Tolletaten advarer mot «Barbie-dop» og slankemidler fra utlandet
Tolletaten stanser jevnlig ulovlige slanke- og bruningsmidler i postforsendelser fra utlandet. De advarer mot det som omtales som «Barbie-dop».
– Dette er produkter vi stopper hele året, men vi vet at flere ønsker å bli slanke og brune i forbindelse med vår- og sommersesongen, så vi blir ikke overrasket om vi ser en økning i tiden fremover, sier seksjonssjef Per Kristian Grandahl i Tolletaten.
Fra 2023 og fram til i dag har Tolletaten stoppet nær 2500 enheter med melanotan. Stoffet, som ofte kalles «Barbie-dop», er kjent for å gjøre brukerne brune og slanke.
Melanotan er ikke godkjent som legemiddel, og er ulovlig å importere til Norge. De aller fleste beslagene blir gjort i postforsendelser.
– Det er svært risikabelt å innta «Barbie-dop». Du vet heller aldri hva du får i deg når du kjøper noe som er ulovlig innført. Vi har flere ganger sett at produkter fra utlandet inneholder noe helt annet enn det som står på etiketten, sier Grandahl.
Det stanses også flere sendinger med semaglutid, som er virkestoffet i flere typer slankemidler. Stoffet bidrar til å bremse matlysten og følelsen av metthet. I løpet av 2024, og så langt i 2025, har Tolletaten stoppet mange hundre enheter med dette virkestoffet.
Grandahl advarer mot å bestille slankemidler fra utlandet:
– Du vet aldri hvor mye virkestoff det er i en dose. Noen ganger kan produktene være sterkere enn de er ment å være, eller inneholde noe annet enn det som står på forpakningen. Det kan være skadelig for helsen, sier han.
Svensk astronaut på ny romferd
Den svensk-amerikanske Nasa-astronauten Jessica Meir er en av fire som er om bord i et SpaceX-fartøy som fredag tok av fra Cape Canaveral.
Falcon 9-raketten med en Crew Dragon-kapsel i snuten tok av fra Cape Canaveral i Florida like etter klokken 11 norsk tid. I tillegg til Meir er også en annen Nasa-astronaut om bord, i tillegg til en franskmann og en russer.
De fire skal til den internasjonale romstasjonen ISS, der de skal erstatte mannskapsmedlemmer som reiste hjem tidlig fordi en av dem hadde helseproblemer.
– Det ser ut til at fredag den 13. er en veldig heldig dag, sa SpaceX' kontrollsenter etter den vellykkede oppskytingen.
– Det var litt av en tur, svarte Meir, som er fartøysjef om bord.
Nå blir overgrepsmateriale mot dyr forbudt i Norge
En samlet næringskomité går nå inn for å kriminalisere både besittelse, produksjon og kikking på bilder og filmer som viser seksuelle overgrep mot dyr.
Det var sent torsdag at Stortingets næringskomité leverte sin innstilling, der medlemmene enstemmig stiller seg bak forslaget til regjeringen om lovendring i dyrevelferdsloven, opplyser Nidaros.
Lovendringen innebærer at Norge får eksplisitt forbud mot å være i befatning, produsere, dele og fremstille overgrepsmateriale mot dyr. Selve overgrepet har vært forbudt siden 2009.
– Dette er en viktig seier som vi nå håper vil inspirere flere land til å gjennomgå sine lovverk om overgrep. Det må bli mest mulig vanskelig å være seksualovergriper, uansett hvor i verden man gjemmer sin skitne virksomhet, sier Live Kleveland i Dyrevernalliansen.
I 2024 avslørte Nidaros at over 200 nordmenn er medlemmer av en norsk gruppe på Zooville – verdens største nettforum for mennesker med seksuell interesse for dyr.
Sandvik: – Det blir mer atomvåpen i verden. Dessverre.
Verden er på vei inn i en fase med flere atomvåpen, og lite kan gjøres for å stanse utviklingen, slår forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) fast.
