Nyhetsstudio

Det haster å utrede om smartbriller bør reguleres strengere, mener direktøren i Datatilsynet. I mellomtiden ber hun Stortinget vurdere å stoppe salget.

– Vi må i det minste ha en debatt og få en god utredning raskt. Inntil det er gjort, kunne man vurdert å stanse salget dersom man har hjemmel til det, sier direktør Line Coll i Datatilsynet til Juristen.

De skriver at dagens regelverk også gjelder for smartbriller, og at loven om digitale tjenester vil gi teknologiselskapene større ansvar når den innføres neste år. Direktøren i Datatilsynet mener det ikke holder.

– Jeg synes det er litt passivt og reaktivt å si at dagens regler gjelder. Det er riktig, men vi kan også forby ting dersom vi ser at dagens regelverk ikke er tilstrekkelig. Vi gjør mye i samfunnet for å begrense skadevirkninger. Den diskusjonen har vi ikke tatt her, sier hun.

Coll reagerer på at salget av KI-briller allerede er i gang, før regelverket som skal regulere bruken av blant annet ansiktsgjenkjenning er innført.

Datatilsynet har ikke utredet om Norge har adgang til å innføre et forbud av smartbriller innenfor EØS-regelverket.

Digitaliseringsministeren har tidligere uttalt at det er uaktuelt å utrede et forbud av smartbriller.

Polens viseforsvarsminister, Cezary Tomczyk, bekrefter at det var et russisk missil som landet nær landets grense til Ukraina torsdag.

– Jeg har snakket med operasjonssjefen, general Ireneusz Nowak, og vi kan bekrefte med full sikkerhet at dette er et russisk Kh-101-missil, uttalte Tomczyk til radiokanalen RMF FM torsdag kveld.

Det polske militæret meldte torsdag morgen at et uidentifisert flygende objekt hadde krenket Nato-luftrommet og styrtet på polsk territorium under kraftige russiske luftangrep mot nabolandet Ukraina natt til torsdag.

Objektet falt ned i et ubebodd område nær landsbyen Tarnawa Kolonia, rundt 90 kilometer sør for Lublin, der alarmen gikk tidlig om morgenen.

Ifølge militæret ble et F-16-jagerfly sendt opp for å identifisere objektet, men prosjektilet forsvant fra radaren før jagerflyet fikk øye på det. Mannskapet på et helikopter identifiserte senere nedslagsstedet.

Politiet fant senere et krater med en diameter på ti meter på et jorde. Ingen ble skadet i hendelsen.

Oljeselskapet BP melder i dag at de ønsker å selge sine eierandeler i den britiske delen av Nordsjøen. Beslutningen er en del av en pågående gjennomgang av porteføljen til selskapet. 

– Storbritannia har vært hjemmet vårt i over 100 år, og vil fortsette å spille en viktig rolle i fremtiden, sier administrerende direktør i BP, Meg O’Neill, i meldingen. 

– Nordsjøen fortsetter å være en integrert del av det britiske energisystemet. Men, etter hvert som vi fokuserer porteføljen vår og retter kapitalen mot der vi ser høyest verdi, tror vi at vår virksomhet i Nordsjøen vil være bedre posisjonert som en del av et annet selskap, fortsetter hun.

En mann fra London er pågrepet på Kypros, mistenkt for å ha spionert på en britisk flybase på mmddelhavsøya for Iran, opplyser britisk politi.

Ifølge Londons Metropolitan Police er det Rashad Sultanov (44,) en britisk-aserbajdsjansk statsborger, som er mistenkt for å ha drevet «fiendtlig overvåking» av RAF Akrotiri og delt informasjon med Irans islamske revolusjonsgarde.

Han ble pågrepet 17. juli. Politiet opplyser at Sultanov er bosatt i London og britiske medier melder at han jobber som drosjesjåfør.

RAF Akrotiri er Storbritannias viktigste flybase for operasjoner i Midtøsten. Britiske krigsfly har brukt basen til oppdrag mot Den islamske stat i Syria og Irak. Basen ble truffet av en iransk drone i mars.

Britiske påtalemyndigheter har godkjent tiltale etter den nasjonale sikkerhetsloven.

– Denne saken viser at vi kan bruke den nasjonale sikkerhetsloven i utlandet når britiske militærbaser blir utsatt for trusler eller angrep fra andre stater, sier antiterrorsjef Helen Flanagan i London-politiet.

