Tolletaten advarer mot «Barbie-dop» og slankemidler fra utlandet
Tolletaten stanser jevnlig ulovlige slanke- og bruningsmidler i postforsendelser fra utlandet. De advarer mot det som omtales som «Barbie-dop».
– Dette er produkter vi stopper hele året, men vi vet at flere ønsker å bli slanke og brune i forbindelse med vår- og sommersesongen, så vi blir ikke overrasket om vi ser en økning i tiden fremover, sier seksjonssjef Per Kristian Grandahl i Tolletaten.
Fra 2023 og fram til i dag har Tolletaten stoppet nær 2500 enheter med melanotan. Stoffet, som ofte kalles «Barbie-dop», er kjent for å gjøre brukerne brune og slanke.
Melanotan er ikke godkjent som legemiddel, og er ulovlig å importere til Norge. De aller fleste beslagene blir gjort i postforsendelser.
– Det er svært risikabelt å innta «Barbie-dop». Du vet heller aldri hva du får i deg når du kjøper noe som er ulovlig innført. Vi har flere ganger sett at produkter fra utlandet inneholder noe helt annet enn det som står på etiketten, sier Grandahl.
Det stanses også flere sendinger med semaglutid, som er virkestoffet i flere typer slankemidler. Stoffet bidrar til å bremse matlysten og følelsen av metthet. I løpet av 2024, og så langt i 2025, har Tolletaten stoppet mange hundre enheter med dette virkestoffet.
Grandahl advarer mot å bestille slankemidler fra utlandet:
– Du vet aldri hvor mye virkestoff det er i en dose. Noen ganger kan produktene være sterkere enn de er ment å være, eller inneholde noe annet enn det som står på forpakningen. Det kan være skadelig for helsen, sier han.
Norge og Canada vil styrke forsvarssamarbeidet
Norge og Canada skal utarbeide en avtale om tettere forsvarssamarbeid og trene og operere mer sammen i Arktis.
Det ble statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Canadas statsminister Mark Carney enige om under et møte i Ottawa søndag.
– Canada er en nær partner for Norge og en viktig alliert i Nato. Vi deler mange grunnleggende verdier og har felles interesser i Arktis. I en urolig tid trenger Norge flere ben å stå på. Nå styrker vi samarbeidet med Canada ytterligere, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.
Norge og Canada etablerte tidligere i år et strategisk partnerskap som omfatter blant annet sikkerhet i Arktis, støtte til Ukraina, energi, kritiske mineraler, romfart, kunstig intelligens og klima.
I juli sluttet Canada seg til ubåtsamarbeidet mellom Norge og Tyskland. De tre landene skal få identiske ubåter.
– Det vil styrke vår og Natos evne til å overvåke havområdene i nord. Det er svært viktig for vår felles sikkerhet, sier Støre.
Norge og Canada vil også øke samarbeidet mellom forsvarsindustrien i de to landene. I en felles uttalelse slår statsministrene fast at støtten til Ukraina ligger fast.
De norske og canadiske polarinstituttene skal dessuten samarbeide tettere om forskning i Arktis.
Etterretningstopper: Russland kan teste Nato innen få måneder
Europeiske etterretningssjefer advarer om at Russland kan trappe opp aksjonene mot Europa. En begrenset inntrenging på Nato-territorium kan skje i løpet av måneder.
Det sier sjefen for den tsjekkiske sikkerhetstjenesten BIS, Michal Koudelka, til The Guardian.
– Det er mulig. Det kan dreie seg om en begrenset inntrenging, provokasjoner under falskt flagg eller en omfattende påvirkningskampanje, sier han.
Et slikt scenario kan utspille seg i løpet av «måneder, ikke år», mener Koudelka. Han understreker samtidig at mange arbeider for å forhindre at det skjer.
Latvias sikkerhetssjef Normunds Mežviets er mer tilbakeholden.
– Vi ser ingen tegn til et nært forestående angrep, sier han.
Ifølge Mežviets finnes det tegn på at Moskva forbereder mer omfattende aksjoner i Europa. Det er uklart om Russland har konkrete planer, eller om hensikten er å skape frykt og usikkerhet.
Sveriges militære etterretningssjef Thomas Nilsson mener Russland fortsatt tror landet kan nå sine strategiske mål i Ukraina.
