Nyhetsstudio

Både USAs president og Irans viseutenriksminister opplyser at de to landene er enige om en avtale. Den undertegnes i Sveits fredag, muligens med Donald Trump til stede.

- Avtalen med Den islamske republikken Iran er nå fullført. Gratulerer til alle! skriver president Trump på sitt eget medium Truth Social.

Han forteller videre at han tillater åpning av Hormuzstredet og opphever den amerikanske marineblokaden.

- Verdens skip, start motorene. La oljen flyte! skriver Trump.

Meldingen om en Iran-avtale kommer på den amerikanske presidentens 80-årsdag.

- Denne storslåtte avtalen vil bringe fred og sikkerhet til hele regionen. Mange presidenter har forsøkt å skape fred med Iran, og alle har mislyktes før meg. Regionens ledere har, for første gang, funnet en president som kan hjelpe dem med å oppnå varig fred, skriver Trump i en oppfølgende melding.

Han opplyser at Hormuzstredet åpnes når avtalen undertegnes fredag. Det samme opplyser iranske kilder til nyhetsbyrået Tasnim, gjengitt av Reuters.

Gjelder også Libanon

Like etter Trumps melding opplyste Irans viseutenriksminister at krigen på ulike fronter, inkludert i Libanon, stanses fra og med søndag kveld.

Samtidig melder statlig TV i landet at «Iran har tvunget USA til å akseptere fredsavtalen».

Også Pakistan, som har hatt en meklerrolle i striden, bekrefter avtalen.

Statsminister Shehbaz Sharif opplyser at den offisielle undertegningen av avtalen kommer til å finne sted i Sveits fredag 19. juni.

Ifølge nyhetsbyrået AFP planlegger USAs visepresident J.D. Vance å være til stede, og det gjelder kanskje også presidenten selv.

Krig siden slutten av februar

Krigen startet med at USA og Israel gikk til omfattende angrep mot Iran 28. februar.

De begrunnet angrepene med at de var forebyggende for å fjerne trusler mot Israel og amerikanske styrker i regionen.

På krigens første dag ble landets øverste leder Ali Khamenei drept, sammen med en rekke andre i Revolusjonsgardens ledelse.

Sønnen Mojtaba Khamenei ble etterpå utpekt til å overta som øverste leder. Han ble alvorlig såret i det samme angrepet og er ikke sett offentlig siden.

Irans svar

Iran svarte med å angripe en rekke amerikanske militærbaser i regionen, samt å stenge Hormuzstredet - en av verdens viktigste sjøveier for oljetrafikk. USA innførte på sin side en blokade av iransk oljeeksport.

Stengingen av det strategisk viktige stredet har fått prisen på olje og gass til å skyte i været. Det har skapt stor misnøye i USA, der oppslutningen om president Donald Trump har falt.

Den Iran-støttede Hizbollah-militsen i Libanon kastet seg også inn i krigen ved å angripe Israel 2. mars. Israel slo hardt tilbake og okkuperte store områder i Sør-Libanon.

8. april trådte en midlertidig våpenhvile i kraft mellom USA, Iran og Israel. Noen dager senere innførte USA en militær blokade av Irans havner etter at partene mislyktes i å komme til enighet i direkte forhandlinger i Pakistan. Israel sagt at våpenhvilen ikke omfattet Libanon.

Våpenhvilen brutt

Partene har holdt frem med indirekte samtaler under pakistansk mekling, men uten resultat. Den skjøre våpenhvilen er brutt en rekke ganger.

President Donald Trump har flere ganger sagt at en intensjonsavtale for å få slutt på krigen, er nært forestående.

Torsdag erklærte han igjen at en avtale var så godt som klar og han avlyste varslede angrep mot Iran. Trump hevdet samtidig at USA har avsluttet krigen, og at det lå an til at avtalen ville bli undertegnet i løpet av få dager.