Nyhetsstudio

Mange tyske familiemyter står for fall etter at USAs nasjonalbibliotek publiserte rundt 12 millioner digitaliserte medlemskort fra Hitlers nazistparti.

Kartoteket, som ble beslaglagt av amerikanske styrker etter at Nazi-Tyskland overga seg på slutten av andre verdenskrig, har tidligere bare vært tilgjengelig på mikrofilm, men nå ligger det søkbart på nettet.

Familiehemmeligheter som har vært begravet i mange tiår, er dermed bare noen klikk unna. De tyske medieselskapene Die Zeit og Der Spiegel laget raskt nettverktøy for å hjelpe tyskere å søke i arkivet.

”Var bestefar nazist?“ lød overskriftene i nyhetssaker over hele Tyskland. Etter at medlemsregisteret ble lagt ut på nett, har hundretusenvis av tyskere søkt etter sine slektninger, vel vitende om at svaret de fikk, kunne bli ubehagelig.

Kjente militærhistorien, men ikke politisk syn

En av dem er 60 år gamle Corinna, som ber om at etternavnet hennes ikke kommer på trykk. I arkivet fant hennes 26 år gamle datter det digitale beviset på at Corinnas far meldte seg inn i partiet i 1935, to år etter at Adolf Hitler kom til makten.

Jeg ble ganske overrasket, sier 60-åringen. Hun visste at faren ble såret i strid i Frankrike og i Russland mens han var i den tyske hæren, men sier han aldri sa noe om nazistsympatier. I stedet trodde hun at han gjennom hele livet hadde vært medlem i sosialdemokratiske SPD.

Mens den tyske staten har gått langt for å huske og gjøre bot for landets nazistiske historie, inkludert holocaust, har mange tyske familier foretrukket å ikke snakke om krigen – eller å lyve om den.

Da Det tredje riket gikk under ved krigens slutt, hadde mer enn 10 millioner meldt seg inn i Hitlers nasjonalsosialistiske parti.

Fortalte alternative versjoner

Historiker Johannes Spohr sier krigsgenerasjonen gjorde det klart at det er enkelte ting man ikke snakker om. Mange tidligere nazister gikk enda lenger og fortalte en alternativ versjon av historien, der de ofte selv var ofre for nazismen eller til og med kjempet aktivt mot den.

Målinger har nylig vist at en usannsynlig høy andel av tyskerne – mellom 11 og 18 prosent – tror deres besteforeldre forsøkte å hjelpe dem som ble forfulgt av naziregimet, påpeker Spohr.

– Det reelle tallet, ifølge den nyeste historieforskningen, er under 1 prosent, sier han.

– Tro på saken eller opportunisme

Spohr sier også at tidspunktet for når noen meldte seg inn i partiet, kan si noe om hvor engasjert de var.

– Dersom noen meldte seg inn på 1920-tallet eller tidlig på 30-tallet, før Hitler kom til makten, er det ofte et tegn på at de var overbeviste nazister og ville kjempe for saken, forteller han. Etter maktovertakelsen i 1933 kan flere ha handlet ut fra opportunisme, for å sikre seg jobb eller på andre måter for personlige fordeler av et partimedlemskap.

– Det var enkelte yrkegrupper med mange partimedlemmer, som lærere og offentlig ansatte. Og selv om man ikke ble tvunget til å melde seg inn, var det et slags sosialt press, sier historikeren.

Saken oppdateres.

Representantenes hus vedtok torsdag et forslag om fornyet støtte til Ukraina og nye sanksjoner mot Russland. Det er ikke ventet at forslaget blir endelig vedtatt.

Forslaget fikk flertall i underhuset i den amerikanske Kongressen etter at 18 republikanere og en uavhengig representant sluttet seg til demokratene. Etter flere måneders venting endte saken med 226 mot 195 stemmer.

