Nyhetsstudio

Ebolautbruddet i Kongo har kostet 2325 mennesker livet og er dermed det dødeligste i landets historie.

Det viser tall fra kongolesiske myndigheter søndag. Dødstallet har passert de 2280 dødsfallene under utbruddet i 2018–2020.

Landets folkehelseinstitutt opplyser at det nå er registrert 4945 bekreftede smittetilfeller. Av dem er 101 påvist i løpet av det siste døgnet.

Bare ebolautbruddet i Vest-Afrika fra 2014 til 2016 har vært større. Da ble 28.616 mennesker smittet og 11.310 døde i Guinea, Liberia og Sierra Leone, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Halvparten dør

Det nåværende utbruddet skyldes Bundibugyo-varianten av ebolaviruset. Det finnes ingen godkjente vaksiner eller behandlinger mot denne varianten.

Utbruddet ble erklært 15. mai og har siden tiltatt i styrke. Svakt helsevesen, motstand i deler av befolkningen og ustabilitet har gjort det vanskeligere å oppdage og håndtere smittetilfeller.

Andelen bekreftet smittede som dør, har steget fra rundt 20 prosent tidlig i juni til 46 prosent, viser myndighetenes tall. Det betyr at nesten annenhver person med bekreftet smitte dør.

Eksperter mener utviklingen ikke skyldes at viruset er blitt mer dødelig, men at forklaringen er mangler ved smitteovervåking, oppdagelse av sykdomstilfeller og tilgang til behandling.

– Normalt bør dødeligheten falle etter hvert som et utbrudd utvikler seg, fordi smittesporingen blir bedre og pasientene blir identifisert og behandlet tidligere, sier folkehelsespesialist Thomas Parisch, som nylig arbeidet i Kongo for Leger Uten Grenser.

Tester vaksiner

Et mindre antall eksperimentelle vaksiner og behandlinger blir nå testet, samtidig som internasjonale helsemyndigheter undersøker om eksisterende ebolabehandlinger kan ha effekt. Foreløpig finnes det bare dokumentasjon fra dyreforsøk.

Utbruddet spredte seg tidligere til nabolandet Uganda. Der klarte myndighetene å begrense utbruddet til 20 bekreftede smittetilfeller og to dødsfall, før det ble erklært over i juli.

Ebola smitter ved direkte kontakt med kroppsvæsker fra smittede personer, både levende og døde. Sykdommen kan gi feber, oppkast og diaré og i alvorlige tilfeller indre og ytre blødninger.

Til sammen 19 mennesker ble drept i angrep i Ukraina og Russland søndag, der bølger av droner og missiler rammet sivile mål på begge sider.

Med kampene ved fronten tilnærmet fastlåst og fredsforhandlingene frosset, har Ukraina og Russland trappet kraftig opp angrep langt inne på hverandres territorium. Det sivile dødstallet er nå på sitt høyeste nivå siden krigens første måneder i 2022.

I Russland ble fem personer drept av ukrainske droner i et boligområde i den sørlige Rostov-regionen, opplyser regionens guvernør Jurij Slusar. Tre andre ble drept i regionene Belgorod, Kursk og Moskva, i tillegg til fire i de russiskokkuperte delene av Ukraina.

Ifølge Moskvas guvernør, Andrej Vorobjov ble regionen rammet av «et av de mest massive droneangrepene i nyere tid». Ifølge det russiske forsvarsdepartementet skal

Ukrainsk stålverk truffet

I Ukraina ble to mennesker drept og 14 såret da et stålverk i Kryvyj Rih, president Volodymyr Zelenskyjs hjemby, ble truffet av en rekke russiske droner og missiler. Anlegget, som er ett av Ukrainas største stålprodusenter, opplyser at driften er delvis stanset som følge av angrepet.

Søndag kveld ble Kryvyj Rih rammet av nok et angrep, der én person mistet livet.

Flere regioner ble truffet søndag. I Zaporizjzja ble to personer drept, én i Sumy og én i Donetsk.

I Kyiv ble et populært utendørs bokmarked ved Potjaina truffet. Markedet er kjent for å ha sjeldne og antikvariske bøker. Bokhandler Dmytro Semenuha så alle fire bodene sine brenne ned til grunnen.

– Det var en butikk der. Og bøker, og flagg fra alle land, alle land. Massevis av alt. Og nå er det borte, sier 45-åringen til nyhetsbyrået AFP.

