Nyhetsstudio

Om Island sier ja til EU-forhandlinger, vil det legge press på Norge, mener analytikere. Også EU følger nøye med.

– Vi må ta innover oss at Island og Norge har store, sammenfallende interesser, på fisk og landbruk for eksempel, sier tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet, nå EU/EØS-rådgiver i KS, Maria Varteressian.

For få uker siden kom hun med boka «Utenforlandet» om Norge og EU.

– Om Island skal forhandle en avtale med EU mens Norge står på utsiden, gjør vi oss selv en stor bjørnetjeneste, slår Varteressian fast.

Islandssug?

Lørdag går islenderne til urnene for å si ja eller nei til å gjenoppta medlemskapsforhandlingene med EU.

Om et ja vil skape et «islandssug» i Norge, er foreløpig uvisst. Varteressian tar like fullt til orde for en løsning à la Island i Norge:

Først en folkeavstemning om man skal gå i forhandlinger, dernest en avstemning over resultatet.

– Det er genialt, mener hun.

Også kommentator Per Christiansen ved tankesmia Civita tror et ja på Island lørdag vil legge press på Norge.

Uviss framtid

For den norske EU-debatten hviler i stor grad på at EØS fortsetter omtrent som nå, påpeker han.

– Jeg kan ikke forstå annet enn at man da må diskutere hva Norge skal gjøre dersom EØS-avtalen blir truet, sier Christiansen til NTB på telefon fra Luxembourg, der han tidligere har vært dommer i Efta-domstolen.

For uten Island er EØS-avtalens framtid uviss. Da vil det bare være Norge og bitte lille Liechtenstein som er EØS-medlemmer.

– Det er godt mulig at EU vil mene at avtalen blir for «norsk», sier Christiansen og peker på to mulige scenarioer:

Enten at EU tilbyr Norge en avtale lik den Sveits har, eller at flere land, som Ukraina og land på Vest-Balkan, tas inn i EØS. Mange regner begge alternativene som dårligere enn dagens EØS-avtale.

Ifølge Altinget har Ap-regjeringen allerede begynt å kartlegge hvilke konsekvenser et eventuelt islandsk EU-medlemskap vil ha for Norge.

Kan bane vei

Samtidig er et klart flertall på Island i dag imot EU. Men blir det ja på lørdag, kan det bane vei for et ja til EU i en eventuell neste folkeavstemning, tror jussprofessor David Thor Björgvinsson. Han har deltatt aktivt i den islandske debatten.

– Hvis vi greier å forhandle fram akseptable betingelser på fisk og landbruk, tror jeg det blir et ja, sier han til NTB.

Også EU følger folkeavstemningen på Island med argusøyne.

Et positivt resultat vil nemlig gi tyngde til EUs utvidelsesplaner og styrke unionens troverdighet, skriver visedirektør Steven Blokmans ved International Centre for Defence and Security.

Motsatt vil et islandsk nei svekke EU på den internasjonale scenen.

– EU-skeptikere kan bruke resultatet som bevis for at Europas mest utviklede demokratier ser liten verdi i å bli med i unionen, skriver Blokmans.

Positivt sjokk

Blir det forhandlinger med Island, vil EU trolig være villig til å strekke seg langt, tror nestsjef Georg Riekeles ved European Policy Centre (EPC) i Brussel.

– EU er midt i en geopolitisk oppvåkning. Blir det et ja på Island, kommer EU til å starte forhandlingene med veldig mye godvilje, sier han til NTB.

Riekeles peker også på den symbolske betydningen av folkeavstemningen på Island.

– Særlig hvis et ja fører til en mer positiv debatt i Norge. Det vil være et positivt sjokk for Brussel, sier han.

Nå skal det avgjøres om godkjenningen av de tre olje- og gassfeltene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil er ulovlig. Etter at staten tapte i både tingretten og lagmannsretten, skal Høyesterett ta en endelig avgjørelse.

– Ingen er hevet over loven, og den er krystallklar: Tingretten og lagmannsretten har slått fast at disse oljefeltene er ulovlige. Nå ser vi fram til å få dette bekreftet en gang for alle i Høyesterett, sier Greenpeace-leder Haldis Tjeldflaat Helle til NTB.

