Nyhetsstudio

Hoppet i oljeprisen bidrar til ytterligere oppgang i rentene på amerikanske statsobligasjoner, som har stor betydning for verdensøkonomien.

Renten på den tiårige amerikanske statsobligasjonen – kalt «verdens viktigste rente» – har gradvis gått oppover siden starten av året.

De siste dagene har utviklingen skutt fart, høyst sannsynlig som følge av oppgangen i oljeprisen. Renten nærmer seg 5 prosent, og natt til fredag norsk tid lå den på 4,97 prosent – før den deretter gikk noe ned igjen.

Strateg Mansoor Mohi-uddin ved Bank of Singapore bruker uttrykket «perfekt storm» om alle faktorene som sammen presser statsrentene oppover.

– Vi ser en perfekt storm av høyere oljepriser, sterkere inflasjonsfrykt, «haukete» oppførsel fra sentralbankene og fortsatt bekymring for budsjettunderskudd, sier han til nyhetsbyrået Reuters.

Senere fredag legger amerikanske myndigheter fram ferske tall som viser utviklingen i konsumprisindeksen. Mohi-uddin tror dette potensielt kan presse renten på den tiårige obligasjonen over 5 prosent.

Da USA og Israel gikk til krig mot Iran i slutten av februar, førte det til oppgang i oljeprisen. Det har i sin tur løftet inflasjonen mange steder i verden – noe som gir forventninger om et høyere rentenivå.

Mens det er sentralbankene som fastsetter styringsrentene i sine respektive land, blir rentene på statsobligasjoner i praksis bestemt i markedet.

Slakte- og salgsselskapet på Nordmøre der to ansatte er tiltalt for å ha solgt over 500 tonn med dårlig oppdrettslaks, vedtar et forelegg fra Økokrim. Salgsutbyttet på 28 millioner kroner blir dermed inndratt.

Det går fram i en pressemelding fra politiet fredag.

De to ansatte, som begge er menn i 50-årene, skal ha solgt mer enn 500 tonn med oppdrettslaks som ikke var egnet som menneskemat, og som egentlig skulle destrueres.

Salget skal ha pågått fra 2018 til 2023 mens de to var daglige ledere i firmaet på Nordmøre. De to er tiltalt for grove brudd på matloven og for grov økonomisk utroskap mot arbeidsgiveren.

– Saken gjelder ulovlig salg av produksjonsfisk og selvdød fisk. Det er et alvorlig brudd på mattryggheten at det i flere år systematisk har vært solgt laks som ikke skulle til humant konsum, sier politiadvokat Kristian Johansen.

Han har tidligere beskrevet sakens størrelse som «unik» i norsk sammenheng overfor NRK.

Økokrim mener det ulovlige salget har ført til et utbytte på 28 millioner kroner.

– Inndragingsforelegget speiler den økonomiske gevinsten som selskapet har fått fra de ulovlige handlingene til de tiltalte, forklarer politiadvokaten.

Etterforskningen ble startet høsten 2024 etter at Mattilsynet hadde forsøkt å spore opp fisken. Tilsynet måtte til slutt slå fast at den trolig hadde havnet hos uvitende forbrukere i både inn- og utland.

KI-selskapet Anthropic sier de har stanset flere forsøk på å bruke versjoner av programvaren Claude i forbindelse med forskning på biologiske våpen.

De sier samtidig at det kan være vanskelig å bedømme intensjonen bak forespørslene, siden forskning på temaet både kan tjene medisinske og militære formål.

De lister imidlertid opp fem konkrete saker der de mistenker at det er funnet sted forskning på biologiske våpen. Det er ikke snakk om konkret vitenskapelig støtte i prosjektene, men organisatorisk støtte, som hjelp til å lage utkast til rapporter.

Ifølge Anthropic er det forskere fra regioner der tilgangen til amerikanske KI-modeller er begrenset, som har forsøkt å få tilgang. Enkelte av forskerne skal ha bånd til lokale myndigheter, men hvilke land det er snakk om, oppgis ikke.

Det amerikanske selskapet oppgir heller ikke navn på forskningsinstitusjoner som skal være innblandet.

Skipstrafikken gjennom Hormuzstredet falt torsdag til syv, ned fra elleve dagen før.

Antallet er godt under tidagersgjennomsnittet på 15 skip i døgnet. Det viser foreløpige tall fra skipssporingstjenesten Kpler.

