Nyhetsstudio

Politiet i Guerrero sør i Mexico har funnet fire halshogde lik pakket i plast i et forlatt kjøretøy. Regionen er åsted for væpnet konflikt mellom narkotikakarteller.

Bilen med likene ble funnet i nærheten av bakdøren til delstatsforsamlingen i Guerreros hovedstad Chilpancingo, opplyser kilder i påtalemyndigheten torsdag. De etterforsker saken.

Delstaten er åsted for kamper mellom Sierra-kartellet og narkogjengen Los Ardillos. Urfolksgrupper beskylder sistnevnte for å bruke droner og eksplosiver til å presse dem bort fra hjemmene deres i fjellene. Analytikere sier angrepene har som mål å skremme lokalbefolkningen.

Det nærmer seg midnatt og fristen i meklingen for over 8000 oljearbeidere. En mulig streik kan ramme produksjonen av rundt 45.000 fat olje per dag.

– En eventuell streik vil kunne få konsekvenser for produksjon på berørte felt. Rundt 45.500 fat oljeekvivalenter per dag vil bli rammet av en eventuell streik basert på de innmeldte plassfratredelsene, opplyste Offshore Norge i en pressemelding onsdag – i forbindelse med at meklingen startet hos Riksmekleren.

Totalt 617 arbeidere er klare til å gå ut i streik fra fredag av hvis det blir konflikt.

Natt til fredag går meklingsfristen ut, og foreløpig har det ikke kommet noen signaler fra partene.

Flere plattformer rammes

Det er fagforeningene Styrke, Safe og Lederne som forhandler med Offshore Norge, som representerer oljeselskapene.

Fagforeningene har varslet at en rekke operatøransatte og andre ansatte på norsk sokkel blir tatt ut i streiken, noe som kan ramme oljeproduksjonen direkte.

Plattformene som kan bli berørt er Statfjord A, Oseberg Øst, Oseberg B og Oseberg C, Ula, Ekofisk og Draugen.

– Vi har tro på konstruktive samtaler og at vi kommer til enighet, sa Offshore Norge da meklingen startet.

Én av flere olje-oppgjør

Styrke står for det største streikeuttaket, på 305 ansatte.

– Vi har forventninger om et godt oppgjør med økt kjøpekraft og videreutvikling av avtalene, sa nestleder Lill-Heidi Bakkerud i Styrke i forrige uke.

Sokkelavtalene er den første av flere olje- og gassoverenskomster som skal forhandle denne sommeren.

Antallet bekreftede ebolatilfeller i Kongo har steget til 381, ifølge tall fra Kongos regjering torsdag kveld.

Utbruddet startet i midten av mai, og antallet bekreftede smittetilfeller har økt med 18 siden onsdag.

Landet nedjusterte samme dag antallet mistenkte smittetilfeller fra over 900 til 116. Myndighetene opplyste da at minst fem personer var bekreftet friske igjen.

Onsdag ble det opplyst at minst 60 av tilfellene er av den sjeldne bundibugyo-varianten. I Uganda er 15 personer smittet og én død.

Ebolaviruset spres via kroppsvæsker og kan forårsake alvorlige blødninger og organsvikt.

Utbruddet av bundibugyo-varianten av viruset regnes som alvorlig fordi denne varianten er svært smittsom og det ikke finnes noen godkjent vaksine mot den.

Utbetalingene for skader fra forsikringsselskapene økte med 11,2 prosent i årets første kvartal, viser tall fra Finans Norge.

Samtidig øker kun antallet skader med kun 3 prosent.

– Vi har dessverre sett flere alvorlige hendelser, både med personskader og branner. Særlig når mennesker blir skadet, kan konsekvensene bli store – og da blir også erstatningene det, sier kommunikasjonssjef Nina Lædre Wiig i Finans Norge til NTB.

Totalt er det utbetalt 19,2 milliarder kroner i erstatninger så langt i år – 2 milliarder mer enn samme tid i fjor

En stor del av veksten knyttes til personskader, særlig ved alvorlige skader som gir høye utbetalinger. Mange personskader skyldes fallulykker.

Den største andelen står skader på personbil for, fulgt av innboforsikring.

Russland misliker at EU utvikler seg til å bli en militærblokk, sier president Vladimir Putin.

Under en pressekonferanse i St. Petersburg torsdag medga Putin at EUs militære satsing bekymrer Russland.

Han sa videre at EU trolig kan spille en positiv rolle ved å overtale Ukraina til å inngå kompromisser som trengs for å komme fram til en fredsavtale.

Putin la til at ledelsen i Kyiv neppe er klar til å inngå slike kompromisser, og han understreket også at Russland om nødvendig vil nedkjempe ukrainerne og vinne krigen.

