Nyhetsstudio

Det var onsdag morgen problemer med alle tjenester i appen til togselskapet Vy. Kort tid senere var alt oppe igjen.

Systemene var tilbake til normalen like etter klokken 6.30 onsdag morgen, opplyser kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby i Vy til NTB.

Problemene oppstod rundt klokken 6.15.

– Vi opplever nå stor ustabilitet med flere av våre tjenester. Vi jobber med å løse problemet. Prøv igjen senere, het det i en melding i appen.

VG meldte om problemene først.

Oslofjordtunnelen mot Drammen er stengt etter at et vogntog har fått stans.

Bilberger er bestilt, skriver Øst politidistrikt i politiloggen.

– Vi la merke til vogntoget på kamera. Hvor lenge det blir stående der er fortsatt uvisst, men politiet er på vei til stedet, sier trafikkoperatør Turid Nyman ved Vegtrafikksentralen øst til Amta.

I en oppdatering melder politiet at bergingsbil vil være på plass rundt 7.30.

Den er blitt markedsført som framtidens rakett; dødelig, langtrekkende og presis. Men da USA brukte våpenet for første gang, skal et stort antall tilfeldige sivile ha blitt drept. Blant dem var en norsk-iraner på pappaperm.

Bak missilet står den amerikanske produsenten Lockheed Martin, som har investert milliarder av dollar i utviklingen av det nye og dødelige våpenet. Det markedsføres som svært effektivt mot mykere mål, og regnes som et alternativ til klasevåpen. Årsaken er at det eksploderer i luften og sprer titusener av metallkuler i alle retninger over et stort område.

Den uavhengige organisasjonen Airwars har konkludert med at det var dette våpenet – kjent under forkortelsen PrSM – som ble brukt mot den søriranske byen Lamerd på Iran-krigens første dag. Rapporten er basert på åpne data, analyser og intervjuer med en rekke våpen- og forsvarseksperter og ble publisert denne uka.

På pappaperm

Lamerd ble 28. februar rammet av tre missiler. Ifølge iranske myndigheter ble 21 sivile drept, deriblant sju barn. Blant ofrene var norsk-iraneren Hamid Amini (46) fra Løren i Oslo. Han var norsk statsborger og hadde siden 2011 jobbet for Det Norske Veritas. Men i februar var han i Iran på pappaperm sammen med kona Zahra Ghaedi og parets sønn, ifølge VG, som har publisert flere videoer fra angrepet og rekonstruert hva som skjedde.

I ettertid har en rekke eksperter konkludert med at det må ha vært Lockheed Martins nye rakett som ble brukt. Det sier både ekspertene som Airwars har snakket med, og to eksperter som har uttalt seg til VG: Seniorforsker Fabian Hoffmann ved Institutt for forsvarsstudier og førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.

– Jeg er veldig sikker på at våpenet er et PrSM-missil, sa Hoffmann til avisen i februar.

Ingen militære mål truffet

Missilene eksploderte ifølge analysene over en idrettsarena og to boligområder. Noen av ofrene befant seg ifølge Airwars hele 50 meter fra stedet der eksplosjonene skjedde, og skader er påvist tre ganger så langt unna.

Verken Airwars eller nyhetsbyrået AP har funnet rapporter som tyder på at militære mål ble truffet i angrepet, eller at militært personell ble drept. En bygning som tilhører Revolusjonsgarden, ligger i området, men satellittbilder viser at den er uskadet.

Airwars er de første som dokumenterer hvor stor radius angrepet mot Lamerd hadde, og som også har beregnet den dødelige rekkevidden til våpenet som ble brukt. Dokumentasjonen er verifisert av AP.

Maner til varsomhet

Flere våpeneksperter understreker at PrSM må brukes forsiktig.

– Riktig bruk bør forbeholdes situasjoner med for eksempel store konsentrasjoner av fiendtlig personell med tunge og lett pansrede kjøretøy, sier tidligere Pentagon-rådgiver Wes Bryant til AP.

Også Trevor Ball, en tidligere ekspert på eksplosiver for det amerikanske militæret, maner til varsomhet.

– Den vil drepe folk som befinner seg utenfor boligene sine, og som ikke er beskyttet av vegger, sier han.

En tredje ekspert, Michael Meier, er også svært skeptisk til at raketten ser ut til å være brukt mot sivile områder.

– Det skal godt gjøres å finne en grunn til å bruke PrSM i et tett befolket område, sier Meier, tidligere rådgiver for den amerikanske hæren i krigens folkerett.

Gikk ut av bilen

Norsk-iranske Amini satt i en bil sammen med kona da angrepet rammet. Men han forlot bilen da han hørte den første eksplosjonen, trolig for å sjekke hva det var. Der ble han slått i bakken og ble liggende kritisk såret. Kona har tidligere opplyst at det ene øyet var borte. På sykehuset, der han døde, fant legene flere metallkuler i hodeskallen, skriver VG, som også har tilgang til et CT-bilde som viser en av kulene.

