TotalEnergies sier nei til vindkraft etter forlik med Trump-administrasjonen
USA og TotalEnergies er blitt enige om at den franske energigiganten skal avslutte alle havvindprosjekter i USA og i stedet satse på olje og gass.
TotalEnergies har vært i gang med å utvikle havvindprosjekter utenfor østkysten av USA, både i New York og North Carolina. Begge prosjektene ble satt på pause ved utgangen av 2024 ettersom den påtroppende Trump-administrasjonen hadde uttrykt stor motstand mot fornybar energi, og særlig vindkraft.
Avtalen som nå er inngått, går ut på at Trump-administrasjonen betaler selskapet 1 milliard dollar i bytte mot at de to leasingavtalene for havvindprosjektene blir trukket tilbake.
Gassutvinning i Texas
Pengene skal Total Energies i stedet investere i produksjon av fossilt brensel. Blant annet har selskapet forpliktet seg til å investere i et større naturgassprosjekt i Texas.
Avtalen ble mandag offentliggjort av USAs innenriksminister Doug Burgum under CeraWeek-konferansen i Houston, der også toppsjefen i TotalEnergies Patrick Pouyanné var til stede.
Under tidligere president Joe Biden satset USA stort på utbygging av vindparker som del av kampen mot klimaendringene.
Stanset av retten
Trump ønsker imidlertid å skrinlegge Bidens klimapolitiske tiltak. Han har forsøkt å stanse en rekke havvindprosjekter, men føderale dommere har overprøvd Trumps ordre. Presidenten satser nå i stedet på forlik for å få stanset prosjektene, noe som er blitt kraftig kritisert av miljøforkjempere.
Norske Equinor er allerede i gang med byggingen av et havvindprosjekt utenfor kysten av New York. Trump-administrasjonen har forsøkt å stanse dette også, men Equinor fikk i januar medhold i en amerikansk domstol. Byggingen av havvindprosjektet Empire Wind kunne dermed fortsette.
Trump har mange ganger gått hardt ut mot vindkraft og kalt vindkraftanlegg «stygge» og «tapere». Han er også svært negativ til solkraft.
I løpet av det siste året har han gitt ordre om fjerning av en lang rekke klima- og miljøreguleringer i USA og i stedet oppfordret til storsatsing på fossil energi.
Tre drept i russiske angrep i Ukraina
Tre mennesker er drept i russiske angrep mot Ukraina natt til tirsdag, opplyser lokale myndigheter.
Natt til tirsdag gikk flyalarmen i alle Ukrainas regioner bortsett fra Odesa.
To personer ble drept i Poltava, og en i Zaporizjzja, sier militæradministrasjonen i de to regionene tidlig tirsdag morgen.
– To boligblokker og et hotell fikk skader som et resultat av fiendens angrep mot Poltava. To personer ble drept og sju såret som følge av angrepet, skriver militæradministrasjonen i Poltava på Telegram. Tallet på sårede ble kort tid senere oppjustert til elleve.
Ivan Fedorov, som leder militæradministrasjonen i Zaporizjzja skriver i en annen melding på Telegram at «en person ble drept og tre såret» da Russland gjennomførte et omfattende rakett- og droneangrep mot regionen, som ligger sørøst i landet.
Juryen i Google- og Meta-rettssak sliter med å bli enig
Juryen i en rettssak mot Google og Meta sier den sliter med å komme til enighet når det gjelder ett av selskapene.
Etter over en uke med avstemninger har de fortsatt ikke klart å komme til en konklusjon, skriver Reuters. Juryen presiserer ikke hvilket av selskapene som volder dem så mye hodebry.
Dommer Carolyn B. Kuhl i Los Angeles sier jurymedlemmene bør komme fram til en kjennelse. Hvis ikke må saken gå på nytt, med en ny jury.
