Tiltalt for salg av ulovlig oppdrettslaks: – Ikke vært tilsvarende saker før

To menn fra Nordmøre er tiltalt for millionsalg av oppdrettslaks som var for dårlig til å spise. Økokrim hevder at saken er den groveste noen gang.

De to tiltalte mennene skal ha solgt over 550 tonn dårlig eller umerket oppdrettslaks til kunder i inn- og utland med en verdi på over 23 millioner kroner, melder NRK.

Salget skal ha pågått fra 2018 til 2023 mens de to mennene var daglige ledere i et firma på Nordmøre.

Ifølge tiltalen skal deler av fisken også ha vært i kontakt med gulv og urene soner, for deretter å bli solgt likevel.

– Saken er unik. Det har ikke vært tilsvarende saker av denne størrelsen i rettssystemet, sier politiadvokat Kristian Johansen i Økokrim til kanalen.

Salget av selvdød fisk trekker Johansen fram som det mest alvorlige.

Økokrim mener de ulovlige handlingene ga selskapet et urettmessig utbytte på 28 millioner kroner, og de er derfor ilagt et inndragningsforelegg.

– Inndragningsforelegget gjenspeiler den økonomiske gevinsten selskapet har hatt fra de tiltaltes ulovlige handlinger, sier Johansen.

Etterforskningen ble startet høsten 2024 etter at Mattilsynet hadde forsøkt å spore opp fisken. Tilsynet måtte til slutt slå fast at den trolig hadde havnet hos uvitende forbrukere.

I tillegg til lovbruddene knyttet til fiskesalget, er de to mennene tiltalt for grov økonomisk utroskap mot sin egen arbeidsgiver.

06:42 - NTB

Financial Times: EU gir 200 millioner euro til Grønland

EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen ventes å kunngjøre en finansieringspakke på 200 millioner euro til Grønland under sitt besøk i helgen.

Von der Leyen skal kunngjøre finansieringspakken for 2026 og 2027 under besøket søndag, skriver Financial Times, som viser til to kilder som har blitt informert om turen.

Pengene skal investeres i kritiske råmaterialer, fornybar energi, undersjøiske kabler, satellittforbindelser og datasentre, ifølge de to tjenestemennene.

En del av midlene skal også gå til den grønlandske regjeringen for å forbedre administrasjonen.

Pengene kommer i tillegg til eksisterende 225 millioner euro som allerede er tildelt Grønland fra det europeiske fellesbudsjettet for 2021 til 2027.

Ifølge avisen skal von der Leyen også undertegne en erklæring som tar sikte på å styrke de økonomiske båndene mellom EU og den arktiske øya.

06:24 - NTB

Justervesenet ber parkeringsvaktene i Oslo legge bort fotmålingen

Parkeringsvaktene i Oslo bruker føttene når de kontrollerer avstander. Justervesenet mener metoden er for omtrentlig når resultatet kan gi bot.

De drøyt 100 parkeringsvaktene i kommunen bruker såkalt foting, skriver Motor. Betjentene setter føttene etter hverandre, teller dem og ganger antallet med lengden på skosålen.

Metoden brukes blant annet til å kontrollere om biler står minst fem meter fra veikryss.

– Generelt vil jeg si at foting høres ganske omtrentlig ut. I og med at målingen brukes til å ilegge bøter, bør de bøtelagte bilistene kunne ha tillit til at beregningen er gjort ordentlig, sier informasjonssjef Thomas Framnes i Justervesenet.

Justervesenet anbefaler målebånd eller meterstokk.

Motor har tidligere omtalt en bilist som ble bøtelagt etter at parkeringsvakter målte avstanden fra et veikryss på Torshov med føttene. Bilisten vant frem i Oslo tingrett og slapp å betale. Retten mente blant annet at fotingen ikke dokumenterte avstanden.

Ifølge Motors beregninger tilsvarer 22,7 skolengder fem meter for en person med skostørrelse 36. Det samme antallet skolengder tilsvarer 6,33 meter med størrelse 45.

Kommunen mener målebånd er vanskelig og lite hensiktsmessig fordi parkeringsbetjentene ofte arbeider alene.

05:03 - NTB

Sør-Korea vurderer militært bidrag i Hormuzstredet

Sør-Korea vurderer å bidra med militære ressurser for å sikre fri ferdsel i Hormuzstredet. Ingen beslutning er tatt, sier presidentens kontor.

Flere sørkoreanske medier meldte torsdag at regjeringen forbereder en utplassering før årsskiftet og kan be nasjonalforsamlingen om godkjenning allerede i september.

