Nyhetsstudio

USA, Iran og Oman nærmer seg en midlertidig avtale om gjenåpning av Hormuzstredet, og en kunngjøring kan komme i dag, ifølge nyhetsnettstedet Axios.

Axios siterer to regionale kilder og en amerikansk tjenesteperson på opplysningene.

De to regionale kildene sier til den amerikanske nettavisen at avtalen som diskuteres, legger opp til en 60 dagers midlertidig ordning mellom Oman og Iran i Hormuzstredet, og at denne perioden kan bli forlenget.

Den ventede avtalen vil oppfylle noen av Irans krav om større kontroll over trafikken gjennom Hormuzstredet, noe landet ikke hadde før krigen, skriver Axios.

USA har tidligere utelukket å gå med på en avtale som gir Iran kontrollen over Hormuzstredet.

SpaceX opplyste onsdag at inntektene steg 92 prosent i årets andre kvartal og overgikk analytikernes forventninger med rundt 1 milliard dollar.

Det kommer fram i selskapets første kvartalsrapport siden børsnoteringen i juni. Avtaler om KI-databehandling og vekst i satellittjenesten Starlink drev fram resultatene, opplyser selskapet i en melding.

Samtidig investerer SpaceX stort, med 18 milliarder dollar eller 171,7 milliarder kroner i andre kvartal.

Den amerikanske hæren har brukt opp store deler av sitt lager av høypresisjons-langtrekkende missiler under krigen mot Iran, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Det bekreftes ifølge nyhetsbyrået av tre ikke navngitte personer med kjennskap til tallene. Det vekker bekymring for det amerikanske militærets beredskap ved fremtidige konflikter.

Det dreier seg hovedsakelig om rakettypene Army Tactical Missile System (ATACMS) og Precision Strike Missile (PrSM). Rakettene brukes til presisjonsstyrte angrep og har vært mye brukt av USA i Iran-krigen og av Ukraina i krigen mot Russland.

En ATACMS-rakett koster minst én million dollar per stykk og kan ta opptil to år å produsere.

Senterpartiet kaller inn rødgrønn side til hastemøte for å forlenge avgiftskuttene på drivstoff. Fører ikke samtalene fram, åpner partiet for å sikre flertall med høyresiden.

Det melder Nettavisen.

– Senterpartiet ønsker å forlenge avgiftskuttene. 1. september er det for sent, vi trenger å finne en løsning før den tid, sier parlamentarisk nestleder Geir Pollestad i Senterpartiet til avisen.

I vår brøt Sp med de rødgrønne og gikk sammen med Høyre, Frp og KrF for å kutte drivstoffavgiftene. For seks uker siden inngikk Sp derimot en budsjettavtale med Ap, SV, Rødt og MDG der avgiftene etter planen skal øke igjen fra 1. september. Men nå er tonen annerledes.

Vurderer hasteinnkalling av Stortinget

Pollestad viser til usikkerhet i Midtøsten og frykt for ekstreme drivstoffpriser framover.

– Skjer det en forverring, er lagrene mindre, og det kan gi ekstreme utslag på prisene. Det er en risiko, sier han.

– Senterpartiet vil holde avgiftene på drivstoff nede gjennom å forlenge drivstoffavgiftskuttet. Dersom det er mulig å få flertall i Stortinget igjen, så vil vi bidra til det, fortsetter Pollestad.

Tidligere tirsdag gikk Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug ut og krevde en forlengelse av avgiftskuttene. Hun advarte om bensin- og dieselpriser på rundt 30 kroner literen om det ikke tas tak.

– Det er helt uakseptabelt. Vi vil ta initiativ til at kuttet forlenges og forsterkes ut året, sa hun til VG.

Listhaug varslet at Frp vil hasteinnkalle Stortinget dersom regjeringen ikke tar initiativ.

Grasrota vil ha kutt

KrF har uttrykt at de ønsker å videreføre kuttene, mens Høyre er mer avventende. Partiets finanspolitiske talsperson utelukker likevel ikke å forlenge avgiftskuttet.

– Høyre vil alltid prioritere trygg styring og folks økonomi. Oljeprisen er nå på et mer normalt nivå. Dersom vi skulle få en ny krise, utelukker vi selvsagt ikke nye tiltak. Da er Høyre beredt til å ta ansvar, sier stortingsrepresentant Nikolai Astrup til NRK.

I Nationen har flere lokallagsledere i Høyre denne uken tatt til orde for at partiet bør være med på å videreføre avgiftslettelsene etter 1. september.

– Forholder oss til Stortingets vedtak

Statssekretær Ellen Reitan (Ap) i Finansdepartementet svarer på vegne av regjeringen.

– Vi forholder oss til Stortingets vedtak, som er at de midlertidig reduserte satsene på drivstoffavgifter utløper den 1. september, sier hun til VG.

– Hvordan uroen i Midtøsten og energimarkedene påvirker norsk økonomi, er en del av dialogen vi skal ha med våre budsjettpartnere på Stortinget både før og etter statsbudsjettet for 2027 er lagt fram. Vi er enige om å søke og finne løsninger sammen slik vi har klart flere ganger tidligere, legger hun til.