En kvinne i 20-årene har gått til sak mot de to IT-gigantene og anklager dem for å gjøre henne avhengig av sosiale medier i ung alder. Hun sier det forverret depresjonen og selvmordstankene hennes. Rettssaken, der Metas toppsjef Mark Zuckerberg har vært kalt inn som vitne, skal avgjøre om Googles Youtube og Metas Instagram har et medansvar for de psykiske problemene til kvinnen, som har vært en flittig bruk av sosiale medier siden barndommen.
Asia-børsen henter seg inn – oljeprisen igjen over 100 dollar
Etter et kraftig fall mandag, snudde oljeprisen og steg igjen til over 100 dollar fatet natt til tirsdag. I Asia hentet børsene seg inn etter mandagens nedtur.
Nikkei-indeksen i Tokyo gikk opp 0,8 prosent da handelen startet tirsdag formiddag og tok dermed inn noe av tapet fra dagen før. I Seoul var Kospi-indeksen opp 0,6 prosent kort tid etter åpning, mens Hang Seng-indeksen i Hongkong steg med 1,1 prosent. Hovedindeksen i Shanghai hadde en noe mer beskjeden økning på 0,2 prosent tirsdag morgen.
Da tirsdagens oljehandel startet ved midnatt steg prisen på nordsjøolje med 2,9 prosent til 102,84 dollar fatet. Amerikansk lettolje ble 3,5 prosent dyrere og ble ved 2-tiden norsk tid omsatt for 91,20 dollar per fat.
Dagen før falt prisen over 10 prosent kom etter at USAs president Donald Trump besluttet å utsette nye angrep mot Iran mens han skrøt av «veldig gode» samtaler med iranerne.
Iran har på sin side avvist at det foregår forhandlinger med USA.
Oljeprisen har økt kraftig i kjølvannet av USA og Israels krig mot Iran, ikke minst fordi Hormuzstredet, der rundt en femdel av verdens olje normalt passerer, er nesten helt stengt for skipstrafikk.
Japans statsminister Sanae Takaichi skriver på X landet fra torsdag vil begynne å frigi olje tilsvarende en måneds forbruk fra felles oljereserver landet har sammen med Saudi-Arabia, Emiratene og Kuwait. Oljen Japan frigir er en del av en innsats koordinert av Det internasjonale energibyrået (IEA) for å lette presset i oljemarkedet.
Flere drept i angrep mot iranskstøttet milits i Irak
Minst seks personer ble drept i luftangrep mot en iranskstøtet sjiamilits i Irak, sier kilder i sikkerhetsapparatet til Reuters.
Angrepet var rettet mot et område som tilhører gruppen Popular Mobilization Forces, som støttes av Iran, melder nyhetsbyrået.
Blant de drepte er lederen for gruppens operasjoner i den vestirakiske provinsen Anbar, der angrepet skjedde, sier kildene. De opplyser at ytterligere femten personer ble såret i angrepet.
Den tidligere paramilitære koalisjonen Popular Mobilization Forces er formelt er en del av Iraks væpnede styrker, men inkluderer også enkelte proiranske grupper, skriver nyhetsbyrået AFP.
FN foreslår toppmøte om marint biologisk mangfold neste år
Det første toppmøte om FN-avtalen om bevaring av biologisk mangfold i internasjonalt farvann bør holdes i januar 2027, foreslår komité.
Etter flere års forsinkelser var avtalen ratifisert av 60 land i september i fjor. Avtalen er juridisk bindende og skal beskytte områder med biologisk marint mangfold som ligger utenfor enkeltlands kontroll, det vil si i internasjonalt farvann utenfor territorialfarvann og økonomiske soner.
Norge signerte den såkalte BBNJ-avtalen i september 2023 og ratifiserte den i juni i fjor.
Diplomaten Janina Coye-Felson fra Belize er en av lederne for komiteen som jobber med implementering av avtalen. Hun sier hennes gruppe anbefaler at det første toppmøtet knyttet til avtalen holdes mellom 11. og 22. januar neste år ved FNs hovedkvarter i New York.
Selv om det åpne havet – utenfor 200-milsgrensen som reguleres av hvert enkelt land – utgjør nesten halvparten av klodens overflate, har det ofte blitt oversett i kampen for å bevare miljøet. I dag er rundt 1 prosent omfattet av vernetiltak.
