Nyhetsstudio

Hjelpetelefonen og Mental Helse mottok rundt 317.000 henvendelser i fjor, en økning på 6 prosent. Mange engster seg for krig og globale konflikter.

Disse temaene dukker opp daglig, opplyser Mental Helse-sjef Linda Berg-Heggelund til Psykologisk.no.

– Disse temaene utgjør likevel ikke en stor andel av den samlede mengden henvendelser, sier Berg-Heggelund.

– De vanligste temaene i samtalene våre handler fortsatt om relasjonsproblematikk, ensomhet, uro og engstelse, angst, depresjon, selvmord og andre psykiske utfordringer.

Selv om vinterdepresjon er et innarbeidet begrep, peker ikke årstiden vi er inne i seg spesielt ut.

– Vi ser ikke store endringer i trykket verken på vinterstid eller i tiden etter jul. Samtidig fungerer svartjenestene våre som en temperaturmåler på samfunnet, sier hun.

– Når alvorlige eller uforutsigbare hendelser får stor oppmerksomhet i mediene, merker vi ofte økt uro og engstelse blant dem som tar kontakt.

Også Kirkens SOS merker en økt uro. I perioden fra nyttår har de mottatt hele 4500 flere henvendelser på telefon og chat enn de gjorde i samme periode i fjor.

– Vi i Kirkens SOS fungerer som en temperaturmåler på det norske samfunnet gjennom vår døgnåpne samtaletjeneste, og vi ser en økende bekymring for krig, politiske hendelser og en sterk følelse av håpløshet hos mange, sier fungerende Kirkens SOS-sjef Asle Bjorvatn.

Atomkraftverket i ukrainske Zaporizjzja drives nå med kun én ekstern strømkilde etter at reserveløsningen røk for en drøy uke siden, opplyser IAEA.

Direktør Rafael Grossi i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) sier en av kraftlinjene til det russiske atomkraftverket falt ut 10. februar. Det skal ha skjedd som følge av militær aktivitet.

Atomkraftverket, som er Europas største og har seks reaktorer, får nå kun strøm på en kraftlinje fra Dnipropetrovsk, sier Grossi.

Russisk styrker tok kontroll over kraftverket kort tid etter fullskalainvasjonen for fire år siden og har kontrollert det siden. Det leverer ikke strøm for tiden, men trenger strøm utenfra for å kjøle ned det kjernefysiske materialet og hindre nedsmelting.

Ukraina og Russland beskylder hverandre jevnlig for militær aktivitet nær kraftverket og sier den kan sette atomsikkerheten i fare.

De eksterne kraftlinjene har vært ute av drift en rekke ganger, og på et tidspunkt i fjor var begge ute av drift samtidig i en måneds tid. Da måtte kraftverket ta i bruk dieselaggregater.

USAs president Donald Trump sier han vil be forsvarsdepartementet og andre etater finne fram og offentliggjøre offisielle dokumenter om blant annet romvesener.

– Grunnet den enorme interessen som er blitt synlig, vil jeg be krigsministeren og andre relevante departementer og etater starte prosessen med å identifisere og frigi offisielle dokumenter, skriver Trump på Truth Social torsdag kveld.

Det er snakk om dokumenter om romvesener, utenomjordisk liv, uidentifiserte fenomener, ufoer og «all annen informasjon forbundet med disse svært komplekse, men ekstremt interessante og viktige emnene», skriver presidenten.

Han sier ikke noe om når man kan forvente at de første dokumentene blir offentliggjort.

Temaet har fått oppmerksomhet den siste tiden etter at tidligere president Barack Obama sa at romvesener finnes, men at han ikke har sett noen. Han understreket også at de ikke holdes skjult på militært område noe sted i USA. Han gikk senere ut og presiserte at han mente at sannsynligheten er stor for at det finnes liv andre steder i universet, ettersom universet er så stort.

Trump kritiserte Obamas uttalelse og mente forgjengeren delte gradert informasjon.

I et brev til FN-sjefen sier Iran at de ikke ønsker eller vil starte noen krig med USA, men vil svare bestemt dersom de blir angrepet.

Den iranske FN-delegasjonen skriver at retorikken til USAs president Donald Trump «signaliserer en reell risiko for militær aggresjon».

Dersom Iran blir utsatt for en slik aggresjon, vil landet anse «den fiendtlige maktens» baser, anlegg og eiendommer i regionen som legitime mål, heter det i brevet som er sendt til FNs generalsekretær António Guterres.

I tillegg til at Trump har trappet opp retorikken, har USA også økt sin militære tilstedeværelse i Midtøsten betraktelig den siste tiden. Blant annet er kamfly, tankfly og en rekke marinefartøy, inkludert hangarskip, på plass i regionen.

Frankrikes president Emmanuel Macron sier han ikke har «noen tvil» om det europeiske kampfly-prosjektet FCAS til tross for økende skepsis fra Tyskland.

Prosjektet skal koste over 100 milliarder euro og er et samarbeid mellom Frankrike, Tyskland og Spania. Flyet skal tas i bruk i 2040, skal operere sammen med droner og erstatte Eurofighter- og Rafale-kampfly.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz sa onsdag at prosjektet har et «reelt problem» og viste til at Frankrike og Tyskland har helt ulike krav til flyet.

– Hvis vi ikke kan løse det, kan ikke prosjektet fortsette, sa Merz i en podkast. Han viste til at Frankrike trenger fly som kan bære atomvåpen og operere fra hangarskip, mens de tyske behovene er annerledes.