– Å ha ytterligere spredning av atomvåpen gjør verden grunnleggende mer farlig. Men det er det som skjer nå. Dessverre, sier Sandvik.
Han møtte fredag norsk presse utenfor Bayerische Hotel i München, der den store sikkerhetskonferansen pågår i helgen. Der vil blant annet det faktum at det nå blir flere atomvåpen i verden prege diskusjonene.
– Det er en diskusjon som går. For Norge er det viktig å slå fast at vår atomvåpenpolitikk står fast. Ingen atomvåpen på norsk jord i fredstid, sier Sandvik.
Kina ruster opp
Kina er landet som nå ruster raskest opp med atomvåpen, ifølge forsvarsministeren.
USA og Russland kontrollerer på sin side unt 80 prosent av verdens atomvåpenstridshoder, men Ny Start-avtalen, som legger begrensninger på hvor mange kjernefysiske stridshoder de to landene kan utplassere, utløp 5. februar.
Russland har likevel lovet å ikke lage flere atomvåpen – men bare dersom USA gjør det samme.
Håper på ny avtale
Sandvik håper nye avtaler vil komme på plass.
– Håpet er jo at man kommer tilbake i et spor der man får nye nedrustningsavtaler, der man får innsyn hos hverandre, så man raskt kan trappe ned i eskalerende situasjoner. Det vil være det beste for alle, men da er det også viktig at ikke flere land skal få atomvåpen, sier Sandvik.
Over 50 ulver registrert i Norge hittil denne vinteren
Så langt i vinter er det påvist 51–55 ulver i Norge, av dem holder 32–34 til bare innenfor landegrensene.
Det er 16 til 18 ulver i revir på begge sider av riksgrensen mot Sverige, og tre dyr i en flokk i reviret Halåa som foreløpig har usikker grensestatus, forteller leder Jonas Kindberg i Rovdata i en pressemelding.
I Østfold er det dokumentert at en ulveflokk har valpekull i Boksjøreviret. Dermed er det totalt påvist fem ulvekull i Norge og i grenserevir. De andre er i Disenå og Setten og i grenserevirene Kynna og Kymmen.
Foreløpig i vinter er alle ulver unntatt én påvist i fylkene med ulvesone i Sørøst-Norge. Det vil si i østre deler av Innlandet (øst for Glomma), Akershus (øst for E6) og i Østfold. Den ene ulven er dokumentert i Jarfjord i Øst-Finnmark.
Utenfor ulvesonen er det vedtatt en totalkvote på 27 ulver i lisensjakten i vinter. Hittil i vinter er det felt én ulv. Den ble felt utenfor ulvesonen i Ringsaker kommune.
Utrullingen av digitalt helsekort for gravide er i gang
Alle fastleger i landet kan nå ta i bruk digitalt helsekort for gravide, og i mars blir det åpnet for helsestasjoner.
Digitalt helsekort for gravide har lenge vært en etterspurt løsning. Fram til nå har gravide måttet ha med seg et A4-ark som ble fylt inn manuelt på alle helsekontrollene.
– Vi skal ha verdens mest digitaliserte helsetjenester, og da kan vi ikke lenger ha helsekort for gravide på et slitt papirark. Det må være digitalt. Nå er utrullingen i gang, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
Sykehusene har også startet med løsningen. I Helse Midt-Norge RHF prøver den allerede ut, og i løpet av 2027 skal løsningen være tilgjengelig for alle gravide som ønsker det.
Danmark bidrar med kampfly til Arctic Sentry
Danmark skal bidra med fire F-35-kampfly til Nato-oppdraget Arctic Sentry som skal styrke sikkerheten i Arktis, opplyser Danmarks forsvarsminister.
Bidraget til Arctic Sentry blir Danmarks første, og flyene er allerede en del av øvelsesplanene, sier forsvarsminister Troels Lund Poulsen.
Torsdag ble det kjent at Sverige sender jagerfly til Grønland og Island som del av forsvarssamarbeidet i Arktis gjennom Nato som ble annonsert onsdag.