Et maritimt patruljefly, et logistikkfartøy og en avdeling for å oppdage og rydde miner skal være blant alternativene som vurderes.

En talsperson for presidentens kontor bekrefter at militære tiltak inngår i vurderingene, men avviser at regjeringen allerede har besluttet å sende styrker.

– Ingenting er besluttet, sier talspersonen.

Sør-Korea må blant annet vurdere de juridiske prosedyrene, den militære beredskapen på Koreahalvøya og behovet for godkjenning fra nasjonalforsamlingen. Utenlandsoppdrag for sørkoreanske styrker krever parlamentets samtykke.

Seoul skal ha drøftet et mulig bidrag med blant andre USA, Storbritannia og Frankrike. President Lee Jae-myung kan ta opp saken når han møter Frankrikes president Emmanuel Macron neste uke.

Forslaget kan møte motstand i befolkningen. I en måling fra Gallup Korea i mars var 55 prosent imot å sende sørkoreanske krigsskip til Hormuzstredet, mens 30 prosent støttet det.

04:39 - NTB

Tilsynssak etter at fastlege ba pasient be til Gud

Statsforvalteren har åpnet tilsynssak etter at en fastlege på Jæren skal ha anbefalt en pasient å be til Gud for å bli frisk.

Pasienten varslet i sommer Statens helsetilsyn om det han mente var mangelfull oppfølging ved et legesenter, skriver Stavanger Aftenblad.

I varselet beskrev pasienten at fastlegen skal ha fortalt at flere alvorlige sykdommer var blitt helbredet ved hjelp av bønn. Legen skal deretter ha anbefalt ham å be til Gud hver kveld.

Helsetilsynet konkluderte med at helsehjelpen ikke hadde ført til svært alvorlig skade eller dødsfall. Saken falt derfor utenfor varselordningen for alvorlige hendelser, men ble sendt til Statsforvalteren i Rogaland for videre oppfølging.

– Vi ber om at fastlegen går gjennom klagen for å identifisere mulige punkter han kan forbedre seg på i sin yrkesutøvelse som lege, heter det i et brev til legesenteret fra Statsforvalteren.

Fastlegen skriver i sitt svar at han ikke husker hvordan temaet kom opp.

«Men jeg spurte ham om han hadde noen form for tro, hvor han svarte at han var kristen. På bakgrunn av dette, sa jeg noe om at jeg hadde tro på kraft i bønn,» skriver fastlegen.

Legen opplyser at han senere beklaget overfor pasienten.

04:09 - NTB

Oljedepot i brann etter ukrainsk droneangrep

Et oljedepot i Sotsji begynte å brenne etter et ukrainsk droneangrep natt til fredag, opplyser russiske myndigheter.

Det er myndighetene i Krasnodar-regionen der byen ligger, som melder at et oljedepot begynte å brenne etter et ukrainsk droneangrep.

Det har ikke kommet meldinger om andre skader, verken på bygninger eller mennesker.

03:42 - NTB

Milei: – Falklandsøyene tilhører Argentina

Argentinas president Javier Milei sier det ikke er noen tvil om at Falklandsøyene tilhører Argentina.

Uttalelsen kom under en direktesendt tale til nasjonen, skriver Sky News.

– Falklandsøyene er argentinske, historisk og juridisk. Det kan ikke være noen diskusjon. De er en del av argentinsk territorium, sa den argentinske presidenten.

– Vi må gjenerobre øyene

Flere ganger i løpet av talen hevdet han Argentinas krav på Falklandsøyene og han hyllet soldatene som ble drept under den 74 dager lange konflikten i 1982.

– Falklandsøyene er vår fremtid. Vi må gjenerobre disse øyene som er nasjonalt relevante, det finnes ingen annen vei fremover. Det er den beste måten å hedre dem som ofret sine liv for denne saken, sa Milei.

Den argentinske presidenten er en nær alliert av USAs president Donald Trump. Og kort tid før talen sådde Trump ny tvil om hvorvidt USA vil støtte Storbritannia i en ny konflikt om Falklandsøyene.

I et intervju med den britiske TV-kanalen GB News unngikk han å svare direkte på om USA ville «komme Storbritannia til unnsetning» i en ny konflikt om territoriet.

Unngått å ta stilling til striden

Også mandag fikk Trump spørsmål om suvereniteten over øygruppen. Da svarte han at han gjennomgår USAs holdning til Falklandsøyene.

– Jeg vurderer alltid alle synspunkter. Dette er bare ett av mange, sa Trump til journalister i Det ovale kontor.