Også leder i Natur og Ungdom, Sigrid Margrethe Hoddevik Losnegård, tror Høyesterett kommer til samme konklusjon som tingretten og lagmannsretten.

– Jeg gleder meg veldig til vi har fått en endelig seier i Høyesterett, sier hun.

– Det absolutt minste vi kan be om, er at staten følger sine egne lover, og at nye tillatelser til oljefelt er bygget på et korrekt og nøye utredet faktagrunnlag, men selv ikke det ønsker regjeringen å forholde seg til, mener Losnegård.

Lang kamp

Saken startet i 2023, da Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte staten for ikke å ha utredet globale klimavirkninger fra forbrenningsutslipp før de godkjente olje- og gassfeltene Tyrving, Breidablikk og Yggdrasil.

Mandag møtes partene til nok en runde i retten.

– Energidepartementet er uenig i lagmannsrettens dom og har derfor anket den videre til Høyesterett, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Han fører saken for Energidepartementet sammen med Gøran Østerman Thengs.

Staten mener at vurderingene som ble gjort før godkjenningen, var grundige nok, og at eventuelle saksbehandlingsfeil er rettet opp i etterkant.

Miljøorganisasjonene mener godkjenningene er ugyldige etter norsk petroleumsrett, Grunnloven, EØS-retten og Den europeiske menneskerettskonvensjon. De mener at staten ikke kan reparere manglende forhåndsutredninger i etterkant uten at borgere og fagmiljøer har fått uttale seg i tide.

Produksjonen ved Breidablikk startet i oktober 2023, mens oppstarten ved Tyrving var i september året etter. Produksjonen ved Yggdrasil skal etter planen starte i 2027.

– Svært grundig utredet

Borgarting lagmannsrett ga staten seks måneder til å behandle konsekvensutredningene på nytt. Det har de nå gjort, selv om staten var uenig i at det var behov for en ny saksbehandling. Regjeringen besluttet 12. mai å opprettholde vedtakene.

– Etter vårt syn er godkjenningene av de tre prosjektene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil nå svært grundig utredet, i flere runder, og tilfredsstiller alle lovens krav, sier Sejersted.

– Vi ser fram til en god behandling i Høyesterett og en avklaring av kravene for konsekvensutredning av klimautslipp ved forbrenning i utlandet av olje og gass som er produsert på norsk sokkel, fortsetter han.

Høyesterett behandler saken i storkammer, som vil si at elleve dommere deltar istedenfor det vanlige antallet på fem dommere. Storkammer brukes i saker av særlig viktighet. Saken behandles 24.–27. august.

Over halvparten anser det som sannsynlig at vi må klare oss med egen mat i ei uke. Likevel har bare rundt én av fire et eget beredskapslager hjemme, viser en studie.

Tallene kommer fram i Follostudien, utført av Nofima, skriver Nationen.

– Mange svarer at de ikke har prioritert dette, sier seniorforsker Ragnhild Eg i Nofima i en pressemelding.

Halvparten oppgir at de har nok mat hjemme, men én av fem mangler mat for å dekke et ukesbehov med mat.

– Når vi ser hva deltakerne oppgir at de faktisk har i skap og skuffer, mistenker vi at mange overvurderer egen beredskap, sier forskeren, som er prosjektleder for studien.

Undersøkelsen viser at maten som folk har i beredskapslageret, i stor grad er hverdagsvarer. 55 prosent har frysetørkede ferdigretter, mens 51 prosent har konservert frukt og bær.

Nofima betegner vannberedskapen som svak. Over to av tre svarte at de har mindre vann enn anbefalt.

– Vann er kritisk, og behovet er større enn mange tror. Det skal dekke både drikke, matlaging og hygiene, sier Eg.

I husholdninger med to voksne og barn er det gjennomsnittlige vannlageret 9 liter. Myndighetene anbefaler 20 liter per person.

Undersøkelsen er gjennomført av Nofima i Follo-regionen og følger beboernes matvaner og synspunkter over tid. 825 deltok i første gjennomføring, og flere blir invitert.

Andy Burnham er på sin aller første utenlandsreise som Storbritannias statsminister – til Kyiv. Der kommer han til å kunngjøre støtte til ukrainsk egenproduksjon av langdistanseraketter.