– Jeg har ikke sett noen tegn til at Moskva seriøst vurderer reelle forhandlinger. Min vurdering er at de bare spiller et forhandlingsspill, sier han.
Alle de tre etterretningssjefene venter at russiske sabotasjeaksjoner i Europa vil øke. Mežviets sier Russland i større grad retter seg mot jernbane, infrastruktur knyttet til støtten til Ukraina og forsvarsindustrien.
Koudelka mener formålet er å svekke Europas støtte til Ukraina.
– De tror at dersom de trapper opp tilstrekkelig, vil europeiske land bestemme seg for ikke å støtte Ukraina, sier han.
NYT: Trump stanset planlagte angrep mot houthiene
USAs president Donald Trump besluttet søndag å stanse planlagte angrep mot houthi-mål i Jemen etter å ha skiftet mening om saken flere ganger, skriver The New York Times.
Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman ba torsdag Trump om amerikansk hjelp mot houthiene, som igjen har trappet opp kampene mot Saudi-Arabia. Trump hadde dagen før sagt til rådgivere at han ikke ønsket angrep, men snudde etter samtalen og ba Pentagon forberede luftangrep.
Søndag snudde presidenten igjen. Ifølge The New York Times hadde militæret godkjent målene som skulle angripes, og bomber var i ferd med å bli lastet om bord i amerikanske kampfly da forberedelsene til angrepene ble stanset.
Trump står nå overfor et dilemma, skriver avisen. Houthiene har unngått å angripe amerikanske skip, men har gått til angrep på Saudi-Arabia. Samtidig trenger USA saudisk samarbeid i krigen mot Iran.
I en telefonsamtale med Fox News søndag sa Trump at han fortsatt vurderer hva USA skal foreta seg med krigen med Iran.
USA bombet houthiene i over 50 dager i fjor. Gruppen har siden bygget opp store deler av kapasiteten igjen, ifølge avisen.
Bessent foreslår KI-varslingsordning mellom USA og Kina
USA foreslår en ny varslingsordning med Kina om KI-hendelser som kan få betydning for nasjonal sikkerhet.
Forslaget ble fremlagt under samtaler mellom USAs finansminister Scott Bessent og Kinas visestatsminister He Lifeng i New York søndag. Bessent sa at USA ønsker en ny KI-dialog med Kina, med større åpenhet om felles mål og trusler.
– Det er svært viktig med mer åpenhet mellom verdens største og nest største KI-makt, sa Bessent.
Kinesiske statlige medier skrev mandag at partene hadde «åpne, grundige og konstruktive samtaler» om viktige økonomiske og handelspolitiske spørsmål, blant annet kunstig intelligens.
Samtalene skal legge grunnlaget for mulige avtaler før president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping møtes i Washington senere denne uken.
Partene diskuterte også mulige tollkutt på ikke-strategiske varer. USAs handelsrepresentant Jamieson Greer nevnte blant annet forbruksvarer, energi, landbruksvarer og medisinsk utstyr som mulige områder.
USA og Kina forsøker samtidig å unngå en ny opptrapping av handelskonflikten. Den nåværende handelsvåpenhvilen utløper 10. november.
Forsvaret leier biler fra kinesiskeid selskap
Forsvaret bruker biler fra kinesiskeide Hertz Norge til øvelser og operativ virksomhet. Bilene brukes også i daglig drift i Forsvaret.
Forsvarets logistikkorganisasjon inngikk i 2024 en landsdekkende rammeavtale om leiebiler for perioden juni 2024 til mai 2028. Avtalen har en maksimal verdi på 350 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv.
Førsteleverandøren er First Rent A Car Norway, som driver Hertz Norge. Selskapets eierkjede ender hos Zhejiang Geely Holding Group. Li Shufu, grunnlegger og styreleder i Geely, sitter i Kinas politiske rådgivende organ CPPCC.
Kjøretøy med kinesisk eierskap eller produksjon er gjenstand for en bred sikkerhetsdebatt i Norge, med advarsler fra både Nasjonal sikkerhetsmyndighet og PST.