Torsdagens avstemning anses som et nytt tegn på at den nærmest enstemmige republikanske støtten til president Donald Trumps politikk begynner å slå sprekker. Hva som skjer videre med forslaget er likevel langt fra sikkert. For å bli endelig vedtatt, må det også gjennom Senatet, der den republikanske ledelsen har nektet å ta opp saker med tverrpolitisk støtte om sanksjoner mot Russland til votering. De vil istedet vente på føringer fra Trump.

Skulle Senatet slutte seg til vedtaket i Representantenes hus, er det ventet at Trump vil legge ned veto.

Politiet i Guerrero sør i Mexico har funnet fire halshogde lik pakket i plast i et forlatt kjøretøy. Regionen er åsted for væpnet konflikt mellom narkotikakarteller.

Bilen med likene ble funnet i nærheten av bakdøren til delstatsforsamlingen i Guerreros hovedstad Chilpancingo, opplyser kilder i påtalemyndigheten torsdag. De etterforsker saken.

Delstaten er åsted for kamper mellom Sierra-kartellet og narkogjengen Los Ardillos. Urfolksgrupper beskylder sistnevnte for å bruke droner og eksplosiver til å presse dem bort fra hjemmene deres i fjellene. Analytikere sier angrepene har som mål å skremme lokalbefolkningen.

Det nærmer seg midnatt og fristen i meklingen for over 8000 oljearbeidere. En mulig streik kan ramme produksjonen av rundt 45.000 fat olje per dag.

– En eventuell streik vil kunne få konsekvenser for produksjon på berørte felt. Rundt 45.500 fat oljeekvivalenter per dag vil bli rammet av en eventuell streik basert på de innmeldte plassfratredelsene, opplyste Offshore Norge i en pressemelding onsdag – i forbindelse med at meklingen startet hos Riksmekleren.

Totalt 617 arbeidere er klare til å gå ut i streik fra fredag av hvis det blir konflikt.

Natt til fredag går meklingsfristen ut, og foreløpig har det ikke kommet noen signaler fra partene.

Flere plattformer rammes

Det er fagforeningene Styrke, Safe og Lederne som forhandler med Offshore Norge, som representerer oljeselskapene.

Fagforeningene har varslet at en rekke operatøransatte og andre ansatte på norsk sokkel blir tatt ut i streiken, noe som kan ramme oljeproduksjonen direkte.

Plattformene som kan bli berørt er Statfjord A, Oseberg Øst, Oseberg B og Oseberg C, Ula, Ekofisk og Draugen.

– Vi har tro på konstruktive samtaler og at vi kommer til enighet, sa Offshore Norge da meklingen startet.

Én av flere olje-oppgjør

Styrke står for det største streikeuttaket, på 305 ansatte.

– Vi har forventninger om et godt oppgjør med økt kjøpekraft og videreutvikling av avtalene, sa nestleder Lill-Heidi Bakkerud i Styrke i forrige uke.

Sokkelavtalene er den første av flere olje- og gassoverenskomster som skal forhandle denne sommeren.

Antallet bekreftede ebolatilfeller i Kongo har steget til 381, ifølge tall fra Kongos regjering torsdag kveld.

Utbruddet startet i midten av mai, og antallet bekreftede smittetilfeller har økt med 18 siden onsdag.

Landet nedjusterte samme dag antallet mistenkte smittetilfeller fra over 900 til 116. Myndighetene opplyste da at minst fem personer var bekreftet friske igjen.

Onsdag ble det opplyst at minst 60 av tilfellene er av den sjeldne bundibugyo-varianten. I Uganda er 15 personer smittet og én død.

Ebolaviruset spres via kroppsvæsker og kan forårsake alvorlige blødninger og organsvikt.

Utbruddet av bundibugyo-varianten av viruset regnes som alvorlig fordi denne varianten er svært smittsom og det ikke finnes noen godkjent vaksine mot den.

Utbetalingene for skader fra forsikringsselskapene økte med 11,2 prosent i årets første kvartal, viser tall fra Finans Norge.

Samtidig øker kun antallet skader med kun 3 prosent.