Burnham er i Ukraina for å lede et møte i den såkalte koalisjonen av villige, en gruppe land som støtter landet i krigen mot Russland. Mandag skal han også møte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Besøket mandag sammenfaller med at det er 35 år siden Ukraina ble uavhengig fra Sovjetunionen.

Den britiske statsministeren ventes å kunngjøre at Storbritannia har gitt den europeiske rakettprodusenten MBDA tillatelse til å frigi gradert informasjon om britiskproduserte komponenter som brukes i et kryssermissil, ifølge hans kontor.

Dette vil gjøre det mulig for Frankrike og Ukraina å etablere lokale monteringslinjer for missilet, som bygger på både britisk og fransk teknologi, opplyser statsministerens kontor.

– Ukrainas sikkerhet er vår sikkerhet, sier Burnham i en uttalelse.

Høyre-topp og leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité Peter Christian Frølich (38) er innlagt på sykehus etter et hjerteinfarkt.

Det var lørdag Frølich fikk sterke smerter i brystet under trening. Det viste seg å være et alvorlig hjerteinfarkt.

Heldigvis kom han raskt til behandling på Haukeland sykehus, og legene tror at hjertet skal bli bra igjen, skriver Høyre i en e-post til NTB.

– Helsepersonellet jeg har møtt det siste døgnet har vært helt enestående. Jeg vil rette en stor takk til ambulanse-teamet, og ikke minst til legene og sykepleierne på Haukeland, sier Frølich i e-posten til NTB.

– Avgjørende å ringe 113

– Jeg har lært hvor avgjørende det er å ringe 113 raskt når man merker store smerter i brystet. Man må ikke nøle og tro det går over. Det gjelder uansett alder, også for relativt unge mennesker. Det kan stå om livet, sier han.

Som følge av hjerteinfarktet vil Frølich måtte avlyse mye planlagt aktivitet fremover.

– Jeg blir borte fra Stortinget i fire til seks uker, og må dessverre avlyse møter, foredrag, debatter og reiser jeg hadde sett frem til. Dette er jeg lei meg for, men lover å komme sterkt tilbake senere i høst, sier Frølich.

Partiet opplyser at Frølich kommer til å være lite tilgjengelig i tiden fremover, og henviser til partiets pressesjef Jacob Mæhle for eventuelle spørsmål.

– Skremmende beskjed

– Dette var en skremmende beskjed å få, men jeg er glad for at han blir godt ivaretatt, og sender ham en god klem, sier tidligere statsminister Erna Solberg (H) til Dagbladet.

Hun sender også varme tanker til Frølich.

Høyre-leder Ine Eriksen Søreide ønsker Frølich rask og god bedring. Hun sier hun er glad for at det ser ut til at det går bra med ham.

– Vi er nære kollegaer, så det var et sjokk å få beskjeden om at han var innlagt på Haukeland. Jeg er veldig glad for at han er i de beste hender og får god hjelp og oppfølging, sier hun til avisen.

Kan skje unge

Mona Seljevoll Tjordal, kardiologisk sykepleier og helsefaglig rådgiver hjerte i LHL, sier hendelsen er en påminnelse om at også unge mennesker kan rammes av hjerteinfarkt.

– Først og fremst ønsker vi Peter Frølich god bedring. At en 38-åring rammes, er en påminnelse om at hjerteinfarkt også kan ramme yngre mennesker, selv om risikoen øker med alderen. Man skal ikke avfeie symptomer fordi man tenker at man er for ung til å få hjerteinfarkt, sier hun i en uttalelse til NTB.

– Ved hjerteinfarkt teller minuttene. Når blodtilførselen til hjertemuskelen stopper, begynner hjertet å ta skade etter få minutter. Jo raskere man ringer 113 og kommer til behandling, desto større er muligheten for å begrense skaden på hjertet, sier hun.

Det vanligste symptomet er smerter, trykk eller stramming i brystet, men ikke alle får de klassiske symptomene. Tungpust, kvalme, kaldsvette eller smerter som stråler til arm, kjeve, rygg eller øvre del av magen kan også være tegn.

– Er du i tvil om det kan være hjerteinfarkt, skal du ringe 113. Heller én gang for mye enn én gang for lite, sier Seljevol Tjordal.