To av de syv fartøyene seilte ut av stredet, og de fem øvrige seilte inn i stredet, viser Kplers data.

Tallene kan imidlertid bli endret, ettersom noen fartøy gjerne slår av sporingen mens de ferdes gjennom stredet.

Tirsdag denne uken ble det registrert seks skip gjennom stredet, og ni skip dagen før.

Mellom 19. og 22. november stenger nesten hele T-banenettet i Oslo. Det er en forsmak på flere lignende nedstenginger i 2027.

Kun linje 1, 2 og 3 vestover fra henholdsvis Frøen, Makrellbekken og Ullernåsen går som vanlig, viser et kart på Ruters nettsider.

Stengingen skyldes at det skal testes et nytt signalsystem. Det blir satt inn ekstra avganger på buss og trikk, men kollektivtilbudet vil være redusert.

Ut over 2027 gjennomføres det store oppgraderinger av T-banenettet, og Ruter varsler om en rekke perioder med nedstengninger.

Mellom 25. og 28. februar, midt i vinterferien, blir det igjen begrensninger i T-banetilbudet. Deretter følger en stenging i påskeferien mellom 26. og 29. mars og kristi himmelfartshelgen 4. til 7. mai.

I sommerferien varsles det stenginger mellom 1. og 4. juli og 12. og 15. august. På sistnevnte datoer skal Øyafestivalen arrangeres på Tøyen.

Den siste varslede nedstengningen blir mellom 8. og 11. september 2027, rett i forkant av kommunevalget.

Canada og Ukraina har inngått en avtale om levering av luftvernmissiler til en verdi av 350 millioner canadiske dollar.

Det opplyste statsminister Mark Carney torsdag etter et møte med president Volodymyr Zelenskyj. Beløpet tilsvarer litt over 2,3 milliarder norske kroner etter dagens kurs.

Ukraina sliter med kritisk mangel på Patriot-missiler som kan stanse russiske ballistiske missiler. Samtidig trapper Moskva opp angrepene.

– Russland eskalerer sin barbariske luftkrig og angriper sivile på måfå. Da er Ukrainas luftforsvar avgjørende. Pakken på 350 millioner canadiske dollar skal beskytte Ukrainas befolkning, infrastruktur og luftrom, sa Carney til journalister i Calgary.

Han ville ikke si hvilke missiler som skal leveres, eller når leveransene starter. Våpnene går ifølge Reuters gjennom et amerikansk program som lar tredjeland raskt kjøpe og sende videre våpen som Patriot-missiler til Ukraina.

Også Tyskland og Storbritannia kunngjorde denne uka at de vil trappe opp bistanden til luftvernmissiler til Ukraina.

Carney varslet også at Canada vil øke droneproduksjonen kraftig. Målet er å produsere millioner av droner i løpet av to år, og en tredel av disse skal gå til Ukraina.

Canada er en av Ukrainas viktigste støttespillere. Siden Russlands fullskalainvasjon i februar 2022 har landet forpliktet seg til over 25,5 milliarder canadiske dollar i samlet støtte til ukrainerne. Det tilsvarer drøyt 170 milliarder norske kroner.

De forente arabiske emirater varsler investeringer for 40 milliarder euro i Tyskland, blant annet i datasentre.

Det ble kunngjort da Emiratenes president, Mohamed bin Zayed al-Nahyan, ble tatt imot til statsbesøk i Berlin torsdag. Beløpet tilsvarer over 400 milliarder kroner.

– Pakken omfatter investeringer i avansert digital infrastruktur, inkludert utviklingen av toppmoderne datasentre, heter det i en uttalelse fra regjeringen i Berlin.

Mohamed bin Zayed er den første emiratiske presidenten som noen gang har avlagt et statsbesøk i Tyskland.

– Verden har blitt et mer turbulent sted, og gamle garantier forvitrer, sier Tysklands president Frank-Walter Steinmeier på en statsbankett til ære for Mohamed bin Zayed.

«Rasjonelle partnere»

Steinmeier pekte på Irans angrep på Emiratene under den amerikansk-israelske krigen mot Iran, ifølge et manus av talen som ble offentliggjort i forkant.

– Nå, mer enn noen gang, er det viktig å ha troverdige partnere, rasjonelle partnere, partnere som hjelper hverandre og har noe å tilby hverandre, sa den tyske presidenten og fortsatte:

– Tyskland er en slik partner for dere, dere er en slik partner for oss.