Zelenskyj skriver i et innlegg i sosiale medier at «overalt hvor russerne kan nå med sine ballistiske missiler, så rammer de sivil infrastruktur».

Bønn om mer luftforsvar

Videre skriver han at til sammen 13 ukrainske regioner er blitt bombardert av russiske styrker den siste uken, med «mer enn 1550 droner, nærmere 1560 presisjonsstyrte bomber og 62 missiler». Han gjentar samtidig sin bønn til allierte om å få mer luftforsvar.

Russland har gjennomført nærmest daglige missil- og droneangrep over store deler av Ukraina siden landet innledet sin fullskala invasjon tidlig i 2022. Den siste tiden har Russland intensivert angrepene med ballistiske missiler som er vanskelige å avskjære, og de utnytter Ukrainas mangel på luftforsvar etter at USA har omdirigert våpenleveranser som følge av Iran-krigen.

Fra verdensrommet så Jannicke Mikkelsen hvordan russiske missiler slo ned i Ukraina. Nå har astronauten besøkt stedet der våpnene rammet.

– Det gjorde vondt, fortalte Mikkelsen til NTB om synet av rakettene de hadde sett gå i bane fra Russland og slå ned i Ukraina i begynnelsen av april.

Det var fra SpaceX-kapselen Dragon 2, 450 kilometer over jorden, at Mikkelsen så de russiske missilene fare gjennom atmosfæren på vei til sitt mål i nabolandet. Men hva som faktisk skjer når et slikt missil treffer bakken, hadde hun aldri sett.

– Jeg ønsket å reise til Ukraina og oppsøke sannheten for å få også den siden av historien. For dette er ikke en side av krig jeg har fått vite noe om, sier Mikkelsen til Fritt Ukraina.

– Jeg ønsket å se hvor missilet traff. Hva slags missil det var. Hvem missilet rammet, forteller hun.

I august ble hun derfor med den norske hjelpeorganisasjonen da hjelpesending nummer 134 skulle fraktes fra Norge til Ukraina.

Reisen gikk til Kryvyj Rih, hjembyen til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, der første stopp var en bedrift som ble rammet av et russisk ballistisk missil 2. april 2025, samme dag som Mikkelsen satt i verdensrommet og observerte angrepet.

Fire mennesker ble drept og 17 såret i angrepet.

Under besøket i byen besøkte Mikkelsen også en lekeplass som var blitt rammet av en russisk rakett to dager etter angrepet hun selv hadde vært vitne til fra verdensrommet. Der ble 20 personer drept, hvorav ni var barn.

– Det tok tid å fordøye denne informasjonen. Dette gjorde stort inntrykk. Det er ikke sånn som å bli truffet av lynet. Er du et mål, så er du et mål, sier hun.

Regionen Aragón i Spania har satt inn det største slokkingsmannskapet i sin historie mot en skogbrann som truer et 1.000 år gammelt kloster. Franske forsterkninger bistår også i slokkingsarbeidet.

Brannen brøt ut mandag og har seg klosterkomplekset San Juan de la Peña nordøst i landet. Det eldste klosteret har ifølge legenden tilknytning til den hellige gral, og har røtter tilbake til 900-tallet. Det inneholder restene av de første kongene i det middelalderske kongeriket Aragón.

Kongenes levninger ble berget ut torsdag.

Uforutsigbar vind og høye temperaturer har ført til at flammene har spredt seg over 166 kvadratkilometer og tvunget mer enn 1000 personer til å evakuere.

Søndag meldte regionalregjeringen om et vellykket slokkingsarbeid gjennom natten. Med ankomsten av 100 franske brannfolk, forsterkninger fra hæren og opptil 40 skogbrannfly teller styrken nå rundt 1000 personer. Regionleder Jorge Azcón kaller innsatsen den største i Aragóns historie.

Samtidig ble en omfattende brann i Andalusia sør i landet erklært under kontroll søndag etter å ha herjet i ti dager og rammet over 250 kvadratkilometer. Evakuerte har der fått vende hjem.

En omfattende skogbrann har ødelagt rundt 30 kvadratkilometer i et naturreservat i det østlige Belgia, nær grensen til Tyskland. Det er den største skogbrannen noensinne registrert i landet.

En del av den rundt én kilometer brede brannfronten beveger seg mot Tyskland, opplyste en talskvinne for de regionale myndighetene til DPA søndag.

Brannen har mer enn doblet seg i omfang på et døgn, opplyste myndighetene søndag.

