Nyhetsstudio

Oslo Børs gikk i rødt og senket seg i løpet av den første timen torsdag. Etter bratt fall onsdag, lettet også flyselskapet Norse Atlantic noe.

Langdistanseselskapet Norse Atlantic falt nesten 50 prosent i verdi onsdag. Nyheten om at selskapet måtte ut i markedet og hente penger for å møte høye drivstoffpriser på grunn av krigen i Midtøsten, sendte aksjekursen ned.

Torsdag gikk derimot kursen opp igjen med 13 prosent etter en drøy times handel. Samtidig meldte den lokale kanalen KTLA i California at Norse har fjernet alle ruter til og fra Los Angeles på sommerruteplanen, melder E24. Dette er i tråd med tidligere varsler fra selskapet om at de ville stramme inn rutenettverket.

– l sommer hadde vi planer om å fly til Los Angeles, men det er nå for langt å fly og for høy risiko, sa Norse-sjef Eivind Roald til DN tidligere denne uken.

Hovedindeksen på Oslo Børs falt på sin side helt ned mot 0,8 prosent den første timen før det dempet seg noe. Ved 10-tiden lå indeksen på 2008,86, en nedgang på 0,51 sammenlignet med dagen før.

Blant de mest omsatte selskapene faller Equinor med 0,71 prosent, Kongsberg Gruppen med 3,85 prosent og Frontline med 3,07 prosent. Det relativt lille biotek-selskapet Circo er børsens nest mest omsatte selskap torsdag formiddag og faller med 21,45 prosent etter at aksjen har vært gjenstand for omfattende handel og en voldsom opptur de siste ukene.

Og mens Norse sliter, går Norwegian noe fram torsdag. Flyselskapet som har sikret deler av drivstoffkjøpet sitt til faste priser hadde en oppgang på børsen med 0,95 prosent.

Spotprisen på nordsjøolje var 94,14 dollar torsdag morgen. Det er opp 1,44 prosent fra i går.

Prosessen med forhandlinger mellom Iran og USA fortsetter. Det er ikke satt noen dato for nye samtaler, men partene er villige, sier Pakistans utenriksdepartement.

Det er heller ikke bestemt noe sted for nye samtaler. Kanalene mellom Washington og Teheran holdes åpne, legger departementet til.

Atomspørsmålet er blant problemstillingene som diskuteres, ifølge departementet.

Iran og USA møttes i helgen til samtaler i Islamabad, men forhandlingene ble brutt etter under ett døgn. Begge land har ment at motparten kom med umulige krav under forhandlingene.

Onsdag ankom en pakistansk delegasjon til Teheran for samtaler med Iran. Iran sa da at samtalene med USA fortsetter gjennom Pakistan.

Kiss er neste band som blir avatarer i en ny satsing basert på teknologien bak ABBA-showet i London.

Premieren blir i Las Vegas i 2028, ifølge nettstedet Pollstar. Der skal Kiss-ikonene gjenoppstå som digitale versjoner av seg selv.

Kiss tok farvel i 2023 med turneen «End of the Road World Tour», der de også tok turen innom Norge. Etter sin aller siste konsert i Madison Square Garden i desember introduserte bandet en tidlig prototyp av avatarene.

Lover pyro

Allerede for tre år siden kjøpte Pophouse, det svenske selskapet bak avatarteknologien, rettighetene til det ikoniske rockebandets musikk og visuelle uttrykk, og startet arbeidet med det kommende avatarshowet.

Det som er i vente, beskrives som «en vill berg-og-dal-banetur i 4D gjennom hitlåtene, tegneserieverdenen og personaene til KISS». I forrige uke testet man ut pyrotekniske effekter mot en ny generasjon LED-skjermer «for å sikre at man får maksimalt ut av KISS' karakteristiske flammekasting.

Det blir ikke bare gamle låter. Ifølge bassist Gene Simmons har Kiss skrevet ny musikk som avatarene skal framføre.