– Vi har dessverre sett flere alvorlige hendelser, både med personskader og branner. Særlig når mennesker blir skadet, kan konsekvensene bli store – og da blir også erstatningene det, sier kommunikasjonssjef Nina Lædre Wiig i Finans Norge til NTB.

Totalt er det utbetalt 19,2 milliarder kroner i erstatninger så langt i år – 2 milliarder mer enn samme tid i fjor

En stor del av veksten knyttes til personskader, særlig ved alvorlige skader som gir høye utbetalinger. Mange personskader skyldes fallulykker.

Den største andelen står skader på personbil for, fulgt av innboforsikring.

Russland misliker at EU utvikler seg til å bli en militærblokk, sier president Vladimir Putin.

Under en pressekonferanse i St. Petersburg torsdag medga Putin at EUs militære satsing bekymrer Russland.

Han sa videre at EU trolig kan spille en positiv rolle ved å overtale Ukraina til å inngå kompromisser som trengs for å komme fram til en fredsavtale.

Putin la til at ledelsen i Kyiv neppe er klar til å inngå slike kompromisser, og han understreket også at Russland om nødvendig vil nedkjempe ukrainerne og vinne krigen.

– For øyeblikket har Russland tatt full kontroll over Luhansk – 100 prosent. Og over 85 prosent av Donetsk er også under russisk kontroll, sa han.

– Vi er selvsagt forberedt og villige til å oppnå en avtale med Ukraina gjennom fredelige midler. Spesifikt på det grunnlaget vi diskuterte under møtet mitt med president Trump i Anchorage, sa Putin.

- Russland godtar de kompromissene vi diskuterte i Anchorage. Den ukrainske siden må også godta disse kompromissene. Da vil konflikten raskt komme til en naturlig avslutning, sa han.

Fire iranske oljetankere har trosset USAs blokade og passert gjennom Hormuzstredet, viser trafikkdata fra analyseselskapet Kpler.

Data publisert torsdag viser at de fire tankskipene, som til sammen hadde 7 millioner fat olje om bord, passerte gjennom Hormuzstredet mandag.

De fire tankerne, Hilda I, Amber, Silvia 1 og Happiness I, frakter vanligvis iransk råolje fra Kharg-øya til et havområde utenfor kysten av Malaysia og Singapore.

For å omgå internasjonale sanksjoner blir oljen der pumpet over i andre tankskip, som leverer lasten til kjøpere, som oftest i Kina.

USA innførte 13. april full blokade av alle skip på vei til eller fra iranske havner, men de fire tankskipene ble ikke forsøkt stanset mandag.

Tre andre oljetankere knyttet til Iran trosset den amerikanske blokaden 15. april, men ingen har forsøkt senere før nå, ifølge Kpler.

For å stå imot angrep fra Ukraina, skal Russland styrke sitt luftforsvar, sier Russlands president Vladimir Putin.

– Russland har et luftforsvarssystem. Ja, vi må forbedre det. Ja, vi må styrke det. Og vi kommer til å gjøre det, sa Putin under et møte med utenlandsk presse i St. Petersburg innerst i Finskebukta torsdag kveld.

Putin deltar denne uka på St. Petersburg International Economic Forum. Dagen før kastet ukrainske angrep mot byen lange skygger over det som omtales som «Putins Davos.» Fra Kreml ble det opplyst at angrepene ikke fikk konsekvenser for Putins planer.

Til de utenlandske journalistene sa Putin også at Russland ennå ikke har benyttet sin supersoniske Oresjnik-rakett mot Ukraina i reelle angrep, men at de kun har gjennomført tester.

Oresjnik-raketten ble første gang avfyrt mot Ukraina i 2024 og er siden blitt avfyrt mot nabolandet to ganger, ifølge Reuters.

Raketten kan utstyres med atomstridshode og har en rekkevidde på over 500 mil.

Putin har tidligere sagt at den er umulig å avskjære, en påstand vestlige eksperter har stilt spørsmål ved.

Putin skal holde tale under konferansen fredag.