Politiet og britiske etterretningsorganisasjopner sier at Iran-støttede grupper står bak et økende antall angrep i Europa, særlig rettet mot jødiske miljøer og kritikere av det iranske regimet.

Over 15.000 lyn ble registrert i Norge torsdag. Gjensidige har allerede mottatt flere skademeldinger og venter at tallet vil stige.

Gjensidige har registrert rundt 200 lynskader de siste to ukene, og erfaringen viser at mange oppdager skadene først etter at tordenværet har passert, opplyser Gjensidige til NTB.

– Vi har allerede fått inn noen skademeldinger etter gårsdagens kraftige tordenvær, men vi venter at det kommer betydelig flere, sier kommunikasjonssjef Bjarne Aani Rysstad i Gjensidige.

Videre forteller han folk ofte ikke oppdager at utstyr er skadet før de skal bruke varmepumpa, TV-en, modemet eller annet elektronisk utstyr.

Rysstad opplyser at erstatningene ligger gjerne på 15-20.000 kroner per skade, og at det hittil i år er registrert 1.700 skademeldinger.

– Mange tenker at de må få et direkte lynnedslag for å bli rammet, men det er ofte overspenningen som forårsaker de største skadene. Det er derfor lurt å trekke ut støpsler til verdifull elektronikk, sier Rysstad.

Han oppfordrer også folk til å følge med på værvarslene og ta forholdsregler i forkant av uværet.

– Noen enkle grep før tordenværet kommer kan spare deg for mye bry i etterkant, sier Rysstad.

Et oljeraffineri står i brann etter et ukrainsk droneangrep i den russiske byen Volgograd, opplyser guvernøren i byen.

Fem personer ble såret i angrepet, opplyser guvernør Andrej Botsjarov på Telegram fredag morgen. I tillegg brenner det i et lager tilhørende Wildberries, Russlands største nettbutikk.

En boligblokk og et hus fikk også skader.

Det er over fire år siden Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina, i februar 2022. De siste månedene har Ukraina trappet opp angrep med langtrekkende droner.

Angrepene er særlig rettet mot Russlands oljeproduksjon. Også flere av lagrene til Wildberries er angrepet de siste to ukene. Ifølge Ukraina selges droner og annet militært utstyr for russiske soldater i nettbutikken. Elleve anlegg tilhørende Wildberries er satt fyr på i denne perioden.

Irans militær sier de har gjennomført et droneangrep mot amerikanske militæranlegg i Kuwait fredag.

I en uttalelse sier det iranske militæret at de har angrepet hangarer for kampfly, satellittkommunikasjonssystemer og lagerfasiliteter ved Ahmad al-Jaber luftbase i Kuwait.

USAs midtøstenkommando (Centcom) har ikke kommentert eller bekreftet angrepet.

Det iranske militæret sier angrepet er et svar på den amerikanske offensiven mot Iran natt til torsdag, da USA angrep flere titalls mål de sier var knyttet til Revolusjonsgarden.

USA og Iran har trappet opp angrepene mot hverandre denne uken etter en kortvarig pause i krigshandlingene.

USAs president Donald Trump uttalte mandag at partene forhandlet og at amerikanske myndigheter hadde «svært inngående samtaler med Iran». Iran avviste kort tid etter at de hadde innledet forhandlinger med USA.

Det er likevel ikke sikkert at Ukraina kan få lisens for missiler til luftvernsystemet Patriot, sier USAs president Donald Trump i et intervju med Financial Times.

I et telefonintervju med avisen torsdag sa Trump at han «ikke var sikker» på om Washington kom til å gi lisensen til Ukraina, men at de «ser på saken».

– Det er et ekstraordinært våpen, og vi må være litt forsiktige med hvem vi gir lisensen til, sa Trump.

Under Nato-toppmøtet i Tyrkia forrige måned sa Trump det stikk motsatte:

– Vi gir dem rettighetene til å lage Patriot, vi skal vise dem hvordan det gjøres, sa han under møtet mellom de to presidentene.

Også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa tidligere denne uken at han hadde vært i et møte med representanter for produksjonen, etter at Trump hadde gått med på å gi landet lisenser.

Saudi-Arabia har inngått en forsvarsallianse med 13 andre land for å forsvare handelsskip som seiler gjennom det strategisk viktige stredet Bab al-Mandab i Rødehavet.