Totalt seks Norwegian-avganger kanselleres mandag morgen. Det skjer basert på informasjon fra Avinor om begrenset kapasitet i luftrommet, ifølge selskapet. Widerøe kansellerer tre flyginger.

For Norwegians del er det tre rundturer til eller fra Oslo som kanselleres i morgentimene mandag, skriver pressevakt Lina Lindegaard Carlsen i en epost til NTB.

– Passasjerer som rammes av kanselleringene, kontaktes fortløpende på SMS og epost. Øvrige passasjerer bes møte som normalt dersom de ikke har fått annen beskjed fra Norwegian, opplyser pressevakten.

Flygingene som kanselleres, er DY604 Oslo – Bergen, DY611 Bergen – Oslo, DY742 Oslo – Trondheim, DY751 Trondheim – Oslo, DY524 Oslo – Stavanger og DY527 Stavanger – Oslo.

Hos Widerøe gjelder det WF101 fra Florø til Bergen, WF582 fra Kristiansand S til Bergen og WF671 fra Trondheim til Bergen.

Flygelederstreiken, som startet fredag ettermiddag, er årsaken til kanselleringene. Streiken har blant annet ført til at Gardermoen måtte stenge søndag formiddag.

Avinor har ikke fått varsel om ny stenging av luftrommet over Vestlandet søndag, men utelukker det ikke.

– Avinor har ikke fått varsel om det, men vi kan ikke garantere at det ikke skjer. Vi er forberedt og skal gjøre det vi kan for passasjerene, sier kommunikasjonsrådgiver Camilla Haugen Walla i Avinor til Bergens Tidende.

Flygelederstreiken har ført til lange køer, kanselleringer og forsinkelser på Flesland og andre norske flyplasser. Lørdag kveld var luftrommet over Vestlandet stengt i over tre timer, og rundt 400 personer sov på Flesland.

– Det vil nok bli en god del forsinkelser utover ettermiddagen og kvelden, sier Walla.

Lufthavndirektør Helge Eidsnes sier Avinor forbereder seg på nok en krevende natt.

– Vi har et håp om at trafikken vil gå bedre nå, men det har vært en krevende dag for mange allerede. Og situasjonen er ikke over, for å si det sånn. Vi er fortsatt i full beredskap, sier Eidsnes.

Forhandlingene mellom Norsk Flygelederforening og Spekter endte i brudd fredag. Partene møtes igjen mandag klokken 08.

Rundt 50.000 mennesker og 280 ulike organisasjoner deltok i en stor klimademonstrasjon i Stockholm søndag ettermiddag.

Etter en kort forsinkelse startet demonstrasjonen i sentrum av byen klokka 13, med folk i alle aldersgrupper, fra småbarn i barnevogn til eldre med stokk.

Hedvig Schylander i Naturskyddsföreningen mener at antall organisasjoner som deltar i marsjen, er svensk rekord. Hun sier formålet er å vise at det er stor støtte for en mer offensiv klimapolitikk i Sverige.

Thunberg deltar

Blant organisasjonene som deltok, er natur- og miljøorganisasjoner, fagforeninger, idrettslag, menneskerettighetsorganisasjoner, religiøse organisasjoner, samt forskere og kulturpersonligheter. Noen av deltakerne har syklet i flere dager fra Sør-Sverige, mens andre kommer med tog fra Gällivare i nord.

– Det er et utrolig engasjement rundt om i landet, og stemningen er besluttsom, sier Schylander.

Også klimaaktivist Greta Thunberg og organisasjonen hennes Fridays for Future var på plass.

– Det er rørende, for jeg har ikke sett demonstrasjoner av denne størrelsen for klimaet i Sverige på veldig mange år, sier hun til Aftonbladet.

– Krisen er reell

Siden den kom til makten i 2022, har regjeringen til statsminister Ulf Kristersson, med støtte av Sverigedemokraterna, kuttet i drivstoffavgiftene og redusert krav om mer miljøvennlig drivstoff.

Eksperter både i Sverige og utenlands advarer om at tiltakene setter Sveriges mål om CO2-kutt i fare.

– Klimakrisen er reell, og den er her nå, sier Beatrice Rindevall i Naturskyddsföreningen, som er hovedarrangør for demonstrasjonen.