På en konferanse om biologisk mangfold i 2022 gikk verdens land inn for å verne 30 prosent av verdens land- og havområder innen 2030.
Raketter avfyrt fra Irak mot militærbase nordøst i Syria
Minst sju raketter ble mandag avfyrt av en proiransk irakisk gruppe mot en militærbase nordøst i Syria, ifølge to irakiske sikkerhetskilder.
Det er det første angrepet i sitt slag siden Israel og USA gikk til krig mot Iran.
Amerikanskledede styrker som har kjempet mot IS i Syria, skal nylig ha forlatt basen, ifølge en sikkerhetskilde og Syrian Observatory for Human Rights (SOHR).
Myndighetene i Irak beslagla mandag en utskytingsrampe for raketter på toppen av en utbrent lastebil i Rabi'a-distriktet, ikke langt fra den syriske grensen. Den irakiske hæren skal ha startet en omfattende jakt på gjerningspersonene.
Det syriske militæret oppgir at det en base i byen Hasaka som er blitt utsatt for et rakettangrep. I uttalelsen oppgis det at basen tilhører det syriske militæret, og det står det ingenting om at den huser amerikanske styrker.
Redusert trafikk ved New York-flyplass etter flykollisjon
Trafikken ved flyplassen LaGuardia i New York kommer til å være redusert en tid framover etter at et passasjerfly krasjet med en brannbil på rullebanen søndag.
To flygere omkom i ulykken, mens rundt 40 personer ble skadet.
Mandag opplyste transportminister Sean Duffy at driften ved flyplassen kommer til å være redusert i noe tid framover.
Ifølge USAs luftfartstilsyn FAA er rullebanen stengt fram til fredag.
LaGuardia er den minste av tre flyplasser i New York, og søndagens ulykke førte til at den ble stengt for trafikk. Men mandag klokka 14 lokal tid åpner den igjen.
Flybransjen i USA er i stadig større krise, både på grunn av økte drivstoffpriser og stort fravær blant offentlig ansatt bakkemannskap. De har ikke fått lønn på over en måned som følge av den flere uker lange budsjettstriden i Kongressen.
De siste dagene har Trump har utplassert væpnede betjenter fra innvandringsmyndigheten Ice på rundt 14 flyplasser for å ta seg av de lange køene ved sikkerhetssjekkene.
Bahrain vil at FNs sikkerhetsråd skal gi grønt lys for maktbruk i Hormuzstredet
Bahrain har lagt fram et forslag til en resolusjon i FNs sikkerhetsråd som åpner for maktbruk for å sikre skipsfarten i og ved Hormuzstredet.
Nyhetsbyrået Reuters skriver mandag at de har sett utkastet. Forslaget støttes av de andre arabiske landene ved Persiabukta, men diplomater mener det er liten sjanse for at det blir vedtatt. Det skyldes at Russland og Kina trolig kommer til å legge ned veto.
I teksten blir Irans handlinger i Hormuzstredet omtalt som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet.
Forslaget innebærer at alle land får mandat til å bruke «alle nødvendige midler» – enten alene eller via frivillige flernasjonale koalisjoner – for å sikre gjennomfart og hindre handlinger som blokkerer eller påvirker internasjonal sjøfart.
Bekymringen i de rike oljelandene i regionen er stor for at Iran kommer til å fortsette med blokaden av det viktige stredet, der om lag 20 prosent av verdens olje- og gassforsyninger passerer.
Skipsfarten gjennom Hormuzstredet har så å si stanset helt opp etter at Iran gikk til angrep på flere fartøy som følge av USA og Israels angrepskrig.
Den 11. mars vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som fordømmer Irans angrep på landene ved Persiabukta i forbindelse med krigen. Den fordømmer også Irans angrep på skip som seiler via Hormuzstredet. Også denne resolusjonen ble lagt fra av Bahrain, som nå er blant Sikkerhetsrådets ikke-permanente medlemmer. Den fikk støtte fra 13 av rådets 15 medlemsland. Russland og Kina brukte ikke vetoretten, men avsto fra å stemme.
