Nyhetsstudio

Statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb møtte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i New York onsdag.

De tre møttes på sidelinjen i forbindelse med møtene i FNs generalforsamling denne uken. De diskuterte opptrappingen av russiske missil- og droneangrep, vestlig støtte til Ukraina og utsiktene til full eller delvis våpenhvile.

– Det er verdifullt med denne typen fortrolige diskusjoner. Vi fortsatte samtalene om temaer Zelenskyj og jeg startet da han var i Norge for få uker siden, sier Støre i en pressemelding sent onsdag kveld.

Han viser til at Russland har trappet opp angrepene mot ukrainsk infrastruktur knyttet til energi og korneksport.

– Vi vil videreføre vår støtte til Ukraina for å styrke landets forsvarsevne og motstandsdyktighet, sier statsministeren.

Regjeringen vil videreføre støtten til Ukraina med 85 milliarder kroner i støtte neste år. Det meste er militær støtte, og luftvern er prioritert. Norge bidrar også med humanitær hjelp og støtte til Ukrainas energiforsyning.

Støre sier videre at Norge vil fortsette å støtte initiativer som kan legge grunnlaget for reelle forhandlinger mellom Ukraina og Russland.

Finlands president Alexander Stubb holdt onsdag en tale på vegne av de nordiske landene i FNs sikkerhetsråd:

– Budskapet og målet er klart: Vi vil styrke og utvide støtten til Ukraina for å oppnå en rettferdig og varig fred, sa han.

Risikoen for at kunstig intelligens (KI) kommer ut av kontroll, ble diskutert i FNs sikkerhetsråd onsdag. OpenAI-sjef Sam Altman tok til orde for regulering.

Både Altman og Anthropic-sjef Dario Amodei var med på å orientere FNs mektigste organ om KI-utviklingen. Møtet ble ledet av Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot. Amodei kom med en spådom flere KI-topper har ytret de siste ukene.

– Om vi ikke forvalter det godt nok, tror jeg at KI kan utgjøre en trussel mot menneskeheten som helhet.

Krever samarbeid

OpenAI varslet allerede før møtet at Altman ville oppfordre politiske ledere til å få på plass prosedyrer for å vurdere selskapenes egne sikkerhetstiltak.

– Om KI skal være demokratisk kan ikke viktige avgjørelser tas på laboratorier i San Francisco. De må formes gjennom demokratiske prosesser og av regjeringer som kan holdes ansvarlige av folket de tjener. På det internasjonale nivået krever dette samarbeid, sa han.

Amodei hevdet på sin side at Anthropic vil skru ned tempoet hvis det er behov for det.

– Vi vil senke farten så mye som nødvendig for å sikre at hver påfølgende KI-teknologi som vi gir ut faktisk er trygg, sa han i et videoinnlegg i Sikkerhetsrådets møte.

Krigsfare?

Nyhetsbyrået Reuters siterer en ikke navngitt europeisk diplomat som sier målet med møtet er å belyse risikoen for at KI kommer ut av kontroll på måter som påvirker internasjonal sikkerhet.

– Dette er saker som faller innenfor Sikkerhetsrådets ansvarsområde, sier kilden.

– Kjernespørsmålet er om vi en dag kan stå overfor en situasjon hvor algoritmer som interagerer med hverandre, starter en krig.

Både USA og Kina – landene som leder an i KI-utviklingen – holdt innlegg under møtet.

Trump avviser

Mulige farer ved KI-utviklingen har fått stor oppmerksomhet den siste tiden. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Finlands president Alexander Stubb har frontet et internasjonalt opprop med krav om tiltak for å holde KI-utviklingen under kontroll.

Da FNs generalsekretær Antonio Guterres talte under åpningen av FNs generalforsamling tirsdag, tok han til orde for et internasjonalt rammeverk for å begrense KI-risiko.

USAs president Donald Trump har imidlertid gått sterkt imot internasjonale KI-reguleringer.

– Vi kommer til å oppmuntre den, ikke tøyle den, sa han om KI-utviklingen i sin tale til generalforsamlingen.