– Det er på høy tid å få på plass en klimapolitikk som reduserer utslippene, nå, sier hun og peker på sommerens intense hetebølger i Europa.

Norsk Flygelederforening (NFF) møter Spekter til nye samtaler mandag morgen. Spekter ønsker ikke å diskutere pauser, som er blant kravene til NFF.

– Når det gjelder dette kravet som jeg har fått med meg at Flygelederforeningen fronter i mediene rundt pauser, der har vi ikke noe å gli på, sier leder Anne-Kari Bratten i Spekter til NRK søndag ettermiddag.

Leder i NFF, Robert Gjønnes, sa etter bruddet fredag at flygeledere kan sitte i åtte til 16 timer uten pause. Dette avviser Spekter-lederen.

– Det er jo ikke riktig. Det er jo i beste fall en røverhistorie. Vaktene er mellom seks og ni timer, sier Spekter-lederen til kanalen. Hun utdyper at det kan være lengre vakter ved overtid.

Pausekravene vil ikke Spekter diskutere eller gå med på.

– Flygelederforeningen tar omkamp på en arbeidstidsordning som de har tapt i to rettsinstanser, sier Bratten.

Hun mener at de ikke kan bruke tariffavtalen som skal handle om lønns- og arbeidsvilkår, til å regulere sikkerhet.

Møtes mandag

– Vi har avtalt å møte Spekter klokken 8 i morgen, skriver leder Robert Gjønnes i NFF i en sms til NTB.

Det var arbeidsgiverorganisasjonen som tok initiativ til møtet gjennom Riksmekleren, etter at Gjønnes opplyste til NTB lørdag at arbeidstakerparten var åpne for nye samtaler.

Forhandlingene mellom NFF og Spekter/Avinor Flysikring endte i brudd fredag. Siden skal det ikke ha vært kontakt mellom partene.

Avviser endringer fra Spekters side

– Spekter har i formiddag via riksmekler tatt initiativ overfor NFF til å løse streiken, og er klar for å møtes. Dessverre har Flygelederforeningen meddelt at de ikke kan møte oss før i morgen, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten i en pressemelding.

Hun avviser at det er noe annet som har endret seg hos dem.

Dermed fortsetter streiken inntil videre.

– Det er første gang vi opplever at en motpart ikke er tilgjengelig for å møtes raskt under en streik, og vi kan ikke annet enn å beklage overfor alle passasjerer som fortsatt må lide for at Flygelederforeningen ikke kan møte arbeidsgiversiden for å prøve å finne en løsning, sier Bratten.

Gjønnes sier til NRK at NFFs forhandlingsdelegasjon er spredt utover landet, og at de gjør sitt ytterste for å være klare til møter i Oslo mandag klokken 8.

– Det er ikke sikkert alle når fram, men vi gjør det vi kan for å få det til. Vi kommer til å sende over materiale til Spekter allerede i dag slik at vi kan starte en god dialog allerede fra start i morgen, sier han.

– Aldri handlet om økonomi

Ingvild Dahl Dørnes er organisasjons- og stabssjef for administrerende direktør i Spekter. Ifølge henne skal NFF ha fått tilbud om et lønnsoppgjør i tråd med normen fra frontfaget, noe som i snitt utgjør 62.000 kroner per flygeleder.

NFF understreker imidlertid at konflikten ikke dreier seg om lønn, men derimot om pauser, rammer for instruktørvirksomhet og livsfasepolitikk for flygeledere.

– Vi har meglet langt på overtid og kom ikke til enighet. Det er svært beklagelig. Denne forhandlingen har aldri handlet om økonomi, har Gjønnes tidligere presisert overfor Aftenposten.

NFF har varslet opptrapping av streiken fra 25. august, der ytterligere åtte flygeledere tas ut i streik. Ved et nytt plassuttak vil også Tromsø lufthavn og luftrommet over Midt- og Nord-Norge bli direkte berørt, i tillegg til de allerede rammede flyplassene.

Gardermoen hardest rammet

Tolv flygeledere ble tatt ut i streik fra Gardermoen og Flesland fredag formiddag, og lørdag var all trafikk innstilt på Gardermoen mellom klokken 6.30 og 11.30.

– Det skaper store utfordringer for oss. Alle disse menneskene som skulle ha reist i morgentimene, må bookes om til andre fly, sier Monica Fasting, kommunikasjonssjef i Avinor til NRK.

