Nyhetsstudio

Kongos fotballandslag har fått beskjed om å isolere seg før ankomst til USA. Landet er hardt rammet av ebolautbrudd.

Andrew Giuliani, som er administrerende direktør for Det hvite hus’ arbeidsgruppe for VM, bekrefter overfor ESPN at Kongo har fått beskjed om å holde seg i sin egen boble i tre uker.

Kongo er for tiden på treningssamling i Belgia.

– Vi har vært veldig tydelige med dem om at de må føye seg etter den beskjeden før de kan reise til Houston 11. juni, sier Giuliani.

Store deler av Kongos landslag er utenlandsproffer og har ikke vært i hjemlandet den siste tiden. ESPN skriver at kun et fåtall i støtteapparatet var i Kongo tidligere denne uken.

– Hvis noen andre skal slutte seg til Kongos leir nå, må de holde seg i sin egen boble borte fra laget. Hvis laget kommer til USA, og noen viser seg å ha symptomer, risikerer de hele deltakelsen i VM, sier Giuliani.

Minst 177 personer antas å ha mistet livet som følge av smitteutbruddet i Kongo, mens antall mistenkte smittetilfeller nå nærmer seg 750 personer, ble det meldt tidligere fredag.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har uttalt at den er dypt bekymret over situasjonen i Kongo.

– Vi ønsker å være sikker på at ingenting kommer nær oss, sier Giuliani.

Han opplyser også at VM-teamet har vurdert å sende leger til Belgia for å ta en sjekk på laget.

Kongo skal i Belgia møte Danmark til en oppkjøringskamp 3. juni. Deretter reiser laget til Spania for å spille mot Chile 9. juni.

I VM skal Kongo møte Portugal, Colombia og Usbekistan.

Toalettet på rasteplassen Bukkekjerka på Andøya er stengt av sikkerhetspolitiske årsaker. Toalettet har utsikt til Andøya Spaceport.

Toalettet kostet rundt 20 millioner kroner, og er designet på en måte som gjør at man har havutsikt fra gulv til tak fra innsiden av toalettet. Fra utsiden er veggene speilblanke for å hindre innsyn, skriver VG.

– Når det gjelder stenging av Bukkekjerka rasteplass, er dette et valg vi har måttet ta på grunn av dagens sikkerhetspolitiske situasjon og økt aktivitet i området, skriver Silje Myhre Amundsen i Nasjonal turistveg i en epost til Vesterålen Online (VOL).

Bukkekjerka er et av to stoppesteder som Nasjonal turistveg har utviklet på vestsiden av Andøya.

Hun kaller stengingen et «føre-var-tiltak».

– Hvor lang periode stengingen vil pågå, og om dette blir en permanent stenging, kan vi dessverre ikke gi et svar på akkurat nå. Dette vil det bli gjort en vurdering av over tid, skriver Amundsen videre.

Hun sier vurderingen vil bli gjort i samråd med Forsvaret og andre.

Det er ikke Andøya Space som har bedt om stengingen, ifølge dem selv.

– Vi har ikke bedt om stenging ifølge mine kilder, skriver Ketil Olsen i Andøya Space til VOL.

Hvem som har bedt om stengingen er foreløpig ikke kjent.

Et Boeing 737–200 passasjerfly skal auksjoneres bort fra Skien flyplass. Hvem som helst kan by på flyet.

Det er foreningen Eastern Warbirds of Norway om har lagt ut flyet sitt for salg gjennom nettauksjonsstedet auksjonen.no.

– Vi har solgt fly på auksjonen før, men ikke så stort som dette! Vi synes dette er veldig spennende å kunne bidra til. Vi har budgivere fra over 130 land, så det er ikke utenkelig at denne Boeing-en ender opp i utlandet når vi legger ut noe så spesielt, sier ansvarlig megler Geir Atle Holslien.

Passasjerflyet har blitt brukt av store flyselskaper som Lufthansa og Ryanair, og tok sin første flygning 13. februar 1981.

Flyet har også blitt brukt som kulisse., blant annet i to sesonger av NRK-serien «Exit».

Eastern Warbirds of Norway fikk flyet i gave fra teknologiselskapet Avinxt i 2023. Salget er noe motvillig.

– Vi har egentlig ikke lyst til å selge, men vi er en liten klubb. Kostnadene med vedlikehold blir rett og slett for høye for oss, sier Per Sverre Goberg i foreningen.

En tidligere ansatt i det svenske forsvaret har siden januar sittet varetektsfengslet for spionasje. Nå siktes han for flere forbrytelser.