– Farene er reelle og nær forestående

Han la til at amerikanske myndigheter skal følge nøye med på KI-utviklingen i USA.

Canadiske Yoshua Bengio, som regnes som en av «gudfarene bak KI», var imidlertid ikke enig med Trump.

– Farene er reelle og nær forestående. Rådet står foran en umiddelbar trussel, en som ingen medlemmer ønsker seg, som ingen kan demme opp for alene, og som ikke respekterer våre grenser.

Hackergruppa Shinyhunters skal ha brutt seg inn i systemene til det amerikanske føderale politiet FBI og sikret seg detaljerte opplysninger om etatens etterretningsarbeid.

Et av dokumentene det er snakk om er et 5000 linjer langt regneark med detaljer om en rekke ansattes oppgaver, mye av det sensitivt, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Det gjelder blant annet folk som arbeider mot kinesisk og russisk etterretning, narkotikakarteller og terrorisme. Det står alt fra navn og adresser til telefonnumre, fødselsdatoer, personnummer og nødkontakter for det som skal være tusenvis av ansatte.

Hackerne selv mener å ha fått tak i opptil to til tre terabyte data, og at regnearket utgjør kun en brøkdel av dette.

I en uttalelse sier FBI at de er «kjent med en datakriminell gruppe som hevder at de har kompromittert portalen FBIjobs.gov, og fått tak i persondata om FBI-ansatte.» Videre sier etaten at årsaken er uklar, men etterforskes.

Shinyhunters sier at de skal holde materialet som gissel til FBI trekker tilbake en tidligere usmigrende uttalelse om gruppa.

De amerikanske politikerne Bernie Sanders og Greg Casar har presentert et lovforslag for å forby «kunstig superintelligens».

Forslaget tar også til orde for å danne en føderal etat for å føre tilsyn med teknologien. Det blir lagt fram i kjølvannet av at enkelte ledende stemmer i bransjen har oppfordret Kongressen til å regulere teknologien.

Nyhetsbyrået AP, som har sett forslaget, skriver at det legger opp til en pause i KI-utviklingen fram til retningslinjer er kommet på plass og et eget departement er kommet på plass. Flere ansatte i de ledende KI-selskapene støtter lovforslaget, ifølge AP.

– Du må ikke være geni for å si «demp farten», sier Sanders, som er uavhengig senator fra Vermont. Greg Casar er demokrat og innvalgt i Representantenes hus for Texas.

– Vil vi virkelig utvikle en superintelligens, som når den blir smartere enn mennesker, kan opptre uavhengig av menneskelig kontroll? Jeg tror ikke vi gjør det, sier Sanders.

Til tross for en rekke advarsler fra bransjen, har Kongressen i Washington så langt gjort svært lite for å forsøke å regulere teknologien.

Lovforslaget fra Sanders og Casar vil medføre et permanent forbud mot «kunstig superintelligens», noe som defineres som et system som overstiger menneskers kognitive evner.

Det åpner også for strenge straffer for brudd på loven, opp til 20 års fengsel i enkelte tilfeller.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj trekker fram hvordan krigen i landet sprer seg og blant annet har styrket Nord-Korea.

– 248.000 russiske soldater er blitt drept eller alvorlig såret hittil i år. Det er galskap, sier Zelenskyj i sin tale til FNs generalforsamling onsdag.

Han hevder Ukraina har videobevis for hvert eneste tilfelle. Russlands president Vladimir Putin er den eneste verdenslederen som ønsker krigen, sier Zelenskyj.

Videre i talen la han til at Nord-Koreas deltakelse i krigen og samarbeid med Russland blant annet har gitt nordkoreanerne styrket missilkapasitet. Zelenskyj mener krigen har bidratt til å gjøre verden som helhet mer utrygg og økt konfliktnivået på resten av kloden.

– Derfor må «pasient null» stanses.

– Vi velger å leve

Zelenskyj sier Ukraina kanskje tenker på krig hvert øyeblikk nå, men at det ikke er frivillig, men fordi Russland utgjør en eksistensiell trussel mot landet.