– Vi har laget låter, sier han, mens Paul Stanley forsikrer at alle de gamle klassikerne også blir å høre.

– Dette vil være som å se oss på ordentlig. Min avatar ser akkurat ut som meg – ikke som en tegnefigur eller en kunstnerisk tolkning. Det fine med å være et ikon er at man kan forbli ung for alltid, sier Stanley i intervjuet.

– Udødelige

«ABBA Voyage» er sett av fire millioner mennesker siden premieren i 2022. Mangeårig Kiss-manager Doc McGhee har sett showet hele fire ganger.

– Det var det som fikk meg til å gå til Pophouse – muligheten til å gjøre KISS udødelige og ta dem inn i fremtiden, sier han.

På spørsmål om hvilke epoker av KISS som vil være representert, den nåværende besetningen eller originalen, svarer Gene Simmons at det kommer til å være personaene The Demon, The Starchild, The Spaceman og The Catman:

– Hvem du vil plassere i kostymet, er opp til deg.

Andelen unge musikkskapere som sier de frykter utviklingen av kunstig intelligens (KI) har nesten doblet seg til 63 prosent, viser en undersøkelse fra Tono.

For to år siden svarte 36 prosent av musikkskapere mellom 15 og 29 år at de opplevde KI som en trussel mot det de driver med. I årets undersøkelse svarer seks av ti at de frykter at kunstig intelligens utgjør en trussel.

Blant de eldre musikkskaperne er frykten mindre. Blant de spurte mellom 40 og 49 år svarer halvparten at de opplever KI som en trussel.

– Ungdommer og unge voksne som lager musikk er i en etableringsfase og er kanskje mer sårbare enn mer etablerte musikkskapere, sier Willy Martinsen, kommunikasjonsdirektør i TONO.

I alt 1618 norske låtskrivere, komponister og sangtekstforfattere er spurt i undersøkelsen, som også ble gjennomført i 2024. Tendensen blant de spurte er tydelig, de opplever langt større usikkerhet knyttet til teknologien enn tidligere. For hele undersøkelsen viser antallet at 53 prosent at de opplever KI som en trussel. For to år siden var det samme tallet 38 prosent.

Samtidig stiger antallet som sier de er negative til å ta i bruk KI i sin musikkskaping, fra 51 prosent i 2024 til 64 prosent i dag. Snaut fire av ti svarer de synes KI er spennende, mens nesten halvparten svarte det samme for to år siden.

Hver dag lastes 60.000 KI-genererte spor opp i strømmetjenestene. Dette utgjør 39 prosent av all musikk som lastes opp. Opptil 25 prosent av musikkskapernes inntekter globalt er i faresonen, ifølge en måling gjennomført av Ispos for den franske musikkplattformen Deezer i november i fjor.

To amerikanske menn er dømt til lange fengselsstraffer for å ha bidratt til et omfattende IT-bedrageri som skaffet millioner av dollar til Nord-Koreas regime.

Kejia Wang (42) er dømt til ni års fengsel etter å ha erkjent straffskyld for blant annet bedrageri, hvitvasking og identitetstyveri. Zhenxing Wang (39) er dømt til sju år og åtte måneders fengsel for tilsvarende forhold, opplyser det amerikanske justisdepartementet.

Ifølge myndighetene la de to til rette for at nordkoreanske IT-arbeidere kunne få fjernarbeid for over 100 amerikanske selskaper ved å utgi seg for å være bosatt i USA. Ordningen brukte stjålne identiteter fra minst 80 amerikanere og genererte over 5 millioner dollar til Nord-Korea.

– De tiltalte beriket seg i årevis ved å hjelpe nordkoreanske aktører med å skaffe seg arbeid hos amerikanske selskaper gjennom bedrageri, sier assisterende justisminister John A. Eisenberg.

Opplegget ble gjennomført via såkalte «laptopfarmer», der datamaskiner sto fysisk i USA, men ble fjernstyrt av personer i utlandet. Dette ga tilgang til amerikanske selskapers datasystemer.

