Nyhetsstudio

En kvinne er dømt til behandling og en bot på 65.000 kroner etter at å ha kjørt lastebil med det retten omtaler som «ekstremt høy promille».

Kvinnen ble tatt av politiet etter at hun havnet i grøfta på E39 ved Ognøy i Bokn i Rogaland i februar i fjor, ifølge TV 2.

Hun hadde da kjørt 150 kilometer sørover fra Bergen.

Kvinnen skal ha fortsatt å drikke etter utforkjøringen, og da det ble tatt en blodprøve av henne to timer etter ulykken, viste den 3,23 i promille.

En sakkyndig rapport har konkludert med at kvinnen må ha hatt mellom 1,89 og 2,67 i promille underveis på kjøreturen, får TV 2 opplyst.

«Dette er en ekstremt høy promille», heter det i dommen fra Sør-Rogaland tingrett.

Kvinnen må betale en bot på 65.000 kroner. I tillegg blir hun dømt til 45 dager fengsel med et vilkår om å følge et program for ruspåvirket kjøring.

Det betyr at kvinnen slipper fengselsstraff, med mindre hun gjør nye lovbrudd. Hun mister også førerkortet i fire år, ifølge TV 2.

Polen trenger et eget atomvåpenprogram som følge av den russiske trusselen, mener president Karol Nawrocki.

– Veien mot polsk atomvåpenkapabilitet, med all respekt for internasjonale regulering, er veien vi bør ta, sa han søndag kveld i et intervju med kringkasteren Polsatnews.

Nawrocki representerer det høyrenasjonalistiske partiet Lov og rettferdighet (PiS) og er i kraft av å være president leder for det polske militæret.

Polen grenser til den russiske eksklaven Kaliningrad og er blant Ukrainas næreste allierte i krigen.

Siden Polen har grense til et land som er i væpnet konflikt, bør landets sikkerhet forbedres med et atomvåpenprogram, mener Nawrocki. Han sa ingenting om når et slikt program kan begynne.

På spørsmål om han frykter Russlands reaksjon på et slikt forslag, svarer han:

– Russland kan svare aggressivt på hva som helst.

Forsvarsminister Władysław Kosiniak-Kamysz hadde en forsiktig reaksjon på presidentens forslag og sa at atomvåpen er «det mest sensitive av alle sensitive temaer».

Nawrocki går med sitt forslag et skritt lengre enn sin forgjenger Andrzej Duda, som i 2024 sa at Polen var klare til å ta imot amerikanske atomvåpen på polsk jord gjennom Nato.

Etter at Epstein-saken har satt nytt søkelys på norsk støtte til utenlandske tenketanker, er Utenriksdepartementet i gang med å lage en oversikt.

Utenriksdepartementet er i gang med å lage en oversikt til Stortinget over de tenketanker og ulike utenrikspolitiske institutter som har mottatt støtte fra UD eller underliggende etater, opplyser Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) til Panorama nyheter.

Det kan ta tid, ifølge direktoratet, som skylder på at det ikke er noen tydelig definisjon av hva en tenketank er. Tidligere har det ikke vært behov for løpende oversikt i denne kategorien, ifølge Håvard Mokleiv Nygård, kunnskapsdirektør i Norad.

– Det er full åpenhet om alle partnere i norsk bistand, denne informasjonen er offentlig tilgjengelig. Tenketanker og forskningsinstitusjoner er ikke en egen kategori i Norads statistikk. Så vidt vi kan se, har ikke UD eller KLD bedt Norad særskilt rapportere støtte til denne kategorien partnere, sier han til Panorama nyheter.

Norad rapporterer til både til Utenriksdepartementet (UD) og Klima- og miljødepartementet (KLD) til poster på blant annet statsbudsjettet.

Tidligere Arbeiderpartiet-statsråd Terje Rød-Larsen ledet tankesmia International Peace Institute (IPI) i mange år mens Norge støttet den med over 130 millioner kroner.