Onsdag morgen klokka 8.34 norsk tid vil en SpaceX-rakett ute av kurs kollidere med månens overflate. Nedslaget vil utløse en energi tilsvarende 3 tonn TNT, melder Astroevents.

Den kommende kollisjonen vil skje på den siden av månen som vender mot jorda.

– Lysglimtet som vil oppstå idet raketten treffer månens overflate, vil kun vare i et par sekunder og være for svakt til å ses med det blotte øye eller kikkert, skriver astronomi- og romfartsformidler Anne Mette Sannes i Astroevents i en epost til NTB.

Hendelsen vil uansett ikke bli synlig fra Norge da himmelen er for lys. Men fra østlige deler av USA og Canada, der månen vil være høyt oppe på mørk himmel, vil profesjonelt utstyr kunne fange opp dramatikken og studere i detalj hva som skjer. Det er ikke bare interessant, men også viktig for å finne ut hvordan vi i fremtiden kan hindre at raketter treffer månen, forklarer Sannes.

Enorm hastighet

Raketten ble skutt opp i januar i fjor. Den øverste delen av raketten, 2. trinn på en av SpaceX’ Falcon9-raketter, endte opp i kurs mot månen i en hastighet på nær 8700 kilometer i timen.

– Hendelsen setter fokus på problemet med romsøppel, men gir også forskerne en gylden mulighet til å studere hva som skjer med tanke på de mange fremtidige ferdene til Månen de kommende årene, og ikke minst hvordan en slik hendelse vil kunne skade fremtidige astronauter på Månen, sier Sannes.

Ifølge eksperter ville et lite dytt kunne sendt raketten i retning sola.

Raketten kommer til å smelle ned på en øde slette nær Einstein-krateret. Det er ventet at den vil skape et nytt stort krater og at mye vrakrester og månestein vil bli sendt ut i bane rundt månen.

Mye informasjon

Raketten er 12 meter lang, 4 meter bred og 4 tonn tung.

– Siden tyngdekraften på Månen er svært lav, kun en sjettedel av tyngdekraften her på Jorden. Det finnes heller ikke vind som kan blåse bort støvet. Stein, støv og vrakrester vil virvle opp fra overflaten etter nedslaget og være synlig med profesjonelt utstyr i 20-90 minutter, sier Sannes.

Ifølge Astroevents er det ventet at krateret blir rundt 30 meter i diameter og 5 meter dypt. Det er i så fall for lite til å kunne ses fra jorda, men det vil bli synlig for romfartøy.

– Nedslaget onsdag vil i ettertid gi oss en gylden mulighet for å studere hva slags sammensetninger som har blitt kastet opp i luften, og siden forskerne både kjenner størrelsen på raketten, farten og omtrent hvor farkosten vil treffe, vil de få nøyaktig kunnskap om hva som skjer når noe treffer Månens overflate, sier Sannes.

Det er den andre kjente raketten som krasjlander på månen ved en feil. I 2022 krasjet en kinesisk rakett på Månen og skapte flere kratere.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mener tjenestenektangrepet mot offentlige tjenester natt til mandag ikke var et skadelig dataangrep.

Tjenester som ID-porten, Helsenorge og Altinn ble natt til mandag utsatt for et tjenestenektangrep (DDoS). Det medførte problemer for brukere som skulle logge inn på offentlige tjenester.

– Tjenestenektangrep er ikke farlig. Det er irriterende, skriver avdelingsdirektør for operativ cybersikkerhet i NSM, Martin Albert-Hoff, i en uttalelse til NTB.

– Handler om oppmerksomhet

Han forklarer at denne typen angrep som regel handler om oppmerksomhet, ikke om å påføre skade.

Teknisk sammenligner Albert-Hoff det med en motorvei som har begrenset plass. Hvis det kommer mye trafikk i samme retning, vil det føre til trafikkork, som igjen fører til treghet før alt stopper helt opp.

– Det er den typen trafikkork disse nettstedene blir utsatt for. Noen sitter et sted og sender massivt med trafikk i samme retning. Dette er sjelden langvarig, det får heller ikke store konsekvenser rent teknisk. Med andre ord er det ingen som har kommet seg inn i datasystemene. Derfor burde ikke tradisjonelle tjenestenektangrep oppfattes som spesielt dramatisk, mener Albert-Hoff.

Viktig å ha en plan

Han legger til at angrepene kan få konsekvenser for tidskritiske systemer, samt føre til økonomiske tap. Det er derfor viktig å ha en plan for håndtering av tjenestenektangrep.

– Sørg for å ha en plan for håndtering, i tillegg til gode reserveløsninger. En annen mulighet er å teste om iverksatte tiltak faktisk funker, sier Albert-Hoff.

Flere norske virksomheter har vært plaget av tjenestenektangrep den siste tiden. NSM anbefaler virksomheter med åpne og tilgjengelige nettsider å sette seg inn i hvordan de kan for ebygge tjenestenektangrep.