Innenriksminister Bernard Quintin skrev i et innlegg på X i 13-tiden søndag at brannfrontene ved landsbyene Jalhay og tyske Monschau skal være under kontroll.

Over 600 evakuerte

Rundt 600 innbyggere i kommunene Waimes og Bütgenbach i provinsen Liège nær den tyske grensen fikk beskjed om å evakuere lørdag da vinden snudde og røyken spredte seg. Turister ble også bedt om å reise, og en lokal idrettshall ble åpnet for de evakuerte.

Guvernøren i Liège, Hervé Jamar, opplyste søndag at ingen hus skal være rammet så langt, til tross for at brannlinjen går tett opptil bebygde strøk.

Ifølge guvernøren deltar mer enn 250 personer i redningsarbeidet, inkludert over 100 belgiske og tyske brannkonstabler, politi, militære og sivilforsvar. I tillegg bistår brannhelikoptre fra det belgiske politiet og Nederland, samt to brannfly fra Sverige. Lørdag kveld tilbød også Norge å sende to brannhelikoptre med mannskap til Belgia, om nødvendig.

Største skogbrann noensinne registrert i landet

Brannen startet fredag og er ifølge lokale myndigheter den største skogbrannen som noen gang er registrert i landet. Innen lørdag kveld var rundt 27 kvadratkilometer ødelagt.

Det krevende terrenget i naturreservatet Hautes Fagnes (Hohes Venn, på tysk) gjør slokkingsarbeidet krevende, med få adkomstveier og store myrområder. Brannen skiftet retning flere ganger i løpet av natten på grunn av skiftende vind, melder kringkasteren RTBF.

Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) har vært utsatt for dataangrep i kundedatabasen. Det er en risiko for at personopplysninger er på avveie.

Sit opplyser søndag at de ble informert om angrepet fra systemoperatørene fredag. Det ble gjennomført tiltak for å stanse aktiviteten og sikre kundedatabasen. Problemet knyttet til dataangrepet er identifisert og rettet.

Opptil 780 studenter med et kundeforhold til Sit kan være berørt. De berørte personene er varslet.

– Angrepet framstår som et forsøk på å tjene penger på SMS-verifisering, og ikke primært for å hente ut persondata, men vi kan ikke stadfeste dette med 100 prosent sikkerhet, sier administrerende direktør Morten Wolden i en pressemelding søndag.

Datatilsynet er varslet om hendelsen.

– Da dette ble kjent, satte vi krisestab i Sit. Vi ser svært alvorlig på hendelsen og har jobbet kontinuerlig med å rette problemet og kartlegge omfanget, sier Wolden.

Et kinesisk containerskip har reist fra Kina gjennom Arktis mot Europa, en rute som halverer reisetiden.

Skipet «Dubai Tower» forlot havnebyen Ningbo på den kinesiske østkysten lørdag kveld og satte kursen nordover gjennom Beringstredet og videre gjennom farvannene langs Russlands nordkyst.

Skipet forventes å ankomme Felixstowe i Storbritannia 7. september.

Den nordlige sjøruten er betydelig raskere enn ruten gjennom Suezkanalen, og bruker omtrent halve reisetiden. I tillegg unngår den Rødehavet, der skipsfarten har vært utsatt for angrep fra den Iran-støttede Houthi-militsen i Jemen.

Den globale skipsfarten har blitt kraftig forstyrret av krigen i Midtøsten etter at Israel og USA gikk til krig mot Iran 28. februar.

Ruten er bare tilgjengelig i den delen av året da isen har smeltet nok til at man kan kjøre gjennom uten isbrytere.

Andre rederier har også benyttet seg av ruten tidligere. Det danske shippingselskapet Maersk var først ut i 2018. I fjor passerte 23 containerskip ruten, opp fra 15 i 2024. Andre rederier, blant annet franske CMA CGM, sveitsiskbaserte MSC og det tyske Hapag-Lloyd, har lovet å unngå ruta i Arktis.

Miljøorganisasjoner advarer om at økende antall skip gjennom passasjen kan fremskynde tapet av arktisk havis, som allerede er stort på grunn av økende temperaturer.

Etter mer enn fem timer stans kunne togene igjen passere forbi Skøyen stasjon i Oslo søndag ettermiddag.

All trafikk forbi Skøyen ble innstilt ved 8-tiden søndag morgen etter at det oppsto en feil i signalanlegget på strekningen mellom Nationaltheatret og Skøyen stasjon.

Det skulle ta over fem timer før feilen ble lokalisert og utbedret.