Moderne biler kan samle inn blant annet GPS-posisjon, kjøreadferd og sensordata. Forsvarsmateriell vil ikke opplyse hvilke krav avtalen stiller til GPS, kameraer, sensorer, fjernaksess og datalagring.
– Dette er konfidensiell informasjon « jf. offentleglova § 21 – unntak av omsyn til nasjonale forsvars- og tryggingsinteresser», skriver Forsvarsmateriell til DN.
Forsvarets pressevakt Aleksander Engborg Hage sier Forsvaret er bevisst på problematikken knyttet til elektronikk og kjøretøy.
– Men vi har ikke et generelt forbud mot å bruke biler fra spesifikke lands produsenter, sier Hage.
Mann omkom i trafikkulykke i Telemark
En mann i 40-årene omkom og to andre ble skadet i en trafikkulykke i Vågslidtunnelen på E134 i Vinje i Telemark søndag ettermiddag.
Nødetatene rykket ut etter flere meldinger om ulykken klokken 16.30. To biler og totalt tre personer var involvert. To personer satt fastklemt og måtte frigjøres.
Tre luftambulanser ble sendt til ulykkesstedet. En mann fikk hjerte- og lungeredning før han ble fløyet til Ullevål sykehus, der han senere ble erklært død. De pårørende er varslet. Den omkomne var sjåfør i en av bilene.
De to andre ble kjørt til traumemottaket ved Sykehuset Telemark i Skien. Politiet har ikke opplyst hvor alvorlige skader de fikk.
En person er siktet etter ulykken og arbeidet søndag kveld med å sikre nødvendige prøver fra vedkommende. Politiet mener å vite hvilken bil som havnet i feil kjørefelt, men operasjonsleder Kamilla Einarsdatter Aardal i Sørøst politidistrikt ønsket ikke å gi nærmere detaljer om hendelsesforløpet da NTB tok kontakt natt til mandag.
E134 ble stengt i begge retninger etter ulykken. Statens vegvesens ulykkesgruppe har undersøkt stedet, og begge bilene ble beslaglagt av politiet for videre undersøkelser.
Veien ble åpnet igjen etter at kjøretøyene og vrakrester var fjernet sent søndag kveld.
Russland melder om store dataangrep mot valginfrastruktur
Russlands valgsjef Ella Pamfilova sier at russisk valginfrastruktur har vært målet for store dataangrep de siste dagene.
Ifølge Pamfilova er det snakk om over 1000 tilfeller av tjenestenektangrep, eller DDoS-angrep.
– I løpet av den siste perioden er det registrert mer enn 1000 bølger med DDoS-angrep mot infrastruktur i Russland som er direkte involvert i valgprosessen, uttalte valgsjefen søndag, ifølge russiske nyhetsbyråer.
DDoS-angrep er en type dataangrep som overbelaster en nettside eller server med mange falske forespørsler.
Jordras sperrer E39 i Sunnfjord
Et jordras har gått over E39 Jørlstravegen i Sunnfjord i Vestland. Det er nå manuell dirigering forbi stedet.
Ingen personer, biler eller bygninger ble truffet av raset, opplyser Vest politidistrikt på politiloggen klokken 10.19 søndag.
Raset er rundt ti meter bredt og én meter høyt og består av gjørme og trær.
Politiet fikk meldingen om skredet klokken 10.19, og litt over en time senere opplyser operasjonsleder Knut-Dahl Michelsen på politiloggen at det er åpnet for manuell redigering forbi stedet mens opprydning pågår.
- Tyngre kjøretøy slippes igjennom, mindre biler benytter omkjøringsvei, skriver han.
Ifølge Statens vegvesen er et kjørefelt stengt, og oppryddingen antas å være ferdig litt over klokka 14.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utstedte oransje farevarsel om jord- og flomskredfare for hele Vestland fylke og deler av Rogaland denne helgen.
Ukraina med massivt droneangrep mot Russland
Ukrainske styrker skjøt over 1600 droner mot Russland natt til søndag, opplyser russiske myndigheter. Ifølge Moskvas ordfører er angrepet det største noensinne.
Russlands forsvarsdepartement opplyser at styrkene skjøt ned 1100 ukrainske droner over landet, over den annekterte ukrainske halvøya Krym og over Svartehavet.