34-åringen, som er siktet for å ha spionert til fordel for Russland, er nå også siktet for å ha planlagt et drap, skriver Expressen.

Dette skal blant annet ha funnet sted i den russiske hovedstaden Moskva. Til Sveriges Radio sier statsadvokaten at det planlagte drapet skulle begås mot en person i Sverige.

Nato er sterkere enn på flere år, sier Nato-sjef Mark Rutte, som understreker at landene på begge sider av Atlanteren er avhengige av hverandre.

– Mange har stilt spørsmål ved det transatlantiske båndet. Så la meg være krystallklar: Nato-landenes støtte til alliansen og artikkel 5 om «en for alle, alle for en», er urokkelig, framholdt Natos generalsekretær på sin avsluttende pressekonferanse etter Natos utenriksministermøte i Helsingborg fredag.

Der trakk han blant annet fram at USA er avhengig av Norge.

– Ikke glem at USAs forsvar starter i Norge. Det starter i Norge på grunn av enorme kjernefysiske ubåter fra Russland. Hvis de kommer forbi Norge, kan de komme nær den amerikanske kysten og bli en trussel mot USA, sa han.

– Dette er bare ett eksempel på at Nato eksisterer for å beskytte ikke bare europeisk fastland, men også USAs fastland, konstaterte han videre.

Også det faktum at Nato-landene nå ruster opp i rekordfart, gjør alliansen sterkere, slår han fast.

Ulike budskaper skaper forvirring

Håpet i Helsingborg, der også USAs utenriksminister Marco Rubio deltok, var å greie å sy sammen riftene i det transatlantiske båndet.

USAs president Donald Trump har flere ganger truet med å vende Nato ryggen og rystet allierte med sine krav på Grønland. Tidligere i mai sendte han sjokkbølger gjennom Europa da han uten forvarsel kunngjorde at USA trekker 5000 soldater ut av Tyskland og heller ikke sender soldater til Polen.

Men torsdag kveld endret han mening. På Truth Social kunngjorde han at det likevel skal sendes 5000 soldater til Polen.

De ulike beskjedene skaper usikkerhet blant de andre Nato-lederne.

– Det er absolutt forvirrende og ikke alltid like lett å navigere i, sier Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenegard.

– Krevende år

Også utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) medgir at det har vært et krevende år.

– Det er ingen hemmelighet at det har vært noen vanskelige spørsmål over Atlanterhavet. Jeg opplever at man nå er i ferd med å lande dette på en bedre måte, sier han til norsk presse i Helsingborg.

Ifølge Eide ga europeiske Nato-land et samstemt budskap til USA på møtet: Ikke bygg ned før vi bygger opp.

– Det var et ganske gjennomgående budskap fra alle hold, at endringene i det amerikanske nærværet (i Europa, red.anm.) må skje i sammenheng og parallelt med en styrking av europeisk nærvær, sier han.

– Klassifisert

Rutte avviser på sin side å gi flere detaljer om hvor store kapabiliteter USA vil ha i Europa i tilfelle en større krise.

– Dette er klassifisert informasjon, sa han på pressekonferansen.

Rubio sier på sin side at USA kontinuerlig vurderer sitt troppenærvær rundt om i verden, og at beslutninger om styrkeposisjonering er tekniske, ikke politiske.

USAs utenriksminister deltok også på et møte om Arktis sammen med utenriksministrene fra de sju nordligste landene i Nato: Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og Canada.

Men Grønland ble ikke diskutert, ifølge Rubio.

Selv tok han opp Iran på møtet. USA har etterlyst støtte fra Nato-land i krigen i Midtøsten.

– Jeg tror ikke at noen blir sjokkert over å høre at USA, og særlig presidenten, er veldig skuffet over Nato akkurat nå, sa han før avreisen fra Sverige.

Forsterket våpensamarbeid

Ifølge Rutte var det et «meget bra» møte, der vekten har ligget på hvordan Nato skal bli sterkere, særlig når det gjelder å få opp våpenproduksjonen.

– Vi er blitt enige om å forsterke samarbeidet over Atlanteren. Våre industrier er ikke i stand til å produsere alt vi trenger. Vi må produsere mer og raskere, slo Rutte fast.

Rutte sier også at han har fått klar støtte til kravet om en bedre byrdefordeling når det gjelder støtten til Ukraina.

– Så får vi se om landene følger opp, sier han.

Zelenskyj til toppmøte

Møtet i Helsingborg er regnet som et viktig skritt på veien mot Nato-toppmøtet i Ankara om seks uker. Også der er styrking av våpenindustrien satt høyt på dagsordenen.

Det samme gjelder Ukraina. Det er allerede klart at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj skal delta på møtet.

