Nyhetsstudio

Et ikke-eksisterende tog fører til hodebry for Bane Nor. Gjøvikbanen vil av sikkerhetshensyn holdes stengt til 19. september.

Brukere av Gjøvikbanen kan belage seg på buss for tog mellom Oslo S og Hakadal fram til lørdag 19. september. Det skriver Bane Nor i en pressemelding.

Dette skyldes et såkalt spøkelsestog. Det betyr at signalsystemet tror at det står et tog på sporet, selv om det ikke gjør det. Det er altså noe galt i sporet.

Fungerende regiondirektør i Bane Nor, Lars Rugtvedt, beskriver en krevende feilsøking fordi utslagene er uregelmessige og kan dukke opp flere steder på strekningen.

– Det gjør det utfordrende for vi ser ikke nøyaktig hvor feilen er, sier Rugtvedt.

Flere folk er satt på oppgaven.

– Dette er en kompleks og omfattende oppgave som involverer flere fagområder, og vi kan foreløpig ikke si hva årsaken er. Alle står på for at vi skal løse dette så raskt som mulig, sier Rugtvedt.

USAs president Donald Trump ber Ukraina om å slutte å angripe russiske diesellagre og hevder at angrepene skaper mangel på drivstoff.

Kravet fra Trump kom søndag etter gjentatte ukrainske droneangrep mot russisk raffinerikapasitet.

– Vi snakket med Zelenskyj om det. Det finnes mange andre mål. Du må slutte å angripe russiske diesellagre, sa Trump til journalister i utkanten av Irish Open, som spilles på hans egen golfklubb i Doonbeg.

– Han skaper mangel på diesel. Dette skjer ikke på grunn av Midtøsten, dette skjer på grunn av det som foregår mellom Russland og Ukraina, sa Trump.

Presser prisene

Spenningen og urolighetene i Midtøsten har ført til betydelige logistikkutfordringer i det globale energimarkedet, og angrep mot skipsfarten i Rødehavet og rundt Hormuzstredet tvinger mange tankskip til å seile den lange omveien rundt Afrika i stedet for gjennom Suezkanalen.

Faren for eskalering i regionen har ført til økt usikkerhet om tilgangen på råolje, noe som presser både råoljeprisene og marginene for foredling av diesel ytterligere oppover i det europeiske markedet, ifølge analytikere.

Vestlige sanksjoner mot russisk olje- og dieseleksport, samt ukrainske droneangrep mot russiske oljeraffinerier, har også bidratt til å forsterke dieselmangelen i verden.

Rasjoner over hele Russland

Ukrainas langtrekkende angrep har den siste tiden vært rettet mot Russlands olje- og gassindustri, som ukrainske myndigheter hevder både finansierer og driver krigen mot Ukraina. Dronekampanjen har ført til drivstoffrasjonering over hele Russland.

Søndag hevdet Ukraina å ha truffet et stort oljeraffineri i Slavjansk ved Kuban i Krasnodar-regionen. Ifølge Ukrainas militære etterretningstjeneste (DIU) utløste droneangrepet en massiv brann som var synlig på flere titall kilometers avstand.

Russland har svart med å trappe opp bruken av ballistiske missiler og droner mot Ukraina. Angrepene rettes mot strømnettet før vinteren setter inn, i det ukrainske tjenestepersoner beskriver som terror og et forsøk på å knekke sivilbefolkningens moral.

Kaldt og vått vær gir en skuffende plommehøst for fruktbønder på Vestlandet. Store deler av årets avling ender som nedfall i stedet for å nå butikkhyllene.

Plommehøsten i år ble ikke som man hadde håpet på, sier forsker Jorunn Børve til NRK. Selv om årets sesong er bedre enn katastrofeåret 2020, ligger volumet langt under et normalår.

– Det startet med at det var kaldt og surt da plommetrærne blomstret, så biene fikk ikke gjort jobben sin, sier Børve, som er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi i Ullensvang.

Det fuktige og kjølige været fortsatte gjennom hele vekstsesongen. Det førte til at plommene vokste sent og utviklet seg ujevnt. I stedet for å være ferdig med innhøstingen i august, fortsetter plukkingen et stykke ut i september.

Et annet problem er at plommene lett sprekker opp ved stilken i regnvær.

– Da kommer råtesoppen. Dersom frukten henger tett i tett, fører det til at hele klaser råtner, forklarer Børve.

