandet. Dette ga tilgang til amerikanske selskapers datasystemer.

– Dette var et sofistikert opplegg som utnyttet stjålne identiteter og amerikanske selskaper for å generere millioner av dollar til et fiendtlig regime, sier statsadvokat Leah B. Foley i en pressemelding.

Ifølge retten fikk de to og flere medhjelpere til sammen nær 700.000 dollar for sin rolle.

Myndighetene sier opplegget, som pågikk fra rundt 2021 til 2024, også ga tilgang til sensitiv informasjon, blant annet fra en amerikansk forsvarsleverandør.

Åtte øvrige tiltalte som ble siktet i juni 2025, er fortsatt på frifot og etterlyst av FBI. Navnene tyder på at alle har kinesisk bakgrunn.

Et oljeraffineri i delstaten Victoria i Australia brenner. Raffineriet står for rundt 10 prosent av landets drivstofforsyning.

Brannvesenet opplyser at de fikk meldinger om flere eksplosjoner og flammer ved raffineriet i Geelong klokken 23.15 lokal tid.

Brannen er ikke under kontroll, men er foreløpig begrenset til anlegget, ifølge myndighetene.

The Sydney Morning Herald skriver at brannen vil påvirke den australske produksjonen av drivstoff, ifølge energiminister Chris Bowen.

Reparasjoner vil ta tid

Ifølge Bowen er det særlig bensinproduksjonen som er rammet, mens produksjonen av flydrivstoff og diesel av sikkerhetshensyn går på redusert nivå.

Bowen sier til TV-kanalen Nine at situasjonen fortsatt er uavklart.

– Dette er ikke en positiv utvikling, men det er fortsatt langt fram før vi vet hva de faktiske konsekvensene blir. Vårt råd til folk er fortsatt: Kjøp så mye drivstoff som du trenger, ikke mer og ikke mindre.

Ifølge energiministeren vil det ta tid å reparere anlegget. Ingen personer er meldt skadet i brannen.

Dårlig timing

Viva Energy, som eier raffineriet i Geelong, ett av to gjenværende raffinerier i Australia, opplyser at raffineriet leverer over 50 prosent av drivstoffet som brukes i delstaten Victoria og 10 prosent av landets totale behov. Raffineriet kan ifølge selskapet prosessere inntil 120.000 fat olje per dag.

Energiminister Chris Bowen omtaler brannen som «dårlig timet» og sier til allmennkringkasteren ABC at bensinproduksjonen vil bli påvirket en stund fremover.

Han sier brannen framstår som en ulykke, og at hendelsen vil bli etterforsket.

Brannen kommer samtidig som Australia allerede opplever press på drivstofftilgangen som følge av krigen i Midtøsten.

Politiet i Oslo fikk onsdag kveld flere meldinger om nestenulykker med en lastebil. Da de fant sjåføren, var de ikke i tvil om at vedkommende var beruset.

– Sjåføren blåste til rødt, bekrefter politiets operasjonsleder Gabriel Langfeldt til NTB.

Han legger til at de uansett tar med vedkommende inn for prøvetaking.

Politiet mottok onsdag flere meldinger om en lastebil som vinglet på E6.

– Ifølge melderne var det flere nestenulykker, samt at lastebilen skal ha kjørt inn i en midtdeler ved avkjøringen på Trosterud, skriver Langfeldt i politiloggen.

Politiet fant lastebilen i Strømsveien.

– Det er skader på lastebilen. Lastebilen har heller ikke gyldig periodisk kjøretøykontroll, og vi tar derfor skiltene.

USAs finansminister Scott Bessent sa onsdag at Washington ikke planlegger å forlenge et midlertidig unntak som tillot salg av russisk olje allerede til sjøs.

USAs finansminister Scott Bessent sa onsdag at Washington ikke planlegger å forlenge det midlertidige unntaket fra sanksjoner som tillot salg av russisk olje som allerede var til sjøs.

– Vi kommer ikke til å fornye den generelle lisensen på russisk olje, sa han på en pressekonferanse onsdag

Bessent sa tirsdag de heller ikke ville fornye en lignende lettelse av sanksjonene på iransk olje. Begge tiltakene var ment å dempe presset på oljeprisene som en følge av den amerikansk-israelske krigen mot Iran.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ba i forrige uke om at sanksjonene på russisk olje måtte gjeninnføres så snart et våpenhvile var inngått i Midtøsten.

Det er anslått at Russland har tjent minst 40 milliarder kroner ekstra på sin eksport av olje og gass på som følge av krigen Midtøsten og stengingen av Hormuzstredet.

En feil som oppsto hos Telia i 2023 gjorde at flere av deres mobilkunder har vært sporbare via mobilen. Alvorlig sikkerhetsbrudd, mener flere.

– Vi beklager selvfølgelig på det sterkeste det avviket som har oppstått, sier Lena Lundgreen, leder for bedriftsmarkedet i Telia Norge, til NRK.

Hun forteller at dette er en feil som oppsto ved en konfigurasjonsendring som Telia gjorde i 2023.

Feilen ble oppdaget 20. mars av sikkerhetsforsker Harrison Sand. Han jobber for det norske selskapet Mnemonic som spesialiserer seg på IT-sikkerhet, skriver NRK.

NRK varslet Telia om sikkerhetshullet mandag 13. april og feilen ble rettet natt til tirsdag.

På grunn av glippen var det mulig å lese informasjon som ble sendt til mobiltelefonen ved et anrop.

Informasjonen avslørte hvilke basestasjoner den som ble oppringt var tilkoblet. I bynære strøk kan man med denne informasjonen anslå en mobilbrukers posisjon til mellom 100 og 200 meters nøyaktighet.

Disse undersøkelsene viste også at man kunne spore toppolitikere og ansatte i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Datatilsynet.

Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, kaller det et alvorlig sikkerhetsbrudd.

– Spesielt med tanke på krigen i Ukraina, så er det bekymringsfullt om disse har kunnet blitt sporet, sier han til kanalen.

Også digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) ser alvorlig på saken.

– Norske innbyggere skal være trygge på at personopplysningene blir behandlet ordentlig og skikkelig.

Nkom iverksetter nå tilsyn med Telia.