I kjølvannet av avsløringene om Rød-Larsens tett bånd til Jeffrey Epstein og et varsel mot nettopp IPI, har flere stilt spørsmål ved hva og hvem som mottar norske bistandskroner.

En tidligere prest i Danmark som er tiltalt for besittelse av overgrepsmateriale av barn, forklarer atferden med at det var som å samle frimerker.

Den 60 år gamle presten tilsto i retten mandag å ha vært i besittelse av 78.701 bilder og 2275 videoer som viser overgrep mot barn.

– Jeg er veldig lei meg for det jeg har gjort, sa han.

Prestens bolig ble ransaket i mai 2024. Til sammen 80.976 filer med overgrepsmateriale av barn ble funnet på minnepinner og datamaskiner, inkludert arbeids-PC. Han har siden sagt opp sin stilling som prest etter å ha blitt suspendert.

Over 700 av filene var ansett av politiet som groveste sort, i en kategori som vanligvis viser vold eller tvang.

Mannen har forklart at han siden 2017 utviklet en pornoavhengighet om forverret seg. Fordi nedlastingen av overgrepsmaterialet var forbudt, fikk det en fascinasjonsverdi, forklarte han.

På spørsmål om hvorfor han lastet ned så mye, beskrev han det som «å samle på frimerker, men på en helt gal måte».

Han avviser å være seksuelt tiltrukket av barn.

Påtalemyndigheten vil at han skal sone minst seks måneder i fengsel, samt frata ham retten til å være prest. Forsvareren ønsker en mildere straff og viser til at rundt halvparten av materialet er duplikater.

Presten selv protesterer imidlertid på at han skal miste retten til å være prest, og sier også at han har håp om at han i framtiden både skal kunne lede begravelser og fungere som vikarprest.

Siden målingene begynte, er det aldri blitt registrert en varmere januar på vestkysten av Grønland, ifølge Danmarks meteorologiske institutt DMI.

Den varmeste dagen i Nuuk var hele 11,3 grader, skriver DMI i en pressemelding. Gjennomsnittstemperaturen for hele måneden var på 0,1 grader, 1,4 grader over den forrige rekorden, som ble registrert i 1917.

Det er dessuten så mye som 7,8 grader over gjennomsnittet de siste 30 årene.

Det har vært plussgrader flere andre steder langs vestkysten også, noe som er høyst uvanlig for årstiden.

Den usedvanlig varme vintermåneden på Grønland ble registrert samtidig som Europa og Nord-Amerika opplevde en kuldebølge i årets første måned.

Tysk politi har funnet det mumifiserte liket av en over 100 år gammel kvinne. Datteren skal ha oppbevart henne så hun kunne fortsette å heve morens pensjon.

Ordføreren i bygda Ruhmannsfelden, drøyt 130 kilometer nordøst for München, sa fra til politiet etter at han for åttende år på rad hadde forsøkt å gratulere kvinnen med dagen.

Hver gang ordfører Werner Troiber ringte på, hadde han enten ikke fått svar eller fått en forklaring fra den 82 år gamle datteren om hvorfor ikke moren kunne komme til døra. Sent i 2025 fikk han beskjed fra datteren om at moren døde to år tidligere i Tsjekkia, og ordføreren valgte da å informere myndighetene, skriver avisa Bild.

Tidligere i februar tok politiet seg inn i boligen og fant kvinnen i mumifisert tilstand. Obduksjonen kom ikke fram til en dødsårsak, men fant ut at dødsfallet trolig skjedde for flere år siden.

Det er trolig ikke snakk om noe drap. Derimot mistenker politiet at datteren hadde gjemt unna liket i flere år for å fortsette å heve morens pensjon på drøyt 1500 euro – 17.000 kroner – i måneden. Politiet etterforsker nå saken som bedrageri.

Moskvas soldater vender seg stadig mer mot vest, advarer Tysklands og Storbritannias forsvarssjefer i en ny kommentar.