Plommene har heller ikke vokst seg store nok. Det gjelder særlig sorten Opal, men også Mallard og Reeves er rammet.

Plommeavlingen for landet totalt sett ligger an til å ende på rundt 1000 tonn, noe som utgjør om lag 70 prosent av et normalår.

Oljeeksporten fra Saudi-Arabia kan stanse om fem til sju dager dersom ikke en viktig rørledning blir reparert og gjenåpnet, advarer kilder til nyhetsbyrået Reuters.

Den strategisk viktige rørledningen mellom oljefeltene øst i landet og havnebyen Yanbu ved Rødehavet ble rammet i et droneangrep fra iranskstøttet irakisk milits torsdag.

Dagen etter ble det bekreftet at den 1200 kilometer lange rørledningen inntil videre var stengt.

Rørledningen har transportert mellom 4 og 5 millioner fat om dagen de siste månedene, noe som har dekket opp mot 5 prosent av den globale etterspørselen.

Lagrene tømmes

Nå er Saudi-Arabias oljelagre i Yanbu i ferd med å tømmes, og om fem til sju dager kan det bli helt stans i eksporten av olje derfra, advarer informerte kilder til Reuters søndag.

Et slikt bortfall vil forsterke den globale energiprisen, som de siste ukene på nytt har fått oljeprisen til å stige til over 100 dollar fatet.

Energikrisen ble utløst da USA og Israel gikk til angrep på Iran i februar. Iran svarte med å stenge Hormuzstredet, der rundt 20 prosent av verdens olje og gass passerte før krigen.

Omgikk Hormuz

Iran-krigen har ført til økt inflasjon verden over og har også sendt rentene på amerikanske statsobligasjoner til de høyeste nivåene siden finanskrisen i 2008.

Takket være rørledningen til utskipningshavnen Yanbu greide Saudi-Arabia i stor grad å omgå det stengte Hormuzstredet, men det er uklart når rørledningen er reparert og kan settes i drift igjen.

Én Reuters-kilde mener at arbeidet kan ta opptil fem-seks uker, mens en annen kilde mener at det kan gå raskere og at pumpingen av olje delvis kan gjenopptas mens arbeidet utføres.

En ny utfordring

Selv om rørledningen blir tatt i bruk igjen, venter flere utfordringer for Saudi-Arabia.

Houthiene i Jemen har de siste dagene tatt kontroll over det viktige Mandebstredet mellom Rødehavet og Adenbukta, noe som vil gjøre det svært risikabelt for Saudi-Arabia å sende tankskip med olje den veien.

Verken Saudi-Arabias statlige mediekontor eller landets energidepartement har svart på henvendelser i saken.

To personer er drept i et ukrainsk droneangrep mot byen Nizjnekamsk i den sørvestre russiske republikken Tatarstan.

Ifølge ordføreren i byen, Radmir Beljajef, traff en av dronene et tre og falt ned på en bil. Det var fire personer i bilen, og to av dem ble drept. De to andre ble alvorlig såret.

Ytterligere fire personer ble skadet da en drone traff en boligblokk i byen, ifølge Beljajef.

Sivil infrastruktur og et industrianlegg ble også truffet i angrepet, noe som utløste brann.

Ukraina bekrefter at det natt til søndag ble utført flere angrep mot mål i Russland, blant annet i Nizjnekamsk.

Ifølge den ukrainske generalstaben ble et oljeraffineri i byen, som også tidligere er angrepet, truffet.

Ukraina angrep også Sloviansk Eko-raffineriet i den russiske Krasnodar-region, opplyser Ukrainas militære etterretningstjenesten (HUR).

Israelske styrker har de siste tre årene brukt hvitt fosfor minst 286 ganger mot landsbyer i Sør-Libanon, ifølge en oversikt. Human Rights Watch mener det må få følger.

Ved hjelp av åpne kilder, bilder og videoer har forskeren Ahmad Baydoun ved Technische Universiteit Delft i Nederland geolokalisert og verifisert Israels bruk av hvitt fosfor mot en rekke libanesiske landsbyer, blant dem Al Khiam, Arnoun, Yohmor og Zawtar.

Funnene er publisert i databasen WhitePhosphorus.info.

Human Rights Watch har undersøkt opplysningene, og på egen hånd verifisert en rekke av hendelsene der israelske styrker benyttet slike brannvåpen.