Den jemenittiske Houthi-militsen har innført en blokade av Saudi-Arabias havner i Rødehavet og stått bak en rekke drone- og rakettangrep mot saudiarabiske mål.

De 13 landene i tillegg til Saudi-Arabia er: Bahrain, Bangladesh, Djibouti, Egypt, Jordan, Kuwait, Nigeria, Pakistan, Qatar, Somalia, Sudan, Tyrkia og Jemen.

I en uttalelse sier landene at de skal øke sikkerheten, beskytte navigeringsfriheten, sikre internasjonale handelsruter og forsyningsruter for energi, samt beskytte delte maritime interesser ved Bab al-Mandab-stredet, i Rødehavet og i Adenbukta.

Saudi-Arabia venter at flere land tilslutter seg alliansen etter hvert. Til sammen 51 land og organisasjoner var invitert til en konferanse om alliansen i Riyadh torsdag.

Saudi-Arabia er verdens største oljeeksportør. Rødehavet har vært kritisk for å kunne levere saudisk olje til det internasjonale markedet, spesielt siden blokkeringen av Hormuzstredet i stor grad kuttet tilførselen fra Persiabukta.

Vannstanden i elva Donau er rekordlav flere steder. Vannmangelen rammer kapasiteten på atomkraftverk og vannkraftverk i Østerrike, Romania og Ungarn.

I Ungarn er kapasiteten på kjernekraftverket Paks allerede halvert på grunn av vannmangelen. Kraftverket står normalt for nesten halvparten av Ungans strømforsyning, ifølge nyhetsbyrået AP. Statsminister Péter Magyar advarer om at kraftverket kan bli helt stengt torsdag eller fredag, samtidig som landet rammes av en hetebølge.

Han har bedt store kraftforbrukere, som batteri- og bilprodusenter, om å frivillig redusere forbruket mellom klokka 17 og 22 under hetebølgen. Også vanlige borgere blir bedt om å spare strøm.

En nedstenging av kjernekraftverket Paks og en forventet økning i strømforbruket på grunn av varmen, kan føre til det Magyar kaller en kritisk situasjon innen mandag.

Reaktorer stengt i Romania

I Romania har vannstanden falt til en tredel av gjennomsnittet for juli. Begge reaktorene som har vært i drift ved kjernekraftverket Cernavodă, har blitt stengt ned. De står normalt for rundt en femdel av Romanias strømforsyning.

I Østerrike fører tørken til at vannkraftverkene i Donau opererer med 30 prosent lavere kapasitet enn vanlig, melder kringkasteren ORF. Årsaken er mangelen på nedbør, men også stadig mindre smeltevann fra isbreer, opplyser Florian Seidl i Østerrikes største vannkraftleverandør Verbund.

Mangler kjølevann

Vannstanden i Donau er ved Paks i Ungarn 121 centimeter lavere enn den tidligere bunnrekorden, ifølge det lokale vannverket.

– Det ser ut til, slik situasjonen er nå, at en full nedstenging av kraftverket Paks kan skje allerede i dag, men sannsynligvis i morgen, sa Magyar tidligere torsdag.

Paks har fire russiskbygde reaktorer med en kapasitet på totalt 2 gigawatt, men to av reaktorene måtte stenges på grunn tørken i Donau, som kraftverket henter sitt kjølevann fra. Ungarn har en importkapasitet på 3600 til 3800 megawatt, noe som kan dekke strømbehovet i tilfelle Paks må stenge, opplyser han.

Skipsvrak og mammut

Den rekordlave vannstanden i Donau, som renner gjennom ti land fra det sørvestlige Tyskland til Svartehavet, rammer også turismen, båttrafikken, fiskeri og annen industri.

Tidligere i uka måtte nesten 200 passasjerer evakueres fra et cruiseskip i Bulgaria som gikk på grunn i elva.

I Ungarns hovedstad Budapest ble vannstanden onsdag morgen målt til 23 centimeter, 10 centimeter lavere enn bunnrekorden fra 2018. Det er ikke meldt noen betydelige nedbørsmengder framover, i stedet er det varslet over 38 grader i regionen.

Steiner, sandbanker, gamle skipsvrak og sågar mammutbein er kommet til syne. Sistnevnte ble funnet i nærheten av byen Ruse nordøst i Bulgaria. Skjelettbitene stammer sannsynligvis fra en ullhåret mammut som levde i istiden og er i svært god stand, opplyser en lokal museumsdirektør til nyhetsbyrået AFP torsdag.