– Som militære ledere ser vi hver dag fra etterretning og åpne kilder hvordan Russlands militære stridsevne retter seg vestover. Deres styrker skaffer seg nye våpen og lærer fra krigen i Ukraina, og omorganiserer seg på måter som kan øke risikoen for konflikt med Nato-landene, skriver Tysklands forsvarssjef Carsten Breuer og Storbritannias forsvarssjef Richard Knighton i et felles innlegg i tyske Die Welt og britiske The Guardian.

De to argumenterer for å styrke både militærets beredskap og europeisk forsvarsindustri.

– Krigen i Ukraina viser oss at industrigrunnlag er nøkkelen til å opprettholde og til syvende og sist vinne en større krig.

De legger også vekt på at gjenopprustning «ikke er krigshissing, det er et ansvarlig grep fra land som vil beskytte folket sitt og bevare freden.»

– Styrke avskrekker aggresjon. Svakhet inviterer det, skriver de.

Tre russebusselskaper forsøker å stanse forbudet regjeringen har innført mot sidevendte seter og ståplasser. Oslo tingrett sier nei til midlertidig forføyning.

Det kommer fram i en kjennelse fra Oslo tingrett mandag.

De tre russebusselskapene Russebuss, Niwiro og Sidestilt har saksøkt staten ved Samferdselsdepartementet i forbindelse med et forbud som trådte i kraft fra nyttår. De krever at forbudet kjennes ugyldig, og de vil i tillegg kreve erstatning.

De nye reglene betyr at busser med sidestilte seter og ståplasser i praksis forbys i bruk som russebusser.

Samtidig har russebusselskapene bedt om en midlertidig forføyning, som innebærer at en innføring av forbudet må vente til domstolen har behandlet saken.

Partene møttes i Oslo tingrett onsdag i forrige uke, og nå har altså tingretten kommet fram til at de ikke tar begjæringen fra russebusselskapene til følge.

– En midlertidig forføyning vil, etter rettens oppfatning, være inngripende for staten, ved at de eldre bussene med sidestilte seter og ståplasser får fortsette å kjøre på norske veier, med det store skadepotensialet som foreligger. Hensynet til trafikksikkerheten må veie tyngre enn de i all hovedsak økonomiske interessene som saksøkerne har vist til, skriver tingretten.

Samtidig må selskapene betale statens sakskostnader på drøyt 94.000 kroner.

Selve søksmålet behandles i Oslo tingrett i september.

Samtaler om et tettere atomsamarbeid med Frankrike er i et tidlig stadium, men det er ikke snakk om en erstatning for USA, sier den tyske regjeringen.

Forbundskansler Friedrich Merz har tidligere fortalt at han diskuterer en form for felles europeisk kjernefysisk avskrekking med Frankrikes president Emmanuel Macron.

– Målet med samtalene er å utforske hvordan tettere samarbeid om atomavskrekking kan oppnås, sier en talsperson for den tyske regjeringen

– Dette handler ikke om å erstatte den amerikanske atomparaplyen, men snarere om å supplere og styrke det. USA spiller en sentral rolle i Natos atomavskrekking. Det er tilfellet nå, og vi ønsker at det skal forbli slik i framtiden, la han til.

Sett bort fra Russland er Frankrike og Storbritannia de eneste europeiske landene med egne atomvåpen.

Revolusjonsgarden i Iran innleder en marineøvelse i Hormuzstredet ved innløpet til Persiabukta.

Det melder det delvis statlige iranske nyhetsbyrået Tasnim.

Øvelsen har «smart kontroll over Hormuz-stredet» som mål. Formålet er å teste beredskapen hvis det oppstår «mulige sikkerhetsmessige og militære trusler», ifølge meldingen.

Det smale Hormuzstredet ligger mellom Iran og Oman. Det regnes som en av de viktigste sjøveiene i verden.