– Dette var et sofistikert opplegg som utnyttet stjålne identiteter og amerikanske selskaper for å generere millioner av dollar til et fiendtlig regime, sier statsadvokat Leah B. Foley i en pressemelding.

Ifølge retten fikk de to og flere medhjelpere til sammen nær 700.000 dollar for sin rolle.

Myndighetene sier opplegget, som pågikk fra rundt 2021 til 2024, også ga tilgang til sensitiv informasjon, blant annet fra en amerikansk forsvarsleverandør.

Åtte øvrige tiltalte som ble siktet i juni 2025, er fortsatt på frifot og etterlyst av FBI. Navnene tyder på at alle har kinesisk bakgrunn.

(©NTB)

Økte strømpriser har gjort norgespris langt dyrere enn regjeringen trodde. Men statsministeren lover fortsatt å ta regningen.

– Jeg kan varsle om at norgespris kommer til å bli dyrere i år enn planlagt, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i Stortinget onsdag.

Når NTB spør statsministeren hvor mye dyrere det har blitt, svarer han slik:

– Det får du høre når revidert budsjett kommer. Men vi hadde laget et anslag ved inngangen til året i budsjettet, og så har jo prisene gått opp på grunn av det som skjer med energi, sier han.

– Viser betydningen av norgespris

I statsbudsjettet for 2026 satte regjeringen av 9,1 milliarder kroner til norgespris-ordningen. Men de understreket at anslaget var svært usikkert.

– Statens utgifter og inntekter vil avhenge av hvor mange som velger norgespris, og utviklingen i strømpriser og strømforbruk, skrev de i statsbudsjettet.

2026 har startet både med høyt strømforbruk – på grunn av sprengkulde i vinter – og høyere priser. Prishoppet forklares blant annet med krigen i Midtøsten.

Siden kunder som har norgespris, kun betaler 50 øre per kilowattime inkludert moms, må regjeringen ta mellomlegget.

Og den regningen har nå vokst.

– Men det jeg er fornøyd med, er at dette viser betydningen av norgespris, at det gir folk trygghet for noe veldig viktig i hverdagsøkonomien, nemlig priser til strøm, sier Støre.

Brukte 70 prosent i januar og februar

I mars kunne NRK presentere et regnestykke på at regjeringen hadde brukt 6,4 milliarder kroner på norgespris allerede i januar og februar. Det er 70 prosent av rammen for hele året.

Strømprisekspert Tor Reier Lilleholt var da tydelig på at anslaget kom til å sprekke.

– Det er ganske åpenbart at rammen ikke holder. Iran-konflikten har bidratt til å løfte prisene, og vi ser et mye høyere kostnadsnivå enn forutsett, sa han til kanalen.

Lilleholt mente at prislappen ville ende på rundt 17 milliarder kroner i 2026.

Lover å betale

I mai legger regjeringen fram sitt reviderte budsjett og må da legge mer penger på bordet for å finansiere norgespris-ordningen videre.

– Kan du garantere at det blir satt av nok penger i revidert til å videreføre ordningen?

– Norgespris står ut året, sier Støre til NTB.

– Er det aktuelt å nedjustere ordningen?

– Nei, men vi sier jo at i fremtidige år må vi vurdere norgespris på grunnlag av de anslagene det er på energiprisutviklingen. Men det du har tegnet norgespris for i 2026 – det står i 2026, sier han.

Norgespris er vedtatt fram til ut 2029, men regjeringen har sagt at selve prisen skal justeres 1. januar 2027 i tråd med utsiktene i strømprisutviklingen.

Flere barn skal bli interessert i realfag for å senere velge det som studieretning. Det er et av målene når regjeringen starter arbeidet med ny realfagsstrategi.

– Vi trenger flere som velger realfag og teknologi for å sørge for at vi ruster oss for fremtidens utfordringer, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) til NTB.

Sammen med forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) starter de nå arbeidet for å sørge for at flere utdanner seg innen real- og teknologifag.