– Feilen utbedret på Skøyen stasjon. Du må fortsatt regne med forsinkelser og innstillinger, skriver Bane Nor litt før klokka 14.

Alle togene som kjører på Drammenbanen og Askerbanen var berørt av feilen. Alle tog måtte snu på Lysaker på vestsiden, og på Oslo S og Nationaltheatret stasjon på den andre siden.

Danske forskere har funnet at andel kroppsfett hos menn kan påvirke fruktbarheten. Også normalvektige menn kan ha mye fett i kroppen.

Det er allerede kjent at overvekt og fedme kan påvirke fertiliteten både hos kvinner og menn. Menn med fedme og høy BMI har lavere sædcellekonsentrasjon og -antall, samt spermier med dårligere bevegelighet og form. Forskere ved universitetet i Århus mener likevel at BMI er en upresis indikator fordi den ikke skiller mellom fett og muskelmasse.

Menn med samme BMI kan derfor ha svært ulike nivåer av kroppsfett, og forskerne mener andelen kroppsfett er et bedre mål for fruktbarhet.

– For menn kan det være viktig for fertiliteten å opprettholde en sunn kroppssammensetning, ikke bare en sunn kroppsvekt i forhold til høyde. For leger kan vurdering av kroppsfettprosent hos utvalgte pasienter bidra til å identifisere menn med risiko for redusert fertilitet, som ellers ville blitt oversett basert på BMI alene, sier lege og førsteamanuensis Nis Brix ved det danske folkehelseinstituttet.

Han er hovedforfatter bak studien som nylig er publisert i det medisinske tidsskriftet Human Reproduction.

Nå skal norske menn testes

Studien omfattet drøyt 1000 danske menn, invitert via «Bedre sundhed for mor og barn», som er den danske versjonen av Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Begge disse samler inn detaljerte spørreskjemaer og biologiske prøver fra mor og barn fra svangerskapet og gjennom barnas oppvekst.

Neste skritt blir å samle detaljert informasjon i Biosfer. Det er stort EU-prosjekt som Folkehelseinstituttet (FHI) er med på å lede.

– Vi samler inn data og prøver fra 1250 unge menn som ble født inn i MoBa-studien, sier senterleder Siri Eldevik Håberg ved Senter for fruktbarhet og helse ved FHI til NTB.

I tillegg til å hente livsstilsfaktorer i dag har MoBa data helt tilbake til da mennene var i fosterstadiet.

Danskene vil gjøre det samme, så det blir til sammen 2500 unge menn i alderen 18–26 år som skal være med.

Unike data

– Vi vil undersøke om miljøfaktorer og hormonforstyrrende stoffer som moren er utsatt for i svangerskapet, kan påvirke senere sædkvalitet hos guttene. Vi kan også følge guttene med data fra barndom, pubertet og ungdomsliv og finne ut hva som har sammenheng med sædkvalitet hos unge menn i dag. Vi måler også fettprosent og kroppssammensetning, sier Håberg.

MoBa og Danmark er unike i verdenssammenheng.

– Vi har fulgt dem som nå er unge voksne, siden fosterlivet. Vi har lagrede blodprøver fra mor under svangerskapet og nye prøver fra de unge voksne, sier Håberg.

Brix sier slike fremtidige studier kan bekrefte funnene de har gjort, spesielt funnene for menn med normal BMI.

– De bør også undersøke hvorfor en høyere kroppsfettprosent kan redusere sædkvaliteten, sier han.

Slik håper forskerne å identifisere menn i faresonen tidligere og utvikle strategier for å forbedre mannlig fertilitet.

Håberg sier det vil være interessant om videre forskning viser at sædkvaliteten kan forbedres ved å redusere fettandelen hos menn med høy fettprosent.

Fire kategorier

I Brix' studie målte de kroppsfettprosent, BMI og forholdet mellom midje og høyde. Mennene avga sæd- og blodprøver, målte størrelsen på testiklene sine og fylte ut et spørreskjema om helseatferd.

Kroppsfettprosenten ble delt inn i fire kategorier:

* lav (mindre enn 8 prosent)

* normal (8–19 prosent, som er vanlig ved god helse og synlige, definerte muskler)

* høy (20–24 prosent, som er ganske vanlig)

* svært høy (25 prosent eller mer, definert som fedme)

Menn med høy andel fett hadde i snitt 23 prosent lavere sædkvalitet enn menn med normal kroppsfettprosent. Menn med svært høy kroppsfettprosent hadde 15 prosent lavere sædkvalitet.