– For øyeblikket har Russland tatt full kontroll over Luhansk – 100 prosent. Og over 85 prosent av Donetsk er også under russisk kontroll, sa han.

– Vi er selvsagt forberedt og villige til å oppnå en avtale med Ukraina gjennom fredelige midler. Spesifikt på det grunnlaget vi diskuterte under møtet mitt med president Trump i Anchorage, sa Putin.

- Russland godtar de kompromissene vi diskuterte i Anchorage. Den ukrainske siden må også godta disse kompromissene. Da vil konflikten raskt komme til en naturlig avslutning, sa han.

Fire iranske oljetankere har trosset USAs blokade og passert gjennom Hormuzstredet, viser trafikkdata fra analyseselskapet Kpler.

Data publisert torsdag viser at de fire tankskipene, som til sammen hadde 7 millioner fat olje om bord, passerte gjennom Hormuzstredet mandag.

De fire tankerne, Hilda I, Amber, Silvia 1 og Happiness I, frakter vanligvis iransk råolje fra Kharg-øya til et havområde utenfor kysten av Malaysia og Singapore.

For å omgå internasjonale sanksjoner blir oljen der pumpet over i andre tankskip, som leverer lasten til kjøpere, som oftest i Kina.

USA innførte 13. april full blokade av alle skip på vei til eller fra iranske havner, men de fire tankskipene ble ikke forsøkt stanset mandag.

Tre andre oljetankere knyttet til Iran trosset den amerikanske blokaden 15. april, men ingen har forsøkt senere før nå, ifølge Kpler.

For å stå imot angrep fra Ukraina, skal Russland styrke sitt luftforsvar, sier Russlands president Vladimir Putin.

– Russland har et luftforsvarssystem. Ja, vi må forbedre det. Ja, vi må styrke det. Og vi kommer til å gjøre det, sa Putin under et møte med utenlandsk presse i St. Petersburg innerst i Finskebukta torsdag kveld.

Putin deltar denne uka på St. Petersburg International Economic Forum. Dagen før kastet ukrainske angrep mot byen lange skygger over det som omtales som «Putins Davos.» Fra Kreml ble det opplyst at angrepene ikke fikk konsekvenser for Putins planer.

Til de utenlandske journalistene sa Putin også at Russland ennå ikke har benyttet sin supersoniske Oresjnik-rakett mot Ukraina i reelle angrep, men at de kun har gjennomført tester.

Oresjnik-raketten ble første gang avfyrt mot Ukraina i 2024 og er siden blitt avfyrt mot nabolandet to ganger, ifølge Reuters.

Raketten kan utstyres med atomstridshode og har en rekkevidde på over 500 mil.

Putin har tidligere sagt at den er umulig å avskjære, en påstand vestlige eksperter har stilt spørsmål ved.

Putin skal holde tale under konferansen fredag.

I tillegg til Fremskrittspartiet, krever også SV, Høyre, KrF og MDG at landbruksministeren må redegjøre for hvordan soppsykdom kunne spre seg fra en jordbærplanteprodusent.

– Jeg reagerer sterkt på at det er så dårlig kontroll med smitte i jordbærplantene, og forventer at det nå blir en grundig gjennomgang av hvordan dette kunne skje, og hvordan produksjonen kan komme på trygg grunn igjen, sier SVs Ingrid Fiskaa til Nationen.

Hun krever at landsbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) nå tar ansvar og ber han redegjøre om situasjonen for Stortinget.

Frp ba onsdag staten rydde opp og sørge for endrede rutiner hos Mattilsynet. Partiets landbrukspolitiske talsperson Tor André Johnsen ba Sandtrøen kalle Mattilsynet inn på teppet.

Også Høyre, KrF og MDG kommer med samme krav, skriver Nationen.

– Nå må statsråden sørge for at det blir en gjennomgang for å finne ut hvor feilen oppsto, slik at vi kan vurdere hvilke rutiner som kan forbedres, sier Erlend Larsen, landbrukspolitisk talsperson i Høyre.

I mai ble det klart at en av de tre norske produsentene av jordbærplanter som er sertifisert av Mattilsynet, hadde levert planter med sykdommen rød marg til jordbærbønder over hele Norge. Sykdommen kan gå ut over jordbærsesongen.

Mattilsynet har presisert at de ikke godkjenner planter, men produsentene av jordbærplantene.

Sandtrøen har ikke besvart Nationens spørsmål om kravene, men viser til Mattilsynet for oppfølging av saken.

President Donald Trump kunngjorde torsdag en støttepakke på drøyt 6,5 milliarder kroner til USAs kriserammede kullindustri.

- Som følge av støtten vil vi beskytte 14 kullkraftverk og 42 kullgruver, et helt enormt antall, sa Trump da han kunngjorde støttepakken.