Hun sier både næringslivet og offentlig sektor etterspør realfag- og teknologikompetanse. Strategien skal være klar i 2027 og spenne fra barneskolen til høyere utdanning.

– Vi trenger dette for å løse store helseutfordringer, for å lykkes med energiomstilling, klimatilpasning og veldig mye innen sikkerhet. En tilleggsdimensjon er at i den sikkerhetssituasjonen verden står i nå, trenger vi også å rekruttere mer av denne kompetansen her hjemme enn det vi har vært vant til, sier Aasland til NTB.

Åpner for store endringer

Aasland sier hun ser at enkelte unge ikke velger realfag fordi de frykter lavere karakterer. Fagene oppleves som vanskelige og trekker dermed ned karaktersnittet.

– Til dem vil jeg si at vi har endret opptaksreglene nå, slik at realfagspoengene skal telle mer. Det er utrolig viktig å forstå at matematikk, teknologi og realfag ikke bare er noe som passer for noen få – det er noe vi trenger at veldig mange velger.

Realfagspoengene er noe av det som kan endres i en ny strategi.

– Ja, det er jeg åpen for. Nå har vi hatt en grundig prosess for å gå gjennom opptaksreglene. Fra 2028 vil matematikk og realfag bli viktigere fordi andre tilleggspoeng er ryddet bort.

– Kan det bli flere poeng?

– Vi må vurdere hvordan dette virker, og så er vi åpne for å forsterke det hvis det er hensiktsmessig, sier Aasland.

Strategien skal ta lærdom av tidligere strategier, være konkrete i tiltakene og bli målt på det, sier Nordtun, som lover at den ikke skal «legges i en skuff».

Avviser at Høyre var først ute

Høyre-regjeringen la fram den fireårige realfagsstrategien «Tett på realfag» i 2015. En evalueringsrapport fra Nifu i 2022 slo fast at den hadde hatt liten effekt. Nå omtaler Høyre situasjonen som en alvorlig realfagskrise.

– Høyre har foreslått en kraftig satsing på realfagslærere, mer intensiv regneundervisning til elever som sliter, og mer konkrete læreplaner. Mattefaget må igjen bli et regnefag med to streker under svaret, der elevene får tid og ro til å øve på og repetere grunnleggende regning først. Det gir mestringsøyeblikk, sier stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde til NTB.

Nylig la partiet fram et forslag til Stortinget om å be regjeringen lage en ny strategi for å løse dette. Aasland avviser at Høyre kom regjeringen i forkjøpet med forslaget.

– Nei, dette er noe vi har jobbet med, tenkt på og snakket om lenge, og det er noe av det viktigste vi kommer til å jobbe med sammen med mange aktører om de neste årene, sier hun, men vil ikke kommentere enkelte av Høyres forslag.

Fra statsbudsjettet 2027 kommer regjeringen til å legge fram et kompetansebudsjett, forteller Aasland og Nordtun. Det skal vise hvilken kompetanse arbeidslivet trenger og hvordan utdanningene møter behovet.

– Vi ser at tidligere strategier ikke har ført til de resultatene man ønsker seg; tvert imot har rekrutteringen og læringsresultatene gått ned, så vi må faktisk ha tiltak som virker, sier Nordtun.

1 av 5 nyutdannede uten jobb

Et halvt år etter fullført utdanning sto 21 prosent innen natur- og realfag uten jobb i fjor, viste Nifus kandidatundersøkelse nylig. For teknologifag var andelen 12 prosent, mens både juss, helse- og sosialfag og lærer og pedagogikk lå på 3–4 prosent, ifølge E24.

– Burde man heller tatt grep i arbeidsmarkedet enn i utdanningen?

– Man må ta grep begge steder, svarer Aasland, som sier det er en generell økning i ledigheten blant nyutdannede som man må ta på alvor.

Det er en etterspørsel etter disse utdanningene, fastslår hun, samtidig som det varierer hva slags typer realfagskompetanse det er behov for. Hun ber bedrifter være med på å ta ansvar for nyutdannede.