Totalt ble 72 avganger og 47 ankomster kansellert på Gardermoen søndag.

– Vi vet at dette kan få store konsekvenser for titusenvis av passasjerer, og det tar vi på største alvor, sa direktør Jan-Gunnar Pedersen i Avinor Flysikring lørdag.

Avinor ber reisende regne med flere kanselleringer og store forsinkelser resten av dagen i dag.

Under sitt besøk i Kyiv vises Støre rundt i en bydel som ble utsatt for et massivt angrep fra Russland i mai. – Det er en trass i folket her som gjør inntrykk, sier statsministeren.

– McDonald's var i denne bygningen. Den ble bombet, og så åpnet de lokaler på andre siden.

Støre vises rundt i Lukianivska-området i Kyiv. 24. mai i år ble byen utsatt for et massivt russisk angrep. Det ukrainske luftforsvaret opplyste da at Russland brukte 600 droner og 90 raketter, inkludert en hypersonisk rakett.

549 av dronene og 55 av rakettene ble avskåret, mens 19 raketter aldri nådde målet sitt.

144 boligblokker og 11 utdanningsinstitusjoner ble ødelagt i angrepene. Tre mennesker ble drept og 93 skadet.

Trikken kjører fortsatt

Fire måneder senere kan man fortsatt se tydelige spor etter angrepet 24. mai. Flere bygninger er fortsatt totalt ødelagt.

– Vi kommer fra Norge, så dette er sjokkerende å se, sier Støre til NTB.

– Dette er krigens fryktelige ansikt. Det er sivile som blir rammet.

Samtidig går livet videre i hovedstaden. Ved siden av de nedbombede byggene finnes det fortsatt helt intakte strukturer. Folk er ute i gatene og handler på markedet, som har åpnet opp igjen under presenninger.

Trikken kjører forbi med jevne mellomrom mens statsministeren vises rundt av en representant fra den ukrainske redningstjenesten.

Luftforsvarsutfordringer

– Hvorfor tror du Russland bombet akkurat her?

– Det er en opptrapping for å knekke folkeviljen. Dette er ren hverdagsinfrastruktur, men de går også mer målrettet mot strøm og infrastruktur som er viktig for at byen kan fungere, sier Støre til NTB.

Statsministeren understreker hvor viktig det er å ha et godt luftforsvar, og at blant annet systemer fra Kongsberg har gjort en god jobb med å beskytte ukrainske byer.

Men systemene fungerer ikke like bra mot missiler av typen som traff den ukrainske hovedstaden 24. mai.

– For akkurat disse typene missiler er utfordringen at vi må produsere et nytt system. Det samarbeider Norge og flere andre land for å utvikle.

Samtidig belyser han en annen utfordring: Flere land har gitt Ukraina raketter fra sine lagre og har ikke mer å gi. Andre land ønsker å beholde sine lagre for egen beskyttelse.

– Med den verden vi lever i nå, er land opptatt av å beskytte seg selv. Det har kommet i full anvendelse etter Iran-krigen med angrep på landene i den regionen, sier Støre.

– Missilene kan komme, og de kan komme fort

Støre sier han har vært opptatt av å se rammede områder når han har vært i Ukraina siden krigen brøt ut.

– Vi har vært ute og sett hva krigen er, borte fra de møtelokalene hvor man ikke ser noen forskjell. Vi har sett leilighetskomplekser hvor hele fasaden er revet ned og du kan se rett inn i livene til folk. De som overlevde.

– Du ble stoppet opp av sikkerhetsfolkene da du prøvde å gå videre. Hva tenker du om at et sånt område som dette, midt i byen med et marked bak oss, ikke regnes som trygt nok til å ferdes i?

– Det taler sitt klare språk om trusselen om at missilene kan komme, og de kan komme fort.

Støre beskriver alarmer han får på telefonen sin dersom noe skulle skje, og forteller at han følger sikkerhetsrådene han får fra både norsk og ukrainsk hold.

Rundt den norske statsministeren handler folk på markedet og setter seg på bussen.

– Det har alltid slått meg når jeg kommer til Ukraina, å se at livet går videre på sitt trassige vis. Det er en motstandskraft her man kan kjenne på.