- Vi skal også bygge to nye kullkraftverk og en massiv ny terminal for eksport, for vi eksporterer kull, la han til.

Beslutningen om å bevilge nye milliarder til den sterkt forurensende kullindustrien, som også står for store klimautslipp, har Trump tatt med henvisning til forsvarsproduksjonsloven fra 1950. Den gir presidenter vide fullmakter over næringer knyttet til nasjonal sikkerhet.

Langvarig nedgang

Kunngjøringen om milliardstøtte markerer et nytt forsøk fra Trumps side på å snu den langvarige nedgangen for amerikansk kullindustri.

Sist høst åpnet han opp 13 millioner mål for kullgruvedrift og bevilget nærmere 6 milliarder kroner til modernisering av eksisterende kullkraftverk.

Miljøorganisasjoner tar kraftig avstand fra Trump-administrasjonens satsing på kullkraft, som kommer samtidig med kutt i støtten til fornybar energi.

- Setter forurensere først

– Å støtte opp under kullmilliardærer med skattebetalernes penger er nok en måte for Trump-administrasjonen å sette forurensere først og sette resten av oss i fare, sier Kit Kennedy, administrerende direktør for kraft i organisasjonen Natural Resources Defense Council.

Trumps politikk vil føre til høyere strømregninger og mer forurenset luft, mener hun og andre kritikere.

– Det beste for luften, klimaet og strømregningene våre er å legge ned disse kraftverkene, sier Kennedy.

Fallende andel

Kull, som forårsaker store klimautslipp, sto en gang for mer enn halvparten av USAs strømproduksjon.

I 2010 var andelen falt til 45 prosent, og i 2024 var den nede i 15 prosent.

Naturgass dekker nå rundt 43 prosent av USAs strømbehov, mens resten kommer fra atomkraft og fornybare energikilder som vind, sol og vannkraft.

Også KrF vil ha full gjennomgang av kostnadene ved havvind, ifølge NRK. Dermed er det opp til Frp om forslaget får flertall.

– Vi støtter Høyres forslag, sier energipolitisk talsperson Hans Edvard Askjer til NRK.

Høyre har foreslått en ekstern kvalitetssikring av statlig støtte til flytende havvind, noe som kan sette framtiden til Støre-regjeringens havvind-satsing på spill.

Saken skal opp til votering i Stortinget tirsdag.

Fra før av har Rødt sagt at de vil støtte forslaget. Dersom Frp også velger og stemme for, blir det da flertall i Stortinget.

– Det er snakk om enorme beløp. 35 milliarder kroner. Dette må vi behandle på en ansvarlig måte. En kvalitetssikring bør være en god start for å finne ut om dette er riktig bruk av fellesskapets midler, sier Askjer.

Aasland: – Ikke til å stole på

Energiminister Terje Aasland (Ap) reagerer på prosessen som Høyre har satt i gang i Stortinget.

– Nok en gang viser høyresiden at de ikke er på lag med arbeidsfolk og leverandørindustrien. Nå gjør høyresiden sitt ytterste for å skape usikkerhet for havvind. Dette viser med all tydelighet at de ikke er til å stole på, skriver han i en epost til NTB.

Han mener at Norge fortsatt trenger havvind for å ha konkurransedyktige kraftpriser og en sterk industri.

– Skal Norge tiltrekke seg investeringer i fremtidsnæringer så trengs forutsigbare rammevilkår, ikke politisk risiko slik som høyresiden her skaper, sier han.

SV: – Uansvarlig og alvorlig

Både SV og MDG reagerer sterkt på initiativet, og mener forslaget setter tusenvis av arbeidsplasser langs kysten i spill.

– Fagbevegelsen og næringslivet står samlet bak denne satsinga, jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor KrF og Høyre skal skape usikkerhet nå. De setter over styr det som må bli framtidens satsing i Norge og hindrer grep for å gjøre oss mindre oljeavhengig. Denne operasjonen vil sende aktiviteten som skulle gått til norske verft til utenlandske verft i stedet, sier SVs Lars Haltbrekken.

Han kaller situasjonen uansvarlig og alvorlig.

MDG: – Handler om Norges industriframtid

MDGs Frøya Skjold Sjursæther raser også.

– Jeg er skuffet og overrasket over at Høyre og KrF vil legge ned tusenvis av arbeidsplasser langs kysten. Dette handler om å bygge Norges industrifremtid og ikke minst kutte klimagassutslipp, sier hun.

Hun mener at det eneste man oppnår er å skape usikkerhet for næringslivet langs kysten.

– Jeg tviler på at Høyre egentlig mener det er klok politikk at Stortinget skal ta enda en runde på et prosjekt vi er helt avhengig av å få gjennomført.