For to år siden ble Ukraina lovet en «irreversibel vei» mot Nato-medlemskap. Men det løftet har så langt ligget på is.

Forhandlingene om bransjeavtalen med Forbundet Styrke og Oljeoverenskomsten med Safe og Delta ble fredag ettermiddag avsluttet med enighet.

Partene er enige om noen mindre justeringer i avtalene. Det er cirka 5200 ansatte som er omfattet av avtalene.

Avtalene gjelder både på landanlegg og ved kontorstedene, i tillegg til offshorearbeidere som ikke omfattes av operatøravtalen, skriver Offshore Norge.

Forbundsvise midler økes med 10 kroner til 640 kroner.

Politiet fant fredag flere ulovlige lasere på bussen som er beslaglagt etter at en russ ble delvis blind etter å ha fått laser i øyet natt til 17. mai.

– Det er gjort foreløpige undersøkelser av selve laserne. De foreløpige undersøkelsene viser at laserne ikke er merket på forskriftsmessig måte, slik lasere som selges i Norge, skal være, og de er sånn sett ulovlige, sier politiadvokat Hanna Hurv Nilsen til NRK.

Det var natt til 17. mai at en russ ble delvis blind på et russetreff i Agder etter å ha fått en laser i øyet. 19. mai ble det klart at politiet har beslaglagt russebussen som er knyttet til hendelsen.

Dagbladet skriver at politiets undersøkelser viser at fire lasere var fastmontert under høyttalere i bussen, og at disse lyste ut av hull laget i fasaden.

– Det ble også funnet en femte laser liggende løs inne i bussen, sier Hurv Nilsen til avisen.

– Svært sterke lasere

En av laserne er ifølge politiet merket både med klasse 3B og klasse 4.

Klasse 3B-lasere er ifølge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) så sterke at øyeskader kan oppstå umiddelbart, før blunkerefleksen slår inn. Klasse 4-lasere er de sterkeste, og de har ingen grense for hvor høy effekten kan være.

De kraftigste laserne kan gi brannskader på huden og være brannfarlige selv på lang avstand.

– Det ser ut til å være svært sterke lasere, og av HMS-hensyn kunne de ikke testes trygt på tiltenkt område i dag, sier politiadvokaten.

Laserne skal derfor sendes til DSA for videre undersøkelser.

Politiet skal etterforske hvilken laser som forårsaket skaden.

Russebussen utleveres

Hurv Nilsen sier til Dagbladet at russebussen utleveres til eierne fredag.

– Politiet vil utlevere selve russebussen til eierne i dag, men vil følge opp med undersøkelser opp mot firma som skal ha leid ut laserutstyret. Laserne er tatt i beslag, sier Hurv Nilsen.

Lørdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,23 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,21 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 49,07 øre, i Nord-Norge blir den 30,3 øre, og i Vest-Norge blir den 1,069 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørvest, sørøst og vest ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der. I midt ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,76 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen lørdag blir mellom klokken 14 og 15 i Sørøst-Norge, da på 0,7 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørvest-Norge 0,9 øre, Midt-Norge 3,2 øre, Nord-Norge 1,7 øre og Vest-Norge 5,6 øre.

Torsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,39 kroner per kWh og 21,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,26 kroner per kWh og 0 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

USAs utenriksminister Marco Rubio vil bruke Nato-møtet i Helsingborg til å diskutere hvordan alliansen har skuffet Donald Trump når det gjelder Iran.

– Dette er noe vi må snakke om, sa Rubio da han innledet Nato-møtet sammen med Nato-sjef Mark Rutte.

Rubio kom fredag til Helsingborg i Sverige for å møte europeiske allierte. Håpet blant mange er at han vil dempe nervøsiteten for at USA skal trekke seg ut av Europa før de er klare.

Eller, som nyhetsbyrået AP skriver, i det minste sette et vennligere ansikt på den amerikanske uttrekkingen.

Tidligere i mai sendte president Donald Trump sjokkbølger gjennom Europa da han uten forvarsel kunngjorde at han trekker 5000 soldater ut av Tyskland.

– Veldig skuffet

Rubio brukte imidlertid mesteparten av sin taletid til å snakke om Iran. Han sa at Trump er skuffet over enkelte Nato-lands respons på USAs operasjoner i Midtøsten.

– Jeg tror ikke at noen blir sjokkert over å høre at USA, og særlig presidenten, er veldig skuffet over Nato akkurat nå, uttalte Rubio før avreisen til Sverige.

USA mener at Irans planer om å innføre toll i Hormuzstredet er «totalt uakseptable». Samtidig sier Rubio at det er «små framskritt» i samtalene med Iran.