WHO: En av fem tuberkulosetilfeller i Europa blir ikke diagnostisert
En estimert femdel av tuberkulosetilfellene i Europa blir ikke oppdaget eller meldt inn, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).
I 2024 ble det meldt inn nesten 162.000 tilfeller av tuberkuloseinfeksjoner i Europa, men det egentlige antallet var trolig nærmere 204.000, heter det i en rapport fra WHOs Europa-avdeling.
Rapporten sier også at tuberkulosetypen MDR-TB, som er resistent mot flere typer medisiner, forekommer i større grad i Europa enn det globale gjennomsnittet. I Europa utgjør MDR-TB 23 prosent av tilfellene, mot 3,2 prosent på verdensbasis. Denne typen er vanskeligere å behandle og oftere dødelig.
De to problemene er knyttet sammen, ifølge WHO. Forsinket diagnose øker sannsynligheten for smitte, og gjør sykdommen vanskeligere å behandle. Mer spredning av sykdommen kan igjen føre til flere tilfeller der behandlingen mislykkes, noe som er en nøkkelpådriver for medikamentresistens.
WHOs Europa-avdeling omfatter 53 land, inkludert Russland og flere sentralasiatiske land.
Johannes Høsflot Klæbo står over langrenns-NM – tar ingen sjanser etter hjernerystelsen
Johannes Høsflot Klæbo kommer ikke til start under andre del av langrenns-NM på Lygna kommende helg. Han har behov for å gi hodet hvile etter Drammen-smellen.
Det sier OL-kongen i et stort intervju med den amerikanske TV-kanalen NBC. Intervjuet er gjort for noen dager siden, men NTB får bekreftet mandag at avgjørelsen står ved lag.
– Jeg skulle ha gått NM, men på grunn av hjernerystelsen har jeg bestemt meg for å droppe det, sier langrennsstjernen i intervjuet.
29-åringen fikk en tøff hodesmell da han gikk i bakken på sprinten i Drammen nylig. I etterkant var det usikkert om han i det hele tatt kunne reise til verdenscupavslutningen i USA. Reisen ble utsatt.
Nå blir det ingen NM-deltakelse på Lygna.
Rådet til hvile
Landslagslege Ove Feragen bekrefter beslutningen overfor NTB.
– Det var lenge usikkerhet i forkant av verdenscupen i Lake Placid om Johannes, på grunn av hodeskaden, ble medisinsk klarert til å reise. Konkurransene har gått bra, men på grunn av skaden og totalbelastningen med konkurranser og reise er han rådet til å avstå fra konkurranser kommende uke, sier han.
Landslagslegen opplyser videre at Klæbo nå avslutter sesongen.
Til tross for hodesmellen i Drammen avsluttet Klæbo verdenscupsesongen kruttsterkt med to nye verdenscupseire i Lake Placid i helgen. OL-kongen gikk til topps både på fredagens 10 kilometer i klassisk og søndagens 20 kilometer fellesstart i fri teknikk.
Mandag gikk ferden videre til New York. Der skal 29-åringen gjøre intervjuer med flere store amerikanske medier, blant dem Wall Street Journal.
Snart ferie
I forkant av Lake Placid-rennene gjorde Klæbo et stort intervju med NBC Sports. Der forteller gullgrossisten at han nå skal hvilke kropp og hode.
– Jeg skal nå ha noen møter i New York, før jeg reiser tilbake til Trondheim. Planen er å være hjemme i påsken. Vi har hytte, og familien til kjæresten min skal komme dit, sier Klæbo.
– I mai skal jeg og forloveden min ta en ferie og reise til et varmere sted, legger han til.
NM del to starter med lagsprint kommende fredag. Deretter er det distanserenn de to påfølgende dagene.
Mesterskapet skulle gått i Harstad, men er på grunn av mildvær og snømangel flyttet til Lygna.