Lockheed Martin har ikke svart på APs forespørsel om en kommentar, og har tidligere ikke villet oppgi hvor bredt nedslagsfelt missilet har.

USA har tidligere skrytt av at det nye missilet er brukt for første gang, og at det skjedde i Iran, men uten å oppgi nøyaktig hvor. Den 4. mars la Sentralkommandoen ut denne meldingen, skrevet av CENTCOM-sjef Brad Cooper.

«For første gang i historien ble langtrekkende Precision Strike Missiles (PrSM) brukt i strid under Operation Epic Fury, som har en enestående evne til å ramme dypt inne på fiendens territorium.»

«Jeg kunne ikke vært stoltere av våre menn og kvinner i uniform som bruker innovasjon til å sette fienden i klemme.»

Da angrepet mot Lamerd etter hvert vekket medienes interesse, fastholdt imidlertid CENTCOM at USA ikke hadde angrepet Lamerd verken med PrSM eller andre våpen 28. februar. I pressemeldingen ble det også fastslått at USA ikke angriper sivile.

Iransk rakett?

I stedet antydet Sentralkommandoens talsperson at det var et iransk kryssermissil av typen Hoveyzeh som ble brukt, og at en overvåkingsvideo tydet på dette.

Men våpeneksperter avviser påstanden og sier at missilet på videoen ikke har en rund motor, slik de iranske rakettene har.

AP har også vært i kontakt med det israelske militæret. De avviser at de angrep mål så langt sør i Iran på krigens første dag. Samtidig peker eksperter på at ingenting tyder på at Israel har missiler som eksploderer midt i luften, slik PrSM gjør.

Lengre rekkevidde

Lockheed Martins nyutviklede missil skal etter planen erstatte de langtrekkende bakke-til-bakke-missilene som USA har brukt i flere tiår, ATACMS.

Ifølge selskapet kan det nye missilet treffe mål 499 kilometer unna, mens ATACMS har en rekkevidde på om lag 300 kilometer.

Airwars' undersøkelser viser at missilet som eksploderte over en idrettsarena i Lamerd, også skadet en skole 170 meter unna.

Airwars fastslår ved hjelp av åpne kilder at en tenåringsjente som spilte volleyball, var blant de drepte. Det var også en kvinne som røykte vannpipe foran huset sitt.

Iranske statlige medier har meldt at sju sivile ble drept i angrepet, hvorav de fleste var barn.

Toåring drept

I en annen eksplosjon, over nabolaget Tal-e Khandagh, har Airwars kunnet fastslå at to år gamle Avina Barzegar var blant de drepte. Hun var ute og lekte i bakgården da missilene rammet, og analysene viser at metallkulen som traff Avina, fløy anslagsvis 50 meter fra eksplosjonsstedet.

Flere land har allerede bestilt det nye missilet, blant annet Storbritannia og Australia. Etter angrepet mot Lamerd har dessuten Pentagon signert en kontrakt på over 4 milliarder dollar med Lockheed Martin for at selskapet skal firedoble produksjonen.

Storbritannia meldte i juni at de har avsatt 130 millioner pund – 1,65 milliarder kroner – til innkjøp av våpenet.

Fire tank- og bulkskip passerte Hormuzstredet tirsdag, ned fra ti dagen før og godt under gjennomsnittet for de siste ti dagene

Gjennomsnittet har vært rundt 13 fartøy daglig, viser foreløpige data fra skipssporingstjenesten Kpler.

De fire fartøyene var én svært stor råoljetanker, én Panamax-tanker, ett Kamsarmax-bulkskip og én mellomstor tanker.

Tallene kan bli justert fordi enkelte skip slår av transponderne når de seiler gjennom området.

Rundt 5000 Dropbox-kontoer ble kompromittert i et dataangrep i august, opplyser selskapet.

Uvedkommende fikk tilgang til kontoer mellom 4. og 21. august. På færre enn en tredel av kontoene fikk hackerne også tilgang til lagrede filer. Angrepet var knyttet til kontoer som var koblet til Lenovo ID uten tofaktorautentisering, ifølge Dropbox.

Selskapet har avsluttet alle innlogginger via Lenovo ID og fjernet koblingen mellom Lenovo ID og Dropbox-kontoer. Brukerne må nå oppgi Dropbox-passord for å logge inn denne veien.

Lenovo sier en eldre integrasjon mellom tjenestene kunne misbrukes til å autentisere enkelte Dropbox-kontoer. Lenovo opplyser at egne kunder ikke ble rammet.

Dropbox har varslet personvernmyndighetene om hendelsen. Dropbox-aksjen falt rundt 2,4 prosent i etterhandelen tirsdag.

Et flertall av befolkningen er positive til kjernekraft som strømkilde her i landet, viser en ny undersøkelse.

I løpet av fire år har støtten økt fra 36 prosent til 54 prosent. Samtidig har andelen som mener at Norge ikke bør satse på kjernekraft, falt fra 30 til 17 prosent, ifølge Opinions rapport Forbruker og bærekraft 2026.