– Må være bra for alle

Rubio understreker at Nato må «være bra» for alle allierte.

– Som enhver allianse må Nato være bra for alle involverte. Det må være en klar forståelse av hva forventningene er, sa han.

Rutte understreket på sin side at allierte nå øker sine forsvarsbudsjetter kraftig.

– Milliardene flommer inn, sa han og takket USA for at strømmen av våpen til Ukraina fortsetter.

Det er imidlertid europeiske land som betaler for våpnene gjennom Nato-mekanismen PURL.

Kan samarbeide om forsvarsindustri

En hovedsak på både utenriksministermøtet og det kommende Nato-toppmøtet i Tyrkia i juli blir hvordan man skal få fart på forsvarsindustrien.

– Dette er et område der vi definitivt kan samarbeide, sa Rubio.

– Vi er ikke i stand til å produsere nok våpen og ammunisjon til fremtidig behov, føyde han til.

Nato skal gjennom store endringer den neste tiden, der styrkeforholdet mellom USA og Europa vil bli kraftig endret i og med at Europa skal ta ansvar for forsvaret av det europeiske kontinentet.

– Skritt for skritt vil Nato bli mindre avhengig av én alliert, sa Rutte tidligere fredag.

Nato-møtet i Helsingborg må brukes konstruktivt, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap). Han ser fram til dialogen med USAs Marco Rubio.

Eide var fredag på plass i Helsingborg, der Natos utenriksministermøte finner sted.

Også USAs utenriksminister Marco Rubio skal delta på møtet. Det er viktig, sier Eide. For nå skal Nato 3.0 skrus sammen. Det betyr blant annet mindre amerikansk tilstedeværelse i Europa.

– Vi trenger å ha en god dialog om veien videre. Det er viktig å vite hva man skal planlegge for. Nato 3.0 skal gå tilbake til kjerneoppgaven – nemlig avskrekking og forsvar av det transatlantiske området. Vi skal planlegge for krig for å kunne avverge krig. Dette er back to basics, sier han.

– Hva vil ditt budskap til Rubio være?

– At vi må bruke dette møtet konstruktivt. Vi skal ha en samtale om den amerikanske strategien, og det ser jeg fram til.

Sjokkbølger

Tidligere denne måneden sendte USAs Donald Trump sjokkbølger gjennom Europa da han uten forvarsel kunngjorde at han trekker 5000 soldater ut av Tyskland.

Samtidig har det lenge vært klart at USA vil trekke ut styrker og utstyr fra Europa. I Helsingborg håper landene å få en tydelig strategi og tidslinje på bordet. For de må nå erstatte de amerikanske kapasitetene, som strategisk og taktisk etterretning, kommando- og kontrollsystemer og tankfly.

– Det vi trenger, er disse tilretteleggerkapasitetene, det som får alt til å fungere sammen. Der har vi lent oss på amerikanerne, sier Eide.

Farligere tid

– Det viktige er at vi organiserer dette skiftet på en ordnet måte. For vi er jo også i en farligere tid enn vi har vært noen gang siden den kalde krigens slutt. Derfor trenger vi et effektivt Nato hver dag også gjennom denne omstillingen, påpeker utenriksministeren.

En høytstående Nato-diplomat sa til NTB i forkant av møtet i Helsingborg at man forventer at Washington klargjør den amerikanske strategien i god tid før Natos toppmøte i Ankara i juli.

Både i Helsingfors og i Ankara blir hovedfokus å få fart på forsvarsindustrien.

– Det er ekstremt viktig at vi har et tydelig fokus her, men også på vei til Ankara, sier Eide, som advarer om at økt etterspørsel kan gi dyrere varer.

– Når vi skal bruke mer penger, må vi også kunne produsere mer av både våpen, ammunisjon og alt som trengs for å ha et mer effektivt forsvar. Det må vi gjøre smart og strategisk sammen. Det krever både et løft i både europeisk og amerikansk forsvarsindustri.

Baktanke

Også Nato-sjef Mark Rutte har utpekt forsvarsindustrien som en hovedprioritet. Ifølge Politico har han også en baktanke med satsingen, nemlig at landene skal kjøpe mer fra USA for å holde Trump fornøyd og ikke vende ryggen til Nato.

Samtidig vil Nato 3.0 bety at alliansen blir mindre avhengig av ett land, slo han fast på vei inn til møtet fredag.

– Utviklingen vi er inne i – et sterkere Europa og et sterkere Nato, som sikrer at vi over tid, skritt for skritt, blir mindre avhengig av bare én alliert – vil fortsette, sa Rutte.