USA har siden Falklandskrigen i 1982 i hovedsak unngått å ta stilling til striden mellom Storbritannia og Argentina.

Invaderte øyene i 1982

Falklandsøyene, som Argentina kaller Malvinasøyene, er britisk territorium, men Argentina gjør krav på øygruppen. Øygruppen ligger sør i Atlanterhavet utenfor Argentina.

Argentina invaderte øyene i 1982, men britiske styrker tok dem tilbake etter en kort, men blodig krig, hvor over 900 personer ble drept.

I en folkeavstemming på Falklandsøyene i 2013 stemte 99,8 prosent av innbyggerne for å fortsette som britisk oversjøisk territorium. Valgdeltakelsen var 92 prosent. Falklandsøyene har rundt 3500 innbyggere.

Zelenskyj: Russiske droner traff Coca-Cola-fabrikk nær Kyiv

En Coca-Cola-fabrikk nær Kyiv ble truffet av russiske droner torsdag, opplyser president Volodymyr Zelenskyj. Han mener det var et russisk signal til USA.

Angrepet skjedde nær byen Brovary, øst for den ukrainske hovedstaden.

– Coca-Cola er tydeligvis en slik fiende at de satte den i brann med Shahed-dronene sine, sa den ukrainske presidenten i en tale torsdag kveld.

Han mener angrepet på fabrikken er et tydelig russisk signal til USA.

– Russerne kan ikke være uvitende om at dette er et amerikansk anlegg, sa Zelenskyj.

Andy Hunder, som er president i Det amerikanske handelskammeret i Ukraina, bekrefter at ingen av de ansatte ble skadet. Videoopptak fra nyhetsbyrået Reuters viser brannmannskaper på stedet, og røyk som steg opp over fabrikken.

Tromsø-bedrift ilagt millionbot etter dødsulykke

En bedrift i Tromsø er ilagt en bot på 1,5 millioner kroner etter at en ansatt omkom i en arbeidsulykke i september 2024.

Ulykken skjedde da den ansatte kom i klem under arbeid på en dumper i Ramfjord, melder NRK.

Politiet mener lovbruddet skjedde under særlig skjerpende omstendigheter. Det vises blant annet til manglende risikovurdering, prosedyrebeskrivelse og sikkerhetsinstruks for arbeidet.

Bedriften er også ilagt å betale 195.000 kroner i oppreisning til de etterlatte.

Dersom forelegget ikke godtas, går saken til retten.

Volkswagen kutter 50.000 nye stillinger og stenger fabrikker

Styret i den tyske bilgiganten Volkswagen har godkjent en plan som innebærer at ytterligere 50.000 stillinger kuttes, antall modeller halveres og at fire fabrikker stenges.

Selskapet har allerede gått inn for å kutte 50.000 stillinger, og målet er nå å kutte totalt 100.000 stillinger innen 2030.

Planen ble lagt fram av administrerende direktør Oliver Blume i et forsøk på å møte konkurranse fra Kina, sviktende etterspørsel og amerikansk toll, og den ble møtt med motstand både fra de ansatte og delstatsregjeringen, som er aksjonær.

Torsdagens kunngjøring ble imidlertid fulgt av en uttalelse fra den ledende ansattrepresentanten Daniela Cavallo om at planen er nødvendig.

Volkswagen har rundt 650.000 ansatte. Selskapet meldte om en nedgang på 30 prosent nedgang i inntekt etter skatt for første halvår. I tillegg til Volkswagen-biler produserer selskapet også blant annet Porsche og Audi.

Gutter på elsparkesykkel krasjet i et tre i Sarpsborg

En elsparkesykkel råkjørte i Sarpsborg og endte ferden i et tre. Elsparkesykkelen kunne kjøre i hele 80 kilometer i timen.

– To gutter på elsparkesykkel kolliderte i et tre. Hendelsen ble observert av vitner, skriver operasjonsleder Gisle Lindheim Sveen i Øst politidistrikt i politiloggen litt etter klokken 22 torsdag kveld.

Han forteller at en politipatrulje var rett i nærheten. Den kom raskt til stedet og kom i kontakt med en gutt i tenårene. Den andre gutten hadde derimot stukket av.

– Vitner beskriver svært høy hastighet på sparkesykkelen i forkant av kollisjonen. En test viste at den hadde en topphastighet på over 80 kilometer i timen, skriver Lindheim.

– Utover en del skrubbsår har det gått bra med de to. Patruljen tar beslag i sykkelen og varsler foreldrene.

Han forteller at gutten som var igjen, skulle kjøres til sykehus for kontroll.