Ekstreme brannskader

Hvitt fosfor brenner med svært høy temperatur når det kommer i kontakt med luft, og det er svært vanskelig å slukke. Det forårsaker ekstreme brannskader og er svært giftig for alle organismer.

FNs våpenkonvensjon (CCW) forbyr derfor bruk mot sivile, men åpner for at slike våpen kan benyttes for å røyklegge slagmarken eller lyse opp og markere angrepsmål.

Bilder og videoer fra Libanon viser imidlertid at granater og bomber med hvitt fosfor også er benyttet mot boligområder der det oppholdt seg sivile, konstaterer Human Rights Watch.

Smutthull

Menneskerettsorganisasjonen mener FNs våpenkonvensjon har to åpenbare smutthull og krever at disse må tettes.

For det første bygger CCW på en snever definisjon av brannstiftende våpen ved kun å inkludere våpen som “primært er utformet» for å antenne branner og påføre brannskader.

– Som følge av dette dekker konvensjonen ikke med tydelighet våpen som inneholder hvit fosfor, ettersom disse er «primært utformet» for å lage røyk eller gi belysning, påpeker Human Rights Watch.

Konvensjonen stiller også strengere krav til bruk av bomber som har brannstiftende effekt, enn til granater med samme effekt. Det til tross for at skadene på mennesker som rammes vil være de samme, konstaterer de videre.

Bestrider ikke

Israel bestrider ikke at landet har brukt hvitt fosfor i Sør-Libanon, noe de også tidligere har gjort på Gazastripen.

Den israelske hæren fastholder imidlertid at bruken er i tråd med regelverket. Andre er uenige.

– Israels ulovlige bruk av hvitt fosfor over boligområder er ekstremt urovekkende og kommer til å ha skrekkelige konsekvenser for sivile, slo Ramzi Kaiss i Human Rights Watch fast i en kommentar til et slikt angrep mot landsbyen Yohmor 3. mars i år.

– Israel må umiddelbart stanse denne praksisen, og land som forsyner Israel med våpen, inkludert ammunisjon med hvit fosfor, bør straks stanse sin militærhjelp og sitt våpensalg og presse Israel til å slutte å bruke slik ammunisjon mot boligområder, sa han.

To personer er skadet etter en ulykke mellom en bil og syklister på Nærsnes i Asker.

Begge syklistene fraktes til sykehus i ambulanse, opplyser Oslo politidistrikt på politiloggen.

De første meldingene gikk ut på at skadene framsto som alvorlige. Politiet opplyser en knapp time etterpå at skadene er uavklarte, men trolig mindre alvorlige enn først antatt.

– Vi jobber med å få oversikt over hendelsesforløpet. Bilisten samt en del vitner er på stedet, skriver operasjonsleder Alexander Østerhaug.

Nødetatene ble varslet om ulykken like før klokken 11.

En utenlandsk kvinne ble i juli belastet 22.000 kroner for en taxitur fra Gardermoen til Oslo. Avinor ber folk være på vakt.

Sjåføren oppsøkte kvinnen ved bestillingskiosken ved flyplassen og tilbød henne skyss, ifølge DN.

Vel fremme ved bestemmelsesstedet i Oslo, ble kortet hennes belastet med 22.000 kroner. Det er uklart hvilken drosjesentral sjåføren var tilknyttet, skriver avisen, som har sett dokumentasjon på transaksjonen.

Avinors kommunikasjonsrådgiver Carita Storm Røsaasen bekrefter hendelsen og sier fremgangsmåten er i strid med regelverket.

– Vi oppfordrer alle som opplever eller observerer lignende situasjoner til å ta kontakt med politiet, sier Røsaasen.

Saken ble anmeldt til politiet, men ble henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. Det er ikke kjent om pengene ble tilbakebetalt til kunden.

Det er ikke uvanlig at taxisjåfører forsøker å praie kunder til bilene sine før de når bestillingskioskene.

Avinor har satt opp skilt på Oslo lufthavn Gardermoen for å advare reisende mot dette. Flypassasjerer oppfordres til å bestille taxiturer ved hjelp av bestillingsterminalen fra Fast Travel for å unngå å bli lurt.

At Senterpartiet nok en gang går til høyresiden for å prøve å hjelpe folk med høye drivstoffpriser, er flaut for statsminister Jonas Gahr Støre, mener Rødts Mímir Kristjánsson.