Merz åpnet imidlertid for å bygge to flytyper for å oppfylle landenes forskjellige krav. Macron har et annet syn, han kommenterte saken under en KI-kongress i New Delhi:

– Hvis vi europeere har sans for historie, har vi interesse av å standardisere og forenkle – med andre ord å ha en felles modell, sa han.

Flere medier har omtalt dyp uenighet mellom Dassault Aviation og Airbus om prosjektet. Macron innrømmet at det har vært friksjon mellom selskapene, men understreket fordelen ved standardisering.

– Hvis vi skaper en felles standard, vil den være ustoppelig, sa den franske presidenten.

Opposisjonsleder Peter Magyar reagerer kraftig på at regjeringspartiet i Ungarn har lagt ut en video om hvordan Ungarn angivelig kan trekkes inn i Ukraina-krigen.

I den KI-genererte videoen blir en ungarsk soldat med bind for øynene drept på slagmarken. Soldatens datter sitter ved et vindu og gråter.

– Dette er bare et mareritt nå, men Brussel forbereder seg på å gjøre det til virkelighet, står det i en tekst i videoen.

Tidligere har statsminister Viktor Orban beskyldt Magyars parti Tisza for å ville trekke Ungarn inn i Ukraina-krigen, på ordre fra EU.

I en uttalelse kaller Magyar videoen «kvalmende, utilgivelig og dypt rystende».

– Dette er ikke politikk, det er sjelløs manipulering, mener opposisjonslederen.

Orban har en rekke ganger motsatt seg økt EU-støtte til Ukraina og i stedet rost USAs forsøk på å få slutt på Ukraina-krigen. Også Tisza sier at de er for fred og imot å sende våpen eller soldater til Ukraina.

I Ungarn er det valg på ny nasjonalforsamling 12. april, og Tisza har ledet på flere meningsmålinger.

Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) omtaler situasjonen mellom USA og Iran som «veldig spent» og sier den kan gå to veier.

USA har krevd at Iran oppgir hele sitt atomprogram. Ledelsen i Teheran avviser dette kategorisk og sier programmet er sivilt og at landet ikke har noe ønske om å utvikle atomvåpen. Torsdag sa USAs president Donald Trump at det ville komme en avklaring i løpet av ti dager.

– Dette kan virkelig gå to veier. Det er veldig mye amerikansk våpenmakt samlet i regionen, klar til å slå til mot Iran, sier Eide til TV 2.

Utenriksministeren forteller at han onsdag snakket med Rafael Grossi, som leder det internasjonale atomenergibyrået IAEA, som også er med i forhandlingene mellom USA og Iran.

– Han mente at det var elementer av framgang, men det er et godt stykke igjen, så dette kan gå begge veier, forteller Eide.

Utenriksdepartementet (UD) har lenge frarådet alle reiser til Iran. Den 14. januar ble advarselen om reiser til landet oppjustert til høyeste nivå, noe som innebærer at UD ber norske borgere forlate landet.

– Dette er et tydelig signal om vår vurdering av sikkerhetssituasjonen. Utenrikstjenestens muligheter til å bistå norske statsborgere i land som omfattes av en slik reiseadvarsel, er svært begrensede, sier UDs pressetalsperson Ane Haavardsdatter Lunde, til Dagbladet.

Hun opplyser at det er rundt 50 nordmenn har meldt inn at de oppholder seg i Iran. Tallet kan være høyere, da reiseregistrering er frivillig.

Den spente situasjonen i Midtøsten bidro til at oljeprisen og flere av oljeselskapene på Oslo Børs gikk opp torsdag.

Prisen på nordsjøolje av Brent-kvalitet har steget rundt 2 prosent i løpet av dagen. Ved 18-tiden lå prisen på nesten 72 dollar per fat.

I løpet av torsdagen steg Equinor-aksjen med 3,68 prosent. Aker BP-aksjen gikk opp 2,36 prosent, mens tankrederiet Frontline steg 3,61 prosent.

Da Oslo Børs stengte for dagen, hadde hovedindeksen løftet seg 0,63 prosent.

Flere amerikanske medier har de siste dagene siterte kilder som sier at USA vurderer et angrep på Iran i løpet av dager eller uker. Ifølge nyhetsbyrået AP har dette bidratt til å løfte oljeprisen.

En israelsk statsborger er dømt til seks års fengsel i Estland for å ha spionert for Russland.

Den 50 år gamle mannen er dømt for å ha tilegnet seg og videreformidlet informasjon til den russiske sikkerhetstjenesten FSB.

Domstolen mener han var innblandet i aktivitet som undergraver Estlands sikkerhet fra 2016 og fram til han ble pågrepet i fjor.

Mannen skal ha gitt FSB informasjon om rettsvesenet og sikkerhetstjenestene samt om forsvarsanlegg, både elektronisk og ved fysiske møter med FSB-agenter i Russland.

Han skal også ha tipset om personer som kunne rekrutteres til å jobbe for russiske interesser, og han anklages for sabotasje og å hjelpe FSB med å organisere et fluktforsøk for en innsatt i Estland som var ettersøkt av amerikanske FBI. Dommen kan ankes og er ikke rettskraftig.

Et konteinerskip som ligger for anker øst for Aalbæk nord på Jylland, er tatt i arrest av danske myndigheter.

Det bekrefter Søfartsstyrelsen overfor dansk TV 2.

– Søfartsstyrelsen kan opplyse at skipet blir holdt tilbake med henvisning til at skipet ikke er korrekt registrert, skriver den danske myndigheten i en uttalelse.

Det er snakk om konteinerskipet Nora, som nå seiler under iransk flagg, etter først å ha vært registrert på Komorene, skriver nyhetsbyrået Ritzau.