Oppdraget skal styrke alliansens nærvær i Arktis og er en del av avtalen som tok brodden av spenningen internt i alliansen da USAs president Donald Trump gjorde fremstøt for at USA skulle overta Grønland. Det er første gang Nato samler alt de gjør i Arktis under én kommando.
Liten økning i grensehandelen i 2025
Nordmenn reiste over grensen og handlet for 11,3 milliarder kroner i løpet av fjoråret, 2,2 prosent mer enn i 2024, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Fra januar til desember i 2025 handlet nordmenn for 247 millioner kroner mer enn i året før, viser tallene.
Samtidig ble det gjennomført noe færre dagsturer over grensen. I 2025 dro nordmenn på 5 millioner dagsturer, en nedgang på 2,5 prosent fra året før.
– Dette tyder på at vi la igjen mer penger på hver handletur. Den svake kronen gjør at det er blitt dyrere å fylle handlekurven i Sverige, sier seniorrådgiver Guro Henriksen i SSB.
Nordmenn brukte i snitt 2250 kroner på hver grensehandelstur i 2025 – drøyt 100 kroner mer enn året før.
Grensehandelen av drivstoff har økt. I 2024 handlet nordmenn drivstoff på dagsturer for 371 millioner kroner. I 2025 økte dette til 495 millioner – det utgjorde 4,4 prosent av all grensehandel.
Det ble handlet for 887 millioner kroner for brus og mineralvann, og 537 millioner for sjokolade og godteri. Til sammen utgjør det nesten 13 prosent av grensehandelen.
– Koster Norge arbeidsplasser, omsetning og skatteinntekter
Alkohol utgjorde 12 prosent av grensehandelen i fjor, mens snus, tobakk og sigaretter utgjorde 10,8 prosent. Nordmenn handlet vin og brennevin for 739 millioner kroner, alkoholholdig øl og sider for 622 millioner, snus for 670 millioner og tobakk og sigaretter for 553 millioner kroner.
Administrerende direktør Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke sier at grensehandelen koster Norge arbeidsplasser, omsetning og skatteinntekter hver dag.
– Hva som skal til for å få politikerne til å gjøre noe med dette, er et mysterium, sier han.
Mener politikerne må ta ansvar
Generalsekretær Ingunn Jordheim i Vin- og brennevinsleverandørenes forening (VBF) mener også at avgiftspolitikken i Norge går utover norske arbeidsplasser og verdiskapning og lønnsomheten til Vinmonopolet.
– Dette tjener svenskene og Systembolaget godt på. Når grensehandelen øker hvert eneste kvartal, må norske, ansvarlige politikere nå ta ansvar og sørge for at handelslekkasjen blir mindre, skriver hun i en epost til NTB.
Videre sier hun at Systembolagledelsen slipper unna med å hemmeligholde salgsstatistikken – noe hun sier er uhørt fra et statlig monopol.
Ukraina melder om en drept og seks sårede i russisk angrep
En person ble drept og seks såret i et russisk droneangrep mot en havn i Odesa-regionen ved Svartehavet, melder ukrainske myndigheter.
Det opplyser Ukrainas visestatsminister Oleksij Kuleba i en melding på Telegram.
– Russland gjennomførte massive angrep på havne- og jernbaneinfrastruktur, skriver Kuleba.
Lokalene til en bedrift, gjødsellagre, godsvogner og kjøretøy skal ha blitt truffet i angrepet. Kuleba sier ikke hvilken havn som ble angrepet.
Tomra med svak nedgang i fjerde kvartal
Pante- og resirkuleringsselskapet Tomra hadde inntekter på 382 millioner euro i fjerde kvartal 2025, en nedgang på 4 prosent fra året før.
Resultatet før skatt endte på 57 millioner euro, mot 66 millioner for et år siden.
Resultat per aksje, justert for spesielle poster, var på 0,15 euro, sammenlignet med 0,18 euro i fjerde kvartal året før.