– Jeg vil gjerne utfordre arbeidslivet på en bedre juniorpolitikk og bedre grep for å få de som ikke har arbeidserfaring inn i arbeidslivet, sier Aasland.

– Mast jeg vet ikke hvor lenge

Den teknisk-naturvitenskapelige fagforeningen Tekna har oppfordret til en ny realfagsstrategi i flere år. De er fornøyde med at regjeringen starter arbeidet nå.

– Vi har jo jobbet knallhardt og maset om en realfagstrategi jeg vet ikke hvor lenge. Det er fordi vi trenger konkrete tiltak som er målbare, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø til NTB.

Hun håper det legges opp til bedre faglig utvikling for lærerne, økte realfagspoeng og økt engasjement og synlighet for realfagene, slik at særlig barn i større grad forstår hva de innebærer.

Haugsbø ber om at en strategi må ha et lengre tidsperspektiv enn 2–4 år, slik som tidligere strategier. Hun påpeker at et utdanningsløp er 15 år langt fra barneskole til høyere utdanning.

– Det tror jeg kanskje det blir mest utfordrende for disse statsrådene våre å finne ut: Hvordan få den til å leve såpass lenge?

To barn på 5 og 14 år ble drept da ukrainske droner angrep området rundt den russiske Svartehavshavnen Tuapse, ifølge russiske myndigheter.

Flere bedrifter i området ble rammet, og også bolighus fikk skader i det guvernøren omtaler som omfattende droneangrep, opplyser guvernør Veniamin Kondratjev i Krasnodar kraj.

Opplysningene er ikke uavhengig bekreftet.

USA advarer om at land og banker som kjøper iransk olje, kan bli rammet av sanksjoner, samtidig som Washington håndhever en maritim blokade av Iran.

– Vi har gjort det klart at dersom dere kjøper iransk olje, eller iranske penger befinner seg i deres banker, er vi villige til å innføre sekundære sanksjoner, sier finansminister Scott Bessent.

Han sier at de tror Kina vil stanse sine kjøp som følge av blokaden. Kina har tidligere kjøpt over 80 prosent av Irans oljeeksport.

USA har også sendt brev til to kinesiske banker med advarsel om mulige sanksjoner dersom det kan påvises at iranske midler går gjennom deres kontoer.

Samtidig kunngjorde det amerikanske finansdepartementet nye tiltak mot Irans oljeinfrastruktur. Mer enn 20 personer, selskaper og fartøy er ilagt sanksjoner.

Tiltakene kommer etter at USA tidligere ga et midlertidig unntak fra sanksjoner for iransk olje til sjøs. Unntaket utløper 19. april og vil ikke bli forlenget, ifølge Bessent. Også et tilsvarende unntak for russisk olje er nå utløpt.

Ifølge Reuters har USA også sendt advarsler til banker i Kina, Hongkong, De forente arabiske emirater og Oman om mulige straffetiltak dersom de legger til rette for iransk aktivitet.

Folket er delt på midten når det gjelder vindkraft, ifølge en ny undersøkelse. Frp- og Sp-velgere er mest negative, mens velgere fra Høyre og MDG er mest positive til mer vindkraft på land.

– Man kan få inntrykk av at det er massivt nei-flertall mot vindkraft i Norge. Vår undersøkelse viser at det ikke er tilfelle, sier leder Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge til Dagens Næringsliv.

– Det er nesten 50–50. Eller 41–40 da. 41 prosent sier de er helt eller delvis enig i at Norge bør produsere mer vindkraft på land, mens 40 prosent er imot, sier Solhjell som viser til en meningsmåling Norstat har gjennomført for Fornybar Norge, fornybarnæringens lobbyorganisasjon.

Frp- og Sp-velgere klart mest negative, mens Høyre- og MDG-velgere mest positive til mer vindkraft på land, viser undersøkelsen.

Den viser også at tre av fire er enige i at Norge trenger mer fornybar energi, mens to av tre mener at tilgang på mer fornybar energi er avgjørende for å utvikle ny industri i Norge.