Selv om kjernekraft har sterkest vekst i oppslutning av alle energikildene som måles i undersøkelsen, er det solceller som er den klare vinneren.

Syv av ti mener Norge bør øke strømproduksjonen fra solceller.

Halvparten støtter havvind, mens landvind sliter med oppslutningen. Kun 33 prosent støtter mer vindkraft på land, ned fra 44 prosent i toppåret 2023.

Andelen som støtter ny vannkraft i vernede vassdrag, har falt fra 33 prosent i 2022 til 25 prosent i dag.

Venezuelas regjeringsdominerte nasjonalforsamling støttet tirsdag en oljeavtale med USA verdt mange milliarder dollar.

Avtalen sikrer USA kontrollen over om lag en femdel av landets oljereserver.

– Støtte til den binasjonale energitraktaten mellom den bolivariske republikken Venezuela og USA er godkjent, heter det i en erklæring fra nasjonalforsamlingens leder Jorge Rodriguez.

Avtalen gir USA tilgang til rundt 64 milliarder fat av Venezuelas påviste oljereserver. Venezuela har totalt rundt 303 milliarder fat påviste reserver, de største i verden. Dermed gir denne avtalen USA kontroll over drøyt en femdel av reservene.

Avtalen gir USA en direkte rolle i hvem som produserer og kjøper olje fra noen av Venezuelas viktigste felt.

Mandag opplyste to amerikanske tjenestepersoner til Reuters at det amerikanskstøttede oljeselskapet North American Blue Energy Partners (NABEP) skal overta flere venezuelanske oljefelt som hittil har vært drevet av kinesiske og russiske selskaper.

NABEP skal få kontroll over til sammen 17 prosjekter i Venezuela, 14 av dem nye kontrakter som venezuelanske myndigheter tildeler selskapet. Fem av disse feltene har vært drevet av kinesiske selskaper og ett av et russisk selskap.

President Donald Trump sa mandag at USA allerede tar ut «millioner og millioner av fat olje» fra Venezuela, som blant annet sendes til raffinerier i Texas og Louisiana.

FN-inspektører har sikret store mengder uran som har ligget i hemmelige lagre i Syria siden Bashar al-Assad var president.

Det er funnet ialt 73 tonn uran, deriblant cirka 55 tonn med brenselsstaver til et hemmelig reaktorprosjekt, ifølge en rapport fra sjefen i Det internasjonale atomenergibyrået, Rafael Grossi, som ble kjent tirsdag.

Rapporten inneholder de første detaljerte beskrivelsene av hva FN-inspektørene har funnet i samarbeid med de nye syriske makthaverne.

For to uker siden kunngjorde Grossi og Syrias utenriksminister Asaad al-Shaibani at det var funnet store mengder uran, men uten å si noe konkret om mengden.

De siste dagene har det kjernefysiske materialet blitt verifisert og sikret av IAEA-eksperter, og det er IAEA som nå overvåker uranet.

Grossi har advart syriske myndigheter om faren for at materialet blir misbrukt.

Kvikksølvlasten fra ubåtvraket utenfor Fedje i Vestland bør ikke hentes ut. Vraket og sjøbunnen rundt bør dekkes til, slår Kystverket fast i en rapport.

Det opplyser Nærings- og fiskeridepartementet, som mottok rapporten.

Ubåtvraket U-864 ligger på om lag 150 meters dyp utenfor Fedje i Vestland. Om bord er en last av kvikksølv som har forurenset området rundt vraket.

Departementet ga i 2024 Kystverket i oppdrag å vurdere om kvikksølvlasten bør fjernes før vraket og den forurensede sjøbunnen eventuelt dekkes til.

Å fjerne kvikksølvlasten innebærer risiko for at forurensingen spres, påpeker Kystverket i sin rapport. De anbefaler derfor at vraket og den forurensede sjøbunnen dekkes til.

Kvikksølv har lekket ut

Den tyske ubåten U-864 ble senket av den britiske ubåten Venture utenfor Fedje 9. februar 1945. 73 tyske soldater og to japanske soldater omkom. Ubåten var lastet med opptil 67 tonn flytende kvikksølv.

I juni tok Kystverket seg ned til vraket for å finne ut tilstanden på kvikksølvbeholderne om bord. Det er snakk om over 1800 beholdere med miljøgift, opplyste de da til NRK.

22 beholdere ble hentet ut, med totalt rundt 500 kilo kvikksølv. Av disse var 80 prosent allerede skadet. Betydelige mengder kvikksølv skal allerede ha lekket ut i sedimentene.

Ny utredning

Norske myndigheter har brukt over 400 millioner kroner på utredninger i saken.

Nærings- og fiskeridepartementet skal nå gjennomgå rapporten. Deretter skal Kystverket gjennomføre enda en utredning, denne gangen om heving av ubåten med last og/eller fjerning av torpedoene.