Moskva-regionens guvernør Andrej Vorobjov opplyser at minst to personer ble drept i angrepene. Ifølge Reuters opplyser Russlands valgsjef at to personer ble drept i den russiskkontrollerte Kherson-regionen i Ukraina, deriblant en valgfunksjonær.
Oljeraffineri truffet
Moskvas ordfører Sergej Sobjanin sier at mer enn 1600 droner ble avskåret og skutt ned, hvorav 450 var rettet mot Moskva.
Sobjanin sier at et anlegg på området til et oljeraffineri er påført skader. Raffineriet er også tidligere truffet av ukrainske droner.
Han anklager samtidig Ukraina for å ha forsøkt å forstyrre det strengt kontrollerte parlamentsvalget, som er ventet å befeste president Vladimir Putins 26 år lange grep om makten.
– Det enestående angrepet var tydelig planlagt med mål om å forstyrre valget. Fienden lyktes ikke, skrev han på Telegram.
Roser angrepene
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj roste angrepene:
– Et av Russlands viktigste anlegg i oljeindustrien og angriperens logistikkanlegg ble truffet. Dette er milliarder av dollar som holder krigsmaskinen i gang, skrev han på X.
I en annen melding peker han på at et russisk droneangrep lørdag traff et kloster i Kherson-regionen og drepte en person. Han skriver at bare denne uken har Russland skutt over 2000 angrepsdroner mot Ukraina – i tillegg til 1700 luftbomber og 19 missiler av ulike typer.
Trappet opp droneangrep
Angrepene kommer i en periode der Kyiv har trappet opp sin langtrekkende dronekampanje mot Russland de siste månedene, særlig mot energiinfrastruktur.
Angrepet kommer også etter at USAs president Donald Trump mandag sa at Ukraina og Russland hadde blitt enige om ikke å angripe hverandres energianlegg, men begge land har fortsatt med slike angrep.
Togstreiken: 402 innstilte avganger søndag, mandag og tirsdag
Søndag fortsetter lokføkførerstreiken. Vy innstiller 402 avganger til og med tirsdag.
Fredag morgen gikk 46 lokomotivførere ut i streik etter at det ble brudd i meklingen mellom Norsk lokomotivførerforbund og Vy.
Togselskapet oppdaterer nettsidene sine med hvilke linjer som blir berørt. Søndag er 163 avganger innstilt, mens 128 avganger er innstilt mandag og 111 avganger tirsdag. Vy opplyser at reisesøket er oppdatert slik at innstilte avganger ikke vises der.
Søndag 20. september:
* L1 Spikkestad–Lillestrøm: 20 avganger blir innstilt
* L2 Stabekk–Ski: 44 avganger blir innstilt
* R14 Asker–Kongsvinger: 9 avganger blir innstilt
* R21 Stabekk–Moss: 27 avganger blir innstilt
* RE10 Drammen–Lillehammer: Alle 35 avganger blir innstilt.
* RE20 Oslo S–Halden/Göteborg: 10 avganger blir innstilt
* L4 Bergen–Arna: 18 avganger blir innstilt
Mandag 21. september
* L1 Spikkestad–Lillestrøm: 39 avganger blir innstilt
* R13 Drammen–Dal: 13 avganger blir innstilt
* R14 Asker–Kongsvinger: 12 avganger blir innstilt
* R21 Stabekk–Moss: 2 avganger blir innstilt
* RE10 Drammen–Lillehammer: 33 avganger blir innstilt
* RE11 Skien–Eidsvoll: 2 avganger blir innstilt
* RE20 Oslo S–Halden/Göteborg: 14 avganger blir innstilt
* L4 Bergen–Arna: 6 avganger blir innstilt
* R40 Bergen–Voss/Myrdal: 7 avganger blir innstilt
Tirsdag 22. september
* L1 Spikkestad–Lillestrøm: 11 avganger blir innstilt
* R13 Drammen–Dal: 15 avganger blir innstilt
* R21 Stabekk–Moss: 13 avganger blir innstilt
* R23 Oslo S–Ski: 33 avganger blir innstilt
* RE10 Drammen–Lillehammer: 31 avganger blir innstilt
* RE11 Skien–Eidsvoll: 3 avganger blir innstilt
* RE20 Oslo S–Halden/Göteborg: 5 avganger blir innstilt