– Vi velger å leve.

Gang på gang lover Putin snarlig framgang, uten å kunne følge opp, sier den ukrainske presidenten.

– Han kommer til å mislykkes også nå.

General Vinter

Han roste også ukrainske styrker for angrepene på den russiske oljesektoren, noe som har ført til drivstoffmangel i store deler av Russland, og oppfordrer verdens ledere til å øke presset på russiske myndigheter – ikke minst økonomisk. Zelenskyj peker på presset på russisk økonomi, og sa det var en historisk ironi i at Russland nå sliter med å fylle energilagrene til vinteren, akkurat som Ukraina:

– Ingen russisk embetsmann kunne forestille seg at General Vinter, som har kjempet på russisk side i århundrer, en dag skulle kjempe mot dem.

«General Vinter» er kallenavnet på det harde klimaet som var sterkt bidragsytende til at Karl den 12., Napoleon og Hitler mislyktes i sine invasjoner av Russland.

Advarte mot kunstig intelligens

Som mange andre verdensledere hadde Zelenskyj også sitt å si om kunstig intelligens.

– Så tidlig som neste år er det mulig at kunstig intelligens, ikke bare mennesker, kan bestemme hva som skjer på slagmarken. Vi trenger fred før vi kommer dit.

Den ukrainske presidenten avsluttet med å nevne at Russland har brukt soldater fra flere titall land, de fleste av dem frivillige, og ba landene gjøre mer for å hindre dette.

– La ikke Russland betale for sitt vanvidd med deres borgeres liv.

En indisk sjømann er drept i et angrep mot et lasteskip i Hormuzstredet, opplyser indiske og omanske myndigheter.

India fordømmer angrepet i det som til vanlig er en travel skipsled.

Omans senter for maritim sikkerhet sier i en uttalelse at fartøyet som ble truffet er Cape Dao. Skipet er registrert på Antigua og Barbuda. Skipet ble beskutt 2,5 nautiske mil utenfor Omans kyst.

– Det brøt ut en brann i maskinrommet som førte til at et medlem av mannskapet mistet livet, heter det i meldingen. Omans marine evakuerte 27 personer fra skipet.

Tidligere onsdag kom en melding fra den britiske maritime sikkerhetsmyndigheten UKMTO om at et skip sto i brann i sundet. Det er uklart om denne meldingen gjaldt Cape Dao.

UKMTO skrev at skipet var truffet av et ukjent prosjektil, og at det hadde mistet maskinkraften og ble evakuert.

Ifølge UKMTO var det to som hadde blitt såret eller drept om bord.

Skip i Hormuzstredet har den siste tiden blitt beskutt ved flere anledninger. Iran blokkerer i stor grad trafikken gjennom stredet, som er viktig for den globale handelen med olje, gass og gjødsel. Det amerikanske militæret har også angrepet sivile iranske skip.

Det er ingen dialog mellom partene i den pågående togstreiken, ifølge Norsk Lokomotivførerforbund, som sier man er langt unna en løsning.

– Det er ingen direkte dialog mellom partene nå, sier Rolf Ringdal, leder i Norsk Lokomotivførerforbund, til NRK.

Lokførerstreiken startet fredag i forrige uke etter at Spekter og Norsk Lokomotivførerforbund (NLF) ikke ble enige hos Riksmekleren. 46 lokomotivførere gikk ut i streik, noe som har utløst en lang rekke innstillinger og forsinkelser.

Onsdag opplyste Vy at over 200 avganger på Østlandet innstilles i helgen.

– Kan holde på i mange uker

Ringdal hos Lokomotivførerforbundet sier de ikke har planer om å trappe opp streiken, men at den fortsetter.

– Vi står langt unna hverandre, sier han til Nettavisen.

Streikeevnen er imidlertid stor, opplyser han til TV 2.

– Vi har god streikemoral og grei økonomi. Vi kan holde på i mange uker, sier han.

Sendte krav

Tirsdag sendte forbundet et krav til motparten, som de ikke har fått svar på. Dersom de ikke får svar, kan det bli aktuelt med opptrapping, sier han.