Styret foreslår et utbytte på 2,15 kroner per aksje for 2025.
Onsdag varslet Tomra kutt av 175 årsverk for å bedre driftsmarginene i Tomra Recycling. 175 årsverk tilsvarer rundt 3 prosent av selskapets ansatte på verdensbasis. Det er ventet at kuttene skal gi full effekt fra 2027.
OECD-land bruker sju ganger mer på militærmakt enn diplomati: – Alvorlig
Rike OECD-land satser mye mer på hard makt framfor myk makt, ifølge en ny rapport. Alvorlig, mener bistandsministeren.
Ifølge «Sikkerhetsparadokset: Mer forsvar, mindre stabilitet?», som den globale organisasjonen ONE står bak, bruker de ti rikeste OECD-landene nå sju ganger mer på forsvar enn på bistand og diplomati.
– Det er et bilde på en veldig farlig sikkerhetssituasjon, sier bistandsminister Åsmund Aukrust til NTB.
– Alle land må investere i eget forsvar. Det er bra. Det som er veldig synd, er at det kuttes i bistand. Jeg er her for å fortelle at det er en veldig nær kobling mellom utviklingspolitikk og sikkerhet., sier han.
Fra forebygging til avskrekking
Rapporten blir lansert i forbindelse med den store Sikkerhetskonferansen i München, der hundrevis av statsledere, ministre og diplomater har samlet seg for å ta pulsen på en stadig mer urolig verden.
ONE har gravd seg ned i regnskapene til de ti rikeste OECD-landene fra 2015 til 2024. Og resultatet er oppsiktsvekkende, mener de: For hver dollar landene i snitt bruker på diplomati og bistand, bruker de sju dollar på forsvar.
– Sikkerhetspolitikk har skiftet fra forebygging til avskrekking. Vi bruker mindre og mindre på diplomati og bistand som kan forebygge konflikter, sier ONES Europa-direktør Stephan Exo-Kreischer.
I 2015 brukte OECD-landene 1.140 milliarder dollar på forsvar. I 2024 hadde beløpet steget til 1.450 milliarder dollar, en økning på 30 prosent.
– Dessverre har økningen skjedd på bekostning av bistand og diplomati, de viktigste verktøyene for å forhindre framtidige kriser og løse konflikter, sier Exo-Kreischer.
Får konsekvenser
For på samme tid har bistandsoverføringene sunket jevnt og trutt.
I fjor fikk bistanden en alvorlig knekk da Donald Trump brått skrudde igjen krana til USAID, verdens største bistandsaktør. Imidlertid faller både dette og Nato-vedtaket fra i fjor sommer om en dramatisk økning av forsvarsbudsjettene til 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) utenfor rapportens tidsramme.
Uansett vil et stadig mer ensidig fokus få konsekvenser, mener Exo-Kreischer. I tillegg får større kriser, som klimaendringene, altfor lite oppmerksomhet.
– Det er som å prøve å slukke branner med altfor lite vann. Du kan ikke bombe en tørke eller skyte på klimaendringer, påpeker ONE-direktøren.
Tre ganger dyrere
Exo-Kreischer viser til tall fra Det internasjonale pengefondet (IMF) som viser at det er tre ganger dyrere å stanse en konflikt enn å hindre den i å bryte ut.
– En oversett krise kan føre til ustabilitet i en hel region. Mangel på utvikling leder til desperasjon, og desperasjon fører ofte til konflikt, påpeker han.
Både krigen i Sudan og Boko Harams herjinger i Nigeria kan ses som eksempler på dette, ifølge ONE.
Organisasjonen peker også på at trenden har geopolitiske konsekvenser.
– Kina øker nå sin globale innflytelse gjennom å investere både i forsvar, utvikling og diplomati. De har verden største diplomatiske nettverk. Russland styrker på sin side båndene med sårbare og autoritære stater gjennom å bytte sikkerhet mot diplomatisk støtte, sier Exo-Kreischer.