– Støre burde tatt initiativ og samlet det rødgrønne laget for å hjelpe. Det er flaut, vil jeg si, at det står på Høyre å hjelpe folks privatøkonomi. Sånn bør det ikke være. Det er pinlig, rett og slett, for venstresiden i Norge, sier Rødts finanspolitiske talsperson Mímir Kristjánsson til NTB.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har nok en gang brutt ut av det økonomiske samarbeidet på rødgrønn side og gått til høyresiden i et forsøk på å samle flertall for et nytt avgiftskutt på drivstoff.

Fremskrittspartiet deler Vedums oppfatning, og KrF sier de er med.

Dersom også Høyre etter sitt sentralstyremøte mandag skulle ombestemme seg, vil det være flertall i Stortinget for å tvinge avgiftene ned mot regjeringens ønske, slik det skjedde før påske. Men Høyre, eller rettere sagt ledelsen i Høyre, står mot deler av eget parti og sier så langt nei til avgiftskutt.

Må finne mekanisme

En reduksjon i drivstoffprisene passer bra med Rødts generelle ambisjon om å senke utgiftene for vanlige folk, som tannhelsereform for at det ikke skal koste mer å gå til tannlegen enn til fastlegen, og å ta grep om dagligvarebransjens prissetting og regulere krympflasjon.

Rødt kan derfor også være med på et avgiftskutt for drivstoff nå, sier Kristjánsson.

Men han mener det burde skje gjennom samarbeid på rødgrønn side og etter initiativ fra Arbeiderpartiet, som sitter i regjering.

– Alle i Norge, eller i hvert fall alle våre partier, da, mener jo at det ikke skal være så jævlig billig å kjøre bil. Det er greit det, men det skal jo heller ikke koste 30, 40 eller 50 kroner literen å kjøre. Så man må finne en eller annen mekanisme som er en form for norgespris på drivstoff, sier han.

Lørdag gikk Eikas sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen ut i Nettavisen og advarte om at dieselprisen kan gå langt høyere enn dagens nivå på rett under 30 kroner literen.

Han viste til den anspente situasjonen i Jemen, Iran og Hormuzstredet, samt krigen i Ukraina.

Ingen grunn til å tvile

– Dette er ganske alvorlig for tilgangen på bensin og diesel globalt. Det er absolutt fare for 50 kroner literen til jul. Jeg tror du skal være glad om vi havner på 40 kroner per liter, sa sjeføkonomen.

Finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet og sjefsforhandler for de rødgrønne i budsjettsamarbeidet, Tuva Moflag, mener det ikke er grunn til å tvile på at Ap vil stille opp for folk.

– Det er ingen grunn til at Kristjánsson skal skape tvil om at de rødgrønne partiene stiller opp for folk i en urolig tid. Det har vi vist i flere år gjennom blant annet kutt i inntektsskatt, norgespris på strøm, lavere pris på barnehager, høyere barnetrygd og økte pensjoner, sier Moflag til NTB.

Fikk nei av partnerne

For Senterpartiet er målet klart: De vil ha lavere pris på drivstoff for forbrukere og næringsdrivende i en tid med stor uforutsigbarhet.

Parlamentarisk nestleder Erling Sande opplyser at de forsøkte å komme til enighet med budsjettpartnerne på rødgrønn side før de snudde seg mot høyresiden.

– Det er paradoksalt at partier som er opptatt av næringslivet og som ønsker små forskjeller mellom folk, går imot dette. Det er bra at Rødt har snudd i saken. Senterpartiet ba Ap om et møte i starten av august. På møtet ble tiltak for lavere drivstoffpriser avvist, sier Sande.

– Sløvt av Ap, dårlig av Vedum

I Rødt har Mímir Kristjánsson et annet bilde enn Sp av møtene tidligere i sommer om kutt i drivstoffavgiftene.

Han sier tonen mellom budsjettpartnerne generelt er god, men kaller hele problematikken rundt billigere drivstoff for et sidespor i samarbeidet.

– Og så er det jo vår jobb å finne ut av det også i de kommende budsjettforhandlingene. Det tror jeg vi skal få til. Men jeg synes det er sløvt av Arbeiderpartiet å ikke prøve å løse den drivstoffkrisa. Og jeg synes det er dårlig av Vedum å drive og gå til Høyre og be om godt vær, sier Kristjánsson.