Tonje Sagstuen, strategi- og kommunikasjonsdirektør i Spekter, bekrefter overfor Nettavisen at de har mottatt kravet via Riksmekleren.

– Vi oppfatter at dette er underlagt taushetsplikten. Så sier det seg selv at hadde dette vært krav vi kunne akseptere, hadde det ikke vært streik nå, sier hun.

En mann i 20-årene er sendt til sykehus etter å ha falt fra en stige på en privat adresse i Nes kommune i Akershus. Ulykken betegnes som alvorlig.

Politiet opplyste om ulykken klokken 19.06 onsdag kveld.

– Det fremstår alvorlig, skrev operasjonsleder Kjetil Elnan Ringseth i politiloggen.

Luftambulanse var på vei til stedet, men snudde, og den skadede mannen ble i stedet kjørt til Ullevål sykehus i ordinær ambulanse.

– Fremstår per nå ikke som kritisk skadet, opplyser Ringseth.

Ifølge politiet skal ulykken ha oppstått under arbeid på eget hus. Mannen falt 5-10 meter ned fra en stige, ifølge politiet. Mannen landet i noen busker, som skal ha dempet fallet noe.

Nordic Mining-aksjen raste på Oslo Børs onsdag, etter at styret tirsdag meldte at de vil foreslå en restrukturering av selskapet.

Selskapet har flere ganger varslet at det trenger mer penger for å holde seg flytende utover høsten. Nordic Mining har slitt med å få produksjonen opp på forventet nivå og har kun finansiering fram til midten av oktober, skriver E24.

Onsdag raste aksjekursen med 41,6 prosent. En aksje kostet bare 1,08 kroner ved stengetid.

I tillegg venter selskapet på en midlertidig utslippstillatelse for å fortsette å deponere gruveavfall i Førdefjorden de neste tre årene, etter at Høyesterett i juni fastslo at den opprinnelige tillatelsen fra staten var ugyldig.

Kursfallet skjer etter at aksjen falt nær 12 prosent tirsdag. Høyesterettsavgjørelsen kom etter en langvarig strid med miljøorganisasjoner om deponeringen.

Hovedindeksen på Oslo Børs falt 0,11 prosent onsdag. Av de mest omsatte steg Equinor 2,09 prosent, Frontline falt 2,33 prosent, Kongsberg Gruppen steg 2,74 prosent, Telenor falt 3,05 prosent og DNB falt 1,13 prosent.

Oljeprisen falt til under 100 dollar for første gang på to uker mandag. I løpet av onsdag steg imidlertid prisen, som passerte 100-merket i 13.30-tiden og fortsatte opp til 102 dollar fatet onsdag ettermiddag.

En måling av et jordskjelv med styrke 4 nord for Tromsø onsdag viste seg å være en feilregistrering.

Det var det europeiske seismologiske senteret ( EMSC) som meldte om skjelvet, som skulle ha skjedd klokken 17.01 omtrent 68 kilometer nord for Tromsø.

– Det har ikke vært et jordskjelv. Våre algoritmer registrerer ulike faser fra jordskjelv. Noen ganger får vi en registrering og undersøker denne. I dette tilfellet var det ikke noe jordskjelv. Vi skal se nærmere på dette i morgen og hva som fikk dette til å skje, sier seismolog Joanna Holmgren i Norsar til NTB.

Et skjelv på styrke 4 merkes vanligvis av mange innendørs, ifølge Norsar.

Om morgenen søndag 26. april i år våknet mange nordmenn på Østlandet opp til rystelser forårsaket av et jordskjelv. Skjelvet hadde en styrke på 3,6 på Richters-skalaen, ifølge Norsar.

Det var det kraftigste jordskjelvet i regionen på 15 år.

– Hendelsen ble tydelig merket og hørt i store deler av Oslo. Jordskjelv med en styrke på mer enn 3 er ikke uvanlige i Østlandsområdet. De siste 55 årene har 10 slike skjelv funnet sted, skrev Norsar i etterkant av skjelvet.