USAs finansminister Scott Bessent sier det kan foreligge en avtale med Iran om å gjenåpne Hormuzstredet innen tirsdag eller onsdag.

– Vi har samtaler med iranerne, og jeg tror det er en sjanse for at vi kan lande en avtale i dag eller i morgen om å åpne stredet og gå i retning av en mer normalisert situasjon i denne konflikten, sa Bessent i et intervju med CNBC tirsdag.

Videre sier Bessent at energiprisene trolig vil stabilisere seg som følge av samtalene.

Losen på lasteskipet Misje Verde er mistenkt for uaktsom ferdsel til sjøs og uaktsomt drap. En kvinne og datteren hennes omkom i ulykken.

Kapteinen på det norske lasteskipet, en russisk mann i 50-årene, er fra før av siktet i saken.

Tirsdag ble det kjent at nok en person er mistenkt for uaktsomt drap og hensynsløs atferd i sjøtrafikken.

– Jeg kan bekrefte at det er losen som befant seg om bord, sier pressekontakt Jonas Franzén ved det svenske Sjøfartsverket til Expressen.

Losen er mistenkt for uaktsom ferdsel til sjøs og uaktsomt drap. Losen, som er svensk statsborger, nekter straffskyld. Det skriver den svenske påtalemyndigheten i en pressemelding.

– Jeg har besluttet at losen ikke trenger å varetektsfengsles under den videre etterforskningen. I motsetning til den utenlandske skipsføreren foreligger det ikke noe særskilt fengslingsgrunnlag for losen, sier statsadvokat James von Reis.

Ble nærmest overkjørt

Det var tirsdag 28. juli at det norskeide lasteskipet Misje Verde kjørte ned en fritidsbåt med et svensk par i 40-årene og deres to barn om bord.

Skipsreder Roald Misje i Misje Rederi har tidligere sagt til NTB at kapteinen sto på broen og styrte lasteskipet sammen med den svenske losen da kollisjonen skjedde. Fartøyet er lospliktig, og losen skal bistå skipsføreren med å kjøre fartøyet på en trygg måte.

Svensk påtalemyndighet har tidligere opplyst at fritidsbåten nærmest ble overkjørt av det digre lasteskipet.

Begge fartøyene hadde samme kjøreretning i lengre tid før ulykken skjedde ved Tjörn.

Far og sønn greide å ta seg ut av båten og svømme mot overflaten. De ble reddet opp av vannet gjennom det som beskrives som snarrådig innsats fra båtfolk som hadde ankret på øya Katten for natten.

Far og sønn overlevde

Faren ble mandag skrevet ut fra sykehus, mens gutten på det tidspunktet fortsatt fikk behandling. Tilstanden var da stabil.

Mor og datter i familien ble funnet døde av dykkere på havbunnen torsdag. Den ene var i den nedsunkne fritidsbåten, mens den andre lå et stykke unna.

Kapteinen er varetektsfengslet. Han nekter straffskyld.

– Helt uavhengig av hvem som er ansvarlig, så er det en forferdelig hendelse som påvirker ham mye, har kapteinens advokat, Taavi Tuula, sagt til Aftonbladet.

Volvo Cars' globale bilsalg falt med 4 prosent i perioden mai-juli sammenlignet med samme periode i 2025.

Mens salget av biler i USA økte, bremset bilsalget i det kinesiske markedet. I Europa lå bilsalget stabilt.

– Selskapets salgsresultat for perioden ble kraftig påvirket av nedgangen i det kinesiske markedet, skriver den svenske bilprodusenten i kvartalsrapporten.

Stabil etterspørsel etter elbiler er det som driver salgsutviklingen i Europa, fastslås det.

– Vi har sett en vedvarende økning av kundebestillinger på våre helt elektriske biler, sier kommersiell sjef Erik Severinson.

Salget av elbiler og ladehybrider økte med 15 prosent til 53 prosent i perioden. For elbiler alene økte antallet solgte biler med 21 prosent til 27 prosent.

Fra januar til juli ble det solgt over 6000 Volvo-biler i Norge.

Volvo Cars' majoritetseier er kinesiske Geely Holding.

Den britiske oljegiganten BP mer enn doblet resultatet før skatt i andre kvartal til 3,9 milliarder dollar.

Krigen i Iran har sendt oljeprisen til værs, noe som førte til at resultat før skatt økte med 2,3 milliarder dollar fra samme periode i 2025, skriver selskapet i en pressemelding.

BPs ferske toppsjef Meg O'Neill legger ikke skjul på at det siste kvartalet har vært en av de mest utfordrende periodene i det globale energimarkedet.

BPs omsetning økte med 47 prosent til 70 milliarder dollar.

BP har de siste årene sakket akterut i hard konkurranse med andre ledende oljeselskaper. Selskapet hadde allerede valgt en satsing med kraftig nedskalert satsing på fornybar energi da O'Neill ble ansatt i april. Isteden satser BP heller på olje og gass.

– Vi utnytter ikke vårt fulle potensial. Det vi har prestert de siste årene, har ikke levd opp til våre forventninger, sier O'Neill i kvartalsrapporten.