Viktig handelspartner

Ifølge emiratiske tjenestemenn skal Tyksland bidra i partnerskapet med industriell kraft, teknologisk og vitenskapelig ekspertise og globalt konkurransedyktige selskaper.

Emiratene skal på sin side tilby kapital, langsiktige investeringer, internasjonale forbindelser og tilgang til noen av verdens raskest voksende markeder, ifølge DPAs kilder.

Emiratene er fra før Tysklands viktigste handelspartner i Persiabukta. Tyskland eksporterte varer til Emiratene for 11 milliarder dollar i fjor, mens importen var på rundt 2 milliarder dollar.

Prisen på amerikansk lettolje steg torsdag over 100 dollar fatet for første gang siden mai.

Dermed fulgte lettoljen i kjølvannet til nordsjøoljen, som passerte 100-dollarsgrensen i går.

Siden da har prisen på nordsjøolje steget hele 5 dollar, og den ble torsdag omsatt for 105 dollar per fat.

Stigningen i oljeprisen forklares med konflikten i Midtøsten, hvor det er lite som tyder på en snarlig slutt på krigen som USA og Israel startet da de angrep Iran i slutten av februar.

Kilder i Jemen opplyste torsdag at den Iran-allierte Houthi-militsen har tatt kontroll over den historiske havnebyen Mokka ved Rødehavet. Dette kan gjøre det lettere for militsen å kontrollere skipstrafikken gjennom Mandebstredet, som er blitt svært viktig for verdens oljeforsyning siden få skip slipper gjennom Hormuzstredet.

Det vil bli synlig militært nærvær i bybildet og skutt med løsammunisjon når Heimevernet gjennomfører Øvelse Hovedstad 2026 fra mandag til fredag neste uke.

Forsvaret skriver i en pressemelding at det er første gang på mange år at Heimevernet trener hele Oslo og Akershus heimevernsdistrikt 02 (HV-02) samtidig.

– Under Øvelse Hovedstad 2026 vil det derfor bli et synlig militært nærvær i bybildet. Befolkningen kan forvente å møte patruljer til fots, samt soldater som benytter kollektivtransport som buss, trikk og T-bane, opplyses det.

Det vil bli benyttet løsammunisjon ved enkelte aktiviteter, med trening primært på dag- og kveldstid, men også om natta.

– Heimevernet må trene der oppdragene skal løses. For å kunne beskytte hovedstadsområdet må vi kjenne omgivelsene og være i stand til å lede og samordne mange avdelinger samtidig, sier distriktssjef i HV-02, Kai Morkestrand.

Forsvaret sier øvelsen skal ha minst mulig påvirkning på sivilbefolkningen, og at gjennomføringen skjer i et tett og godt samarbeid med politiet og lokale kommuneledelser.

Forsvarsmateriell (FMA) skriver i en pressemelding at de har inngått en rammeavtale om nye enpersonstelt til Forsvaret. 

Dette skal dekke Forsvarets behov de neste sju årene, og har en verdi på 23 millioner kroner. De er tilpasset ulike forhold, og leveres fra neste år. 

– Disse enpersonsteltene vil gi soldatene gode forutsetninger for å operere over tid under varierte og krevende forhold og er et viktig bidrag til Forsvarets operative evne, sier Tomas Beck, sjef for Land- og felleskapasiteter i Forsvarsmateriell i pressemeldingen.

Det er Oskar Pedersen AS som leverer teltene, sammen med Barents Outdoor. Oskar Pedersen AS er samme selskap som leverer de helt nye uniformene til Forsvaret, de såkalte NCU-uniformene. 

De har stort sett blitt godt mottatt, men har vært preget av blant annet hull og falming. Deler av uniformen har tidligere ikke oppfylt krav og forventinger Norge har til materiellet, har FMA tidligere uttalt til TU. 

– Enpersonsteltene vi nå skal levere til Forsvaret er særlig godt egnet for avdelinger hvor mobilitet, spredning og skjult forlegning er viktig. Det er et innovativt og spennende modulært teltsystem vi skal levere, med egenskaper som gir brukerne maksimal fleksibilitet, sier Truls Oskar Pedersen, daglig leder i Oskar Pedersen AS, om teltene i pressemeldingen.